Sutekh

D850 er nok det som i størst grad dekker de samme bruksområdene og vel så det, men samtidig så er det bare ~400 g lettere. Lemper du på batterigrep for å få noenlunde samme ergonomi, så havner du på omtrent samme nivå. Mye av totalvekten ligger uansett i optikken, og størrelsen på den er jo igjen i stor grad bestemt av sensorstørrelse + lysåpning. Personlig har jeg en D500 som nr2-kamera/verdens dyreste telekonverter. Bruker det ikke til ridestevner, men til nærliggende bruksområder som dyr og fly er det ypperlig. Klart, du mister ett trinn med lys i forhold til et FX-hus. Ikke så viktig utendørs som oftest, men kan så klart være relevant for bryllup og annen innendørsbruk.

Nåvel.

Ja. Det heter "Varmepumpe".

Med tanke på at hun er vokst opp på melkegård: Jeg tviler sterkt, og har ingen planer om å finne ut av det.

Det er jo nærliggende å tro at det rimeligste alternativet vil være å oppgradere de eksisterende MLRS-vognene til dagens standard og så kjøpe inn presisjonsammunisjon.

Nå avholdes vel de fleste prideparader her i landet på lørdager, så man kan vel anta at flesteparten av deltagerne i utgangspunktet har fri.

Neppe noe enklere eller vanskeligere enn å gjøre det samme på en bemannet vogn, og resultatet hvis man får det til vil bli det samme.

Kravene til en elsykkel er gitt som et punkt i sykkelforskriften, mens elsparkesykkel er definert i Forskrift om krav til liten elektrisk motorvogn: Elsykkel kan ikke bevege seg fortere enn 6 km/t uten bruk av pedaler, og tillater ikke motorassistanse over 25 km/t. Elsparkesykkel (strengt tatt alle små motoriserte kjøretøyer uten selvbalanserende teknologi) kan ikke ha påmontert sete og er begrenset til makshastighet på 20 km/t. Skal du ha noe med sete, som kan bevege seg (minst) like fort som en elsparkesykkel og som ikke krever pedalbruk over 6 km/t så må den typegodkjennes som motorvogn (i praksis moped) med de kravene som følger av det.

Og hvis man skal dømme en hel gruppe ut fra at noen få av dem mener noe hårreisende, da har jeg dårlige nyheter om menneskeheten som helhet.

Jeg ser ikke helt hva artikkelen retter opp. Til tross for forsøket på sensasjonalisme fra BBC sin side, så bekrefter den jo det som et marginalt fenomen som blir blåst opp av et par åpent transfobiske organisasjoner.

Jeg ser at det tydeligvis ble for avansert av meg å starte med en retorisk spissformulering for så å utdype i senere avsnitt.

Den illustrerer jo egentlig bare poenget mitt. Det er mye anekdoter, lite håndfast, og mye av det kommer gjennom representanter for en organisasjon (LGB Alliance) som ikke akkurat er kjent for å ha et spesielt rasjonelt og evidensbasert forhold til transrelaterte temaer.

Men er det noen som faktisk mener det? Jeg skal selvsagt ikke si at det aldri har vært en eneste transperson som har sagt noe i den retning, men i så fall virker det som en fjær som har blitt blåst opp til en hel hønsefarm av transfober på nett. Alle transpersoner jeg kan komme på å ha sett skrive noe om temaet er uenige med den påstanden.

Altså, når et viktig plottelement i fiksjonen et "bekjempe en konspirasjon satt i verk av den kroknesete rasen som driver bankvesenet", så tenker jeg det faktisk er helt innafor å påpeke de uheldige konnotasjonene...

https://en.wikipedia.org/wiki/Sealioning

https://en.wikipedia.org/wiki/Whataboutism

"Skal få kunne"? Tror du det er noe som hindrer det i dag?

Tja, jeg ser i hvert fall ikke noe poeng i å innføre lovverk for å regulere hvilke garderober folk skal få benytte.

https://youtu.be/adh0KGmgmQw?t=146

Begynner å bli et par år gammel, så hun har prestert å lire av seg mer i mellomtiden. Men denne er et bra sted å starte. https://katymontgomerie.medium.com/addressing-the-claims-in-jk-rowlings-justification-for-transphobia-7b6f761e8f8f

Relevant er det, men studien har jo noen svakheter som også blir påpekt i selve rapporten. IMO, det største problemet med sånne analyser (i hvert fall i Norge) er at spesielt singelulykker på sykkel (og lignende transportmidler) ikke blir rapportert inn like metodisk som ulykker som involverer bil, så statistikkgrunnlaget er ganske svakt. I tillegg så burde "sykkel"-gruppen antagelig segmenteres mer hvis man skal gjøre en sammenligning, fordi bruksområdet for sykler er en del større enn for elsparkesykler. Ideelt sett, så burde man nok sammenlignet ulykkesstatistikken for elsparkesykler med statistikken for syklister som holder seg på samme veier og i omtrent samme tempo. Treningssyklister som ligger i 40-50 km/t på landevei med 80-grense blir et helt annet bruksområde enn elsparkesykler som holder max 20 og stort sett holder seg i områder med max 50-sone. Jeg som kanskje trør meg opp i 30 i nedoverbakke på rettstrekkene på gang-og-sykkelveien på elsykkelen min til og fra jobb har antagelig en mye lavere ulykkesrisiko enn treningssyklistene som kjører parallelt med meg i nærmere 60 i veibanen. Det er ikke nødvendigvis rett å ta gjennomsnittet av de to.

Av de flerfoldige tusen elsyklene som er solgt i Norge i løpet av de siste årene, hvor mange tror du faktisk er ulovlige? Etter snart tre år med sykkelpendling til jobb i Trondheim pluss mye turer inn til sentrum har jeg observert to åpenbart ulovlige elsykler. Og det er mange elsykler i en by med så mye oppoverbakker. Resten holder stort sett samme fart som alle andre sykler, bortsett fra i oppoverbakkene selvsagt der de holder mye samme fart som på flatmark. Men siden det er lett å ta av farten i oppoverbakke, så er det ikke noe nevneverdig problem. Min generelle observasjon er at av folk på hjul som holder ukomfortabelt høyt tempo på gang- (og sykkel-)vei, så er det overvekt av folk i spandex på enten helt uelektriske trimsykler eller på rulleski.

Nå er jo reglene allerede ganske klare på at en elsykkel ikke skal gi motorassistanse over 25 km/t (med mindre den er typegodkjent som moped, med de kravene som da følger). Så enten er elsykkelen ulovlig (og da er det håndhevelsen og ikke reglene som er problemet), eller så var vedkommende i usedvanlig god form eller i en nedoverbakke. Og da hadde det gått fortere på en vanlig sykkel.

Kan jo starte med at kredittsjekkselskapene må innhente samtykke før de faktisk utfører kredittsjekken, i stedet for å bare informere i etterkant.

Med fare for å avspore diskusjonen, så er det mange og veldig gode grunner til at samfunnsdebattanter kan ønske å være pseudonyme i diskusjoner. Det er bare å se på hele diskusjonen rundt rusreform og hvordan medlemmer i en privat lobbyorganisasjon på rusfeltet har misbrukt makten sin som ansatte i ordensmakten for å ramme kjente politiske meningsmotstandere. Og det hjelper ikke nødvendigvis at det i utgangspunktet kun er plattformene som har tilgang til brukernes personopplysninger, med tanke på hvor mye lovverk som etter hvert har blitt innført for å påtvinge teknologigigantene å utlevere personopplysninger til politi og rettsvesen.