Andrull

Simen1 skrev (På 16.11.2019 den 12.17):

Batterier på ryggen er ikke et dårlig konsept fordi det er "gammeldags". En del håndholdt verktøy som skal holdes over hodet eller på strak arm kan ha godt av en slankekur. F.eks til boring i betongtak. Særlig for profesjonelle som jobber dagen lang med montasje i betongtak.

Man trenger ikke en gang designe verktøyet på nytt for å få det til. Bare erstatt batteriet med en "skjøteledning" som passer batterisystemet i begge ender og har belteheng eller lignende til batteriet.

Greit å nevne at vanlige universalmotorer du finner i tilnærmet alle 230v håndholdte verktøy har en langt mindre effektiv motor. Da i vekt til kraft forhold, størrelse til kraft, og ikke minst i energieffektivitet, som da betyr mer varme å bli kvitt.

Ser vi på borhammere, da du nevnte å borre hull i betongtak. Så veier makita sin 230v modell (hr4013c) 7,6 kg, og slår med en kraft på 7,6J 2900 ganger i minuttet. I bunn og grunn en ypperlig maskin for store hull i betong. 

Deres børsteløse utgave (dhr400) veier 8,1kg med to batterier, og slår med 8 J, 2900 ganger i minuttet. 

Dvs. Tilnærmet lik vekt mot kraft forhold. 

Og på mindre maskiner blir fordelen bare større. 

Aldri sett en 230v drill som kan komme i nærheten av moderne batteridriller. Både vekt/kraft og generell ytelse. 

 

Så om man skulle ha smekket sammen en haug batterier på ryggen med en skjøteledning til et håndholdt 115/230v apparat (faktisk ikke spesielt vanskeligere enn som så, da universalmotorer går like fint på DC), så ikke forvent noen særlig økning i krafta. 

 

Snakker vi f. Eks om en mer "dedikert" løsning, at du gjør om et håndholdt batteriverktøy, til å brukes med ledning til en større pakke på ryggen. Da vil du kunne kvitte deg med et par hundre gram til et kilo. Dog, ledningen og koblingen vil nok sikkert fort også veie tett opp mot lettvekter batteriene på 5-celler mange produsenter tilbyr. 

 

Edit: Alternativt har jeg vel selv heller drømt om en batteripakke på ryggen som konverter til 230v tre-fas. Slik at jeg kan benytte langt heftigere og mer effektive motorer på en kjapp måte. 

Hvorfor ikke vrenge konseptet? Aluminiumsrør fagverk med gjennomgående hulrom fylt med betong? Da ivaretar man både strekkrefter, kompressjonskrefter og får har kun ett materiale som utsettes for luft, vann, mekanisk slitasje etc.

Hehe, faktisk akkurat samme tanke som slo meg. En skulle jo tro det var rimelig gunstig løsning. Stort sett ytterst kreftene er størst. Derav også strekkreftene, betongens største svakhet.

Jeg tror mye av overraskelsen for mange er bare hvor store disse møllene egentlig er. Har selv parkert under en, og bilen min er i beste fall å regne som en mygg i forhold. Bladene (med "hub'en, festet mellom de) veier over 240 tonn. Og når vinden blåser kraftig nok til å holde 240 tonn som kontinuerlig blir bremset så mye som overhode mulig av en elektrisk brems (generator) som veier flere hundre tonn (navellen som huser generator/girkasse) veier i dette eksempelet 600 tonn!

 

Så kan man kanskje begynne å fatte at det er store tall vi snakker om.

 

En elbil som bruker gjennvinning av strøm ned en bakke er jo naturlig langt fra like effektiv. Men i beste fall (gitt lik effektivitet) ville en 1,5t bil måtte kjøre nedover en ekstramt bratt bakke med stigning på 10 grader (ikke prosent), i over 3 timer kontinuerlig. For å generere tilsvarende 1 rpm. Og det helt uten vindmotstand, rullemotstand, maks effekticitet oav... Kunne nok doblet realistisk.

Hvis vi antar at bilen trenger 40 kWh for å kjøre 200 km og vindmøllen har en effekt på 4 MW. Da er tiden det tar for møllen å produsere nok elektrisk energi . Dette er mindre enn tiden for én omdreining (som tar kanskje 2-3 sekunder). Altså virker påstanden rimelig.

Du regnet om til 0,6 minutter, ikke sekunder. Riktig svar er 36 sekunder.

 

Men om man benytter Haliade-X, verdens største vindmølle, med 12 MW, og en RPM på 7,81. Så får vi i steden 12 sekunder på å produsere 40 kWh. Fortsatt over EN rotasjon, men med en mer effektiv elbil så kan det vel kanskje tenkes at man kan klare det. (26 kWh for 200 km)

Har en dieselbil (Toyota Carina E) som bruker 1 time på å fjerne frost fra frontruta når det er mer enn -5 ute.

 

Hva er vanlig tid for en dieselbil å bruke på å varme opp bilen og frontruta? Og finnes det dieselbiler som varmer opp fortere enn andre?

Ettersom biler stort sett benytter spillvarme fra motoren til å varme kupeen, så tar det lang tid om det er en effektiv motor (mindre varme). Dieselbiler er ofte vesentlig mer effektive enn bensinbiler, og følgelig desto mindre varme.

 

Dette er selvsagt svært gunstig for lommeboka, da du slipper å fylle så ofte.

 

Men som nevnt, kan man installere en vanlig elektrisk kupevarmer (om man kobler den til strøm), eller en webasto slik at du kan varme motor og kupe hvor som helst.

 

Alternativt så går det MYE raskere å varme opp motoren om den belastes litt. Men det er jo ikke alltid mulig rent lovlig...

Det er vel knapt noen hemmelighet at hydrogen er mildt sagt lettantennelig. Det lærte vi i naturfagtimen, Og om ikke DEN mest lettantennelige, så et av de mest. Med et antennelse-område ikke likt noen annen brennbar gass. Propan, bensin osv... er sammenlignet med hydrogen knapt brennbart i forhold, sett i lys med et av svært begrenset antennelsesområde.

 

Samt at det er et av de mest energirike og destruktive pr masse. Aka. godt egnet som del av drivstoff til romferger. Til tross for lav vekt/volum forhold.

 

At hydrogen kan kontrolleres har vi mengder av beviser på over tiden. Men på samme tiden så kan selv små feil bli svært katastrofalt, veldig, veldig fort.

 

Men anakker vi om forbrenningsmotorer på hydrogen (ganske forurensende med tilsvarende problemer som diesel på NOx), eller elmotorer / hydrogenceller?

Etter mitt hode er det ikke vanlig å lukke opp døren med en slik kraft at døren blir skeiv og får en stor bulk om den treffer noe. Her tenker jeg det må andre krefter i sving.

Kjørte forleden inn i garasjetaket med døra på min traktor. Når døra går helt 180 opp, så er den høyeste punkt på traktoren. Dette bøyde hengsel og dør rimelig heftig. Og dette var i ca. 0,5-1 km/t (toppfart er 2,5 kmt i førstegir), og dette foregikk så sakte som overhode mulig.

 

Poenget er, at det utvikles ekstremt mye krefter for en dør når den kiles inn i en bil med bevegelse. At den kan absorbere og stoppe bilen momentant uten at ting går vesentlig i stykker et eller annet sted ville vært usedvanlig. Selv ved lave hastigheter.

 

Snakker vi om døra blir kjørt på motsatt vei, slik at den "smelles igjen" , og ikke kiles inn mellom bilen og farstretningen, SÅ trengs en del fart for å lage store skader. Samt at man typisk har vesentlig mer tid å reagere på.

I såfall er det game over, nope.

Biltema selger også en som splitter tre fasen til tre stk. schuko (vanlig kontakt). Men fant ikke på nettet umiddelbart.

Med tre kontakter får du jo også noe utnyttelse av 3-fas fordelen. Om du trenger å belaste flere utganger på en gang.
dvs. at du kan trekke over 9A (29A til sammen) samtidig på hver av de tre uttakene, til tross for at sikringa er på 16A. Magien av 3-fas.

Selvsagt, dette gjelder da 16A versjonen, da noe høyere hadde krevd interne sikringer.

Hvorfor ørten innlegg om spotlights og strømforbruk på dem i denne tråden...?

Beklager. Trodde det var en tråd om strømforbruk til dagligdagse ting og forbrukerelektronikk.

500 watt totalt, ja. Ser det på loggen hos strømleverandøren, med oppløsning på èn time. VVB skal jo (i snitt) kun kompensere for varmetapet og vannet som tappes ut. Det bidrar ikke all verden. Varmegulvene skal kun kompensere for varmetapet de også. Så en typisk kveld nå på høsten bruker huset en gjennomsnittseffekt med timesoppløsning på ca. 500 watt. Det er toppeffekter som er høyere til enkelte tider. Lading av elbil er det som er mest synlig på kurvene. Men i de perioden hverken lading, VVB er veldig aktive, så snakker vi 500 watt og under. Så lyset totalt er i hvert fall under 500 watt. Varmepumpa står og sviver på denne tida. Bruker svært lite på det. Behovet er foreløpig littegrann kjøling, før høsten kommer.

 

Jeg har bl.a. noen dimbare led-pærer fra Ikea, i Trådfri-serien. 400 lumen og 7 watt, eller deromkring. På full styrke er de altfor kraftige. De dimmes derfor ned en del. Jeg har ikke målt hva de trekker, men mistenker at det er dramatisk mindre enn full effekt. Øyets lysfølsomhet er logaritmisk, så litt lysere krever mye effektøkning.

Det blir mer klarere ja. Dvs. 0,5 kWh, som nok ville vært mer klarere å skrive av strømleverandøren. Da det er nettopp det det betyr. 500 w per time. 

 

 

 

 

Jeg har bl.a. noen dimbare led-pærer fra Ikea, i Trådfri-serien. 400 lumen og 7 watt, eller deromkring. På full styrke er de altfor kraftige. De dimmes derfor ned en del. Jeg har ikke målt hva de trekker, men mistenker at det er dramatisk mindre enn full effekt. Øyets lysfølsomhet er logaritmisk, så litt lysere krever mye effektøkning.

Absolutt. Vi snakker nok brøkdelen da ja. Og det kommer jo ann på hvordan man bruker lyset. Snakker vi om en pære på en bordlampe/gulvlampe som lyser opp nøyaktig det området/det du ønsker å se så vil det nok funke i massevis. Men snakker vi å belyse et helt rom, jevnt og godt, evnt. kanskje til og med tilsvarende en lys sommerdag. Da kreves det en deeel mer, som du sier. Spesielt om det kanskje ikke er mørkt ute enda, men fortsatt nedsatt lys. 

Hmm?! Behovet økt? Da må vil vel nesten ha levd i stummende mørke før, eventuelt har vi mye kraftigere belysning nå. Jeg har ca. 10-15 LED-pærer på i huset nå på kvelden, men de fleste av dem er dimmet ned. Vet ikke hva de da trekker, men totalt for hele huset bruker jeg ca. 500 watt, inkludert varmepumpe, VVB, varmegulv etc.

 

550 watt led I en garasje? Hva slags lamper eller pærer er det? Høres mye ut. Men godt arbeidslys er gull. Det står vel ikke på så mye?

500w totalt? Du må nok mene noe annet?

 

Aldri hørt om VVB, varmepumper, gulvvarme osv.. som har så lav effekt at det tilsammen bruker 500w. Eller som trekker 500w alene en gang. En standard liten VVB begynner på 2kW. Varmepumper tar gjerne 1kW og oppover, gulvvarme er ekstremt forskjellig, men i alle fall 500w ++ om det er et par kvm. (50-150w pr. Kvm) osv...

 

Joda godt lys er topp når man arbeider og trenger å se alle detaljer. Et typisk led-panel du ser i mange kontorbygg i dag ligger gjerne på 30w-50w pr stykk. Bruker 15 stk på 40w, så blir noe mer enn jeg sa, og kan ikke dimmes. I mitt hus skrur lyset seg av automatisk (smarthus), eller av master-knapp på sengegavelen.

 

Men i disse moderne tider har det jo stadig blitt mer vanlig å jobbe sent om natta. Ikke bare pga. et mer internasjonalt samfunn, hvor det alltid er noen som har dag til en hver tid. Men nok også pga. mer arbeid inne, kontor, og rett og slett mer å underholde seg med til en hver tid.

 

Da går også behovet opp om å lyse opp huset lengre og bedre. De fleste gamle hus jeg er i med gamle lamper synes jeg utelukkende har vesentlig dårligere belysning.

 

Til syvende og sist, det kostet jo også mer før, pga. dårligere råd og det faktum du selv gjorde med ekstremt lav effektivitet.

Gammeldags 60 watt lyspære bruker 0,06 kW * 8760 timer/år = 525,6 kWh/år. Rundt regnet en 500-lapp i året. Moderne led en tiendepart, eller ca. en 50-lapp i året. Ikke de helt store summene. Du skal ha stålkontroll på budsjettet for å merke en forskjell i praksis. Varierende vær vil utgjøre mye større forskjeller mtp. oppvarmingsbehov.

Joda, i moderne tider går kanskje strømforbruket ned nesten 10 ganger pr. pære. Men så har lysbehovet økt vesentlig også.

 

Vi har gjerne et par titals pærer/spotter i stua osv... Så det går jo en del opp.

 

Selv min lille stue har 13 stk. Og garasjen har over 550W i LED belysning (ganskeye, men tilsvarende godt arbeidslys som på offentlige kontorer) . Da har det plutselig en del å si like vell.

 

Men ja, EN LED lyspære er null niks å bry seg om. Måtte det være i en mørk krok på et soverom e.l.

Du kan også gå og spare enda mer

Det er vel i beste fall en sannhet med store modifikasjoner. :-p

 

Å gå er ineffektivt på mange måter: Energi pr. meter, svært lav fart (mye tid, som igjen kaster bort mye energi) og kroppen går stort sett i norge på den desidert dyreste formen for drivstoff.

 

Det er kun i det tilfellet hvor du har:

- Masse tid til overs (tiden brukes hverken til å skape verdier eller annet særlig mer meningsfylt)

- Du har andre aktiviteter med høyt energiforbruk du kan kutte ned på tilsvarende.

- Spiser svært billig mat

 

Da kanskje man kan se på det som en billig transportmåte.

 

Det er ikke uten grunn til at et av de viktigste fremskrittene til mennesket kom av alternativer energikilder/transportmidler som er langt mer effektive.

Thai restauranter har jeg opplevd at har fått det til, så det er jo greit når man er utenbys. Bor dessverre på et sted uten ordentlig Thai-restaurant men det er en god del kinarestauranter. Har prøvd å spørre om Sichuan sterk, virker ikke som det hjalp på samme måte.

Ja du sier noe der. Kinamat er jo heller ikke å regne som særlig sterkt i utgangspunktet, og enda svakere her til lands. Som nevnt opp, spesialtilpasset.

 

Synes heller ikke at jeg har smakt særlig mye sterkt fra kinesiske familier heller.

Spør om du kan få Thai sterk, ikke norsk sterk.

 

Pleier som regel å høre om noe er "norsk sterk", eller "asiatisk sterk" når noe er satt opp som sterkt.

 

Flere resturanter har forklart at nordmenn er helt håpløse med sterk mat, og at de har gått over til å regulere styrken etter norske ganer.

Dvs. Maks styrke er uansett som mild å regne etter deres egne standarder.

Skal vel klare å bade fra gress og svaberg i steden for. Tross alt ganske behagelig det også.

 

Se det på den positive siden. Langt flere dropsteder for båt fra henger, som nå er del av vei som havner under vann ved flo.

Har 180mm og 230mm samme rotasjonshastighet? Hvis ikke risikerer du for høy rotasjon på skiva som kan medføre at den sprekker (stor HMS risiko).

Hastigheten er det ikke store forskjellen på i praksis, da standbyhastigheten faller med større skive. Og med belastning er det i alle fall mye mindre. Dog et poeng. Jeg ville være langt mer redd for å bruke bla. biltema sine store maskiner. (ingen clutch/stoppfunksjon hvis kiler seg, og veldig fort å få støt) Gikk over til bosch etter flere situasjoner hvor de biter fra seg.

 

Det er uansett i hovedsak diamamtblad 230mm jeg bruker den til ved store, som tåler langt mer.

 

Med kappeskive for metall foretrekker jeg 180mm, da store stålprofiler kiler seg raskere, og 180mm har jeg mer kontroll på.

Kjøpte bosch sin 180mm vinkelsliper, som er identisk med deres 230mm modell. Og når jeg trengte en større, så kjøpte jeg bare en 230mm "guard"/deksel.

 

Viste seg at den passet med unntak av at de hadde laget den ene festestiften med en litt annen bøy for at de ikke skulle bli kompatible. Selvsagy, 3min med en fil, og endre formen mikroskopisk var alt som skal til. Samme gjalt dremel og bosch sine batterier.

 

Og mange andre produsenter er jo egentlig eid av samme firma, og nesten det samme, bare med både små og store endringer for å forhindre kompatibilitet. (f. Eks TTI, som bla. består av milwaukee, Ryobi, AEG...)

Fantastisk. Forsvaret får jo kastet penger etter seg.

 

Mens politi og helsevesen, nei de trenger jo ikke mer.

Har vel litt med at vi har inngått avtale om å bruke 2 % av BNP, og har blitt tatt med buksa lamgt nede en del ganger.

Trærne dør vel ganske enkelt fordi det er for lite CO² i atmosfæren til en fornuftig fotosyntese.

Hehe, ja det er vel neste nyhet. "Fly med norwegians, redd våre trær".

 

Fra spøk til alvor, så er de vel ikke så dumme å plante noen tusen meter over havet skulle en tro.

 

Og når man planter i områder som kanskje ikke er ment for å kunne opprettholde trær, så er det nok neppe lett.

 

Her i Norge derimot, så gror det ustoppelig som det griner.

 

Kunne nok fint ha skapt et par titals trær alene på tomta, bare ved å sitte på ræva og ikke aktivt rive de bort. Sånnsett kunne jeg ha hatt knallgod samvittighet.

Det jeg forventer er at store firmaer som dette har LITT oversikt og kontroll.

Altså, mulig jeg misforstår, men om de i sitt system har kontroll på at det har blott sent, så har de vel kontroll, samt har tatt ansvar med å sjekke opp?

 

Eller er det noe jeg mangler av info i mellom. At posten roter bort noe, eller ikke har helt kontroll er vel knapt noe nytt. Men uansett ute av kontroll for sender.

 

Om det viser seg at elkjop lyver, det blir en annen sak.

 

Ellers er det vel kanskje heller at store bedrifter har mindre kontroll enn små.

Ville vel ikke akkurat kalt det lett å være en underbetalt stakkar midt mellom skoen og dritten.

 

Har opplevd at selgere har måtte benytte fritiden sin på å kjøre for å lete etter slikt på privat regning. Rett og slett av skrekk og ekstremt hyggelige. Hadde nok aldri reist til sverige for deg, men har tidvis blitt tvunget til å levere hjem på privat regning.

 

Du kan vel uansett heve kjøpet når de har brutt avtalen. (om. Det hjelper deg)

 

Uansett. Har selv hatt flere bestillinger gjennom posten/bring over pinse, og de hadde null kontroll hvor pakkene var fra flere/alle leveringer. Så virker uansett som de har mistet noe kontroll i disse dager.

 

På den andre side, ikke unormalt at visse firmaer bruker lang tid fra de gir sendemld. Til det faktisk blir hentet.

Verre med mobile bredbåndet deres, som kun øker i pris, med samme kjipe datapakka (200GB) og hastighet.

50V er nok sikkert valgt, da alt over dette kan resultere i farlig gjennomgang i kroppen. Under 50V er normalt ikke nok til å trenge gjennom huden (lavere er selvsagt mulig i spesielle tilfeller).

 

Og skal du først sette/måle noe som har som eneste hensikt å beskytte kroppen, så er det best å teste ved der det først blir farlig.

 

F. Eks så vil spenningen i hus variere, samtidig som de fleste er IT-nett, som da gir ca. 130V fra leder til jord så er dette mest realistiske.

 

Og siden resistansen endrer seg med spenning, så settes grensen ved et spenningsnivå som er farlig. Hadde de valgt enda lavere, så hadde det vært unødvendig vanskelig å få pålitelige resultater.

 

Og som nevnt over, 130V vil da være under "lav last". Og dermed falle om du får støt.

 

Edit: på toppen av det hele, så mener jeg også å huske at det uansett først er ved 50v og oppover (til 1000v/1500) lavspenningsdirektivet dekker. Og at du kan holde på litt selv under dette uansett.