Jump to content
KVTL

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

Recommended Posts

1 hour ago, krikkert said:

Gjorde dere en feil? Hva slags feil er det i så fall dere skulle ha gjort? 

I følge dei betalte me feil takst; ikkje at me fekk noko val, og ikkje hadde me grunn til å vita at det var feil takst sida me tydeleg markerte i appen at me var på parkeringa. ? 

Share this post


Link to post

"Ut fra den informasjonen vi fikk gjennom den applikasjonen dere selv anbefalte gjorde vi alt riktig. Eventuelle risiki for misforståelser som etter sin art ligger i applikasjonens presentasjon av tilgjengelige data er ikke førerens risiko."

Share this post


Link to post
31 minutes ago, krikkert said:

"Ut fra den informasjonen vi fikk gjennom den applikasjonen dere selv anbefalte gjorde vi alt riktig. Eventuelle risiki for misforståelser som etter sin art ligger i applikasjonens presentasjon av tilgjengelige data er ikke førerens risiko."

Det var i bunnen dette me fortalte dei, kor svaret i retur var best beskrivi som "ta deg ei bolla". ?

Edited by Drunkenvalley

Share this post


Link to post
On 5/18/2020 at 10:03 AM, Drunkenvalley said:

Det var i bunnen dette me fortalte dei, kor svaret i retur var best beskrivi som "ta deg ei bolla". ?

Då kan du informere motparten at kravet er bestridt og at dei dermed ikkje kan sende det til inkasso. Betaler du bota er den vrien å få att, men om du betaler løper du samtidig ingen risiko utover bota. Er du trygg på at du har ei sikker sak er det best å ikkje betale.

Share this post


Link to post
6 minutes ago, nicho_meg said:

Då kan du informere motparten at kravet er bestridt og at dei dermed ikkje kan sende det til inkasso. Betaler du bota er den vrien å få att, men om du betaler løper du samtidig ingen risiko utover bota. Er du trygg på at du har ei sikker sak er det best å ikkje betale.

Kjedelig nok blei det tatt ut av hendene mine... ? Romkameraten min, som var den som hadde registrert parkeringa, valde å berre betale og skuffelegge saken.

Share this post


Link to post

Er det lovlig å gi fullmakt til noen andre til å signere et juridisk dokument for dem? M.a.o. blir signaturen gyldig?

Share this post


Link to post

Alle rettshandlinger kan utføres av en fullmektig med mindre det er hjemmel for noe annet. Den gamle ligningsloven bestemte for eksempel i § 4-5 at selvangivelsen skulle være underskrevet av personen selv. 

Det er vanlig å benytte betegnelsen "e.f." (etter fullmakt) for å vise at man underskriver etter fullmakt fra den man opptrer på vegne av, alternativt legger man ved et fullmaktsdokument eller lignende.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Bror min skal leie bolig av meg. Han skal i praksis ha tilgang til alt unntatt leiligheten i kjelleren, på lik linje med meg sjølv som bor der. Me sitte me standard kontrakten og fyller ut, når me undres:

Leige han huset, eller leige han beboelsesrom med tilgang til dei relevante tjenestene i boligen?

Viktigste delen er at eg har i utgangspunktet tilgang til alt anna enn rommet hans, slikt sett. Og vise versa skal han ha tilgang til alt sida han gjerne bor der meir enn eg kjem til å gjera i den umiddelbare framtida. ?

Edited by Drunkenvalley

Share this post


Link to post

Jeg er sagt opp fra jobben min og skal gå til sak for å stå i stilling da jeg og advokat mener oppsigelsen er ugyldig. Er fritatt fra arbeidsplikten i mellomtiden. Kan jeg ta annen jobb på siden mens saken pågår? Eller er det noe juridisk som gjør at jeg bør unngå annet arbeid inntil saken er ferdig? (Går jo fort 6-8 måneder før saken er avklart, så det er mest for å unngå å gå på veggen...). Selvfølgelig ikke snakk om å ta en jobb hos en konkurrent eller lignende. 

Share this post


Link to post

Kan hende du får et godt svar i tråden, men av nysgjerrighet: Du har advokat i saken, hvorfor ikke spørre han?

Share this post


Link to post

Jeg lurer på noe angående sameie.

 

I en hytte (verdt ca. 500k), eier A 50 %, B 25 %, og C 25 %. C har nå gått bort, og B, som er sønn til C, lurer på om han skal takke nei til arv eller ikke, da det er en del utestående på C (og som attpåtil er vanskelig å få oversikt over). Delen til C har en heftelse på ca. 8k på seg, ref. seeiendom.no.

 

Spørsmålet er: Dersom arvingene til C sier nei til arv - hva skjer så med den ideelle delen til C på hytta? A og B kan benytte seg av forkjøpsrett, så vidt jeg har forstått, jf. saml. § 11. Dette også dersom kreditoren med heftelsen på 8k får delen tvangssolgt, med mindre forkjøpsretten er falt bort etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21, jf. lov om løysingsrettar § 11 (2). Med andre ord: hvor lett er det å få overtatt delen til C, dersom ingen arver han?

Edited by d'espresso

Share this post


Link to post
d'espresso skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på noe angående sameie.

 

I en hytte (verdt ca. 500k), eier A 50 %, B 25 %, og C 25 %. C har nå gått bort, og B, som er sønn til C, lurer på om han skal takke nei til arv eller ikke, da det er en del utestående på C (og som attpåtil er vanskelig å få oversikt over). Delen til C har en heftelse på ca. 8k på seg, ref. seeiendom.no.

 

Spørsmålet er: Dersom arvingene til C sier nei til arv - hva skjer så med den ideelle delen til C på hytta? A og B kan benytte seg av forkjøpsrett, så vidt jeg har forstått, jf. saml. § 11. Dette også dersom kreditoren med heftelsen på 8k får delen tvangssolgt, med mindre forkjøpsretten er falt bort etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21, jf. lov om løysingsrettar § 11 (2). Med andre ord: hvor lett er det å få overtatt delen til C, dersom ingen arver han?

Det er vanskelig, om andelen er lite verdt. Et flytende dødsbo har ikke partsevne. Så vidt jeg vet må det oppnevnes offentlig skifte (eller noen må ta på seg ansvaret for avdødes eiendeler)for at andelen skal kunne skifte hender. 

Kostnader til bobehandling dekkes jo forlodds, så om det er nevneverdig med bruttoverdier etter avdøde blir nok det resultatet. Men den som begjærer må stille sikkerhet. 

Edited by Herr Brun
  • Like 1

Share this post


Link to post
22 hours ago, Herr Brun said:

Det er vanskelig, om andelen er lite verdt. Et flytende dødsbo har ikke partsevne. Så vidt jeg vet må det oppnevnes offentlig skifte (eller noen må ta på seg ansvaret for avdødes eiendeler)for at andelen skal kunne skifte hender. 

Kostnader til bobehandling dekkes jo forlodds, så om det er nevneverdig med bruttoverdier etter avdøde blir nok det resultatet. Men den som begjærer må stille sikkerhet. 

Men hva skjer med delen til avdøde C til slutt? Den kan vel ikke stå på han for evig? 

Share this post


Link to post
d'espresso skrev (12 minutter siden):

Men hva skjer med delen til avdøde C til slutt? Den kan vel ikke stå på han for evig? 

Den kan vel i grunn det. Hvis ikke kreditorene begjærer offentlig skifte blir gjelden en vakker dag foreldet, og da kan arvingene overta bruttoverdiene. Ellers vil de andre eierne kanskje selge hele hytta, og da må de nok sørge for at det blir skiftet. Men i prinsippet kan man ha evigvarende flytende dødsbo, så vidt meg bekjent. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
d'espresso skrev (På 26.6.2020 den 19.29):

Jeg lurer på noe angående sameie.

I en hytte (verdt ca. 500k), eier A 50 %, B 25 %, og C 25 %. C har nå gått bort, og B, som er sønn til C, lurer på om han skal takke nei til arv eller ikke, da det er en del utestående på C (og som attpåtil er vanskelig å få oversikt over). Delen til C har en heftelse på ca. 8k på seg, ref. seeiendom.no.

Spørsmålet er: Dersom arvingene til C sier nei til arv - hva skjer så med den ideelle delen til C på hytta? A og B kan benytte seg av forkjøpsrett, så vidt jeg har forstått, jf. saml. § 11. Dette også dersom kreditoren med heftelsen på 8k får delen tvangssolgt, med mindre forkjøpsretten er falt bort etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21, jf. lov om løysingsrettar § 11 (2). Med andre ord: hvor lett er det å få overtatt delen til C, dersom ingen arver han?

Eiendomsrettslig sett går andelen til C fra C til Cs dødsbo. Et dødsbo er et tingsinnbegrep hvor arvingene er sameiere i tingsinnbegrepet (årsaken til dette er at arven faller når vedkommende dør - skifteprosessen handler om å avvikle dødsboet, ikke om å få arv). 

Hvis arvingene til C sier nei til arv så er arven avslått. Arven går da videre i arvegangsleddene som om arvingene var døde, jf. arvelova § 74. Er det ingen arvinger igjen tar staten over, arvelova § 46. Hvis arvingene til C sier nei til å skifte (men ikke nei til arven) er de fortsatt arvinger. Det skjer ingen rettsovergang etter sameigelova § 11 før boet skiftes og andelen loddes ut. 

Hvis ingen skifter boet etter C vil dødsboet vanligvis nokså snart misligholde sine forpliktelser etter sameieloven. I så fall kan man kreve dødsboet utløst etter sameigelova § 13 eller oppløse sameiet etter § 15.  Søksmål om dette rettes da mot boet v/arvingene eller mot ukjent eier, se LB-2018-24730 med henvisning til RG 2013 s. 1353. 

Hvis ingenting gjøres fortsetter Cs dødsbo å være eier av andelen. 

  • Like 3

Share this post


Link to post
krikkert skrev (46 minutter siden):

Eiendomsrettslig sett går andelen til C fra C til Cs dødsbo. Et dødsbo er et tingsinnbegrep hvor arvingene er sameiere i tingsinnbegrepet (årsaken til dette er at arven faller når vedkommende dør - skifteprosessen handler om å avvikle dødsboet, ikke om å få arv). 

Hvis arvingene til C sier nei til arv så er arven avslått. Arven går da videre i arvegangsleddene som om arvingene var døde, jf. arvelova § 74. Er det ingen arvinger igjen tar staten over, arvelova § 46. Hvis arvingene til C sier nei til å skifte (men ikke nei til arven) er de fortsatt arvinger. Det skjer ingen rettsovergang etter sameigelova § 11 før boet skiftes og andelen loddes ut. 

Hvis ingen skifter boet etter C vil dødsboet vanligvis nokså snart misligholde sine forpliktelser etter sameieloven. I så fall kan man kreve dødsboet utløst etter sameigelova § 13 eller oppløse sameiet etter § 15.  Søksmål om dette rettes da mot boet v/arvingene eller mot ukjent eier, se LB-2018-24730 med henvisning til RG 2013 s. 1353. 

Hvis ingenting gjøres fortsetter Cs dødsbo å være eier av andelen. 

Det som følger av LB-2018-24730 er vel nettopp at det ikke kan tas ut søksmål hvis boet ikke er overtatt til skifte enten privat eller offentlig? Man kan ikke saksøke "enhver rettighetshaver i [et gitt formuesobjekt]", og man kan ikke saksøke eller begjære tvangsfullbyrdelse mot et flytende dødsbo. Så med mindre boet skiftes, så er det ingen å rette søksmål etter sameielova §§ 13 eller 15 mot. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Nei, man kan ikke saksøke "enhver rettighetshaver", men man kan gå til søksmål mot "dødsboet v/arvingene" eller (tvangsfullbyrdelse mot) "ukjent eier". 

Poenget i sakene som har vært oppe i rettspraksis er at de er kreditorsaker. Kreditorer kan kreve offentlig skifte overfor et dødsbo. Det kan ikke medeiere i en sameiegjenstand som dødsboet eier en andel av. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
krikkert skrev (1 time siden):

Kreditorer kan kreve offentlig skifte overfor et dødsbo. Det kan ikke medeiere i en sameiegjenstand som dødsboet eier en andel av. 

Kan medeiere gjøre seg selv til kreditorer mot dødsbøet i etterkant da?

Share this post


Link to post

Ja, hvis det påløper felleskostnader og de legger ut for dødsboets andel kan de kreve refusjon av dødsboet. De blir da kreditorer i dødsboet. 

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...