Anngående menneskers samvittighet

[TheMartine]

De fleste har vel samvittighet, ja, men så spørs det hvor den "kicker inn", da. Jeg vil tro et egoistisk og selvsentrert menneske har mindre dårlig samvittighet for å behandle andre dårlig, enn hva et omsorgsfullt og solidarisk menneske har. Og da er man tilbake til moral igjen, for jeg synes blant annet solidaritet og medmenneskelighet er hører til under god moral.

 

 

Og nei, sosiopater er jeg ganske ferdig med :b

[-Void-]

Det er no forsåvidt galt å drepe uansett hva som drepes etter min mening.

[TheMartine]

Er du vegetarianer?

[Skugga]

Folk handler vel uansett slik at de kommer best ut av det, ikke nødvendigvis i samsvar med opplest og vedtatte normer og regler.

[TheMartine]

Folk handler vel uansett slik at de kommer best ut av det, ikke nødvendigvis i samsvar med opplest og vedtatte normer og regler.

 

Ja, det er jo helt naturlig også. Men jeg synes ikke det skal gå på bekostning av andre i noen særlig stor grad. Man må tenke på ringvirkningene av det man gjør.

 

Så kan man håpe da, at en vakker dag vil noen andre ta hensyn deg også.

[Skugga]

Seff. Men da er de eventuelt greie fordi de tjener på det i lengden, og ikke fordi det er "riktig".

[-Void-]

Er du vegetarianer?

 

Nei, åtseleter. Så lenge skaden er gjort så spiser jeg det, men om jeg måtte drepe det selv så hadde jeg nok ikke klart det.

[Skugga]

Om du ble sulten nok så.

[Hamnli2]

Nei, folk flest handler i samsvar med sine egne moraler og regler.

 

Forøvrig er det fåfengt å si at det er galt å drepe uansett hva du dreper... Si det neste gang du dreper millioner av bakterier når du vasker nevene etter et toalettbesøk.

 

Og ms. Martine, moraler og regler kommer fra resonasjon og logikk. Samvittighet kommer fra følelser og følelser er ikke rasjonelt. Det er ganske enkelt ikke så viktig hvilke moraler folk har for de vil oppføre seg, føle seg som, og gjøre alt rimelig likt alle andre.

 

Jeg forteller meg selv at religiøse folk har like mye rett som jeg har men likevel føler jeg meg ganske oppgitt når noen refererer til bibelen i en religionsdebatt

[TheMartine]

Skugga: Hehe, tja. Kunsten å være snill handler til en viss grad om egosisme, ja. Men da kan vi jo tenke slik da, at hvis du er grei mot en fyr, så blir han blid og er grei mot neste fyr, og så sluttes kanskje sirkelen hos deg igjen, ved at en siste fyr er grei mot deg, fordi noen andre var greie mot ham.

Endret 18. mars 2009 av TheMartine

[Hamnli2]

Litt som filmen "pass it forward"

 

Syns det var en bra film

[Skugga]

Greit å ha skyggelapper overfor alt det underbevisste egentlig..

[TheMartine]

Og ms. Martine, moraler og regler kommer fra resonasjon og logikk. Samvittighet kommer fra følelser og følelser er ikke rasjonelt. Det er ganske enkelt ikke så viktig hvilke moraler folk har for de vil oppføre seg, føle seg som, og gjøre alt rimelig likt alle andre.

 

Joda, det er riktig det, men jeg tror også det går an å føle sterkt hva som er galt og riktig å gjøre. Jeg får i hvert fall grådig vondt i samvittigheten når jeg gjør noe som ikke står i samsvar med mine egne moralske regler. Det kan være tillært, selvsagt, men nå er det for meg kommet til et slikt stadie at jeg ikke alltid klarer å skille det fra hverandre =)

[Hamnli2]

Ja, det er jo det jeg sier. Er ikke alltid mulig å følge sine egne moraler uansett, du kan diskutere moraler i all evighet, men når det kommer til aksjon så er det følelsene, som man ikke har kontroll over, som teller likevel!

[TheMartine]

Ja, men jeg mener altså at mine følelser står i samsvar med min moral. Og det er egentlig fryktelig greit, så slipper jeg å krangle med meg selv om hva jeg burde gjøre i gitte situasjoner.

[Hamnli2]

Ja, du får ha lykke til da

[TheMartine]

Jo, takk

[Skugga]

Værs'go.

[brutal_mann]

Jeg forteller meg selv at religiøse folk har like mye rett som jeg har men likevel føler jeg meg ganske oppgitt når noen refererer til bibelen i en religionsdebatt

Folk som hemmer tankene sine og sin personlige frihet med religion er ikke verdt å diskutere med.

 

Ja, men jeg mener altså at mine følelser står i samsvar med min moral. Og det er egentlig fryktelig greit, så slipper jeg å krangle med meg selv om hva jeg burde gjøre i gitte situasjoner.

Det varer til den dagen du blir griseforelsket i en gift mann, eventuell samme mann som venninna di forelsker seg i

[TheMartine]

Jaaah...du vet vel som vanlig best hvordan jeg og mine følelser fungerer, brutal_mann.