Utro i syden, hva nå?

[Wisd0m]

Hvis han er glad nok i deg så vil han nok tilgi deg.

 

Hvis han er glad nok i deg vil han også være utro. Det er den eneste måten han vil kunne stole på deg igjen.

 

Og det får hun bare finn seg i.

Endret 12. oktober 2009 av Wisd0m

[Gjest Slettet-Kk6k2E8K]

Nei hold tyst om dette!!!! Ikke fortell! Det er mye bedre - ikke å vite! Aldri - aldri fortell det.

[Wisd0m]

Det kommer til å surre oppe i hode ditt helt til du sier det. Om du ikke har det slik så kan du vel alltids la være å si det, men hvor mye er det strengt talt verd for han da?

[Powerpie]

Spør det meg kommer det litt an på hva slags moral TS er født og oppvokst med. Er det virkelig verdt det å leve på en løgn?

[thrice]

Høyst sannsynlig vil han dumpe deg fordi du var ei hore, men på en annen siden er det skammelig egoistisk å være utro og ikke si det. Det kommer helt an på om du setter deg selv foran han.

Endret 12. oktober 2009 av thrice

[L4r5]

Høyst sannsynlig vil han dumpe deg fordi du var ei hore, men på en annen siden er det skammelig egoistisk å være utro og ikke si det. Det kommer helt an på om du setter deg selv foran han.

Jeg vil, for å være helt ærlig, påstå at det er mer egoistisk å innrømme det bare for å lette samvittigheten. Jeg har sagt det før; om jeg hadde vært gutten og ingen hadde fortalt meg det så hadde jeg heller ikke ville visst det.

 

På en måte så setter hun han foran seg selv ved å ikke fortelle det. Da er det bare henne som må slite med det hun har gjort i stedet for begge to.

Endret 12. oktober 2009 av L4r5

[Gjest Slettet+5132]

Synes du burde fortelle han det. Hvis man ikke kan stole på sine nærmeste, hvem kan man da stole på?

+1 Heller det enn å plutselig få vite det mange år senere og føle at en har blitt "holdt for narr" hele tiden.

[Flin]

Hvis syden fortsatt regnes som utlandet så har du ikke vært utro. Følgene regel gjeller: Det er lov så lenge du ikke var i Norge. Du var jo også full så da er det jo helt greit!

 

NOT. Fortell hva du har gjort og ta konsekvensene. Så enkelt er det.

[Gjest Ortiz]

Herregud, du må si det.

Jeg hadde satt MYE mer pris på om dama mi fortalte at hun hadde vært utro. Jeg hadde sannsynligvis slått opp med henne, men vi hadde iallefall diskutert det, kanskje jeg kunne tilgitt henne, det kommer helt an på situasjonen.

 

Men tanken på å bli holdt for narr er MYE verre en det at du var utro. Det at du faktisk holder det hemmelig er helt forkastelig og hvis jeg noen gang finner ut at dama mi har gjort noe lignende så kommer jeg ALDRI til å tilgi henne, og jeg skal gjøre en innstats for å slå opp på verst mulig måte og prøve å såre henne mest mulig.

[Transponder79]

Skjønner ikke engang at dette er noe å lure på, svaret er selvfølgelig: Hold kjeft og lat som ingenting hvis du er interessert i forholdet du er i.

 

Sier du det går enten forholdet i dass, eller han kommer til å gjøre det samme ved første og beste anledning (og forventer selvfølgelig at du tilgir (og det bør du også gjøre hvis du har et snev av integritet) siden du har gjort det samme mot ham.)

[Artistic.Hipster]

Hva faen, jeg kan ikke forstå at folk i det hele tatt foreslår at du ikke skal si noe.

 

Selvfølgelig er det fristende i en slik situasjon når du liksom har "kommet unna med det" Men det er ikke prinsippet. Forholdet ditt kommer ALDRI til være det samme om du ikke sier det, du vil alltid vite hva du har gjort, og han vil begynne å føle det før eller siden.

 

Dette var din feil. Ta de fuckings konsekvensene å si ifra.(sorry, merker faktisk jeg blir forbanna av tanken på at dama mi hadde gjort det samme å ikke sagt ifra)

 

Konklusjonen i denne saken er vel at du var en hore å lå me en annen fyr. Du kan velge å ikke si ifra, det vil gjøre deg til en lyvende hore uten noen form for samvittighet, eller du kan ta konsekvensene, si ifra, å håpe på det beste. DU gjorde feilen her, han må få bestemme om han vil tilgi deg. Det vil være sårende for han å høre det uansett, men mye heller det enn å leve i uvitenhet.

[Pasient]

har vert en uke i syden nå sammen med tre venninner. har vert sammen med en fyr i over 5 år nå. tingen er at når jeg og jentene dro ut på byen i syden, var det mange som var interesserte og det var spesielt en. jeg hang sammen med han. jeg var drittfull.. jeg ble med opp på kontoret hans der han jobbet en kveld og hadde sex i 1 min før han kom. jeg var drittfull. jeg angrer som faen. jeg vil bare glemme det. kan ikke miste han jeg elsker. hva faen gjør jeg nå?

 

Du "manner" deg opp, forteller det til typen din og tar whatever straff som kommer. Ikke kan du gjøre noe annet og ikke fortjener du noe annet.

[Budeia]

Å bære på dette alene er prisen du må betale for å drikke deg full i Syden. Jeg mener altså at du ikke bør fortelle det. Selvfølgelig er det ærligere å fortelle det, men da ødelegger du livet til kjæresten din og han vil ikke kunne overse saken. Dama har vært utro i Syden, hvor mer harry kan det bli? Nei, han bør ikke få vite dette. (Og jeg oppmuntrer ikke til utroskap, bare se hvor ulykkelig trådstarter har blitt.)

[Ördög]

Hvis du er den personen det virker som du er, så fortell det. Ikke minst fortjener han du er sammen med å vite det. Gjør man noe dumt får man også være voksen nok til å stå for det man har gjort. Slike ting kommer garantert til overflaten før eller siden. Hvorvidt han tilgir deg kan jeg selvsagt ikke si noe om, men jeg føler jeg kan si ganske sikkert at om du skal ha noen som helst mulighet for tilgivelse bør du si det så fort som mulig.

 

Om du sier det eller ikke er selvsagt opp til deg. Selv ville jeg hvertfall ha ønsket at min samboer hadde sagt ifra enn å la meg leve i uvitenhet. Har man samvittighet og elsker den man deler livet med vil en slik handling bare tære mer og mer på deg.

 

Ja, du skjønner sikkert hva jeg skal frem til. Om du virkelig angrer og forstår hvor idiotisk det du har gjort er (og NEI, alkohol er ingen unskyldning), og han forstår at du virkelig angrer kanskje han tilgir deg.

[Leiferen]

Kan ikke si at jeg er spesielt enig med (de svært mange) supermoralistene her inne.

 

Jeg ville aldri ha fortalt det, men så har jeg heller aldri vært utro, så kan jo ikke sette meg inn i din situasjon. Om dama mi hadde gjort det du har gjort, én gang og angret noe sykt og aldri villet gjort det igjen osv blabla, så hadde jeg nok ikke villet vite om det. Ignorance is bliss, vil jeg si om akkurat dette tilfellet. Men der er folk forskjellige.

 

Noen vil si det er egoistisk å ikke si det, men det kan sies å være vel så egoistisk å si det, å utsette ham for dette for å lette på din samvittighet.

 

Dessverre vil nok mest sannsynlig konsekvensene bli størst dersom du sier det. Han kan slå opp, og om han ikke gjør det vil det kunne bli en negativ ting som vil prege forholdet videre. Om du ønsker at forholdet skal vare ville jeg holdt kjeft, og bare glemt det. Kynisk, men sant. Jeg har ikke tro på at "dette vil kunne gjøre forholdet sterkere"-teorien holder, det er nok heller unntaket enn regelen.

 

Selvsagt vil det kunne prege forholdet om du ikke sier det også, det kommer an på hvor kynisk du er selv. Om du klarer å glemme det og ikke tenke på det, så tror jeg det vil være det beste. Men jeg ser jo fra det du skriver at du kanskje ikke har den egenskapen. For de som har lest Vildanden av Henrik Ibsen – ikke undervurder livets små livsløgner, for mye ærlighet kan gjøre mer skade enn nytte.

Endret 13. oktober 2009 av Leiferen

[Hansoen]

Jeg kunne selv aldri vært utro, men det må da være jævli egoistisk å si det og ødelegge han bare for å lette sin egen samvittighet? Dette "si det for hans skyld" er bullshit. Man holder kjeft for hans skyld, sier det for sin egen skyld.

[b00n]

"var drita full" Dårlig unnskyldning!

 

Vær ærlig, si det til typen din og forvent og bli singel.

[Der Kommissar]

Heh, håper da bare trådstarter brukte beskyttelse. Kult for typen å oppdage det når det vokser marsboere på pikken. Hadde jeg vært typen, og fått vite det, ville jeg aldri i verden kunne stolt på henne igjen. Samtidig, hvis jeg ikke fikk vite det, og det kom frem ved en senere anledning ville avskyen virkelig fått ansikt. Hm, ganske interessant dilemma dette, om enn på en skammelig og forferdelig måte...

[Vizla]

HVIS du er den personen du gir uttrykk for vil forholdet lide uansett hva du velger. Du vil alltid vite hva du har gjort, og det vil tære på deg. Det er et veldig vanskelig valg, og jeg vet helt ærlig selv ikke hva jeg ville foretrukket uansett hvilken side jeg er på. Misunner deg det så absolutt ikke.

[Sangesland]

hold tyst om det.

den dårlige samvittigheten du får blir din egen straff.

 

hvis du sier det til han kommer han alltid til å ha det i tankene ved alle slags situasjoner.

han kommer nok heller ikke til å stole på veninnene dine siden dem er "medskyldige"

 

 

 

du har vel vært og testa deg for kjønnssykdommer?