Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Det er for så vidt ingenting i veien for å kjøpe ut C men å gi ham en begrenset personlig bruksrett (som naturligvis fører til en reduksjon i kjøpesummen). Denne bruksretten må imidlertid bety en realitetsendring sammenholdt med ordinær eiendomsrett (hvis ikke kan kreditor kreve at salget ses bort fra som proforma).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tusen takk til begge.

 

Sjekket seeiendom.no, og trykket med videre inn på grunnboken. Hjemmelshavere står med følgende forhold:

A 50 %,

B 25 % og

C 25 %.

 

Under posten "pengeheftelser" står det derimot krav mot C på totalt ca. 285k, fordelt på totalt 5 utleggsforretninger, hvorav siste var så sent som for en drøy uke siden, og totalt 4 kreditorer. Alle med underteksten "hefter i ideell 1/4 av matrikkelenhet tilhørende: C. 

Lenke til kommentar

I slike tilfeller bør man få en verditakst og innkalle samtlige kreditorer som har utlegg pluss C til et møte hvor man søker å komme frem til bindende vilkår for å få overdratt den ideelle andelen av eiendommen heftelsesfri. Et slikt møte bør avholdes raskt, og man ( C ) bør ta kontakt med namsmannen for å få oversikt over eventuelle ventende utleggssaker. Hjelper lite å få en avtale med M, N, O, P, og Q hvis X får et utlegg dagen etter før kjøpet kan tinglyses.

 

Andelen er åpenbart overbeheftet, og da er det "først i tid best i rett" som gjelder for kreditorenes krav - første utlegg skal dekkes fullt ut før andre utlegg dekkes, som får full dekning før tredje utlegg dekkes, og så videre. Dette kan gjøre en forhandlingssituasjon vanskeligere (interessekonflikt mellom de som vil få full dekning ved tvangssalg, de som ikke vil få full dekning, og de som vil kjøpe ut andelen). Advokat er et "must" i en slik forhandling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har et spørsmål om felles utgifter i tomannsboliger (selveier). Tomannsboligen har et felles kloakkrør under huset, koblet til det kommunale nettet. Kan eier av den ene seksjonen bytte ut røret, og kreve den andre eier for forholdsmessig andel av utgiftene? VIl tro røret anses som sameie selv om tomannsboligen ikke er det, og at utgiftene kan kreves dekket etter sameigelova § 9 som "naudsynlege utgiftar". Hver sameier har krav på at tingen holdes forsvarlig ved like etter § 8.

 

En annet spørsmål er hva som skjer hvis utskiftningen ikke er nødvendig før om noen år, men naboen velger å være føre var og skifter ut likevel. Vil det kunne kreves dekning av utgifter da?

Endret av mathos
Lenke til kommentar

Hvem er egentlig "D"? En uten (tinglyst) eierandel men som bruker hytta som om han eide 25%? Hvorfor skal vedkommende være med på møtet? Er "D" mer interessert i å kjøpe andelen til C enn A og B?

 

Yes. D er uten tinglyst eierandel, men som har 25 % pr. nå de facto. D skal være med på møtet fordi D og A til slutt skal ende opp med 50 % hver. Det vil si, at delen til B, og delen til C, skal over til D, slik at alt eies av A og D i fellesskap.

 

Edit: Så, det vil si at det ikke er behov for at B er med i det hele tatt. 

Endret av d'espresso
Lenke til kommentar

Sett at man ikke har C sitt fulle samarbeid (C er i grunn ikke interessert i dette i det hele tatt), er dette praktisk mulig å gjennomføre dette - få det ordnet? Gjennomføre møtet osv?

Nei, da må man nok bare la kreditorene gjennomføre tvangssalget. Men det går jo til gjengjeld utelukkende ut over C. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fordi slike hensyn kan (og til en viss grad skal) ivaretas på andre måter enn hemmelighold, for eksempel besøks- eller kontaktforbud, eller varetektsfengsling.

 

Hva om man blir anmeldt for voldtekt gjort "helgen 1. - 2. oktober 2016", og den helgen hadde man ligget med fire menn? Skal kvinnen ivareta sine egne interesser må hun vite hvilket av de seksuelle treffene hun er anklaget for å ha begått voldtekt i tilknytning til, og dette gjøres enklest ved å identifisere hvem fornærmede er.

Lenke til kommentar

SV vil endre Grunnloven for å fastslå at havet & ressursene eies av folket i fellesskap.

 

https://www.nrk.no/nordland/sv-onsker-grunnlovsendring-1.13148678

 

Det jeg grubler over er hvorvidt dette er "juridisk" korrekt fremgangsmåte? (altså, jeg har ikke noe imot selve intensjonen bak)

 

Jeg mener, det foreligger jo ingen tvil om at olje, fisk, og havet, allerede tilhører Staten/fellesskapet i følge nåværende Grunnlov.

 

Så hvis SV mener det er behov for presisering fordi nåværende tekst angivelig er uklar, er det ikke da Høyesterett (?) eller annen instans (?) som skal "bestemme" hva som er rett tolkning? Uten om å måtte gå hele veien om Grunnlovsendring?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...