Søk i nettsamfunnet

Som tittelen antyder, så er jeg på jakt etter råd og innspill angående innkjøp av nytt kamerautstyr. Litt bakgrunnsinfo til å begynne med: Jeg er absolutt på hobbynivå. For rundt 12 år siden drev jeg mer eller mindre aktivt med foto over en periode på noen år, så jeg lærte meg det mest grunnleggende, men gjorde ikke så mye ut av det. Jeg gikk for MFT den gangen med et Olympus PEN E-PM1, men er ikke mer investert enn at jeg i dag kun sitter igjen med 14-42 kit, samt en Sigma 19 mm. Dette er utstyr som jeg stort sett var fornøyd med den gangen, bortsett fra ergonomien til kamerahuset. Det var mye "street" den gangen. Litt landskap, og noe portrett. Hovedårsaken til at jeg nå ønsker å oppdatere utstyret og tre varsomt inn i "manesjen" igjen, er primært drevet av ønsket om å ha noe mer enn mobilen til å ta bilder av familie og barn. Dagens telefoner er imponerende når det kommer til kamera (selv er jeg veldig fornøyd med min Xperia 5 III), men det blir ikke helt det samme merker jeg. Dessuten stjeler allerede mobilen nok oppmerksomhet, noe et kamera ikke vil gjøre på samme måte (det er også litt av motivasjonen). Når det kommer til øvrig bruk, så har jeg på sikt en tanke om å kunne ta litt halvgreie nordlys- og astrofoto (jeg har venner og bekjente som vil stå for opplæring, og som selv bruker ustyr i samme kategori som jeg tenker), samt å bruke utstyret til ferie- og reisebilder. Det foreligger feks. ingen planer om spesielt mye fotografi fugl/dyreliv. Så, til nå har jeg primært utforsket tre muligheter, der utforskingen stort sett begrenser seg til å ha lest gjennom en rekke tråder på Reddit og et utvalg andre fora. Jeg ønsker å holde utstyret så lite i fysisk størrelse som mulig. Bortsett fra dette har jeg ingen spesielt strenge krav, annet enn budsjett, som bør være under 15k (helst nærmere 10k). Gå for MFT på nytt. Det er etter hva jeg kan skjønne et ganske godt bruktmarked her. Som eksempel har jeg sett på OM-D E-M10, som man kan få med diverse utstyr for mellom 5k og 10k på Finn, avhengig av utgave og medfølgende utstyr. Jeg liker størrelsene i MFT-universet, og har allerede litt erfaring med Olympus. Fujifilm X, og da kanskje spesifikt S10 (evt. S20, men prisen diskvalifiserer). Naiv forbruker som jeg er, så frister jo Fuji litt mer enn MFT, men så er jeg såpass oppegående at jeg lukter et hint av "gresset-er-grønnere"-syndrom hos meg selv. Jeg har heller aldri brukt Fuji i mitt liv, og har ingen forutsetninger for å si om det er "best" til verken det ene eller det andre. Droppe hele tanken om systemkamera, og gå for et Sony RX100 (Mk. et-eller-annet). Av det jeg har sett så er det imponerende kvalitet, og etter det jeg kan skjønne veldig god autofokus. Er det noe åpenbart jeg har oversett som burde være med i betraktningen? Er en eller flere av mulighetene helt håpløse? Burde jeg bare spare pengene og bruke mobilen? Jeg setter pris på alle mulige innspill fra kyndige så vel som "ukyndige" som meg selv.

Noen som vet hvor jeg kan sjekke anmeldelser av bil i forhold til hvor barnevennlige de er? Merker at dette er noe jeg har litt for lite peiling på. Merker det hadde vært særdeles digg med en bil som tok barnevogn på langs i bagasjerommet. Edit: denne tråden er skilt ut fra bilcafen.

Hei :) Vi skal kjøpe nye nettbrett til våre to gutter på 9 og 7 år. De har fra før et Lenovo nettbrett, men de begynner nå å bli noe sliten... Vi tenker å legge i maks 2000 for dem, og har sett litt på Amazon Fire. Noen som har erfaring med dette? Eventuelt som har andre nettbrett å anbefale?

Hei! Er i en kinkig situasjon: Har fire barn med min samboer - Barna er alle under 18 år - både samboeren min og jeg har solide jobber (jeg er sykepleier og han er lærer) - jeg kan tjene pluss minus 40.000 i måneden om jeg jobber overtid og ekstra de dagene jeg ikke har ungene - har en bil som er nedbetalt Samboeren og jeg skal flytte fra hverandre av en grunn jeg vil holde for meg selv. Vi leier bare, og jeg har ikke egenkapital. Jeg får ikke lån hos noen av bankene i følge lånekalkulatorene. Noen som har vært i samme situasjon? Jeg kan leie en leilighet til 15.000 i måneden, men da kunne jeg jo like gjerne betalt til meg selv via et lån!

Hei! Har nettopp kjøpt elbil til guttungen. Sånn Power Wheels 12V med lyd og lys. Ser folk som har modifisert og oppgradert dette til å fungere med et vanlig drillbatteri type Milwaukee 18V. Da kan jeg enkelt bytte ut batteriet når den andre går tom for strøm. Er det noen her inne som har prøvd det? Tenkte å legge inn 30A sikring til positiv pol og bryter mot negativ pol. I tillegg til en slik komponent for å justere spenningsnivå fra 12 til 18V. Lurer bare på om 18V kommer til å ødelegge lys og lyd. Takk for svar!

Hei, Det er rundt 6 måneder siden jeg og eksen slo opp. Vi hadde vært litt av og på, men bestemte oss for og prøve ordentlig en siste gang. Vi flyttet sammen i en 4-roms med tanke på barn en gang i fremtiden. I ettertid burde dette vært bedre tenkt gjennom, men det er så altfor lett å være etterpåklok. Forholdet var vel et klassisk eksempel på når det var bra, så var det veldig bra, men når det ikke var bra, så var det tungt. Vi var typ bestevenner i forholdet. Vi lo og tullet mye, men lidenskapen på slutten var nok borte. Det føltes litt som vi var romkamerater da. Vi hadde samtalen om barn. Hun var tydelig på at hun hadde i planene om muligens prøve til våren. Vi flyttet sammen i september. Det skal nevnes at vi hadde vært sammen tidligere, så relasjonen vår strakk seg lenger enn kun perioden vi bodde sammen her. Jeg nevnte at jeg følte at det var for fort. Jeg tenkte at vi kunne prøve om et år. Da fikk jeg høre tydelig at det var helt uaktuelt. Det virket som hun hadde en helt konkret plan, og om jeg ikke ble med på den, så kunne vi glemme alt. Jeg på min side kunne tenke meg et kompromiss. Det burde vel en kunne forvente i et parforhold? Jeg tenkte også at det var ufornuftig og skulle være så konkret med planene når det var tydelig at forholdet ikke var 100% stabilt. Det virket som dette kom i andre rekke. Resultatet av dette var "jeg kan ikke leve sånn". Deretter dro hun nokså raskt. Dette er det andre forholdet der barn, tidspunkt og planer har vært utløsende årsak til bruddet. I det første forholdet hadde jeg heller ikke noe jeg skulle sagt her. Nå skal det sies at disse to ikke kan sammenlignes. I det første forholdet var hun 32 år og nettopp ferskt ut fra et samlivsbrudd etter 5 år. Jeg var 26 år og dette var mitt første seriøse forhold. Det ble en kalddusj. Jeg var ikke klar for barn i det hele tatt. Med tanke på alder her har jeg full forståelse for at hun ønsket barn fort. Resultatet ga seg selv. I det siste forholdet var hun 28 år. Jeg er 34 år. Dette tenker jeg fortsatt er relativt ungt med tanke på barn og biologi. Det var ingen hensikt i å fortelle henne at hun var ung og fortsatt hadde tid. Hun var tydelig på at barn var førsteprioritet fra hun var svært ung. Hun var nok også påvirket av at alle veninnene hennes har barn. Samtidig har ingen av vennene mine barn. Dette spiller nok en ganske stor rolle bevisst, eller ubevisst. Jeg ønsker barn iløpet av livet, men ikke som et resultat av et hasteprosjekt. Jeg har tilgode å oppleve dette som en naturlig progresjon av et forhold. Med en gang jeg føler at partneren ønsker at dette skal skje "imorgen" får jeg umiddelbart et behov for å bremse opp. Min erfaring er at det også er vanskelig med et kompromiss når det gjelder tid. Jeg føler også det er problematisk og sette et helt konkret tidspunkt da en ikke vet hva som kan skje i mellomtiden. Jeg har full forståelse for den biologiske driften, det naturlige behovet for å reprodusere og ønsket om fremdrift i forholdet. Men hvorfor må det skje så fryktelig fort? I mitt tilfelle har det vært innen førsteåret i begge tilfeller. Er det ikke fornuftig å kunne nyte tide sammen og pleie/bygge forholdet før en tar et stort nestesteg med enorme konsekvenser? Hvor lenge var dere med partneren deres før barnepraten kom på bordet? Hvor mye har mannen hatt å si for beslutningen? Jeg er forberedt på kommentarer her om ubesluttsomme, passive menn, men det får så være. Jeg burde kanskje ta det som en kompliment om at begge damene ønsket å få barn med seg så fort, og så på meg som en potensielt bra farsfigur. Selv er jeg usikker, men det vil tiden vise. Jeg har jobbet i ti år som lærer, så glad i barn er jeg ihvertfall 😊 Takk for tilbakemeldinger.