Spørsmål rundt psykisk helse?

[Gjest En som trenger litt hjelp]

Nå skal jeg prøve å sette ord på det. Det som plager meg litt med min egen psykiske helse. Jeg sees på som en enstøing. Noen mener jeg lider av sosial angst, men jeg gjør ikke det. Ikke mer enn de fleste vil jeg tro. Jeg unngår sosiale sammenkomster, det er riktig, men jeg gjør det ikke fordi jeg er redd. Jeg gjør det fordi jeg føler meg utilpass, føler at jeg ikke hører til sammen med de menneskene. Nok om den delen, for det er ikke det som jeg ser på som plagsomt.

 

Jeg er litt bekymret for noe annet. Jeg tror på spøkelser. Jeg hører dem. Jeg kjenner det på kroppen når de er i samme rom som meg. Jeg føler at de står bak meg akkurat nå og leser det jeg skriver. Det bekymrer meg. Jeg føler av og til ondskap, hat. At de følger etter meg og vil ha meg ut av huset. De visker ting til meg når jeg skal sove, ting som holder meg våken. Jeg sovner sent og våkner tidlig. Alltid.

 

Det begynte da jeg var ungdom. Eksakt alder kan jeg ikke si, for det er jeg ikke sikker på. Men det var sommer og midt på dagen. Jeg hadde våket lenge natten før og stått opp ganske tidlig så jeg var trøtt. Jeg la meg i senga og prøvde å sovne. Så hørte jeg en som pustet rett bak meg i senga. Det hørtes ut som en som pustet tungt. Det var ganske irriterende, jeg tenkte det var lyder utenfra så jeg gikk i stua og la meg på sofaen i steden. Jeg var alene hjemme, mor og far var på jobb og søsknene mine var ute så det var ikke noe problem å legge seg på sofaen. Men etter en liten stund så var den der igjen, den pustingen. Rett bak ryggen min. Jeg tenkte enda at det var lyder utenfra, så jeg gikk ned i kjelleren og la meg på en sofa vi hadde der. Men det samme skjedde igjen. En liten stund med stillhet så kom det. Pusting rett bak ryggen min. Da kjente jeg nakkehårene reise seg og jeg løp ut av huset, og gikk ikke hjem igjen før det var noen andre der også. Slik var det at det begynte.

 

Det er ikke sånn hele tiden, Altså pusting. Nå er det lenge siden jeg har opplevd det sånn. Det sterkeste jeg har opplevd er for noe over ett år siden, nå mens jeg er voksen. Etter å ha hatt en periode med å ha hørt lyder i huset så fikk jeg nok. Jeg gikk rundt i huset og jagde dem ut. Sa at det var jeg som bestemte, at det er mitt hus. Sa at jeg ikke ville ha dem der, og at de måtte gå. Og det hjalp. Det ble stille. Jeg fikk sove om nettene en liten stund før det begynte igjen. Lyder om natta. Jeg gjorde det samme igjen. Gikk fra rom til rom og jagde dem ut. Åpnet utgangsdøren og ba dem komme seg ut av huset, gjentok om og om igjen at det var jeg som bestemte der. Når jeg gikk ned i kjelleren for å jage ut de som måtte være der nede så kjente jeg at det var kaldt der. Jeg så flekker med vann på gulvet. Vann som ikke kan komme fra noe sted. Merkelig.

Men da jeg gikk og la meg igjen så hørte jeg noe igjen. Men nå var det ikke dunkelyder, men lyden av en dør i kjelleren. En dør som knirker noe helt forferdelig når man åpner den, en dør inn til et lite rom uten vinduer som blir brukt som en bod. Den døra er rett under det rommet hvor jeg lå og prøvde å sove, og jeg er helt sikker på at det var lyden av den døra jeg hørte. Jeg tenkte jeg skulle ignorere det for jeg var skikkelig trøtt, og prøvde å sovne mens jeg tenkte at det sikkert var noe annet. Men så kjente jeg plutselig en varm pust i ansiktet og jeg hørte samtidig helt tydelig en hes stemme som sa navnet mitt skikkelig høyt. På en irritert måte. Jeg var helt skrekkslagen og klarte ikke røre meg. Slik lå jeg helt til jeg sovnet. Nest dag kjøpte jeg meg en flybillet og reiste langt vekk for å besøke familie. Jeg er ikke i arbeid, jeg er trygdet etter en ulykke, så jeg kunne bli der ganske lenge før jeg returnerte.

 

Tiden etter det har vært problematisk. Jeg hører lyder og har som sagt vanskelig for å sovne. Jeg hører ikke direkte stemmer, men har fått det for meg at mye av det som holder meg våken er ting som disse sier til meg. Det kan være ting om andre, ting som får meg til å tvile på mennesker jeg har rundt meg i livet. Jeg stoler ikke på noen lenger og tenker alltid nøye gjennom alt som har skjedd i løpet av en dag og ting folk har fortalt meg. Jeg lurer på hva folk egentlig mener med det de sier. Det er blitt vanskelig.

 

Jeg er ikke relegiøs. Men jeg er heller ikke en som er imot religion og som er bestemt på at gud ikke finnes. Jeg er nok som de fleste en som ikke har tatt noe endelig standpunkt for eller i mot. Men i det siste har jeg tenkt på en ting jeg gjorde som ungdom, rett før den ulykken så hadde jeg en fest hjemme med gode venner. Da jeg hadde vært på do en tur og gikk mot stua i kjelleren passerte jeg en bokhylle som den gang sto i gangen rett ved den døra jeg nevnte i tidligere. Der lå det en bibel. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men jeg tok med meg bibelen og viste den til de andre mens jeg sto i døråpningen. Jeg sa høyt til de andre at "det som står i denne boken tror jeg ikke på." Alle bare så på meg, men ingen sa noe. Så gikk jeg og la den tilbake og har aldri rørt i en bibel igjen. Fins gud? Er det gud som straffet meg så jeg fikk den ulykken som gjorde meg ufør fordi jeg spottet ham? Slike ting har jeg begynt å tenke på i det siste. Men er gud ondskapsfull og hevngjerrig? Og burde jeg skrevet dette under religionsforumet fremfor i helseforumet? Er jeg psykisk syk?

 

Jeg venter på at dette skal gå over. Jeg hadde en drøm for en stund siden om en kvinne med katter. Hun fjernet en klo som hadde satt seg fast i ryggen min. Ikke en katteklo, men hun ble oppmerksom på at den var der fordi kattene hennes freste mot meg. Jeg er ganske sikker på at den drømmen har noe med dette å gjøre.. men hvem er da den kattekvinnen?

 

For meg er dette sannhet. Det er ekte. Så derfor spør jeg dere om jeg er blitt gal. Hvordan kan jeg bli kvitt dette? Må jeg oppsøke en prest fremfor psykologene og legene jeg har vært hos til nå? Eller er det bare å innse at jeg er psykisk syk? Men hvordan skal jeg da få hjelp? Dette er jo ikke noe legene kan hjelpe meg med? Eller er det det?

[TubXtra]

Dette er jo ikke noe legene kan hjelpe meg med? Eller er det det?

Joda

 

Ta kontakt med legen / fastlegen din og fortell historien din.

 

Han vil da henvise deg videre til folk som kan hjelpe deg.

[Gjest Guest_ts_*]

Jeg har nettopp fortalt deler av dette til en psykiater. Hun så på meg en stund og sa jeg hadde funnet en måte å takle det på. At jeg har lagd meg et reaksjonsmønster som hjelper meg å takle disse lydene. Det om at jeg hørte navnet mitt og kjente den varme pusten sa hun ingenting om. Hun sa at jeg har en depresjon og ville gi meg antidepresiv medisinering. Men jeg vil ikke ta imot. Jeg er redd for hva medisin kan gjøre med meg. (Dette er ikke grunnen til at jeg ble sendt dit, jeg begynte hos psykolog første gang i 1997. Han prøvde å hypnotisere meg frisk fra plager jeg har etter den ulykken jeg nevnte.) Jeg har egentlig ikke så veldig tro på behandlingen deres.

 

Det var på fredag jeg fortalte henne det. Så har jeg tenkt meg om, hørt litt på tankene mine, og i dag leverte jeg et brev på VPP der jeg sa at jeg aldri mer kommer tilbake dit, for jeg har fått det for meg at hun egentlig ikke vil hjelpe meg. Men at hun er i mot meg og vil meg vondt. Det er vanskelig å forklare. Jeg er nok syk, jeg må nok bare innse det. Jeg burde nok ikke skrevet innlegget.

[BigTigerSoul]

Dette er jo ikke noe legene kan hjelpe meg med? Eller er det det?

Joda

 

Ta kontakt med legen / fastlegen din og fortell historien din.

 

Han vil da henvise deg videre til folk som kan hjelpe deg.

 

bullshit, legen vil bare gi han piller og thats it. Kom deg til en soul-reader eller en intuitiv sterk person. Ånder finnes.

[Petrvs Romanvs]

Er jeg sprø?

 

Ja.. i å være så sta

[TubXtra]

Å høre lyder og stemmer er ikke så uvanlig; det anslås at 4-5 prosent av alle gjør det til tider

 

Men når det tar over hele livet så bør man selvfølgelig gjøre noe med det - hva med å bytte psykiater?

[BigTigerSoul]

Å høre lyder og stemmer er ikke så uvanlig; det anslås at 4-5 prosent av alle gjør det til tider

 

Men når det tar over hele livet så bør man selvfølgelig gjøre noe med det - hva med å bytte psykiater?

 

Ingen person i psykriatisk helsevesen kan noe som helst esoterisk om mennesker. Vi er ikke bare vesner som fødes, og dør. VI er sjeler. Vi er og har alltid vært. Åndeverden finnes. Å ignorere dette er bare ignorant.

[Gjest Guest_TS_*]

BigTigerSoul.. jeg grøsser når jeg ser datoen du ble medlem. 22/7. Det er datoen min. Min ulykkesdag. Den datoen har på en måte forfulgt meg siden den gang.

 

Siden jeg var i den ulykken, som skjedde på den datoen (selvf. ikke i 2009), har det vært flere hendelser på akkurat den datoen som hver enkelt har endret mitt liv for flere år frem i tid. Jeg er redd for den dagen hvert år. Det er vel forsåvidt heller ikke helt normalt.

 

Jeg må tenke nå. Beklager at jeg ikke kommer med noen tilbakemeldinger på de andre innleggene som har vært siden min siste post. Dette er litt skummelt.

[Gjest Guest_TS_*]

Ok.. jeg kommer frem til at står på min beslutning om ikke å ta imot medisiner. Jeg skal følge ditt råd og finne en "soul-reader eller en intuitiv sterk person". Jeg må bare finne ut hva det er og hvor jeg finner dem. Jeg har allerede en anelse allerede om hvem jeg må snakke med om dette uten at jeg vil si noe mer om det her.

 

Plutselig forstår jeg drømmen min. Du er "katten som freser", BigTigerSoul, riktignok freser du ikke mot meg, men drømmer er jo vage. Jeg må bare finne kvinnen og få bort den kloa som er fast i ryggen min.

 

Det er ikke skummelt lenger. Jeg tror endringen som startet den 22/7 i år er av det gode.

[WillyWanker]

Å høre lyder og stemmer er ikke så uvanlig; det anslås at 4-5 prosent av alle gjør det til tider

 

Men når det tar over hele livet så bør man selvfølgelig gjøre noe med det - hva med å bytte psykiater?

 

Ingen person i psykriatisk helsevesen kan noe som helst esoterisk om mennesker. Vi er ikke bare vesner som fødes, og dør. VI er sjeler. Vi er og har alltid vært. Åndeverden finnes. Å ignorere dette er bare ignorant.

 

kjekt å tenke så høyt om seg sjøl?

kom deg tilbake på jordet *banneord* *masse banning*

[BigTigerSoul]

Vis at du er uten frykt. Du har egentlig ingenting å frykte. Du lever evig. Du må være bestemt mot all negativ energi. Ikke la noen eller noe dra deg ned. Du kan forsøke å snakke med en "klarsynt" men vær forsiktig med hvem du velger. Vi lærer aldri om sjeleverden i skolen. Media fokuserer lite på dette, men det betyr ikke at det er usant. Vi er sjeler som har en menneskelig opplevelse. Det finnes positiv og negativ energi. Men husk, du er selv i kontroll så lenge du ikke frykter. Vær bestemt. Ta makten tilbake i livet ditt. Du må vise at du er sterk og at du ikke frykter. Ingen negativ energi kan leve i omgivelser uten frykt. Ikke tenk så mye. Du må handle.

 

Jeg er veldig intuitiv (sternetegn fisk) Jeg føler mer enn de fleste. Jeg har følt "onde ånder" flere ganger. Det er millioner av mennesker som opplever dette over hele verden.

 

Husk: Ingen negativ energi kan leve i et miljø uten frykt. Du må være bestemt og møte din frykt øye til øye. Si til deg selv at du ikke er redd. Vær sterk. ! Du trenger ikke gå rundt og si i løse luften "gå ut av mitt hus". Du kan heller synge, være glad, smile, omgi deg med masse lys, og prøve å ha en positiv attitute.

 

Det beste våpnet mot onskap/mørke/negativitet er det motsatte, nemmelig kjærlighet, glede, lys.

Endret 28. juli 2009 av BigTigerSoul

[WillyWanker]

wow du kan virkelig mye om dette det merker eg:)

føler eg er enig med deg på alle punkter.

mulig eg ikke er negativ nok siden eg ikke føler press fra onde ånder.

eller kanskje eg bare ikke er spesiell nok.

eg vil ver like superspesiell som deg:S

men atm går eg bare rundt å nyter livet og har det bra.

[BigTigerSoul]

Alle er spesiell. Ingen er mer spesiell en andre. Poenget mitt er at for å kvitte seg med frykt, så må man ty til metoder som kjærlighet, positiv tenking, lystig musikk, osv osv.. alt som er positivt. Det er selve kuren til all mørke Ganske logisk. Det som er synd, er at det er ingen i systemet man kan prate med når man har opplevd ånder, eller andre paranormale ting. Det blir bare latterliggjort og man får et stempel som gal. Det finnes mer mellom himmel og jord. Man må nesten bare oppleve det selv.

[.V.]

http://en.wikipedia.org/wiki/Schizophrenia

 

 

Gå til en lege og si du hallusinerer, jeg nekter å tro du blir avspist med antideprissiva. Ikke hør på svindlere/galninger som bare vil ha deg til å ignorere virkelige lidelser og tro på eventyr.

[WillyWanker]

hehe BigTigerSoul ingen er spesielle:)

at folk kan tru noe sånt da mån man virkelig ver frelst:P

for all del eg sier ikke at menneskeliv ikke har verdi, men utviklinga på jorda har gått som det har gått... så vi endte opp slik.

fra starten av, det er bare ein del av utviklinga fra atomer til molekyler, organismer, bakterier osv. så eg kan videre si det er ikke mening me livet.

man bare gjør det man kan for å kose seg å ha det bra mens man er her.

 

syns det er bra at du vil vær postiv å sånn. men virke som du er litt høy på deg sjøl. blir bare feil imo.

 

sry at eg gjekk så off-topic. hør på E-Ton enig med han

[Gjest Guest_TS_*]

http://en.wikipedia.org/wiki/Schizophrenia

 

 

Gå til en lege og si du hallusinerer, jeg nekter å tro du blir avspist med antideprissiva. Ikke hør på svindlere/galninger som bare vil ha deg til å ignorere virkelige lidelser og tro på eventyr.

 

Jeg fulgte linken og leste litt. Her har jeg ramset opp det som står om negative symptomer og har satt min kommentar i parantes:

 

* Treghet (Ja, jeg må tenke gjennom det folk sier før jeg oppfatter det, men jeg har også dårlig hørsel)

* Sløvhet (Ja, men jeg sover lite så det kan skyldes det)

* Affektavflatning (Nei, jeg har veldig medfølelse for andre. Og reagerer ikke på feil måte i siuasjoner)

* Initiativløshet (Ja, har vel på en måte gitt opp det meste)

* Passivitet (Ja, jeg stiller meg likegyldig til mye, f.eks. politikk og slikt, men mange gjør det uten å være syke.)

* Språkfattighet (Nei, jeg er flink å uttrykke meg om jeg ønsker det)

* Manglende interesse (Ja, blir bare irritert når folk skal fortelle meg noe om ting som jeg ikke angår meg.)

* Innesluttethet (ja, jeg er innesluttet og forteller helst ikke om hvordan jeg har det. Verken sorg eller glede.)

* Sosial tilbaketrekning (Ja, jeg liker ikke omgås mennesker.)

* Vansker med kommunikasjon med andre mennesker (Ja, jeg klarer ikke å føre en samtale.)

 

Flere leger har gjennom min sykehistorie antydet mistanke om "personlighetsforstyrrelse", "splittet personlighet" og "vrangforestillinger", men ingen har gjort noe mer enn å antyde det. Det har aldri blitt tatt med i oversendelsesbrev til psykiatrien såvidt jeg vet. Jeg har dårlige erfaringer med å komme med forslag om hva mine problemer kan skyldes,og kan ikke gå til en lege og si at jeg tror jeg hallusinerer. Legen vil da avfeie det og si at jeg finner på ting. Istedenfor å høre på meg tok de ved et tilfelle med ting de hørte som var rykter. De opplysningene var da merket som opplysninger "fra andre kilder". Jeg ba om å få vite kildene, men fikk det ikke. Legen kontaktet heller kilden sin igjen og fikk da vite at kilden ikke var sikker fordi opplysningene egentlig var rykter. Grunnen til at jeg ikke fikk vite kilden var at legen sa at "han/hun" ikke ønsket å bli blandet inn i saken min.

 

Jeg har blitt spurt en gang om jeg hallusinerer og ser ting som ikke finnes, det er mange år siden. Mitt svar var at jeg ikke vet det, men at jeg aldri har sett fabeldyr eller andre opplagte hallusinasjoner. Jeg spurte da legen om hvordan man egentlig kan vite det om man ser f.eks. en mann som ikke er der. Man ser han jo, og hvordan kan man da vite at det er en hallusinasjon? (Dette var før jeg begynte å handle (altså jage spøkelser) på bakgrunn av lydene jeg hører.)

 

Nei, dette er ikke noe å gå videre med innenfor helsevesenet. Jeg har bestemt meg. Jeg sovnet veldig raskt i natt , og jeg tror det var på grunn av at jeg nå har bestemt meg for hvilke vei jeg må ta videre. Jeg vil ikke komme med mere nå, jeg er allerede alt for lett gjennkjennelig for familie (og for de andre som kjenner til meg og min sykehistorie) på bakgrunn av det jeg allerede har fortalt. Så takk for innspillene, jeg har fått litt fred nå og har bestemt meg for at jeg og åndene mine må leve side om side i fred en stund. Om de lar meg være i fred, så skal jeg la dem få være her. Jeg skal ikke mer jage dem ut av huset. Men jeg skal nok få snakket med noen om dette en gang, kall det gjerne "klarsynte". Jeg kaller dem noaider.

[BigTigerSoul]

Du må ha lykke til. Jeg håper du finner en løsning! Be strong!!