Gå til innhold

dguzs

Medlemmer
  • Innlegg

    446
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av dguzs

  1. 1 hour ago, PV-fan said:

    Vil du gå inn i en kontrakt med en strømleverandør at du må kjøpe en fast mengde kwh hver mnd? Om du har større behov en mnd, får du ikke noe mer. Om du har mindre behov en mnd, ja da må du plent bruke alt.

    Når du er en stat og ikke en privatperson har du helt andre forutsetninger for kontraktsforhandling. Man har alltid mulighet for å forhandle alle slags opsjoner eller andre balanseringsmekanismer.

    Spot derimot er en fri auksjon der man har ingen garantert likviditet. Ingen klandrer kjøper at den ikke kjøper mer enn det den måtte ønske, vel? Så selgeren kan også selge så mye den måtte ønske. Husk at det var EU og ikke Russland som ville vekk fra faste kontrakter til spot.

    • Liker 2
  2. 32 minutes ago, PV-fan said:

    Litt vanskelig å påstå at de har levert til punkt og prikke når statistikken viser at de i 4 kv. 2021 reduserte gasseksport til Europa med 25%. Det er helt vanlig å ha en blanding av faste kontrakter og spot salg. De har stanset alt salg på spot markedet og det er en helt klar endring ift. tidligere praksis. Det er ikke mulig å ha alt salg på faste kontrakter. Behovet for gass varierer fra mnd til mnd avhengig av vær og andre forhold. 

    Undrer hvordan fikk man det til på f.eks. 90-tallet, før gassmarkedet og spot eksisterte...

  3. 2 hours ago, PV-fan said:

    Hva Sovjet gjorde for 50 år siden, har ingen relevans. Russland har i høst vist at de ikke er en stabil leverandør og nå invaderer de et naboland.

    Hysteri??? Har ikke Russland invadert Krim i 2014 og nå i Donbas? Kanskje ikke MSM som dere leser, ikke karakteriserer dette som en invasjon. De har vel bare tatt kontroll  av landområder som "egentlig" tilhører Russland med referanse til historiske hendelser for 1000 år siden?

    De har levert gass som avtalt til punkt og prikke, også i høst.

    • Liker 1
  4. 9 hours ago, PV-fan said:

    Dere glemmer noe veldig vesentlig. Russland har nettopp vist at de er en aggressiv invasjonsmakt. De er villige til å bruke alle virkemiddel. Europa kan ikke stole på Russland som en sikker leverandør av gass. Europa må jobbe langsiktig for å bli uavhengig av russisk gass. Det vil ikke hjelpe noe å sette i drift Nordstream 2. En kan overhode ikke stole på at Russland vil levere gass selv med ny rørledning. 

    I de kaldeste øyeblikkene av den kalde krigen, da Vesten og Sovjet var på randen av atomkrig, leverte Sovjet gass i rør til Tyskland som avtalt. Sovjet ble til Russland/Ukraina, og Ukraina begynte å drive utpressing da de nå satt på kontroll av gassrørsystemet. Det var jo selve grunnen Russland bygget Nordstream 1 på 2000-tallet - fordi Ukraina var ikke å stole på (og dette var lenge før 2014-Maidanrevolusjonen). Så å kalle Russland en usikker leverandør er bare sprøyt. Russland har alltid levert iht avtalene.

    Synes du skal legge hysterien din litt til side og tenke om når du kaster deg om rundt med ord som "invasjonsmakt". Ja, med tanke på Norge i Afghanistan, i Kosovo, tilstedeværelse i Syria. Gå litt i seg selv først.

    • Liker 2
  5. 1 minute ago, Kjellert said:

    Nå må/bør Tyskland kanskje reversere sin beslutning om å stenge ned alle sine atomkraftverk. Har vel nesten klart å stege alle allerede. Galskap! Er det Putin som har bedt de om det? Disse benytter jo ikke fossilt brennstoff, og ingen Co2 ++ til atmosfæren. Tyskerne bør bare beslutte ASAP å sette i drift allerede nedstengte atomkraftverk; og planlegge for nye moderne, hvis ikke går jo strømprisen rett til værs i sør Norge pga. vanvittige høye gasspriser på kontinentet.

    Det er desverre nesten ikke mulig lenger. Merkel tror jeg går veldig stille i gangene på CDU-kontoret om dagen.

    • Liker 1
  6. Det er ikke hastigheten i seg selv som er dødelig men mengden kinetisk energi som må absorberes ved støt, og den er også avhengig av masse. Hadde det kommet en personbil imot, hadde nok alle overlevd ulykken. 2t (personbil) og 40t (trailer) er 20 gangers forskjell.

    Jeg vil også legge vekt på at dekkmønsterdybden bak på personbilen var ned mot minimumskravet, noe som har vært utløsende årsak til skrensing. Man må begynne å tenke på om det eksisterende minimumskravet til vinterdekk er bra nok.

    I tillegg må man nok se på antiskrenssystemet til Mercedes er bra nok, for dette skulle ha ikke skjedd egentlig på en så moderne bil.

  7. 1 hour ago, Simen1 said:

    Varmepumper fungerer sånn at man tilfører litt energi til en pumpe for at den skal pumpe mye varme fra ett sted til et annet. En varmepumpe-tørketrommel har "utedelen" og "innedelen" i samme rom. Den henter ikke varme utenfra. Derfor blir den akkurat like effektiv til å varme opp innholdet som en "panelovnbasert" kondenstørketrommel.

    Nei. "Innedelen" sitter i trommelen sammen med klærne dine. Så den bruker varmen i rommet og i det kondenserte vannet fra klærne, og gir sånn ca. 2,5 enheter varme til tørking for hver enhet strøm, mens en ren kondenstørketrommel bruker utelukkende strøm omdannet til varme 1:1. Dette ser du også når du tømmer vannet fra en "kondenstrommel" og en VP enhet, i den første er vannet glovarmt mens i den andre - ikke.

    Du kan også sjekke dette ved å sammenligne energimerkingene eller specs til slike tørketromler. Ca. 2,5 gangers forskjell på energiforbruk.
    Eksemplene
    Ren "kondens": https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/torketrommel/17672/matsui-torketrommel-mcd7w19e
    VP: https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/torketrommel/17668/matsui-torketrommel-mhp8w19e

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 2
  8. On 11/5/2021 at 6:44 PM, Simen1 said:

    Vannets fordampningenergi er 2458 J/g ved 20°C, noe som med mer familiære begreper betyr 0,68 kWh per kg vann. Ta klærne fra vaskemaskinen over i en balje og vei de på badevekta før og etter tørking. Er det 3 kg differanse så er vannet tilført 2 kWh for å fordmape. På et innendørs tørkestativ tas denne energien fra lufta i omgivelsene. Lufta blir altså kaldere og denne kulden trenger 2 kWh tilført for å få normal temperatur igjen. F.eks fra varmekablene på badet. Den fuktige lufta blander seg med annen luft så økt luftfuktighet ikke merkes veldig godt. Alle har litt luftutskiftning i huset. Fuktigheten forlater huset på et eller annet vis, i fordampet form, så de 2 kWh fordampningsenergi går til kråka.

    Bruker man kondenstørketrommel (også kalt varmepumpe-tørketrommel) så trenger man de samme 2 kWh for å fordampe 3 kg vann, men i motsetning til forrige avsnitt sørger maskinen for at lufta kondenserer igjen i maskina. Når 3 kg vanndamp kondenserer til 3 kg flytende vann så avgis de samme 2 kWh varme til omgivelsene. Maskina blåser ut tørr luft. Energien fra fordampninga er gjenvunnet. Vannet forlater huset i flytende form (via avløpet). Maskina bruker litt energi den også, men langt mindre enn det som gjenvinnes.

    Derfor sparer man energi ved å bruke en sånn maskin i forhold til å tørke på tørkestativ inne. NB. Det er ennå mer energisparende å henge klærne til tørk ute hvis man har mulighet til det. Og for å toppe meg selv: Det er ENNÅ bedre å tørke klær inne på varme dager. Da får man gratis 2 kWh aercondition-kjøling. Kjøling man antagelig ville brukt rundt 0,5 kWh med strøm på i ei varmepumpe. Altså netto spart 0,5 kWh den varme dagen.

    Det høres sikkert helt bakevent ut å tørke klær ute på kalde dager og inne på varme dager, men nå er det ikke alltid intuisjon og fysikk er i fase. Akkurat som hva som krever mest energi av håndvask og oppvaskmaskin. "Maskiner trenger energi" henger liksom igjen i bevisstheten helt siden dampmaskinen ble viden kjent. Ubevisst tenker man jo også motsvaret "Kroppen trenger ikke lass med kull for å fungere", som om kull var eneste energiform. :)

    Kondenstørketrommel og varmepumpetrommel er ikke i praksis det ene og det samme.
    I kondenstrommelen skapes varme direkte fra et elektrisk varmelement (slik som i en vanlig panelovn).
    I VP-trommelen brukes det en varmepumpe for å skape varme. VP er som kjent mye mer effektiv måte å få varmen på enn en ohmisk motstand.
    I begge trommeltypene brukes varmen slik at vannet i klærne kondenserer, dermed også er begge per definisjon kondenstrøketromler. I motsetning til disse gamle avluftingstørketromlene der den fuktige luften ble bare ledet ut av trommelen.

    • Innsiktsfullt 1
  9. 3 hours ago, Poor Old Gil said:

    Nå blir strømmen ennå dyrere neste år.

    https://www.nettavisen.no/okonomi/na-er-det-klart-nettleien-din-blir-mye-dyrere-neste-ar/s/12-95-3424200443

    Norges største nettselskap varsler opp mot 15 prosent økning i nettleien neste år.

    Kommunikasjonssjef Morten Schau i Norges største nettselskap Elvia er klar på hva dette vil bety:

    - Dette betyr jevnt over høyere nettpriser for alle nettselskapene, sier han til Nettavisen.

    Dermed er det klart at nettselskapene vil kunne skru opp nettleien betydelig, samtidig som de innfører den nye «effekttariffen» fra nyttår.

    Eller så betyr det bare at man går tilbake til 2013-nivå.

    For så å gå ned igjen som følge av mer eller mindre normale kraftpriser 2022.

    Så det her er hverken noe nytt eller overraskende. Tørrår = dyrt, våte år = billig.

    • Liker 1
  10. 7 hours ago, sverreb said:

    Det finnes likefrem et marked for skole. Gratisskolen gjør det ofte ganske dårlig for en del elever.

    Det er en sannhet med modifikasjoner. Vann og avløp er ofte selskap heleid av kommunen. Prisene er ikke politisk bestemt med kan ikke settes over kostpris. Så er det naturligvis slik at det er ikke noe problem for disse selskapene å justere opp kostnadene sine så høyt de måtte ønske ved å ikke optimere driften. Grunnen til at vi aksepterer at disse er monopoler er at det er et naturlig monopol. Det er heldigvis ikke tilfelle for kraftverkene. 

    Visst selges bussbileten på auksjon. Drift av busser settes ut på anbud. Hva kunden til sist betaler er bare en liten del av totalen. Misforståelsen her er at du tror det er passasjerene som er kunden. Det er kommunen som er kunden for transportjenester, passasjeren er en del av produktet. Produktet her er da alle sekundæreffektene ved effektiv transport som næringsvirksomhet mindre køer mindre kostnad til veier etc.

    Kun produksjonskostnad? Hva med verdien av innsatsfaktorene? Om du bare får prise etter direktekostnadene hvordan incentiverer du at forbrukerne skal redusere sitt forbruk når etterspørselen overstiger produksjonen? Du kan ikke bare plumpe net ett nytt kraftverk hele tiden. Når produksjonskapasiteten blir knapp må det være en mekanisme som hindrer at etterspørselen overstiger den. Om du ikke har en prismekanisme hva skal du da gjøre. Kommunale komiteer som bestemmer hvem som får strøm?

    Og at du kan gjøre det og blir incentivert for å gjøre det er esseniellt for å gjøre forbruket mer effektivt (I.e. bedre fordelt etter når vi har produksjon). Den beste måten å skape mangelsituasjoner i samfunnet er å frikople prissettingen fra etterspørselen. Det er en grunn til at østblokken før murens fall var kjent for alle køene. Når prissettingen blir mer påvirkbar av forbrukeren blir markedet mer effektivt. Når markedet blir mer effektivt blir de totale resursene vi bruker for å produsere noe redusert.

    Det er skremmende å se at enkelte er mer redde for at noen kan tjene penger (ofte de selv via offentlig eierskap, nesten all kraftproduksjon i norge er i offentlig eie), enn at vi skal ha effektivitet i produksjonen. Kampen mot rikdom tenderer til å resultere i mer fattidom for alle.

    Hvis du tjener mer på å selge kraften ut av landet enn å 'foredle' den her er metoden din for 'foredling' så dårlig at vi er bedre stilt ved å ikke ha den slags industri. Kraftproduksjonen er også industri, og å nekte eksport betyr at denne industrien blir betydelig svekket.

    Det de enkelte drømmer seg til er ikke noe annet enn kommunisme. Den modellen har jo faktisk blitt prøvd ut i praksis av et naboland av oss, vi vet alle hva det endte med. Hvorfor ønske å gjøre de samme feilene? Folk har kort minne...

    • Liker 1
  11. 9 minutes ago, Roger Moore said:

    Tap ved overføring kombinert med å frarøve egen nasjon betydelige konkurransefordeler. Det er neppe lønnsomt om vi ser på potensialet for å foredle vannkraften i Norge. 

    Tap? 2-3% tap er det du henger deg opp i? Da må vi slutte å ete mat fordi 30% av maten går til svinn.

    Ang. konkurransefordeler. Jeg vil heller si at nettopp å venne seg til å sløse med dyrebar ressurs (strøm) er det motsatte av en konkurransefordel. Og billig strøm = sløsing. Jeg har aldri sett utendørs varmekabler i Alpelandene Østerrike eller Sveits, bare for nevne et tilfeldig eksempel på hvor bortskjemte vi er.

    • Liker 4
    • Hjerte 1
  12. Kraften før 1991 var en subsidiert produkt. Det nytter ikke å se på kraftprisen før dereguleringen i 1991 uten å ta med de skattekronene Staten subsidierte NVE/Statskraftverkene med. Så kraftprisen alene sier ikke alt om hva strømmen egentlig kostet til "mannen i gata" før 1991.

    Og det går andre veien og. Staten har tatt mange milliarder i utbytte fra Statkraft siden 1991, samme gjelder også de fylkes-/kommuneeide kraftselskap.

    Så for å virkelig se om det har blitt dyrere eller ikke, må hele summen sammenlignes før og etter. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, som kjent.

    ps. Ulempen med den modellen før 1991 var at de som brukte lite strøm egentlig subsidierte de som brukte mye strøm. Tror de fleste er enige om at dette er uheldig.

    • Liker 5
    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 1
  13. 10 minutes ago, Sten Helge said:

    Du mangler analytisk evner for å skjønne hva jeg skriver. 

    Ha en god dag videre. Her er det ikke mer å si.

    Det var da godt å få det avklart fra en som ikke ønsker å innse klare fakta engang.
    Skal sjekke med proff'en jeg tar doktorgraden hos, om det var derfor de tok meg inn.

    Lykke til med dine analytiske utviklinger.

  14. 1 hour ago, Sten Helge said:

    Det er faktisk du som kverulerer. Det skal ikke mye analytiske evner til for å konkludere med hva treningen til Russiske styrker faktisk kan bety.

    For noen år tilbake trente Norske militære mot en fiktiv fiende fra Vest. Dette ble mest sannsynlig gjort fordi Russland på det tidspunktet ikke utgjorde en trussel. Det var ikke ønske om å sende politiske signaler. Etter at de viste at de kunne flytte titusener av soldater med materiell på noen dager over store avstander, og annekteringen av Krim med tusenvis av soldater, så endret trusselbildet seg på nytt. Det har vist at de ikke går av veien for å angripe og ta territorium. 

    Når Russerne aktivt trener på å bombe mål i Norge ved å gjøre manøverne i det rette området, så er det ikke bare trening, men en politisk beskjed. Sammen med evnen til å flytte store styrker, så betyr det at trusselen er økt mot enhver nabo. Med de nye missilene Russland har reklamert for at de har utviklet, er det naturlig å trene på å fjerne den trusselen. En trussel det er naturlig å bruke mot Vesten i et eventuelt første angrep. Ved å trene på dette, viser NATO ikke bare at de tar trusselen på alvor, men også at de kan stoppe trusselen.

    Du kan faktisk, og med rette, si at de Russiske styrkene som kan flyttes som beskrevet også kan brukes for å støtte forsvar av Russisk territorium. Men det er én av tre muligheter. Jeg beskrev den ene muligheten. Du tviholder på narrativet om at vesten er aggressor og at Russland er den defensive part. Det igjen bekrefter mitt utsagn om at du ikke vet hva du snakker om. Og om du vet hva du snakker om, så gjør du en bevisst handling ved å nekte for potensialet i styrkene som trenes ved Zapad øvelsene. Og hva sier det om deg tror du? PS! Og ja, jeg vet hva min tekst sier om meg. 😉

    Det er ikke jeg som har funnet på de øvelsesscenarione, de taler for seg selv. Så å la det fremstå som om dette er mitt personlig påfunn er jo ikke noe annet enn manipulasjon.

    Potensialet til styrkene er klart der - det gjelder begge sidene, det viktigste er hvordan de øves på å brukes. Er jo nettopp den erfaringen som teller i tilfelle krig. Er jo derfor man øver.

  15. 15 minutes ago, Sten Helge said:

    Russerne har øvd med mobile offensive styrker i en årrekke.

    Ved å bruke et eksempel fra Norge:

    Når Norge og NATO øver i Norge, så øver de i to retninger. Den ene styrken øver på å holde terreng mot en ekstern angriper. Den andre styrken øver på å ta terreng fra en angriper som allerede har besatt norsk territorie. Begge scenarier kan kalles defensiv eller offensiv alt etter som hvilke politisk tanke du legger bak. Å utelukkende si at Russerne er defensive i tankegangen med disse øvelsene er avslørende, og viser at du ikke har snøring på hva du snakker om. Fordi russerne har en begrunnelse gjennom et scenario for hvorfor styrkene øver som de gjør, betyr ikke at de er defensive, men de kan være det.

    Så nå blir plutselig det opp til hver enkel å bedømme om en øvelse er offensiv eller defensiv. Lettvint det...

    Du kan kverulere inn i det uendelige. Fakta er det at Norge er med på å øve å angripe Russland, mens Russland øver på å forsvare seg og allierte (Belarus) fra en invasjon.

  16. 11 hours ago, dahln said:

     

    En ting er å se, noe annet å forstå hva en ser.

     

    Den blogposten der er bare en beskrivelse av øvelsen. Det er ikke en analyse av aktiviteten.

     

    Jeg tviler på om noen her vil være i stand til å se forskjell på et Russisk angrep eller forsvarsstrid. De er rimelige identiske.

    Om du ikke klarer å se det betyr ikke at andre ikke klarer det også.

  17. 1 hour ago, Sten Helge said:

    Du har ikke peiling på hva du snakker om. Zapad øvelsene er designet som offensive øvelser der kampen blir tatt til fiendens territorium. Hele mønsteret til Russlands mobile styrker som er beskrevet i massemedia siste årene viser at du tar feil. Vedrørende det NATO´s operative øvelser, så er det selvsagt et poeng å kunne gå inn på dybden og ødelegge utskytnings- plattformer for russiske krysserraketter. For å kunne gjøre dette, må du først eller samtidig ødelegge luftvernet rundt disse utskytningsrampene. Nettopp derfor er disse øvelsene viktige.

    Du oppnår samtidig en ting til. AT Russland ser at et angrep koster så mye at angrepet ikke lønner seg. Og nei, det er ikke snakk om kostnader i penger.

    Les hva Zapad-2021 scenarioet er før du ljuger videre. Dette er skrevet av Center for Naval Analyses (CNA).
    https://russianmilitaryanalysis.wordpress.com/2021/09/12/overview-zapad-2021/

    "Exercise scenario

    A Western coalition comprised of three states/forces seeks to wrest Belarus (Polesie) away from its alliance with Russia (Central Federation) by force, conduct regime change in Minsk, and annex Western parts of the country.

    ... cross the border penetrating to a depth of 150km into Belarusian territory."

     

    Å hevde at å motstå en invasjon er en offensiv øvelse, er jo ikke noe annet enn propaganda.

  18. Da gjenstår spørsmålet - hvem sitt luftforsvar trente man på å bekjempe? Det er neppe iransk eller kinesisk når man flyr i Norskehavet... Man trener altså på å bekjempe russisk luftlforsvar. En simulasjon av angrep på russisk luftforsvar som befinner seg på russisk territorium.

    De største øvelsene Russland har gjennomført i det siste, Zapad-21 og Kavkaz-20, var alle forsvarsøvelser, der man øver på å motstå en invasjon.

    Jeg lar dette synke inn, altså hvem som øver på hva...

    ps. hvordan hadde Norge reagert om Russland øvde på å bombe Ørland og Evenes?

    • Liker 4
  19. 16 minutes ago, Hugo_Hardnuts said:

    Det er vel flere land som utvikler APS'er enn Israel? Dessuten har disse også liten effekt mot pilammunisjon.

    Det er flere som utvikler men som meg kjent så er det kun to systemer som har vært prøvd i strid, israelerne sin og tyrkerne sin.

    Den nye russiske APS Afganit skal visst også være effektiv mot kinetisk ammunisjon. Men denne har ikke vært i strid da Armata-stridsvognen er produsert i veldig små mengder.
    https://www.armyrecognition.com/weapons_defence_industry_military_technology_uk/analysis_russian_afganit_active_protection_system_is_able_to_intercept_uranium_tank_ammunition_tass_11012163.html

  20. 55 minutes ago, Kahuna said:

    På 170km avstand vil målet befinne seg 2-2,5km under horisonten. Da har du også svare på hvor høyt over utskytningsrampen en 'måloppdagelsesplatform' må være for å se et skip 170km unna. Om denne platformen i stedet flyr i 10000m høyde kan den være over 350km unna målet, eller nesten 200km bak utskytingsrampen. For at måloppdagelse skal være umulig må altså FI ha  luftherredømme langt forbi utskytningsrampen og selv da kan en drone sendes opp til 2-3km høyde og finne mål før den selv blir skutt ned.

    Når man plasserer 252 vogner rundt omkring på små øyer i havet, så er det ganske problematisk rent praktisk å gi samtlige av disse en slik måloppdagelseskapasitet du snakker om.
    Men det er klart at dette kan gjøres for en allerede kjent trusselsituasjon i et bestemt avgrenset geografisk område.

  21. 16 hours ago, Rune Galambos said:

    Beklager dguzs, men i en situasjon vil en stillehavsøy med dronePlattform med NSM være beskyttet av enten SAM fra fartøy eller skip evt jagerfly fra stillehavsbase eller hangarskip. De vil ha sin egen denial sone. Når det gjelder deteksjon så vil de overnevnte systemene være langt unna noe som helst innkomne missiler. Fartøy til havs et enkelt å oppdage grunnet at sjøen er stort sett uniform uten hindringer, noe som gjør at skip på størrelse med danskebåten kan oppdages på enorme avstander. Det andre er at skip er saktegående. Det er begrenset hvor en båt kan ta veien med fart på 20-30knop. Selv med forsinkelse på sensorsystemer fra satellitt som USA har mange av, vil det være absolut mulig å finne mål i lav høyde. Siste poeng er at kvantitet er også en kvalitet. Skyter man eksempelvis opp 5 missiler så vil disse dekke enorme områder og treffsikkerhet blant en av de fem vil være ganske høy selv med forsinkelser fra sensorer. Den største fordelen med NSM er at den er passiv. Og det er liten eller om noen advarsel før den har truffet skipet. Forskjell fra RB15 eller excocet som er radarstyrt og vil da gi utslag på radar warning receivers og man kan løse ut motmidler for radar.

    Hei og takk for et ordentlig svar!

    Jeg forstod dette konseptet til USMC slik at de nettopp ikke skal være avhengige av ekstern beskyttelse for denne skal rett og slett ikke være tilgjengelig i en slik omfang. Det er mange små øyer de skal forsvare og 252 vogner skal utplasseres. Man kan fysisk ikke gi SAM-, luft- eller sjøbåren støtte eller målgivning til samtlige disse. For å skyte opp 5 passive missiler må man uansett i det minste vite når disse skal skytes og ihvertfall i hvilken himmelretning. Så da står USA igjen med sin satellitgruppering, skjønner nå at denne skal være nok for slike saktegående mål som skip.

    • Liker 1
  22. 1 hour ago, Rune Galambos said:

    Antagelig så klarer sensorene å gi gode nok måledata for NSM. Global Hawk og U2 med sin enorme cruise-høyde Har en enorm sensorrekkevidde slik at disse kan operere i trygge omgivelser samtidig som de finner mål på fiendtlig territorium. Kombiner dette med at nsm kan fly en programmerbar rute for søk og finne mål, så skal i dette i teorien være en fantastisk kapasitet.

    Dine antagelser forblir bare det de er - nemlig antagelser.
    Å overestimere egne kapasiteter/underestimere fienden er det verste man kan gjøre i en strid.

×
×
  • Opprett ny...