Gå til innhold

Feature: Objektivitet i spillanmeldelser


Anbefalte innlegg

En seriøs spillanmelder skal være subjektiv, men også ta forbehold om at det blir skrevet for å levere informasjon som skal være av verdi for leserne. Derfor bør man avgrense vektleggingen av "synsing" til gameplayet, ikke til estetikken.

 

Kommentarer om estetikk i et spill bør være av mer objektiv art. Hvis man virkelig mener at estetikken er så degraderende at man synes det trekker vesentlig ned, så bør man allikevel være forsiktig med hvor mye man deler av dette til publikum.

 

Denne informasjonen bør heller komme i form av en "caveat". Altså at hvis man f.eks. synes det er for mye grov banning i et spill, så kan man komme med en generell advarsel om at det ikke falt i smak hos anmelderen. Eller at dette kanskje ikke passer for alle. Er musikken slitsom, og ikke mulig å slå av, så kan man kort nevne dette uten å relatere for mye til sin egen personlige musikksmak.

 

Det man ikke bør gjøre er å bruke halve anmeldelsen på å kritisere ting som: "heltinnen har for store pupper / heltinnen ser ut som en mann. Dette ser gay ut. Dette er for harry. Dette er for barnslig", osv. Dette er strengt tatt å sløse med leserens tid. Leseren kan fint avgjøre om estetikken faller i smak ved å se på screenshots, og ved å ta inn de objektive kommentarene i anmeldelsen.

 

Konklusjon: egne meninger rundt annet enn gameplay bør ikke bli for dominerende i en spillanmeldelse. Det er anmelderen som skal tilpasse budskapet etter sine lesere, ikke omvendt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er jo litt filosofi over det hele, dette her :)

 

Det jeg er ute etter i en anmeldelse er å få se hvorfor anmelder mener det han gjør. Det kan gi meg grunn til å synse litt mer over om dette spillet vil være en lykkelig opplevelse eller ikke. I en dyktig skrevet anmeldelse hvor karakteren er 1, så skal jeg være i stand til å kunne mene at dette spillet for meg kan være en 10'er. Om anmelder mener det er for mye action, så kan det for meg være en positiv ting da mine preferanser er mye action. Derfor har anmelder gjort jobben sin ved å påpeke at det er mye action. At han misliker spillet av den grunn er for meg uvesentlig, all den tid mennesker har forskjellige preferanser. :)

 

Folk henger seg for mye opp i karakterer.

Lenke til kommentar
Kort og godt så kan det vel oppsummeres sånn:

Du sender ikke en liten, gammel dame på kino for å anmelde en tenåringskomedie.

(Det triste er at det faktisk skjer, but that's besides the point)

 

Det er jo null problem med dette. Om den gamle dama hater filmen og gir en velbegrunnet anmeldelse om hvorfor så vil du uansett kunne være i stand til å tyde om dette er en komedie for deg eller ikke, selv om filmen fikk terningkast 1.

 

Det er jo ikke den gamle damas jobb å komme frem til samme konklusjon som deg, det er hennes jobb å servere en anmeldelse som gir deg mulighet til å anslå om komedien er noe for deg eller ikke. Noe som er fullt mulig selv om filmen får 1 av bestemor :)

Lenke til kommentar

Synes det er en håpløst fårete, nesten arrogant tone som går igjen i artikkelen her. Når folk snakker om objektivitet og spill i samme setning, er det jo klart at nøytralitet er en del av likningen.

 

P.S har lest noen av dine anmeldelser og synes egentlig ikke de er så gale :)

Endret av Milk_Crisis
Lenke til kommentar

Kan det ikke være at noen forveksler objektivitet og nøytralitet? Eller at noen har forskjellig oppfatning av hva som ligger i begrepet objektivitet? At det kanskje har eksistert en slags begrepsforvirring?

 

Det er uansett viktig å få avklart og å finne en felles forståelse for begrepene som benyttes. Således er jo denne artikkelen et fint referansepunkt, slik at man vet hva Gamer forholder seg til. Eller hva?

 

At det kan oppfattes som arrogant kan godt være, men hvorfor bry seg om det egentlig? :)

Lenke til kommentar

Denne artikkelen handlet kanskje bare om Gamer.no, siden det handlet om subjektivitet.

I så fall skal jeg ikke "anklage" de for en feil (alt er subjektivt) som irriterer meg ang anmeldelser.

 

Ta f.eks Call of Duty serien. Når en anmelder sier at "spillet gir meg ikke noe nytt, dessverre, og derfor blir det dårlig score denne gang". Da skinner det gjennom at subjektiviteten tar for stor plass og man glemmer det faktum at det ikke er alle som har spilt Call of Duty 1 og 2.

Call of Duty 3 var ingen direkte forlengelse av verken 1 eller 2, og må derfor vurderes for seg selv. Ikke på grunnlag av at anmelderen var lei av kuler og krutt fra andre verdenskrig.

 

Anmeldelser er interessante og lese, men det gir sjelden eller aldri noe utslag på kjøpelysten hvis jeg først har bestemt meg for noe. Da stoler jeg heller mer på inntrykk fra alle brukerne som gir en liten kommentar.

Endret av cheeba
Lenke til kommentar
Det er jo ikke den gamle damas jobb å komme frem til samme konklusjon som deg, det er hennes jobb å servere en anmeldelse som gir deg mulighet til å anslå om komedien er noe for deg eller ikke. Noe som er fullt mulig selv om filmen får 1 av bestemor :)

Nja. Felles referanser har fortsatt mye å si mener jeg. Gamlemor vil ha såpass aversjoner mot slike typer komedier at det vil være vanskelig å tyde visse ting som har mye å si for kvaliteten på filmen. Den kan være både dønn kjedelig og supermorsom (sett subjektivt for den typiske målgruppen), og gamlemor vil slakte den uansett. Hun vil rett og slett være mer opptatt av hvor dekadent og motbydelig humoren er, enn av om den faktisk er god eller ikke.

 

En som er mye yngre og kjenner bedre referanserammene til målgruppen derimot vil kunne gå dypere i filmen og for eksempel si om filmen er morsom eller ikke, og karaktersette ut fra (blant annet) dette.

 

Eller for å si det på denne måten, både filmer som får 8/10 og filmer som får 2/10 av en ung anmelder ligger an til å få 1/10 av gamlemor, rett og slett fordi hun ikke har de samme referansene til å si om filmen var bra (subjektivt sett for målgruppen) eller ikke.

 

Det som dette koker ned til er vel egentlig at man må ta hensyn til målgruppen når man skal skrive slike anmeldelser, blant annet ved å bruke anmeldere som er i eller som kjenner til referanserammene til målgruppen. Det er lite sannsynlig at pensjonister noensinne vil ha interesse av å lese en anmeldelse av tenåringskomedier. På samme måte hopper jeg ofte over å lese anmeldelser av spill som er i sjangre som jeg finner lite interessante/kjedelige.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Synes bare det blir litt mye svada om det mest åpenbare og for lite fokus på det essensielle.

Vår erfaring fra utallige tilbakemeldinger til redaksjonen og debatter over lang tid her på forumet, er at mange på langt nær syns dette er like åpenbart som deg.

 

Det er helt riktig at noen blander begrepene "objektivt" og "nøytralt", derfor forklarer vi det også innledningsvis i teksten. Men det er altså mange av de som ikke blander de begrepene, som har sterke ønsker om at Gamer.no skal ta avstand fra subjektive anmeldelser. Det har vært et såpass hett tema lenge, at vi var nødt til å bruke mye plass på å forklare det skikkelig.

Lenke til kommentar
Det er jo litt filosofi over det hele, dette her :)

 

Det jeg er ute etter i en anmeldelse er å få se hvorfor anmelder mener det han gjør. Det kan gi meg grunn til å synse litt mer over om dette spillet vil være en lykkelig opplevelse eller ikke. I en dyktig skrevet anmeldelse hvor karakteren er 1, så skal jeg være i stand til å kunne mene at dette spillet for meg kan være en 10'er. Om anmelder mener det er for mye action, så kan det for meg være en positiv ting da mine preferanser er mye action. Derfor har anmelder gjort jobben sin ved å påpeke at det er mye action. At han misliker spillet av den grunn er for meg uvesentlig, all den tid mennesker har forskjellige preferanser. :)

 

Folk henger seg for mye opp i karakterer.

 

 

Kanskje den beste posten så langt i tråden. Jeg mener egentlig man skulle ha fjernet hele karakteren. Så måtte anmelder gjøre rede for hva han mener på en mer forklarende måte i teksten.

 

Jeg kunne også tenkt meg at det ble lagt til en liten boks med hvilke spill anmelderen har skrevet om før i anmeldelsen, og hvilken karakter disse fikk. Vært mye enkelre for meg å sett om han har samme smak som meg eller ikke. Nå er det umulig i mange artikler å vite om anmelder er en som i utgangspunktet liker sjangeren men hater spillet, eller om det er sjangeren i seg selv som er feilen.

Lenke til kommentar

Jeg er ganske uenig i endel av påstandene til artikkelskribent. Og føler han på mange områder henger seg opp i semantikken hos de som har kritisert ham, istedenfor å forsøke å forstå hva de mener.

 

Jeg er såpass lat nå at jeg ikke engang orker å utdype, men håper at inlegget gjør nytten sin og provoserer artikkelskribenten litt. Kanskje jeg er heldig og at den provoserer så mye at han i fremtiden drar inn en slags semi-objektivitet i anmeldelsene sine, men det tviler jeg fryktelig sterkt på. Det eneste jeg kan håpe på er en bitteliten provokasjon som sannsynligvis er glemt til neste dag ;)

Lenke til kommentar

Skjønner hvor artikkel forfatteren vil henne, men må da spørre om det egentlig er noen vits med anmeldelser. Ja, i noen anmeldelser vil man sikkert kunne lese seg til at man vil like spillet, selv om at anmelder bare gir spillet 3 av 10. Men det er ikke alltid slik, og i andre tilfeller så vil det være motsatt igjen.

 

Men uansett så synes jeg at gamer.no holder et ganske så høyt nivå selv om det noen ganger sklir litt ut. Men det er nok uungåelig.

 

http://www.gamer.no/artikler/the_elder_scr..._oblivion/25098

 

Dette er å dra det for langt igjen. Mulig det faktum at jeg synes spillet overhodet ikke er noe å skryte av påvirker at jeg synes denne artikklen er ti årets svada, men uansett.. slik skal en anmeldesle ikke skrives. Kan nok værken si den er objektiv eller subjektiv, nærmere en forteller form hehe

 

Men det er tydeligvis slik det skal være. En anmelder må gjerne gi verdens dårligste spill 10 av 10, og verdens beste spill 1 av 10. Fordi en anmeldelse er subjektiv. Hva er ett godt spill? Tja, det nærmeste vi kommer er vel ett spill som i gjennomsnitt får høy karakter hos anmeldere og spillere rundt om i verden.

Lenke til kommentar
Det er jo ikke den gamle damas jobb å komme frem til samme konklusjon som deg, det er hennes jobb å servere en anmeldelse som gir deg mulighet til å anslå om komedien er noe for deg eller ikke. Noe som er fullt mulig selv om filmen får 1 av bestemor :)

Nja. Felles referanser har fortsatt mye å si mener jeg. Gamlemor vil ha såpass aversjoner mot slike typer komedier at det vil være vanskelig å tyde visse ting som har mye å si for kvaliteten på filmen. Den kan være både dønn kjedelig og supermorsom (sett subjektivt for den typiske målgruppen), og gamlemor vil slakte den uansett. Hun vil rett og slett være mer opptatt av hvor dekadent og motbydelig humoren er, enn av om den faktisk er god eller ikke.

 

En som er mye yngre og kjenner bedre referanserammene til målgruppen derimot vil kunne gå dypere i filmen og for eksempel si om filmen er morsom eller ikke, og karaktersette ut fra (blant annet) dette.

 

Eller for å si det på denne måten, både filmer som får 8/10 og filmer som får 2/10 av en ung anmelder ligger an til å få 1/10 av gamlemor, rett og slett fordi hun ikke har de samme referansene til å si om filmen var bra (subjektivt sett for målgruppen) eller ikke.

 

Det som dette koker ned til er vel egentlig at man må ta hensyn til målgruppen når man skal skrive slike anmeldelser, blant annet ved å bruke anmeldere som er i eller som kjenner til referanserammene til målgruppen. Det er lite sannsynlig at pensjonister noensinne vil ha interesse av å lese en anmeldelse av tenåringskomedier. På samme måte hopper jeg ofte over å lese anmeldelser av spill som er i sjangre som jeg finner lite interessante/kjedelige.

 

Tja, kanskje det. Men dette var jo litt fordomsfullt slemt mot gamle bestemor. :wee:

 

For min egen del har jeg intet imot å høre på eldre, det oppleves ofte som en myte at det er de eldre som er de trangsynte. Nå trenger man riktignok ikke være bestemor for å ha vært gammel nok til å huske klassikerne fra 80-tallet, så det er vel en grunn til at besteforeldrene som anmelder film er så til de grader flinkere til å anmelde film enn de under 40. Fordi de har mer historie å ta av og alle årene med filmtitting har gitt dem en langt større horisont enn en 20-åring, som veldig ofte er tapt i sin egen skråsikkerhet. I hvert fall et par år til.

 

Jeg vil hevde at, på generelt grunnlag, så vil en 60-åring være langt dyktigere til å bedre utdype hvorfor h*n liker eller misliker et spill eller en film, enn hva en ungdom er. Det har med livserfaring og utifra prinsippet at man som regel blir visere med alderen. Et holdepunkt mot dette kan være at spillindustrien er såpass ung at flere av de gamle ikke har særlig erfaring med det. Men en bestemor som har spilt siden 80-tallet og som anmelder siste Resident Evil-spill vil jeg tro har langt mer referanser og utdypning å komme med enn en ungdom som gikk i bleier på den tiden.

 

På 90-tallet viste jeg min egen bestemor (måtte hun hvile i fred) en film rettet mot 90-tallets unge. Den het Mrs. Doubtfire. Min gode og herlige bestemor hadde knapt sett en ny film på år og dager. Hun lo så tårene trillet og jeg var i noen øyeblikk nesten redd for at hun skulle kveles av egen latter. En opplevelse som gjør den filmen til en av mine favoritter, selv om den nok ikke hadde blitt holdt like høyt om jeg ikke så den med bestemor (som igjen går på dette med subjektivitet).

 

Poenget mitt er da fortsatt at en gammal bestemor så absolutt kan brukes til å anmelde en film beregnet på ungdom. Og hennes lange liv med erfaringer og den visdom og kunnskap hun har opparbeidet kan da brukes til å gi en så fyldig og god begrunnelse jeg på 29 bare kan drømme med å komme opp med. Og av den grunn, så vil selv hennes slakt av nevnte film for meg kunne være en god pekepinn. :)

Lenke til kommentar
Fantastisk! Hadde jeg hatt på meg en hatt, ville jeg tatt den av og bukket for forfatteren! Er ett hundre prosent enig i alt som skrives. Det jeg mener er viktig med en anmeldelse, er at forfatteren begrunner meningene sine skikkelig.

 

Med... subjektive synspunkter -- eller objektive sannheter?

 

Subjektive synspunkter er meninger basert på det subjektet (ureflektert) anser som objektive sannheter.

Tenk deg om.

Alt vi mener mener vi av en grunn, men... de fleste ting vi mener har vi ingen umiddelbar objektiv grunn til å mene. Førsteintrykk. Indoktrinering. Forventninger. Arv og miljø.

 

Objektivitet er nettopp det å vite at ens synspunkt *er* festet i virkeligheten og ikke i ens tanker.

 

Derav liker jeg objektivitet i anmeldelser.

Den utilslørte sannhet.

 

Kall det jeg liker gjerne for "en analyse" -- i beste norskboksstil.

Jeg liker at noen bruker 8 timer på et spill for så å bruke 8 timer på å analysere og ta notater og så 8 timer på å skrive.

De fleste anmeldelser ser ut til å bli skrevet på en notebook mens anmelderen spiller spillet for første gang uten å ha lest instruksjonsboken, med forbud mot å bruke bugs som argument for å hate spill, for så å bli tvunget til å skrive resten av anmeldelsen etter en time, uten å se mer på spillet.

 

Virkelig. Det er slik jeg ser for meg at de store engelskspråklige anmelderene gjør det.

Endret av Andre1983
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...