Nanoteknologi - tråden for fremtiden

[bjelleklang]

Hvordan er karakterene til de som går nano på NTNU? Er det vanlig fordeling med alt fra A til E eller ligger de fleste på A/B? Er det mange "staight A" studenter?

 

Jeg tror du må være gud for å få "straight A" gjennom hele graden. På NTNU fra de jeg har snakket med så har studentene en normal fordeling. Mao noen med A og noen som stryker. Men at de fleste fullfører.

 

På UiO så er det også normal fordeling men veldig få A blir delt ut.I molekylærbiologi kurset jeg tok, med 280 studenter så fikk en person A, som var et ekstremtilfelle. På UiO tipper jeg 20% av de som starter fullfører normert. Det var ihverfall så mange i kullet mitt.

 

 

Thoen: ja har nå bestemt meg for å prøve meg på bygg.

 

Jeg blir like overrasket hver gang noen hopper fra å ville drive med laboratorie/teoretisk arbeid til å ville bygge hus og stå ute i felten. Det er jo tross alt bare HELT forskjellig. Det blir som å ha fysikk studiet på førstevalg og ha gymlærer som andrevalg! Men det er ikke mitt valg da.

[2bb1]

En bachelor fra UIB holder ikke siden NTNU tilbyr ikke 2årig master program innenfor Nanoteknologi.

Igjen - hvorfor må du absolutt ta mastergraden din hos NTNU? PS: Mulig jeg har oversett at du er trønder eller noe sånt.

 

Jeg kjenner flere som tar master i Nanovitenskap ved UiB, og er storfornøyd med det. F.eks. er en i Spania, så mulighetene for utveksling er god. En annen har masterfordypning i bionanokjemi ved Haukeland, osv.

Endret 1. juli 2011 av 2bb1

[Tegocalderon]

@ bjelleklang

Snittet er nok betydlig høyere på nano enn på de fleste andre linjer, rett og slett fordi folka der er smartere. På de første store, felles eksamener slik som basis mattefag, er karakterene normalfordelt når man teller med alle de oppmeldte. Ser du klasse for klasse, er nok snittet på nano nærmere A enn C, for å si det sånn.

[kvantefysikk]

Thoen: ja har nå bestemt meg for å prøve meg på bygg.

 

Jeg blir like overrasket hver gang noen hopper fra å ville drive med laboratorie/teoretisk arbeid til å ville bygge hus og stå ute i felten. Det er jo tross alt bare HELT forskjellig. Det blir som å ha fysikk studiet på førstevalg og ha gymlærer som andrevalg! Men det er ikke mitt valg da.

 

Jeg skjønner godt hva du mener altså, men det handler vel mest om det at jeg liker å holde på med mye forskjellig. Jeg synes det er veldig artig med laboratoriearbeid, men samtidig er jeg veldig glad i å møte folk og å være "out there". Jobber som frilansjournalist på si, litt den samme følelsen. Dessuten tror jeg at umiddelbart vil bygg åpne for veldig mange karrieremuligheter, det kan kanskje ta litt tid før nano tar igjen det. Det har ikke vært noe lett valg, men jeg tror at jeg har funnet det rette, og hvis ikke så søker jeg bare på nytt igjen neste år.

[bajas11]

Thoen: ja har nå bestemt meg for å prøve meg på bygg.

 

Jeg blir like overrasket hver gang noen hopper fra å ville drive med laboratorie/teoretisk arbeid til å ville bygge hus og stå ute i felten. Det er jo tross alt bare HELT forskjellig. Det blir som å ha fysikk studiet på førstevalg og ha gymlærer som andrevalg! Men det er ikke mitt valg da.

 

Jeg skjønner godt hva du mener altså, men det handler vel mest om det at jeg liker å holde på med mye forskjellig. Jeg synes det er veldig artig med laboratoriearbeid, men samtidig er jeg veldig glad i å møte folk og å være "out there". Jobber som frilansjournalist på si, litt den samme følelsen. Dessuten tror jeg at umiddelbart vil bygg åpne for veldig mange karrieremuligheter, det kan kanskje ta litt tid før nano tar igjen det. Det har ikke vært noe lett valg, men jeg tror at jeg har funnet det rette, og hvis ikke så søker jeg bare på nytt igjen neste år.

 

Du er ikke den eneste Jeg vurderte nanoteknologi eller bioteknologi i trondheim/bergen, da jeg tenkte på hvilke gode muligheter disse linjene har for framtida (medisiner etc.) og fordi jeg ville gjerne bidra med noe i verden for menneskeheten.

 

Men så spurte jeg meg selv, i hvor stor grad har jeg lyst til å jobbe stå på en lab. dag inn og ut, og bruke evigheter på å finne ut av noe (har hørt forskning tar tid og krever tålmodighet). Har også sett etterhvert at linjene bruker en del kjemi, som ikke er mitt favoritt fag. Dessuten er det begrensa hvor sosial man kan være på en lab (jobber som servitør og liker å være sosial).

 

Jeg føler derfor at jeg trenger et år på å finne ut om jeg virkelig vil jobbe som forsker eller ikke. Derfor velger jeg teknisk kybernetikk dette året, noe jeg tror jeg liker og tror kan hjelpe folk (robot proteser etc.), og hvis jeg ikke digger det eller vil studere nano/bio-tech så har man jo alltids lov til å bytte

 

Noen vil sikkert si at jeg tar feil (jeg begrunner mine meninger i ting jeg har lest og hørt), og om dere mener jeg gjør det, så prøv å argumenter for at jeg tar feil. Kanskje jeg bytter og tar nano/bio-tech til førstevalg allikevel (fristen er i natt)?

Endret 1. juli 2011 av bajas11

[Tegocalderon]

Ikke store forskjellen mellom lab og kontor

[bjelleklang]

Har du jobbet på lab og på kontor? For det har nemlig jeg, og det er IKKE det samme.

[kvantefysikk]

Thoen: ja har nå bestemt meg for å prøve meg på bygg.

 

Jeg blir like overrasket hver gang noen hopper fra å ville drive med laboratorie/teoretisk arbeid til å ville bygge hus og stå ute i felten. Det er jo tross alt bare HELT forskjellig. Det blir som å ha fysikk studiet på førstevalg og ha gymlærer som andrevalg! Men det er ikke mitt valg da.

 

Jeg skjønner godt hva du mener altså, men det handler vel mest om det at jeg liker å holde på med mye forskjellig. Jeg synes det er veldig artig med laboratoriearbeid, men samtidig er jeg veldig glad i å møte folk og å være "out there". Jobber som frilansjournalist på si, litt den samme følelsen. Dessuten tror jeg at umiddelbart vil bygg åpne for veldig mange karrieremuligheter, det kan kanskje ta litt tid før nano tar igjen det. Det har ikke vært noe lett valg, men jeg tror at jeg har funnet det rette, og hvis ikke så søker jeg bare på nytt igjen neste år.

 

Du er ikke den eneste Jeg vurderte nanoteknologi eller bioteknologi i trondheim/bergen, da jeg tenkte på hvilke gode muligheter disse linjene har for framtida (medisiner etc.) og fordi jeg ville gjerne bidra med noe i verden for menneskeheten.

 

Men så spurte jeg meg selv, i hvor stor grad har jeg lyst til å jobbe stå på en lab. dag inn og ut, og bruke evigheter på å finne ut av noe (har hørt forskning tar tid og krever tålmodighet). Har også sett etterhvert at linjene bruker en del kjemi, som ikke er mitt favoritt fag. Dessuten er det begrensa hvor sosial man kan være på en lab (jobber som servitør og liker å være sosial).

 

Jeg føler derfor at jeg trenger et år på å finne ut om jeg virkelig vil jobbe som forsker eller ikke. Derfor velger jeg teknisk kybernetikk dette året, noe jeg tror jeg liker og tror kan hjelpe folk (robot proteser etc.), og hvis jeg ikke digger det eller vil studere nano/bio-tech så har man jo alltids lov til å bytte

 

Noen vil sikkert si at jeg tar feil (jeg begrunner mine meninger i ting jeg har lest og hørt), og om dere mener jeg gjør det, så prøv å argumenter for at jeg tar feil. Kanskje jeg bytter og tar nano/bio-tech til førstevalg allikevel (fristen er i natt)?

 

Høres fornuftig ut! Hva endte du opp med?

Og dersom du ikke er så interessert i kjemi så er kanskje ikke lab tingen nei, man vil vel uansett ende opp med en del kjemi da.

[bajas11]

Jeg endte opp med teknisk kybernetikk ved NTNU! Tror det kommer til å bli bra, og hva endte du opp med?

[kvantefysikk]

Jeg endte opp med teknisk kybernetikk ved NTNU! Tror det kommer til å bli bra, og hva endte du opp med?

 

Bygg- og miljøteknikk på første, industriell kjemi på andre ;-)

[evilleader360]

Hvordan er karakterene til de som går nano på NTNU? Er det vanlig fordeling med alt fra A til E eller ligger de fleste på A/B? Er det mange "staight A" studenter?

 

Jeg tror du må være gud for å få "straight A" gjennom hele graden. På NTNU fra de jeg har snakket med så har studentene en normal fordeling. Mao noen med A og noen som stryker. Men at de fleste fullfører.

 

På UiO så er det også normal fordeling men veldig få A blir delt ut.I molekylærbiologi kurset jeg tok, med 280 studenter så fikk en person A, som var et ekstremtilfelle. På UiO tipper jeg 20% av de som starter fullfører normert. Det var ihverfall så mange i kullet mitt.

 

 

Thoen: ja har nå bestemt meg for å prøve meg på bygg.

 

Jeg blir like overrasket hver gang noen hopper fra å ville drive med laboratorie/teoretisk arbeid til å ville bygge hus og stå ute i felten. Det er jo tross alt bare HELT forskjellig. Det blir som å ha fysikk studiet på førstevalg og ha gymlærer som andrevalg! Men det er ikke mitt valg da.

 

Men så er det ekstremt mange som velger å studere molekylærbiologi i mellomtiden til de evt. hopper over på medisin (inkl. meg). Det har kanskje noe med at det er såpass mange som hopper av etter 1-2 år.

 

[2bb1]

http://www.dagbladet.no/2012/05/24/nyheter/forskning/ketchup/ketchupeffekten/21751462/

 

Forøvrig morsomt med han som påstår at Norges svinn av saus er på 14 kg per år.

[Arby]

Har UTROLIG lyst til å studere/jobbe med nanoteknologi. Men har ikke sjans karaktermessig, ettersom snittet er så høyt. Tenker på å søke meg inn på Energi og miljø (siv ing.). Tror dere det er muligheter for å komme borti nanoteknologi der? Har hørt at nanoteknologi absolutt er relevant for fornybar energi, men lurer på om det spesifikke stuidet er innom det.

[freyasmar]

Er det noen her som går mikro- og nanoteknologi ingeniør studiet på høgskolen i vestfold? De satser stort, og det er ikke poenggrense....

 

Jeg skal sommerkurs hos HiVE og så forhåpentligvis får jeg plass på den linja.

[Snillingen]

Har UTROLIG lyst til å studere/jobbe med nanoteknologi. Men har ikke sjans karaktermessig, ettersom snittet er så høyt. Tenker på å søke meg inn på Energi og miljø (siv ing.).

 

utrolig lyst til å studere/jobbe med nanoteknolig eller utrolig lyst til å studere nanoteknolig ved ntnu?

[Arby]

Har UTROLIG lyst til å studere/jobbe med nanoteknologi. Men har ikke sjans karaktermessig, ettersom snittet er så høyt. Tenker på å søke meg inn på Energi og miljø (siv ing.).

 

utrolig lyst til å studere/jobbe med nanoteknolig eller utrolig lyst til å studere nanoteknolig ved ntnu?

 

Godt mulig jeg var litt uklar I ihvertfall så vil jeg gjerne jobbe med noe som involverer nanoteknologi. Og lurte på om det er flere veier som fører dit

[hoyre]

Noen som har noen erfaringer fra nanoteknologi med spesialisering innenfor nanoelektronikk på NTNU? Hva slags jobber får man etter denne spesialiseringen? Hvordan er det å studere nanoteknologi nå, med tanke på at det fortsatt er et emne det forskes mye på? Er litt usikker på hvor langt man egentlig har kommet, og om det man lærer i dag fortsatt vil ha samme aktualitet et par tiår framover. Synes denne retningen virker interessant, da jeg interesserer meg for elektronikk, matematikk og realfag generelt. På forhånd takk for svar!

Endret 2. juli 2012 av hoyre

[Manzazuu]

Har UTROLIG lyst til å studere/jobbe med nanoteknologi. Men har ikke sjans karaktermessig, ettersom snittet er så høyt. Tenker på å søke meg inn på Energi og miljø (siv ing.).

 

utrolig lyst til å studere/jobbe med nanoteknolig eller utrolig lyst til å studere nanoteknolig ved ntnu?

 

Godt mulig jeg var litt uklar I ihvertfall så vil jeg gjerne jobbe med noe som involverer nanoteknologi. Og lurte på om det er flere veier som fører dit

 

Ser ikkje ut som du har fått noko svar, så eg tar på meg jobben (sjølv om det er ganske seint).

 

Jeg studerer 2. året nanoteknologi ved UiB og stortrives med det.

 

Det å studere nanoteknologi kan gjøres indirekte på mange ulike måter. Grunnen til dette er at nanoteknologi er et veldig tverrfaglig emne og kan av den grunn dra inn mange ulike fagområder.

- En kan for eksempel studere kjemi, for så å spesialisere seg på molekylmodellering og sannsynligvis ha med litt nanorelevante ting å gjøre.

- En kan studere fysikk og spesialisere seg innenfor instrumentalisering for så å jobbe med f.eks elektronstrålelitografi eller metoder for å se på atomer (som er viktig for nanoteknologi).

- En kan studere molekylærbiologi og se hvordan molekyler reagerer på nanomaterialer og hvilke medisinske effekter dette kan ha.

- En kan studere medisin og senere jobbe med å utvikle medisiner med spesifikke behandlingsområder, f.eks kreftsvulster.

 

Dette er bare for å nevne noen!

 

Du sa du ville begynne på energi og miljø, og jeg vil absolutt tørre å påstå at du kan havne innenfor nanoteknologi her også. Dette kan for eksempel være innenfor energilagring eller energiutvinning. For eksempel det å lagre hydrogen i karbonkjegler, eller å gjøre overflaten på vindmøller mer effektive.. Dette er bare noen få eksempler, og jeg kan garantere deg at det finnes mange flere!

 

Det er nok ikke fullt så mange studier som ikke heter noe med "nano" som har veldig mye nanoteknologi i seg, men en kan f.eks. holde på med kvantemekaniske utregninger i både fysikk og kjemi som igjen er viktige innenfor nanoteknologi (så noe blir det). Dersom du ønsker å holde på med litt nanoteknologi er det vel alltids en mulighet for å velge fag i løpet av studiet ditt som kan la deg holde på med nanoteknologi. Dette er ikke noe jeg kan si sikkert for de andre universitetene, men jeg vet at de ved UiB legger opp til valgemner i løpet av studiet, og jeg kan alltids tenke meg at det vil være mulig å velge nano-fag der (dette er likevel ikke noe jeg er sikker på).

 

Håper dette besvarte spørsmålet ditt ganske greit!

 

 

EDIT:

Noen som har noen erfaringer fra nanoteknologi med spesialisering innenfor nanoelektronikk på NTNU? Hva slags jobber får man etter denne spesialiseringen? Hvordan er det å studere nanoteknologi nå, med tanke på at det fortsatt er et emne det forskes mye på? Er litt usikker på hvor langt man egentlig har kommet, og om det man lærer i dag fortsatt vil ha samme aktualitet et par tiår framover. Synes denne retningen virker interessant, da jeg interesserer meg for elektronikk, matematikk og realfag generelt. På forhånd takk for svar!

 

Jeg kan ikke uttale meg om noe som har med NTNU å gjøre, ettersom jeg ikke studerer der, men det jeg kan uttale meg om er det å studere nanoteknologi.

 

Det å studere nanoteknolgi nå er veldig spennende! En får en bred kompetanse innenfor mange fagområder med muligheter for spesialiseringer (som du etterlyser i første del av spørsmålet ditt). Dette fører til at en får en mye bedre forståelse for hvordan ting henger sammen og hvorfor ting fungerer som de gjør. Det at fagområdet er såpass "nytt" fører jo til at en lærer veldig "ferske" ting, at en må stille seg kritisk til det en får høre og virkelig tenke seg godt om. Det er mange ting som er ukjent, mange ting en vil vite svaret på, og mange ting en ikke kan finne svaret på, ettersom en ikke har godt nok utstyr til det (når en ser på små ting må en også ha utstyr til å se på det).

 

Nanoteknologi er med andre ord fortsatt i "startfasen", vil jeg tørre å påstå. Det er mye som venter på å bli utforsket, og om det en lærer nå vil ha samme gyldighetsgrad om 20 år får tiden vise, men jeg er tror dette er et fagområde som kommer til å få større og større betydning i tiden som kommer.

 

 

 

Vil også nevne nettsiden til nanoteknologisk fagutvalg ved UiB - Nanos: http://nanos.b.uib.no/

Endret 31. oktober 2012 av Manzazuu

[bjelleklang]

Vil bare påpeke at nanoteknologi kan bety vidt forskjellige ting avhengig av studiested. Den beste indikatoren er hvorvidt det er kjemikurs i graden. Feks er nanoelektronikk bare et nytt fancy ord for mikroelektronikk, som er et rendyrket elektronikk studium. "Nanoteknologi" studiumet ved høyskolen i vestfold er et studium gira mot elektronikk men har momenter av kjemi. De tre beste studiene for nanoteknologi i Norge er uten tvil ved UiB, NTNU og UiO. Studiet ved UiO og NTNU er praktisk talt identiske avhengig av spesialisering, som jeg fant ut etter å studert sammen med nanostudenter fra NTNU i København.

 

I bachelorgraden spesialiserer man seg ikke så mye, men er som regel en kombinasjon av fysikk, kjemi og biologi, vektet avhengig av spesialiseringen. Etter min erfaring er materialteknologi.det mest vanlige spesialiserings området. Dette er hovedsakelig pga norges industri innenfor olje og gass samt solceller.

 

EDIT:

Vil bare påpeke at det ikke er noen god definisjon på nanoteknologi. Som regel er feltet definert av størrelse, som er etter min mening en veldig bred definisjon og dekker veldig mye. Spør du en kvantefysiker så vil han si han driver med nanoteknologi, det samme vil en overflatekjemiker kunne si om arbeidet sitt. Til tross for at de kan ha henholdsvis fysikkbakgrunn og kjemibakgrunn, og har ikke hatt noen kurs tilfelles.

Endret 3. november 2012 av bjelleklang

[Mladic]

Jeg var på NTNU og hadde et foredrag om ulike studieretninger man kan velge der, og "foreleseren" nevnte nanoteknologi. Hun sa at man kan gå elektronikk og ta enkelte fag som er relatert til nanoteknologi og deretter gå ut med samme grad som de som kom inn på nanoteknologi-linjen.

 

Isåfall, hvorfor er det viktig for samfunnet?

Endret 3. november 2012 av Eksboks