Frank Drebin

Noe er jo på vei, men de virkelig store utbyggingenes tid er nok forbi, heldigvis. Har selv hytte rett ved en elv i Ryfylke som var omfattet av en større utbygging (~500 GWh) for noen år siden, så jeg ser tydelig forringelse av naturen selv med krav til minstevassføring. https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/status-for-ny-vannkraftproduksjon/

Tja, er det egentlig så dyrt? Slik jeg forstår det vil årsproduksjon øke fra dagens ca. 3148 GWh til ca. 3373 GWh. Installert effekt øker fra 619 til 1219 MW. Forutsatt at det er snakk om en full opprustning som gir nye 60+ års levetid så er prisen per GWh ca. 29 % og per MW ca. 37 % sammenlignet med nybygg i samme skala*. *Basert på Ulla-Førre-utbyggingen, som var på 4546 GWh/2057 MW for 23 mrd. omregnet til 2021-penger (Wikipedia). Altså et konservativt sammenligningsgrunnlag med dagens anleggsprosjekter

Du forholder deg til avgitt luftmengde. Gjennomløpt luftmengde er forenklet sagt luftinntaket til kompressoren. Jula har en fin forklaring: https://www.jula.no/inspirasjon/kompressor/ Den du linker til er en stempelkompressor. Litt info om bruk av stempelkompressorer: https://mkl.no/stempelkompressor/ Der står det også noen punkter om verktøybruk. For lakkering så ser det ut til at spraypistoler trenger et arbeidstrykk på 2-3 bar på innløpet til pistolen. Du må også huske å ha en vannutskiller og en trykkregulator. Kan f.eks. løses med noe á la denne: https://www.biltema.no/verktoy/trykkluft/trykklufttilbehor/trykkregulatorer/trykkregulator-med-filter-2000022917 Renblåsingspistol typisk 5-6 bar. Muttertrekker typisk 6 bar.

https://www.biltema.no/verktoy/trykkluft/kompressorer/kompressor-ol-20-24-2000033889 Eller for å velge en med lik tankstørrelse som du anbefalte, bare 800 kr billigere: https://www.biltema.no/verktoy/trykkluft/kompressorer/kompressor-v2-ol50-1800-w-2000045128

Da ville jeg heller valgt en oljefri kompressor, og så evt. kjøpe en oljetåkesmører som du setter på rørstykket før utstyret som trenger smøring. Si at du trenger oljesmurt luft i 1 av 5 tilfeller, så slipper du dermed å måtte fjerne olja i de andre 4 av 5 tilfellene.

Tja, tipper at utleierne her kan si at utleie til et arrangement går inn under unntakene i §1-1: "[...] Loven gjelder ikke avtaler mellom hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester. Loven gjelder heller ikke avtaler om leie av husrom til ferie- og fritidsbruk."

Dagmulkt heter også dagmulkt på bokmål. Det er en bot som øker for hver dag så lenge man ikke har oppfylt et krav. F.eks. vil "dagmulkt på 200 kr fram til du får skiltet" innebære at bot/mulkt etter en dag er på 200 kr, etter to dager 400 kr, osv. Skilte heter også skilte på bokmål. Henge opp et skilt. Eining heter enhet på bokmål. Meningen her er vel boenhet. Hvis du er i tvil om hva nynorske ord betyr så kan du bruke https://ordbokene.no/. Det er en del regler for å sikre et minimumsnivå på boliger i Norge, her er en grei oppsummering: https://abchus.no/aktuelt/bygge-hus/bygge-hus-byggereglene-alle-ma-kjenne-til/

Lærdalsøren hotell ja. Hadde ikke hatt noe imot å låne GT40-replikaen hans heller!

Vil da heller anbefale en 911 fra 997-generasjonen (2005-2013), men de er vel ikke akkurat så lett å få tak i hos leiebilselskapene. 3,8 L med sportseksos og manuell er en drøm. De fleste variantene ligger på mellom 500 og 800k (utenom GT-variantene).

Husleieloven §§ 4-1 og 4-3 som du forhåpentligvis leste da du var utleier: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

Dersom man selv bruker minst halvparten av boligen så kan du leie ut skattefritt. Du kan lese mer om det her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/utleie/utleie-av-del-av-egen-bolig/skatteregler/ Da jeg var student leide jeg ut et soverom i leiligheten min. Der var begge soverommene omtrent like store, men jeg brukte selv det som var marginalt større slik at jeg dermed brukte minst halvparten av leiligheten selv (siden vi brukte "fellesarealene" stue, kjøkken og bad likt). Jeg leide med ett unntak ut til folk jeg kjente fra før, og i tilfellet med han jeg ikke kjente fra før så brukte jeg en del tid på siling for å finne en person jeg passet med. Du har tross alt en person i leiligheten sammen med deg - det beste er jo om du finner en leietaker som du passer med sosialt, kan bli litt stusslig å sitte på hvert sitt rom.

Akkurat det med ledningene er ikke så komplisert, ser ut til at det er ferdige plugger som kobles fra og til igjen, det er vanlig på alle biler i dag. Jeg søkte bare opp Passat B5 siden du skrev, så akkurat hvilke årstall det omfatter er jeg usikker på, kjenner ikke til Passat.

For å gå rett på sak - spørsmålene du stiller sier meg at du kanskje ikke har skrudd så mye på bil før? Synes du dette ser overkommelig ut? Hvis svarene på begge spørsmål er nei, så ville jeg ha fått bilen på verksted for å få dette ordnet. Jeg har skrudd noe på bil selv (forstilling, bakstilling, bremser, osv.), og ville ikke ha anbefalt hjullagerbytte til en nybegynner. Med en bil som er rundt 20 år gammel så kan du også regne med at alle bolter sitter godt, og du kan ende opp med å slite i lengre tid med hver eneste bolt. Av egen erfaring så er det gjerne greit å kjøpe inn nye bolter før en slik jobb, spesielt hvis det er helt kritisk at du har bilen i drift mandag morgen. Du setter i gang med en jobb på fredag kveld, og lørdag ettermiddag (etter stengetid) ryker en bolt rett av som du har strevd med i to timer - meget greit å ta fram en helt ny bolt da. Da kan du også gå mer hardhendt til verks på alle bolter i stedet for å jobbe med å få de løs. Kjører du bilen i uka fram til verkstedstimen så kan du gjerne velge mindre veier - tenk 50-60-sone (eller mer øde landevei med 80-grense der det ikke er krise hvis du kjører i 60) i stedet for f.eks. motorvei - sånn at det blir mindre dramatisk hvis noe plutselig blir verre og du må stoppe og ringe etter hjelp.

Som Gavekort skriver så ligger mye av gleden i lyden og følelsen. For min del er følelsen av å håndtere en selvpustende motor i kombinasjon med manuelt gir mye av gleden, for man må finne den optimale kombinasjonen av turtallsområde og gir siden man ikke har haugevis av dreiemoment tilgjengelig til enhver tid. 98 oktan med pris opp mot 30 kr/liter tidligere i år har jo lagt en demper på gleden, må innrømme det...

Inntrykket mitt er at de er nervøse når det er ett felt i hver retning, kanskje de synes det er for smalt. Og så når veien blir to felt i vår retning så får de selvtilliten tilbake og gir på. Har kjørt noen ganger på diverse strekk med vekslende 2+1-feltsvei i Sverige, var samme problemet der, så det er ikke noe særnorsk fenomen. Hvordan vil du da at vi skal tolke formuleringer á la "Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t" fra vegtrafikkloven?

Enig med Salvesen - det var en snodig ting å godte seg over... Siden det er Gjensidige som forteller om det så var nok klokka forsikret. Tipper det betales ca. 1 % av verdi i årlig forsikringspremie. Så det får være en sak mellom Gjensidige og ransofferet. Jeg kjenner til flere personer som har biler til over to millioner, dette til tross for at de kommer omtrent like fort fram som oss andre i vanlige biler. De er også såpass vågale at de av og til tar bilen ut av safen og kjører den ute blant alle andre galninger på veiene. Når det gjelder klokker så er min interesse basert på en fascinasjon over et gammelt håndverk der man klarer å bygge en liten, helt mekanisk maskin som drives av bevegelse av håndleddet mitt, utsettes for ulike orienteringer ila. dagen, og likevel klarer å være ca. 99,999 % nøyaktig. Hadde selv en dyr klokke tidligere som jeg brukte ofte, men det endte opp med at jeg solgte den da den steg en del i verdi, nettopp av frykt for tyveri og fordi forsikringstakst og gjenskaffelsesverdi ikke stemte overens lengre.

Jøss, det var overraskende, hadde trodd at NVE hadde orden på kartsystemet sitt. Godt jobba med kartlegging👍

Lenge siden jeg har ledd høyt av en annonsetekst🤣

NVE sin karttjeneste er nok mer oppdatert. https://temakart.nve.no/tema/nettanlegg

Det blir krise på kontoen når du får regninger på til sammen 1350 kr med 14 dagers betalingsfrist? Er du sikker på at du har råd til å bo i leiligheten? Du betaler jo også ca. halv pris i forhold til det du skulle ha gjort, iom. at de stryker fakturene fra før 01.01.22.

Du bommer med en faktor på 100 i siteringen din.

Fra Mobergs kommentar. Er dette virkelig en opplagt dynamikk? Strømstøtteordningen har i dag en maks. dekning på 5000 kWh/måned, kan det ikke legges inn en tilsvarende grense i makspris også? Forenklet kan dette være et tall for kWh/m2 og differensiert over månedene sånn at man tar hensyn til hvordan oppvarmingsbehovet varierer med årstidene. La oss si at jeg har et gammelt hus som trenger 7000 kWh i en normalt kald desember, mens maksprisen kun dekker opptil 5000 kWh. Da vil det mest sannsynlig drive fram enøk-tiltak hos meg eller investering i f.eks. vedovn (som dermed avlaster strømnettet), siden jeg ikke vil risikere å betale 20 kr/kWh for de 2000 kWh jeg ikke får dekket hvis det blir liggende et kraftig høytrykk (lite vind og kalde temperaturer) over Nord-Europa store deler av desember. Som en sidekommentar vil jeg påstå at ledelsen i bedrifter som bruker mye strøm har gjort et slett arbeid hvis de har basert seg på spotpris - en leder eller innkjøpssjef i en produksjonsbedrift må jo ha kontroll på hva de viktigste innsatsmidlene i produksjonen koster framover. Hvis man ikke klarer å forutse hva som skjer framover så må man tegne langsiktige fastpriskontrakter, eller i det minste tegne mellomlange kontrakter når man ser at de kommende månedene er uoversiktelige, slik som tidlig på høsten 2021.

Tenker at et utgangspunkt kunne vært at det kobles inn noen mekanismer når fyllingsgrad i et prisområde toucher linja for siste 20 års minimum. Da kan f.eks. NVE tre inn som en koordinator og regulerende myndighet med totaloversikt over prisområdet. Gjerne starte med en ukentlig gjennomgang med produsentene (med kraftverk fra magasiner) i prisområdet der de blir enige om hvordan kommende uke bør prioriteres. Hvis situasjonen fortsatt forverres kan man da i ytterste konsekvens gå til det skritt at NVE daglig må godkjenne produsentene sine produksjonsvolumer for kommende døgn. Med en slik modell hadde man i eksempelbildet under gjerne hatt et koordineringsmøte ca. uke 18, og deretter ikke noe møte igjen før i uke 22. Og deretter jevnligere oppfølging (kanskje 2-3 koordineringer per uke) fra uke 23 og videre.

Nå får ikke jeg lest hva som står om lydmålinger i artikkelen siden jeg ikke har et abonnement, men hvis det er profesjonelle som har utført målingene så pleier de å bruke apparater som får opp desibelnivåene oppdelt i åtte eller flere oktavbånd (ofte åtte oktavbånd fra 63 til 8000 Hz for enkle målinger). Dermed kan støyprofilen analyseres nærmere og tiltak kan settes inn i den mest problematiske delen av frekvensområdet. Er ellers enig i at kravene i standarden som brukes kunne vært bedre definert - det er i dag et krav som f.eks. 40 dB(A) som maksimalt støynivå. Dette definerer ikke hva slags frekvensfordeling man må ligge innenfor, selv om det til en viss grad er ivaretatt av A-vekting som er basert på menneskets hørsel. Med mindre jeg husker helt feil så er det vel faktisk motsatt av hva du sier, lavfrekvente lyder går lettere gjennom vinduer og vegger enn høyfrekvente, siden lydbølgene er lengre. Basstoner er generelt veldig vanskelig å dempe.

Har god erfaring med QNAP QSW-1208-8C som har en kombinasjon av RJ45 og SFP+. 4 stk. SFP+ som kan kombineres med enten 8 stk. RJ45 10GBASE-T eller 8 stk. SFP+ (eller kombinasjoner av disse portene). Opplever denne som omtrent stille. Den har riktignok steget ca. 40 % i pris på to år ser jeg, så den ikke akkurat billig med en pris på over 8000 kr.