Gå til innhold

J@cob

Medlemmer
  • Innlegg

    4 206
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av J@cob

  1. Monumentet er av en gedigen hammer som knuser ett hakekors. Er egentlig dette som hammeren symboliserer bedre enn nazikorset den knuser? Det mangler vel bare en sigd for å gjøre kunstverket komplett...

     

    Agitasjonspropaganda på Oslo S

     

    Omstridt krigsminnemerke på plass utenfor Østbanehallen

     

     

    Min personlige mening er at ingen av disse ideologiene stod for det demokratiet vi kjempet for i Norge. Tror nasjonen hadde kommet akkurat like dårlig ut av det med NKP ved makten som vi gjorde under ett NS styre.

     

    For det første, så syns jeg du leser litt for mye i det. Hammeren gir kanskje visse assosiasjoner, men det er strengt tatt det. Sigden er jo heller ikke med, så at du trekker den inn i tolkningen er jo dit eget problem.

     

    For det andre, om meningen med hammeren som knuser swastikaen faktisk er å gi assosiasjoner til Sovjet, så er det jo helt greit. Bare tenk på hvor mange russiske straffefanger som døde i Norge! Svillene på jernbanene våre til Nordnorge er jo omtrent laget av russiske ribbein, kjøtt og blod

     

    Hvordan hedret vi dem i etterkant? Ved å grave opp gravene deres, pakke de inn i asfalt og legge dem i en massegrav, fordi russerne liksom skulle kunne sende sørgende spioner til de forskjellige gravene rundt om kring. Herlig.

     

    Forøvrig så pratet jeg med en eldre mann fra Rognan når jeg måtte hjelpe til med renovasjonen av den tyske krigskirkegården. Han kunne fortelle at han hadde deltatt på denne operasjonen, og det var det mest skamfulle han hadde gjort i sitt liv. Han kunne huske flere russere fra fangeskap i de nordligende konsentrasjonsleirene, han hadde pratet med dem, byttet med dem og stukket til dem mat, og så, noen år senere, måtte han hjelpe til med å spa opp de halvråtne likene deres (omtrent i nattens mulm og mørke) for å transportere dem vekk. Skamfull og pinlig av staten Norge. 

     

    De døde i vår favn, og vi sparket dem vekk etterpå. 

    • Liker 1
  2. Uansett om han valgte skjorten bevist eller ikke, så presterte han å gå med den. I løpet av ett eller annet tidspunkt burde han dra de koblingene, og innse at den er direkte usmakelig. En stor del av jobben hans går ut på å navigere seg rundt om kring i det offentlige rom, om dette er hva evnene hans strekker til, så er han jo inkompetent. 

     

    Vel. Vi kan alle feile, men her burde han strengt tatt legge seg flat og beklage det hele. Intensjonelt eller ei, men til syvende og sist så er det vel mer viktige ting å bry seg om i denne verdenen.

     

    Personlig så humret jeg litt når jeg så saken. Ikke fordi jeg finner motivet humoristisk, men fordi klesvalget var så til de grader lite taktfullt. Litt sånn "hehe, for en jævla idiot", men han prøver jo å fremstille seg som mer folkelig, så kanskje det var den egentlig meningen bak det hele? 

  3. Det er nesten imponerende at Square Enix ikke går konkurs eller oppløses slik som situasjonen deres er nå. Jeg håper virkelig ikke at Square Enix går konkurs eller oppløses. De trenger en ganske stor og omfattende bearbeiding av strategiene deres for å hindre at skipet synker. Jeg vokste opp med Final Fantasy 7 og håper ikke at det blir det siste store spillet :

     

    Lik et tusenbein har Square Enix flere føtter på balansere seg på, enn bare ett.

  4. På Gamer så er det en forholdsvis lang tradisjon for å fornorske engelske uttrykk, noe som er bra. Det bidrar til å holde det norske språket levende, og fungerer som en bastion mot den engelske fordervelsen som ungdommen stadig blir utsatt for gjennom en overstadig engelsk eksponering. Om du vil skrive "game" eller "spill" er selvsagt opp til deg, men på et norsk forum forventes det som regel at man skal skrive norsk, ikke kvasinorsk.

     

    Hva som lyder best er selvsagt en personlig greie, men min erfaring er at det er vanlig for folk med manglende språkforståelse å tilegne et annet språk en bedre kvalitet enn sitt eget. I bunn og grunn handler det bare om en ting: Interesse.

  5. Har ikke spilt noen av dem siden de ikke interesser meg, men skjønner egentlig ikke hva du mener. Spillene ble lansert samtidig, men likevel mener du at det ene kopierer det andre. Det skjønner du vel er umulig?

     

     

    Spillutvikling, som med alle andre former for kreative kreasjoner, er sjeldent en lukket prosess. Selvsagt er det ikke umulig for skaperne bak Heavy Rain å plagiere elementer fra Deadly Preminition mens spillene blir utviklet. Det skjønner du vel er mulig?

     

    Og siden jeg er for lat til å skrive mer selv, slenger jeg inn en partisk kilde ved å sitere følgende fra Destructoid.com sin artikkel: ""Deadly Premonition is blatantly better than Heavy Rain""

     

    "Heavy Rain plagiarizes Deadly Premonition:

     

    Deadly Premonition was originally called Rainy Woods. This is because the main plot involves a serial killer who strikes when the rain falls. Sound familiar? Of course it does, because Quantic Dream copied Deadly Premonition like a stupid child who keeps peeking over the shoulder of the smartest kid in class. Both games are thrillers which feature FBI agents tracking down a killer. Both games feature quick-time-events. Both games offer choices to the player. Both games have PS2-era graphics. The list of suspicious similarities grows ever larger. The only difference between the games is that Deadly Premonition isn't a pile of fucking shit, which is obviously what we think Heavy Rain is because we gave it a 7, known to all as the lowest review score a game can receive.

     

    Is it mere coincidence that Heavy Rain was released on the same day as Deadly Premonition? No, friends, it is not. It's obvious that Quantic Dream was just watching Deadly Premonition and copying everything it did. Both games have seen huge delays and it's clear that Heavy Rain's postponements were just to keep in time with Deadly Premonition, so that Quantic Dream could rip it off at every stage of development. It's not just convenient that Heavy Rain happened to release at the same time as Deadly Premonition. It's downright incriminating."

  6. Jeg blir nesten skremt av meg selv og hvor provosert jeg blir når jeg leser en artikkel der Heavy Rain blir løftet opp som et av de store eposene innenfor den moderne spillverdenen og sjangeren "eventyrspill".

     

    De rippa jo trossalt bare Deadly Premontion :D

    Virkelig? Pussig at de ble lansert i samme måned.

     

    Overhode ikke. Det passer faktisk perfekt sammen med hvordan Heavy Rain hadde en tendens til å bli utsatt etter at Deadly Premonition.

     

    Om vi faktisk skal gå enda dypere inn i saken, dog via en liten digresjon, så vill jeg gjerne legge til at DP klarer seg utrolig selv når man ikke sammenligner det med Heavy Rain (Ja, jeg vet at jeg gjorde det selv, men hør meg ut) Heavy Rain er en platt historie som er treg og ikke vekker andre følelser enn en trang til å skyte seg selv i tryne. I tillegg har man alt om hvordan det skulle være så utrolig revolusjonerende. "Vi tok gaming til det neste steget", yeah right. Det var jo bare en lang quick time event seanse. Kom igjen. Hvem er det som faktisk liker QTE?

     

    Mens DP derimot var en ren interaktiv reise gjennom Twin Peaks. Nuff said.

    • Liker 1
  7. Apropo spaceshooters, er det noen som husker "Tachyon: The Fringe"? Det har Bruce Campbell i hovedrollen. Det er den difinitivt beste spaceshooteren jeg noen gang har spilt. Jeg spilte det hos en kompis da jeg var yngre, og siden den gang har jeg letet etter det i 7 år før det endelig kom på steam. Det anbefales på det sterkeste. (i alle fall hvis du liker Campbells mannssjovinistiske one-linere og morsomme dialoger/monologer)

     

    Tusen takk for påminnelsen om Tachyon: The Fringe! Har gått rundt i ukesvis nå og tenkt på hva pokker det spillet het igjen. Husker hvor oppslukt jeg var av det som elleveåring, og at det var en medvirkende årsak til at jeg i det hele tatt gadd å lære meg engelsk. Kongespill!

  8. Føler spillet fikk i overkant av for mye dårlig kritikk. Historien var jo helt fantastisk. Cybernetic gods of norse mythology, hva pokker er det ikke å elske? Lo meg gjennom hver eneste cutscene som var omtrent.

     

    Men når det er sagt, så hadde det sine negative sider også. Den derre jævla englescenen som varte i underkant av et minutt hver gang du døde og et noe repeterende miljø. Kampsystemet var morsomt, da.

     

    Krysser fingrene for en verdig oppfølger med en like banal historie! Det er jo noe de kan. Bare se på Eternal Darkness. Et kremspill, for all del, men, kremt, ja, det har sine øyeblikk.

  9. Forferdelig skuffet over spillet. Jeg følte at jeg var ferdig med det, før jeg hadde rukket å komme meg ordentlig inn i det. Det føles ut som om jeg brukte bare en femtedel av tiden på det, som jeg brukte på Fable II, eller, for gudenes skyld, Fable I.

     

    Årets skuff for min del. i hvert fall når jeg bare har råd til to-tre spill i løpet av året. Damnid.

×
×
  • Opprett ny...