dravisher

To gode (jeg har nylig brukt begge) er justcoin.com og bitmynt.no. Begge er norske og opererer med norske bankoverføringer, så man får pengene fort og knirkefritt.

Den kjappeste å komme i gang med er bitmynt.no (pga. at justcoin krever at man først sender dem en slant for å verifisere seg). Det er i praksis en kar på IRC som ber deg om navn og kontonummer, også får du en adresse å sende bitcoins til. Det har fungert fint for meg, og det virker som om han har holdt på en stund, så det fremstår som rimelig trygt (og man kan jo selge litt i bolker slik at man ser at man får pengene etter hvert også).

Hehe, litt forskjellige meninger om det ja . Mener det var ulla ned vi fikk melding om på Bardufoss i allfall, og det fungerte vel bra det. Det ble også sagt at såler var forbruksvare og at vi kom til å få nye etter hvert, men det skjedde aldri, så mine gamle såler har vært med på 1 års førstegangstjeneste pluss en ekstra Cold Response . Men siden jeg fikk nye sko og såler i anledning CR12 så tenkte jeg at jeg skulle gå de inn nå før CR14.

Når det kommer til inngåing ved hjelp av varmt vann-metoden, vites det om det spiller noen rolle om skoene har blitt smurt først?

Slenger meg på her med et sålespørsmål: skal ullsålen ha den myke siden ned eller opp? Jeg mener jeg har hørt begge deler, og siden jeg har tenkt å begynne å gå inn et par nye sko+såler frem mot CR14 (jeg er innkalt til 3 ukers repetisjonsøvelse) så hadde det vært greit å legge i sålene rettveien .

Noen som vet grunnen til den kraftige kursoppgangen i det siste?

Noen ser det i sammenheng med at interessen for BTC i Kina ser ut til å vokse. For eksempel så er det størst volum (24h) på btcchina akkurat nå ifølge bitcoinwatch.

Husleieloven §3-5 femte ledd:

 

 

Send et brev/ e-post til DNB der du krever at de skal utbetale depositumet. De har ikke anledning til å nekte å utbetale, men de må først varsle utleier. Hvis ikke utleier reiser søksmål mot deg, har du rett på å få utbetalt depositumet.

 

Nekter DNB å utbetale må du klage til Finansklegenemnda . Venter du med kravet ditt til utleier dør, er det foreldet. Vanlig foreldelsesfrist er 3 år.

Det kan vel ikke være en foreldelsesfrist for å kreve penger som står i konto i ditt egen navn (slik en depositumskonto gjør)? De burde man jo ha krav på uansett hvor lang tid det har gått, eller hvor vrang banken er, og uavhengig av om tidligere utleier befinner seg i graven eller på Mars?

Edit: Eller mente du at et evt. motkrav fra utleier ville være foreldet etter 3 år? Det gir i såfall mer mening

Takk for den kgun . Den hadde jeg nok slitt med å finne selv siden jeg var på jakt etter en forskrift, mens dette da er et rundskriv med retningslinjer, uten at jeg vet hva forskjellen på de er.

I denne artikkelen kan man lese at:

 

I regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet ble dette moderert til et «signal» om kravet skal praktiseres «på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne», noe forskriften om egenkapitalkravet allerede åpner for.

Jeg ble da interessert i å lese forskriften hvor den mye omtalte 15 % egenkapitalregelen er fastsatt, men jeg har ikke lyktes i å finne den. Jeg vet ikke helt hvor man kan lete annet enn på lovdata.no, og jeg fant den ikke når jeg søkte på "boliglån". Er det noen som vet hvor man kan finne denne regelen som det snakkes så mye om?

Hei

Jeg har nylig fått en innskuddspensjonsordning i DnB, hvor jeg kan velge mellom pensjonsprofil 30/50/80, hvor tallene representerer andelen av aksjer.

Jeg syns i utgangspunktet at noe rundt 50 % i aksjer (eller kanskje litt over også) for min totale sparing høres greit ut, men jeg lurer på hvordan jeg burde fordele det når jeg tar med sparing jeg gjør privat (dvs. gjennom vanlige indeksfond og bankinnskudd).

Det er jo slik at man betaler årlig inntektsskatt for renter på bankinnskudd, mens i aksjefond skatter man kun når man realiserer eventuell gevinst. Gjelder denne regelen også for innskuddspensjonen? Dvs, betaler jeg i praksis skatt på ikke-aksje-avkastningen av pensjonsinnskuddet, eller er dette skattefri avkastning likt som et aksjefond?

Hvis det andre gjelder, vil det da lønne seg å ha en lav aksjeprosent på pensjonen, mens man heller sparer mer i aksjer selv? Dette vil jo slik jeg tenker det minimere mengden skatt man betaler på avkastningen av sparepengene sine, gitt at man ønsker en visst andel aksjer totalt sett.

Dette forutsetter jo da at man er i en posisjon til å kunne spare, og jeg har ikke så mye penger riktig enda at dette vil utgjøre en stor forskjell, men jeg syns det er et interessant spørsmål. Innspill / kunnskap mottas med takk .

Det fremstilles i denne tråden nesten som om leieinntektene er ren inntekt uten hverken risiko eller tilhørende utgifter.

Jeg syns det er litt interessant, men med et kjapt søk så lykkes jeg ikke i å finne noen oversikt over hva slags kostnader man må regne med hvis man vil drive med utleie. Jeg antar at når man summerer opp tid brukt, vedlikehold, og diverse risikoer jeg antar man må ta med så blir ikke bildet fullt så bra, men har noen peiling på hvordan dette regnestykket kan se ut? Jeg sier ikke at det er en dårlig ide altså, men at et regnestykke som "6000 kr / mnd * 12 mnd / år * 20 år = profits!" kanskje er noe unyansert.

Lånekassen opererer vel på generelt basis med at rentefritak blir gitt tilbake i tid.

I dette tilfellet vil han bare måtte betale ned som vanlig (eller gjøre bruk av de 3 årene med betalingsutsettelse man kan få) for så å søke om sletting av rentene til neste år, når han kan dokumentere at han studerte i år.

Men som andre sier, så lønner det seg alltid å ta opp studielån med dagens regler, så lenge man har disiplin til ikke å bruke mer penger av den grunn.

I tillegg så har studielån fordelen av at det er en personlig gjeld (så hvis du dør så får i praksis arvingene dine pengene mens gjelden blir slettet), samt at den kan slettes hvis du blir varig ufør. Så rent egoistisk så er det ingen grunn til å ta noe annet enn maks studielån. Men for all del, hvis man vil være generøs med staten så er det veldig snilt å ikke ta opp mer enn man trenger .

Jeg har brukt både mtgox.com og bitstamp.net. Jeg tror begge to krever at man identifiserer seg (gjennom foto/scan av f.eks. pass og en regning sendt til oppgitt adresse) for å overføre ekte penger, så hvis du ikke er villig til det så vet jeg ikke hvilke muligheter som finnes.

Hvis du skal kjøpe så ser bitstamp bra ut for tiden. Prisen er betydelig lavere enn mtgox av en eller annen grunn, og siden de støtter SEPA (europeisk bankoverføring) så blir det ikke mye avgifter heller.

 

Hva skjedde med bitcointalk.org?

 

Det ser ut til at de har blitt angrepet http://cryptolife.net/bitcointalk-hacked/.

Jeg har også mottatt en epost fra dem om at passord-databasen (hashed) kan ha lekket.

Jeg bruker 2500 kr totalt på dagligvarer (alt som handles på f.eks. rema/ica/kiwi osv.) også ca. 1000 kr på kantinelunsj i tillegg. Middag er nok hovedutgiften på matsiden, og der går det ca. 30-50 kr på en vanlig dag, og gjerne litt mer i helgene (hjemmelaget pizza, taco, eller noe annet godt).

Tror faktisk ikke lille Norge har så mye de skulle ha sagt når det kommer til inflasjon og rente. USA som har reserve valutaen og spyr ut 10 oljefond per mnd i nytrykte penger er nok de som trekker i hovedtrådene.

Ble litt nysgjerrig på hvor godt dette estimatet stemte, så jeg bare måtte sjekke . Ifølge denne siden så var endringen i USA sin M0 (basispengemenden, grovt sett det sentralbanken kan "trykke" av penger) fra april til mai 2013 på ~105 milliarder USD. Oljefondet var vel litt i overkant av 4000 milliarder kroner på den tiden, så da har altså USA "trykket" ca. 0.15 oljefond på den ene måneden. Du bommet altså med en faktor på ca. 60. Men oljefondet er jo ganske stort også, det eier jo tross alt over 1 % av verdens aksjer, så det virker jo fortsatt som en ganske heftig trykketakt av USA i det siste ja.

Jeg er ingen økonom så ikke ta dette som noen seriøs analyse, syns bare tallene var litt interessante .

En annen relevant paragraf er vel § 7-1 ikke sant?

Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket.

Så denne regelen virker jo klart urimelig, med mindre husrommet "klart blir overbefolket" av at en kammerat overnatter en natt. Men på den andre siden så må man altså be om tillatelse først, og det virker jo da opplagt at huseier vil motsette seg det.

Edit: Nå antar jeg at en venn som overnatter ikke normalt regnes som at han tas opp i husstanden altså, men det er jo veldig rart om det skulle kunne være strengere vilkår for enkeltvis overnatting enn det er for fullt opptak i husstanden.

Hvis du egentlig har lyst på TV (jeg ville hatt 50"++ på 2 m avstand, men det er kanskje bare meg ) så kan du kjøpe TV også fortelle NRK at den ikke er i bruk (som TV-mottaker). Se denne posten for et eksempel på hvordan du melder deg ut. Ulempen er bare at NRK kanskje er vrang så du må muligens sloss litt for din sak, men i prinsippet skal det være enkelt å gjøre det. Jeg ville i allfall si det er verdt det i stedet for å ha en såpass liten skjerm til film og seriebruk på 2 m avstand.

Ikke imponert. Først dropper jeg den fordi den ikke har 802.11ac, men også WTF, om ett fuckings år?! De blir grussa av de andre om ett år. Et år med renter på pengene og situasjoner "Kunne ønske jeg hadde de pengene nå".

Tja, rentene blir da mindre enn 200 kr på en grei sparekonto, og hvis man har en personlig økonomi som tilsier at man vil tenke "skulle ønske jeg hadde de 4500 kronene nå" i det kommende året så spørs det om man burde kjøpe en mobiltelefon til 4500 kr uansett hva leveringstiden skulle være .

Jeg syns det er veldig greit å være villig til å forhåndsbetale for å få en ny mobilplatform på beina, spesielt en som er både åpen kildekode og en mer skikkelig plattform (les: GNU/Linux). Selv lener jeg mer mot Jolla/Sailfish, men jeg foretrekker Ubuntu langt fremfor Apple eller Google, så jeg håper fortsatt de når målet sitt her.

Dette er en hard nøtt. Jeg har jo veldig lyst på en mobiltelefon med et skikkelig fundament i GNU/Linux eller BSD, men så er ikke Ubuntu eller deres retning helt i min smak. Hadde denne hatt fysisk tastatur så ville det vært kjøp med en gang, men slik det står så lurer jeg jo på om det plutselig dukker opp en mer interessant enhet fra enten Jolla eller noe Tizen-baserte greier. Også må man bestemme seg med en gang da for å få intro-prisen .

Siden denne tråden er genopplivet og det ser ut til å være gode svar å få: Hvor stor forskjell er det på straff / erstatningskrav mellom fildeling og ren nedlasting av opphavsrettighetsbeskyttede filer?

Med fildeling tenker jeg da på f.eks. bittorrent, hvor man aktivt deltar i å distribuere filene til andre, mens med ren nedlasting tenker jeg på f.eks. filer på tjenester som mega(upload), usenet osv. hvor man kun laster ned, og altså ikke deler med andre. Er det noen forskjell overhodet?

Poenget er jo å kunne bruke en venn foran et Amerikansk snokeselskap da. Jeg vil mye heller lagre mine bilder og film hos en kamerat fremfor å lagre det på noen som helst amerikansk skytjeneste. Dette hadde vært perfekt hadde jeg kunne ha råfilene ligge hos meg, og få de lagret som kryptert backup hos en eller flere venner.

Det er helt sant. Wuala hadde jo tidligere et lignende konsept hvor man fikk gratis plass hvis man lånte bort HDD-plass hos seg selv til andre brukere av tjenesten. Et lignende oppsett som var rent peer-to-peer hadde vært veldig snedig, men jeg vet ikke hvor lett det vil være å unngå juks, samt hvor mange duplikasjoner man trenger for å være nogenlunde sikker på at ikke alle de som har kopier av min data plutselig slutter å bruke tjenesten.

Hvis man allierer seg med bekjente så blir det plutselig mer stabilt da, så det hadde vært en veldig interessant tjeneste.

"Mottaker er satt bort og ikke i bruk."

 

Ikke kommuniser med de utenom det som står i Simen1s post. Du søker ikke om fritak eller prøver å kvalifisere deg for noe på Lisensavdelingens nåde, du sender en helt enkel og per lovens bokstav informasjonsmelding om at du ikke er lisenspliktig da du ikke har mottakere i bruk i din husstand. Du har ingen informasjonsplikt til Lisensavdelingen og de har heller ingen mulighet til å krever lisens fra deg uten at saken blir eskalert til en tvistinstans utenfor Lisensavdelingen med ekte jurister.

Må si jeg fortsatt er litt skeptisk til om forskriften virkelig åpner for at man kan bruke en TV som ren monitor. Det er tross alt ikke nok at man ikke bruker den, forskriften sier jo også: "Ønsker en fortsatt å beholde fjernsynsmottakeren, må det i meldingen gis erklæring om at den er satt bort og ikke vil bli tatt i bruk igjen før NRK er underrettet om dette, se § 6."

Finnes det en klar juridisk definisjon av "satt bort"? Når mottakeren er fastmontert i TV-apparatet, og TV-apparatet er i bruk, kan man da samtidig hevde at mottakeren er "satt bort"?

Dette er definitivt en spennende løsning, men når det kommer til synkronisering (som også fungerer som backup for meg) av de viktigste filene så vil jeg at de også skal finnes på en eller annen server ute i "skyen". Jeg bruker dropbox hvor jeg selv krypterer innholdet med encfs. Jeg syns selv det er verdt abonnementsprisen å vite at filene mine er trygge selv om boligen skulle brenne ned eller alle enhetene mine plutselig skulle bli stjålet, bli defekte samtidig eller lignende.

Han kan kanskje være "a billionaire" i USA, noe som på Norsk ville vært Milliardær. Men når dere skriver det på norsk som "Billiardær i dollar" sier dere faktisk at han har over 1 million milliarder altså 1 000 000 000 000 000,

milliard er til sammenligning 1 000 000 000.

Det finnes ikke "Billiardærer", det er også få om ingen "Billionærer" i verden.

Om du fortsatt ikke ser det:

Billion på engelsk = Milliard på Norsk

Dette var jo en feil, så han var jo aldri faktisk en billiardær. Artikkelen er korrekt så vidt jeg kan se, 92 000 000 000 000 000 er 92 billiarder.

Betalingsutsettelse er det bare å søke om, du trenger ikke noen spesiell grunn en gang. Man kan få det opp til 12 ganger (så 12 x 3 mnd terminer = 3 år).

Sletting av renter er en separat sak som man søker om på etterskudd. Så det trenger du ikke bekymre deg for akkurat nå. Hvis du har rett på sletting av renter fra i dag frem til årsskiftet for eksempel så vil det være mest naturlig å søke om det om ca. ett år når ligningen for 2013 er klar osv. Fristen er 3 år, så så lenge du ikke glemmer det helt til 2016-2017 så har du god tid på deg til å få det gjort .

Edit: en liten rettelse til det siste, lånekassen foreslår at man søker ved årsskiftet (så du vil da søke rentefritak for 2013 i januar 2014). Søknaden blir ikke ferdig behandlet før ligningen er klar og oversendt lånekassen så det utgjør ikke store forskjellen. Og som sagt så har du uansett 3 års frist så det er ikke krise om du glemmer det i januar.

Husk forresten å meld deg som arbeidsledig på NAV for å være sikker på å oppfylle vilkårene for rentefritak. Man må ha hatt lav nok inntekt + dokumentere gyldig situasjon (som arbeidsledighet) for å få rentefritak.

Selv om skatteetaten skulle ha en oversikt over hvor mye kontanter du har tatt ut så vil de jo ikke bare anta at du har lagret alt i madrassen som formue i stedet for å bruke det på andre ting .

Man betaler skatt på formue i Norge ja. Men det er et fribeløp på 870000 kr, så hvis du har mindre enn det så betaler du uansett 0 kr i formueskatt.

Edit: Det kan også være verdt å nevne at jeg (og de fleste andre her tipper jeg) vil ikke anbefale å snylte på skatten. Det er også slik at rentene i en vanlig sparekonto i en bank er betydelig høyere enn formueskatten. Det er snakk om ca. 1.1 % skatt versus ca. 3.5 % rente på en god sparekonto nå til dags. I tillegg så tror jeg nok pengene er betydelig tryggere i banken enn i madrass eller safe.

Og alle vet jo at hvis du først skal være paranoid så er kontanter for pyser, for da er det bare gull og sølv som duger .