Gå til innhold

Imperfect

Medlemmer
  • Innlegg

    59
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Imperfect

  1. Som det står i den litt lange emnetittelen så får jeg ikke lyd gjennom 7.1 systemet ved å ha en Optisk Lydkabel koblet i "Optical Out" på Docking-saken til lydkortet.

     

    Vet ikke om emnet er i riktig kategori, om ikke så er det bare å flytte den med mine beklagelser. Jeg får for øvrig bilde på TV'en gjennom HDMI kontakten, men lyden er totalt borte.

     

    Er sikkert noe enkelt jeg ikke har gjort, men neggu om jeg vet hva.

    Kabelen går for øvrig fra Optisk Ut på PC-en, og til Optisk In på anlegget.

     

    Alle svar og spørsmål er velkommen, da jeg ikke er videre kløktig innenfor akkurat dette her :)

     

    -L.V.

  2. Hei!

     

    Jeg skal da kjøpe meg en TV, valgene er som med det meste av elektroniske innkjøp her i gården - vanskelige å ta.

     

    Spørsmålet mitt er som emnet hinter til derfor om Sharp sin 42" med det finurlige navnet "LC42X20S" er et bra valg? Jeg har hittil ikke funnet noen tester av dette apparatet, dette kan dog skyldes på at det (skal være) ganske så nytt.

     

    Sitter i en moderat avstand til TV'en, en rundt 3 meter. Skal for det meste se film men kommer nok til å koble PC-en til og ved en anledning. Kommer ikke til å spille så altfor mye på den derimot, selv om det antageligvis vil bli litt av det og.

     

    Er svært takknemlig for alle svar :)

     

    - L.v.

  3. Får slenge meg på Alexander selv. Det var 3 timer og 100 kr rett i dass.

     

    Enig der ja. Tok meg 2 kvelder før jeg hadde klart å lide meg gjennom de 2 timene og 55 minuttene det makkverket der tok av livet mitt. Nei hadde jeg visst at jeg hadde en så begredelig opplevelse i vente så skulle jeg heller brukt tiden på noe nyttig, som å spille sjakk med meg selv.

     

    En annen forferdelig film er for øvrig Vercingétorix, eller Druids som den heter noen steder. Vet ikke om jeg skal kalle filmen et urdårlig plagiat av Braveheart, eller bare generelt sett en forferdelig film.

     

    Redigert; skrivefeil her og der.

  4. http://www.usf-verftet.no/index.php?ID=Nyh...amp;counter=205

     

    W.A.S.P. AVLYST

    Vi har nettopp fått melding om at konserten med W.A.S.P. dessverre er avlyst. Vi venter på nærmere beskjed fra arrangøren om ny konsertdato og ev. refusjon av billetter.

     

    Jeg syns jo dette var fryktelig trist siden jeg hadde tenkt å hoppe og skrike til melkesyren kokte og stemmen forsvant på den konserten der. Det står derimot ikke noe om hvorfor konserten ble avlyst, eller hva som skjer videre.

     

    Edit; I følge BT.no så avlyses konserten grunnet dårlige værforhold.

     

    Hva er deres tanker om dette, var det flere her som skulle på denne konserten?

  5. Det jeg mente var at først kommer snakket om personlig smak, for så at det endelig kommer en diskusjon om smak. Det var altså positivt.

     

    Ja men da forstår jeg. Var ikke noe negativt rettet mot svaret ditt tidligere, visste bare ikke hva du mente. Da takker jeg deg for at jeg ikke trenger å undre mer på det, og beklager til deg for at jeg stilte spørsmål ved noe som egentlig var ganske tydelig :)

     

    Men for å komme tilbake på emnet så er også "Barely Legal", eller After School Special som den også heter noen steder, en film jeg har definitivt ikke lyst til å se igjen.

  6. Personlige meninger blant annet er vel noe av det som skiller individer fra hverandre.

    Jaja, men vi må vel få lov til å diskutere uten at denne unnskyldningen dukker opp?

     

    Uansett så er det hyggelig å høre din mening om filmen, jeg skal heller bryte "løftet" mitt og gi den en sjangse til. Kanskje er den mer fornøyelig denne gang :)

    Derfor er det rett og slett litt overraskende å lese resten av innlegget ditt, siden det på mange måter ignorerer åpningssetningen :p

     

    Jeg er forøvrig svært enig i Pledge This!

     

    Skjønte ikke helt hva du mente med alt her. Personlig så likte jeg ikke filmen i det hele tatt, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan respektere at du gjorde det. Skal se filmen om igjen fordi mitt eget syn på den helhetlige kvaliteten til filmen kanskje vil være bedre, og det er interessant å høre hva andres meninger er, selv om jeg ikke alltid er helt enig. Skal ikke starte en diger diskusjon her, men forsto bare ikke helt hva du mente ;)

     

    Og ja, Pledge This! er et horribelt skue. Dessverre så er det visst ikke mulig å slippe unna Paris Hilton for tiden, og ikke hjelper det når de resterende elementene i filmen skraper bunnplata så til de grader :p

  7. Uforståelig. Det er en svært vakker og suggerende film. Ikke det vanlige tut-og-kjør vi er vant til, men elegant poesi. Skjønner at det kan være vanskelig å like en så saktegående film, men ærlig talt. Å plassere en film som det sammen med Pledge This! er urettferdig.

     

    Personlige meninger blant annet er vel noe av det som skiller individer fra hverandre.

    Selv om du fant filmen kanskje både poetisk og gripende, så må jeg bare beklage over at jeg dessverre ikke deler din mening. Det visuelle tar over altfor mye av handlingsperspektivet. Dette var kanskje hvordan Terrence Malick visualiserte seg filmen, men jeg personlig likte ikke måten historien ble lagt frem på. Det ble rett og slett for lite engasjerende.

     

    Det visuelle blir også geleidet av noe som må være en av de kjøligste og mest følelsesløse kjærlighetshistoriene katodeboksen min har vist meg. Men det er meg.

    Har ingenting imot saktegående filmer, men når jeg ikke klarer å sympatisere med og/eller engasjere meg med hverken rollefigurer eller historie, så blir det hele en noe kjedelig affære.

     

    Uansett så er det hyggelig å høre din mening om filmen, jeg skal heller bryte "løftet" mitt og gi den en sjangse til. Kanskje er den mer fornøyelig denne gang :)

  8. Ikke i noen prioritert rekkefølge, men disse her var enten inspirert av eskapadene til Jon Blund, eller bare rett og slett utrolig møkk dårlige filmer som jeg aldri vil se igjen;

     

    1. Desperation

    2. Ghost Lake

    3. The New World

    4. Captivity

    5. Pledge This!

    6. Jaws 3-D

    7. Starship Troopers 2: Hero Of The Federation

     

     

     

     

    Det meste av denne karen her.

     

    Disse var alle jeg kom på i farten, men det er sikkert flere.

    Slike filmer som dette er lette å skille ut. Når det blir slik at du gruer deg til neste filmopplevelse i frykt over at den kan være like begredelig som den du nettopp hadde, da er det ille.

  9. Lydbildet til "Sworn to a Great Divide" har mer til felles med "Stabbing the Drama" en med noe annet tidligere album etter mitt syn, men dette gjør det ikke til et dårlig album.

     

    Soilwork leverer med deres siste album. Selv om det ikke er mye grensesprengende å finne så er det et steg i riktig retning, iallfall etter det heller tafatte "Stabbing the Drama". Vokalene er av samme fengende nivå som vi er kjent med, noe som er spesielt gjenkjennelig i refrenget til flere av låtene på albumet. Det tekniske har også tatt et steg i riktig retning dvs. mer mot deres noe tidlige utgivelser, og selv om det ikke er "Natural Born Chaos", så finner man mye bra her.

     

    Albumet er også mer dynamisk enn deres forrige album, med mer variasjon låt til låt.

     

    Alt i alt et gjennomført album. Ikke helt det "gode gamle", men bra levert uansett :thumbup:

  10. Karakteriseringen "Emo" startet først opp rundt midten av 80-tallet, som en slags variasjon (eller reaksjon om du vil) av datidens "Hardcore Punk Rock".

     

    Emocore, som det senere ble navngitt ble ofte brukt for å beskrive hardcore musikanter som under en opptreden ville bli veldig emosjonelle vokalmessig, instrumentalmessig og i oppførsel, ofte helt spontant.

     

    Mer eksperimentering og innovasjon, såvel som et mer personlig lydbilde var noe av det som skulle kjennetegne synet til mange av de opprinnelige "Emo" artistene rundt 1985. Dette var den første bølgen og den varte til rundt 1994.

     

    Den andre bølgen av "Emotional Hardcore" begynte der den første sluttet, og er vel mest kjent for de ulike plateselskapers innvirkning på emo "fellesskapet". Enkelte plateselskap så muligheter (dvs. penger) i den økte populariteten til den før ukjente hardcore retningen, og satt søkelyset sitt mot dette. Dette første til en massiv forandring i lydbildet til enkelte prominente band innenfor "sjangeren", i et forsøk på å skjule seg fra hovedstrømmen.

     

    Enkelte vil nå si at vi kjører gjennom den tredje bølgen av "Emocore", og emo som en eventuell sjanger er utydelig, og har blitt vanskelig å tolke: Mer og mer blir emo; klær, utseende, oppførsel... Flere sjangere legges inn under "emo lydbildet". Emo er mer et slangord som brukes til stadighet, enten det passer eller ikke.

     

    Band som AFI, Alexisonfire, My Chemical Romance, Hawthorne Heights, Fall Out Boy, Panic! At The Disco, Coheed And Cambria og Bullet For My Valentine, har alle en gang i media blitt referert til som "Emo".

    Musikk har vært på fremgang helt fra band som Black Flag, Minor Threat og Bad Brains startet hele hardcore bevegelsen rundt 1976-77. Akkurat som at Thrash Metal var et følge av hard undergrunns Punk Rock og britisk Heavy Metal... så finner artister alltid nye måter å uttrykke seg selv musikalsk.

     

    Personlig så syns jeg "Emotional Musical Outlet", "Emocore", "Emotive" eller hva en velger å kalle det, har blitt så mye brukt de siste 10 årene at sjangerlegging nesten alltid vil skape en diskusjon. Det er godt mulig Emo var klarere å tolke under sin originale inkarnasjon på 80-tallet, men nå er det blitt en Mallcore-aktig suppe for min del.

     

    Litt fra meg, og litt fra wikipedia. Innlegget er hentet ut fra en tidligere diskusjon om Emo (dog litt forandret), da jeg fant ut at det passet like bra her. Om noe er feil, misforstått eller bare feilskrevet så er kritikk og korrigering alltid hyggelig :)

  11. Knapp en mellom the ring og se7en her, men Se7en vinner fordi det er en mye bedre film en the ring. Se7en er utvilsomt en av de kuleste filmene jeg noensinne har sett..

    9614925[/snapback]

     

    Se7en er jævlig bra, men den er jo ikke så veldig skummel?

     

    9631899[/snapback]

    Den var så uforutsigbar og utradisjonell, man visste aldri hva som ble det neste :thumbup: Stemningen var perfekt og skuespillerne overdrev sine egne ferdigheter

    Mye bedre enn tradisjonelle skrekkfilmer som prøver å skremme med stygge mutasjoner og masse blod, gørr og innvoller, sånne filmer blir ofte altfor klisjefylte til å skremme noe særlig :)

    9633617[/snapback]

     

    Se7en er fra min side en av de mest fantastiske filmene jeg noengang har sett. Alt fra skuespill og regi, til manus og lydbruk er i toppklasse.

     

    David Fincher regisserte en perle av en film med Se7en :)

  12. ...de sterkeste albumene er de gamle. Wishmaster albumet er fremdeles helt konge å høre på. det er DET som er Nightwish spør du meg.

     

    9595678[/snapback]

     

    Enig med deg der :)

     

    Det er kvaliteter å finne i de noe "nyere" utgivelsene til Nightwish. Jeg fant for eksempel "Dark Passion Play" mer fornøyelig en deres forrige album "Once", men fortsatt er det ikke det samme gode gamle for meg.

     

    Men...

    Sanger som "Bye Bye Beautiful" og "Master Passion Greed" er to veldig bra fremførte sanger med deres høye tempo, aggressive og kreative instrumentalføring og bra gjennomførte vokaler :)

  13. Tenk på den stakkaren som elsker Pink Floyd over alt annet :p

    9449698[/snapback]

    Kvifor det? Pink Floyd er jo det ultimate bandet. Bandet over alle band. No kan det godt hende du ikkje likar Pink Floyd, men det får vere din sak, Pink Floyd har så mykje å by på. Uansett kor mange gongar du har studert tekstane, kan du alltid finne ei ny meining. Uansett kor mange gongar du har høyrd songane, kan du alltid oppdage noko nytt.

     

    Det finst mykje god musikk der ute, og poenget ditt er vel at ein ikjke bør låse seg til eitt band eller ein sjanger? Eit godt poeng og eg er heilt einig, mange har ein tendens til å mislike ein del musikk utan å ha eingong høyrd det, noko som er ganske trist i grunn. Uansett er Pink Floyd eit dårleg døme, for om eg skulle vald eitt band å høyre på resten av livet, ville det vorte Pink Floyd. Det mest fantastiske bandet to ever walk the earth.

    9449725[/snapback]

     

    Liker Pink Floyd jeg. Det jeg mente var at de implementerer mange ulike sjangre i musikken deres. For all del et fantastisk band, beklager om jeg var litt uklar :)

     

    Men om en kan grave ned i undersjangre så langt man vil så kan man finne ganske mange i lydbildet deres ;)

  14. En definitiv favoritt er vanskelig, siden jeg hører på så mange forskjellige typer musikk. Men mye av det jeg hører på ligger innenfor sjangre som;

     

    - Melodic Death Metal (In Flames og Dark Tranquillity f. eks.)

    - Thrash Metal (Metallica og Megadeth f. eks.)

    - Power Metal (Blind Guardian, Masterplan og Sonata Arctica f. eks.)

    - Metalcore (Killswitch Engage f. eks.)

     

    Dette er da noen av (under)sjangerne jeg liker mye innenfor.

    Men uten klare retningslinjer over hvor dypt man kan "grave" så kan det bli ganske omfattende. Tenk på den stakkaren som elsker Pink Floyd over alt annet :p

     

    Uansett, jeg hører på mye forskjellig, dette er bare noe av det som tar opp mer tid en det meste annet :)

  15. Vel, grunnen til at jeg mener at screamo gir mere følelser er fordi screamo ofte inneholder en clean vokalist og en aggresive, mens metal for det meste er bare en vokalist som growler.

    Og i metal så er instrumentene høyere enn i screamo, da er det klart at man hører vokalistene mer tydelig i screamo.

    9392149[/snapback]

     

    Kunne du nevnt noen band som du mener tilhører "Screamo"?

    Fra et nysgjerrig synspunkt. Akkurat dette med twin vocals finner man i diverse metal band. Et eksempel er blant annet Killswitch Engage og Sonic Syndicate... Men uansett, lyrikk spiller inn i saken, i lag med mange andre aspekter (punk er ikke metal), så trenger noe å sammenligne med :)

×
×
  • Opprett ny...