Jump to content

Frank Drebin

Medlemmer
  • Content Count

    1396
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Frank Drebin


  1. Jeg har erfaring med å jobbe opp mot prosjektledere (min rolle er prosjekterende), og inntrykket mitt er at de ofte har lange og stressende dager. Enten de har flere mindre prosjekter å sjonglere, eller et stort (10-50 000 m2), så virker jobben stressende. De som har hatt best kontroll har vært veldig nøye med planlegging og oppfølging, rask utsendelse av møtereferater og god forståelse for hvilke utfordringer de ulike fagene har. Kontroll = mindre stress. De som er mindre "på" og tenker at "ja ja, det løser vi når vi kommer så langt" lever et stressende liv. Taurean er inne på det - de får da haugevis med telefoner om problemstillinger som kunne vært løst på forhånd.


  2. Fornuftig bruk av felles midler. skrev (1 time siden):

    Solpaneler skaper et enormt "søppelberg" når panelene snart skal kastes av elde eller annen prematur ødeleggelse. Snefall, Ising og Vind er desverre bitre fiender av solpaneler på tak. 

    Jaha, er dette noe du har erfart selv, eller er det bare noe du tror? Mener du f.eks. at snø og ising bidrar til prematur ødeleggelse? 

    Det er vel normalt å regne 30 års levetid på solcellepaneler, og de består stort sett av materialer med eksisterende infrastruktur for gjenvinning (glass og metall).

    • Like 6

  3. Dr. Brodsky skrev (18 minutter siden):

    Jeg har aldri hørt noen andre betydninger enn "å spise noe uten tilbehør", og da stort sett når det kommer til pålegg.

    Enig, spesielt det at man spiser noe man vanligvis ikke spiser alene. Det er ikke snakk om at man mauler godteri eller chips, men man kan maule pålegg, kun kjøtt fra en middag, osv.

    • Like 2

  4. LMH1 skrev (På 22.3.2020 den 0.04):

    finnes det noe oversikt hva slags utstyr globalconnect kobler opp bedrifter nå fortiden for er veldig rart hvis SFP er standard eller vanlig 1 gigabit, når de påstår de lever opp til 10 gigabit. Men godt mulig 10 gigabit er spesialbestilling med 3 års bindingstid.

    Du får nok vite det hvis du bestiller, men høyst sannsynlig er det SFP for 1 Gbps og nedover, og SFP+ for 10 Gbps.


  5. FB.520264569 skrev (På 19.3.2020 den 17.57):

    *snip*

    Ikke at det svarer på spørsmålet ditt om 10 Gbps, men jeg fikk nylig et tilbud på 1 Gbps fra Globalconnect i et bygg i Stavanger-traktene (med "stamnett" av fiber allerede lagt inn i bygget). De skulle ha 4990 kr/mnd. eks. mva. med 3 års binding. Så dere havner vel et godt stykke nord for dette vil jeg tro. Er vel også verd å planlegge for to separate fiberinnlegg hvis redundans er viktig.


  6. WTEKNIKK2 skrev (4 timer siden):

    For, man kunne kjørt kontrollert atmosfære inne i hver enkel hall.

    Da måtte man hatt avfukter på luft inn.

    Og en måtte hatt mulighet til å kjøre oxygen nivået ned til kanskje under 5%.   (Resten Nitrogen ).

    OG, med luft fuktighet under 10%.

    Dette ville jo fungert som en grei tyveri sikring også.   Alle som hadde tatt turen inn, ville jo segnet om etter ikke for mange meter uten oxygen-maske.

    Skulle en ha behov for å gå inn, ja da hadde man hatt behov for egen oxygen tilførsel.  Slike små hendige løsninger finnes det i dag.

    De fantes kanskje ikke i 1990.

    Og, skulle en ha behov for å få ut mye av utstyret raskt, ja da kunne en hatt oxygen tanker liggende, slik at oxygen nivået raskt kunne blitt hevet til +18%.

    Dette ville gitt redusert utfordringer med rust, og fukt i hallene. (Er dyre løsninger som finnes )

    En kunne også sørget for å få ABC-løsning på lufta, (har en vel antar jeg ).

    Dette ville nok kostet mindre, enn hva det koster å fikse 1 håndfull av slike kjøretøy med omfattende rust skader.

    Å holde luftfuktigheten så lav i (det jeg antar er) råsprengte fjellhaller høres ut som en heftig oppgave - ender vel da med å tørke ut hele fjellvolumet hallen ligger i før man er i mål. Gjetter på at å fikse/bytte ut flere håndfuller med slike kjøretøy ender opp som det billigste alternativet.


  7. Taurean skrev (47 minutter siden):

    5) Ved å eie en bil dens hele levetid, så mister man ikke verditapet ved et eventuelt salg, noe som åpenbart er en stor ulempe ved salg av bil og kjøp av ny bil. Men den ulempen forsvinner ved å eie bilen dens hele levetid.

    Det er gode tanker du har ang. at man tar vare på det man har hatt fra det var nytt, og at man dermed vet hele vedlikeholdshistorikken til bilen. Men, litt av utfordringen med en sånn tankegang som i ditt femte punkt er at man ikke helt vet hvilke behov man har om 10-15-20 år, - kanskje får man i løpet av disse årene familie, hund, osv. som trenger masse plass, kanskje reiser man på hytta på fjellet og trenger firehjulstrekk, kanskje driver man med dykking som hobby og trenger plass til utstyret, kanskje trenger man en komfortabel bil til pendling, osv. De fleste bytter derfor bil etter hvert som behovene endrer seg. Skal man ha en bil som kan klare de fleste tenkelige scenarier så blir det gjerne en stor stasjonsvogn eller SUV, og de vil jeg tro er over trådstarter sin prisklasse.

    Konklusjonen etter en rask sjekk på Finn.no er at nybiler til under 200 000 kr er mopedbiler, og "skikkelige" biler (Nissan Leaf, Suzuki Swift, Suzuki Ignis, osv.) starter på 250 000 kr. Det skal sies at det gjerne ikke er Finn.no forhandlerne bruker for å selge nybiler, men det var uansett en rask måte å få et inntrykk på.
    Dermed er trådstarter raskt i en situasjon der billånet blir 200 000 kr eller mer. Dvs. 2-4000 kr/mnd. hvis nedbetalingstid settes til 5-10 år. Det går jo an å prøve seg, men jeg tviler jo litt på om han får lån før han kan vise til lønnsslipper, og de kommer ikke før læretida er i gang (og selv da er de vel relativt små). Det må i så fall bli et privat lån.

    Uansett hvordan man får lån så kan man ta opp igjen punktet ditt om psykologisk usikkerhet. I en relativt usikker situasjon rent økonomisk - der han først skal inn i to års læretid, og deretter kanskje får jobb med en gang, kanskje ikke - skal han kjøpe en bil som må nedbetales hver måned uansett hvordan livet ellers er. I og med at den er belånt må han også ha full kasko på forsikringen, noe som sjelden er billig for en ung person (selv om jeg ser at man kan faktisk kan få 50 % startbonus, det hjelper godt på). Er han maks uheldig så havner han i en situasjon der han selge bilen, har valgt 10 års nedbetalingstid for å ha lave månedskostnader (med resulterende lav nedbetalingshastighet), og har en restgjeld som er større enn markedsverdien. Resultatet er at han etter salget sitter igjen med et usikret lån som i praksis vil bli et forbrukslån. Bare tanken på en slik situasjon kan tære på psyken til noen som er i en usikker/uavklart økonomisk situasjon.

     

    Hadde jeg vært deg trådstarter hadde jeg aller først tenkt nøye gjennom om jeg egentlig kan klare meg litt lenger uten bil. Hvis konklusjonen er at en bil må til så hadde jeg delt beløpet ditt på 60 000 kr i to, og kjøpt en bil for halvparten. Jeg hadde valgt en kjip/kjedelig bil med bensinmotor (uten turbo) og manuelt gir, nylig EU-godkjent og med greie dekk, og kun hatt ansvarsforsikring.
    De resterende 30 000 kr hadde jeg hatt på konto som en sikkerhet i tilfelle problemer med bilen. Du har da i praksis råd til at bilen totalhavarerer neste uke, og du kan spasere vekk fra det rykende vraket og bruke disse 30 000 kr på en annen bil uten at det er krise i livet ditt.

     

    • Like 1

  8. LMH1 skrev (11 minutter siden):

    nope butikkene tjener på returnete brukte varer.

    Normalt må butikkene selge returnerte varer til en lavere pris, altså taper de på varen ift. et salg av uåpnet produkt. Men jeg ser at du har rett, den du har returnert ligger ute til 2654 kr, mens en ny versjon koster 2523 kr, så det var en ny vri.

    Som andre sier så har du kjøpt et produkt som er minst ett hakk opp fra vanlige nettverksprodukter, iom. at det er få privatpersoner som trenger 8 stk. SFP+ porter. Hvis Proshop skulle ha drevet med support på oppsett, oppdateringer, osv. på dette produktet (og tusenvis av andre produkter de selger) så kunne de likegodt ha lagt ned. Les deg opp på produktet før du kjøper det må vel det beste rådet være.

    • Like 2

  9. Roy hansen skrev (2 timer siden):

    En regnskapsfører styrer ikke med lønn, ferier, sykmeldinger, oppfølging, opplæring, innbetaling av arbeidsgiveravgift, moms, kursing, HMS arbeid, planlegging, anbud, møtevirksomhet, kontraktsforhandlinger osv osv

    Jo, ofte er det nettopp de tingene jeg ikke har strøket over en regnskapsfører styrer med, i tillegg til regnskapet selvsagt.


  10. Hvis rvenes vil se på hvor mye høyden har å si så kan han bruke at

    m*h = E/(g*η) = 111 600 000/(9,81*0,85) = 13 383 700 kg*m

    Da er det bare å teste med den høyden man ser for seg. F.eks. et basseng på Mount Everest og en vannturbin ved havnivå vil kreve en vannmengde på 13 383 700 kg*m / 8848 m = 1513 kg. Altså en tank på 1,15*1,15*1,15 m.
    Mens en tank på hustaket hjemme, la oss si ca. 5 m over turbinen, vil kreve en vannmengde på 2 676 740 kg, dvs. en tank på 13,9*13,9*13,9 m. Disse to variantene ville i virkeligheten ikke hatt lik virkningsgrad, men vi holder den på 0,85 for enkelhets skyld.

    Hvis du kjører 12 000 km i året, og har en elbil som i snitt bruker 0,2 kWh/km. Da trenger du 2 400 kWh totalt, eller 5 871 559 633 kg*m. Skal du bruke systemet du har bygget hjemme (tank+turbin med 5 m høydedifferanse) trenger du altså 1 174 311 927 kg ila. året, eller 3 217 293 kg hver eneste dag i snitt. Bor du i Bergen er årsnormalen ca. 2250 mm nedbør, dvs. 2250 kg/m2. Dvs. at du trenger et oppfangingsareal på nesten 522 000 m2 på tomten din for å fange opp hele årsnedbøren (og tankkapasitet til å ta opp variasjoner i nedbør, evt. større turbin og batteri å lade energien på). Moralen med historien er altså å få dette opp i høyden.

    • Like 1

  11. Gjest c99a4...352 skrev (9 timer siden):

    Hei

    Jeg lurte på om det er noen knep man kan gjøre for å gå fra fulltidsansatt (som betaler skatt før man kan bruke penger til investeringer, aksjer, m.m.) til å være ansatt i eget aksjeselskap, for så å få "lønn" uten trekk på skatt, for så å senere skatte på det man selv tar i lønn?

    Mine mål er å kunne bruke flere penger på investeringer *før* man blir trukket skatt på overskudd og lønn.

    Anonymous poster hash: c99a4...352

    (Tar forbehold om evt. misforståelser, det er sikkert noen finurligheter eller fradrag jeg ikke vet om som påvirker regnestykkene.)

    Den tryggeste løsningen - ansatt i Arbeidsgiver AS:
    Årslønn 550 000 kr. Bruttolønn per mnd. ca. 45 800 kr, og det trekkes ca. 16 000 kr i forskuddstrekk (gjetter på tabell 7125 siden jeg hadde den da jeg tjente ca. det samme for noen år siden). Utbetalt per mnd. er ca. 30 000 kr. I tillegg har Arbeidsgiver AS en pensjonsordning på f.eks. 5 % av årlig lønn. Denne kan ligge mellom 2 og 7 %, avhengig av hvor kjip arbeidsgiver du har.

    Den idiotiske løsningen - ansatt i Gjest AS med samme lønn som før:
    Du forhandler deg fram til at Arbeidsgiver AS skal betale samme totale beløp som da du var ansatt til Gjest AS, dvs. at ditt honorar da blir 550 000 kr + 14,1 % (tilsvarende arbeidsgiveravgift) + 5 % (tilsvarende pensjonssparing), altså ca. 655 000 kr. Du må også ha yrkesskadeerstatning når du er ansatt i Gjest AS, men jeg holder dette utenom dette regnestykket siden jeg ikke vet størrelse på noe slikt i ditt tilfelle. Vi antar for enkelhets skyld at beløpet er likt i Gjest AS som i Arbeidsgiver AS, selv om det nok i virkeligheten er forskjell. Som eier og eneste ansatte i Gjest AS er det ikke pliktig å ha en pensjonsordning, så de 5 % ekstra (27 500 kr) er penger Gjest AS kan investere. Tar du ut samme lønn som tidligere, som Gjest AS må betale 14,1 % arbeidsgiveravgift på, er det disse 5 % som blir Gjest AS sitt årlige overskudd som det må skattes 22 % av. Dvs. at Gjest AS har 21 450 kr å investere for. (Ved hhv. 2 % eller 7 % pensjonsordning vil investerbart beløp etter skatt være  8 580 kr eller 30 030 kr).
    For å starte Gjest AS har du imidlertid brukt 30 000 kr av egen lomme, og som nevnt tidligere stiller du svakere ved endrede behov hos Arbeidsgiver AS siden de sier opp avtalen med Gjest AS lenge før de f.eks. permitterer egne ansatte. For meg virker dette som en dårlig idé, der du tar på deg mye risiko (jobbtrygghet) for små beløp. Du må også føre regnskap selv, eller i verste fall leie inn firma til å gjøre dette, som da spiser av overskuddet til Gjest AS. 

    Løsningen som gir muligheter for investering - ansatt i Gjest AS med lavere lønn enn før:
    La oss si at du ser at du i det daglige klarer deg helt fint med 20 000 kr utbetalt. Du senker derfor årslønn fra Gjest AS til 345 000 kr, og får ca. 20 000 kr utbetalt per mnd. (for enkelhets skyld basert på tabell 7125, som helt sikkert er feil). Hvis vi tenker likt som i eksempelet over vil innkommende betaling fra Arbeidsgiver AS være 655 000 kr, mens lønnskostnader i Gjest AS er ca. 394 000 kr. Overskudd er 261 000 kr, og investerbart beløp for Gjest AS etter skatt blir ca. 204 000 kr. Så lenge Gjest AS investerer i aksjer, fond, osv. som omfattes av fritaksmetoden vil utbytte, gevinst, osv. kunne reinvesteres tilnærmet skattefritt (0,22x3=0,66 % skatt). Ved behov for å ta ut penger av Gjest AS må du betale 31,68 % skatt på utbyttet.

    • Like 1

  12. Gjest 9a15d...567 skrev (12 timer siden):

     Det er smertefullt åpenbart at trådstarter ikke er i posisjon til å betjene mer gjeld enn han allerede har. Det kan her se ut som om planen er å ta opp et boliglån for å betale ned et annet lån...

    Anonymous poster hash: 9a15d...567

    Godt utført detektivarbeid, her var det en del motstridende informasjon!

    • Like 1

  13. Espen Hugaas Andersen skrev (3 timer siden):

    Hovedpoenget må være å få inn krav om sprinkleranlegg i regelverket. Dette vil fungere bra på både fossilbilbranner og elbilbranner, og vil kunne dempe en brann såpass at brannvesenet har tid til å respondere og slukke brannen.

    100 % enig, dette må inn i regelverket. Ansvarsfordelingen ved en slik brann er i dag slik at utbygger ikke har incentiv til å bygge med sprinkleranlegg hvis det ikke kreves - hvis 1000 biler blir ødelagt av brann er det ikke eier av bygget som får et krav på 250 MNOK (antar snitt på 250k per bil), siden det er alle de individuelle bilforsikringene som skal dekke kostnadene. Det blir evt. 999 regresskrav mot eier av bilen det begynte å brenne i, og han har en forsikring som etter bilansvarslova §9 dekker skader for opptil 10 MNOK.

     

    Edit: Og i dag kommer nyheten om at brannen på Sola fører til at man skal vurdere å sprinkle parkeringshallen for besøkende ved det nye sykehuset i Stavanger. Parkeringshallen bygges riktignok av betong, men skal ligge tett inntil sykehuset. Ansattparkeringen skal ikke sprinkles. Link.

    Sitat

    – Hadde dere vurdert det uten storbrannen i parkeringshuset på Sola?

    – Jeg tror du kan si at det er denne brannen som har utløst denne diskusjonen her hos oss. Parkeringshusene blir bygget etter gjeldende forskrifter, og det er mange parkeringshus som ikke har, sier hun.

    – Hvorfor vurderer dere da ikke et sprinkleranlegg i ansatt-parkeringen?

    – Vi følger de reglene som ligger til grunn for å bygge parkeringshus. Etter denne brannen kan det imidlertid komme endringer. Jeg tror det vil utløse mange diskusjoner, sier Tveranger.

     

    • Like 1

  14. Neste gang passer det nok bedre å starte en tråd her: Skole og leksehjelp.

    Avanse = salgspris - varekostnad

    Varekostnad = Direkte kostnader

    Fortjeneste = Avanse - indirekte kostnader

    Siden MVA betales inn til staten må du huske å regne med salgspris og varekostnad eks. MVA når du skal finne avansen.

    Lykke til:)

    Edit: Rettet, takk til Geirr.

    • Like 2

  15. 7R41N33 skrev (5 timer siden):

    Hvordan vet du jeg har Vostok? 

    Takker for gode innlegg, er egentlig enig. Ser uansett på det som svært usannsynlig at noen tar meg på dette.. 
    Denne uggne følelsen er det som stopper meg fra å bestille nå. 
    Omgås en sjelden gang to ekte entusiaster som har hatt flere Rolex, Grand Seiko, Omega osv.. De bruker klokkene slik de skal brukes.. Hadde ikke turt å ha på denne klokken sammen med de. 

    Edit: Allerede nå er jeg paranoid, kanskje Frank kjenner meg IRL? Haha, jeg tror ikke dette går. 

    Jeg vet hvor du bor, og har god kikkert. Neida, Vostok var bare en kvalifisert gjetning ;) Har en kompis som har både en Amphibia og en Komandirskie.

     

    aomt skrev (3 timer siden):

    Finst mye bra i kvarts óg? Har maurice lacroix både automatisk og i kvarts, liker begge deler.

    Det gjør det helt sikkert, det er en del av klokkeverden jeg ikke har satt meg inn i. Grunnen til min klokkeinteresse er i hovedsak den håndverksmessige fascinasjonen - at man kan lage et mekanisk urverk med en presisjon på 99,9977-99,9988 % (1-2 sekund avvik per døgn), som i tillegg får plass på håndleddet. Klokkene jeg nevnte har uansett ikke kvartsurverk, så det er lett å skille ut de simpleste kopiene som tikker 1 gang per sekund.


  16. 7R41N33 skrev (På 6.1.2020 den 6.35):

    Vil aldri bli sett død i en kopi, men ser på det som en så liten sannsynlighet at det er kanskje verdt sjangsen.. jeg har ingen i min omkrets som faktisk bryr seg om klokker, og tror jeg vil heller velge noen av mine mer annvenlige klokker til daglig i forhold til en kopi..Noen timer i mnd er det dog stor fordel å ha Rolex... 

     

    7R41N33 skrev (På 6.1.2020 den 6.43):

    På samme måte som det er fordel å oppføre seg skikkelig, kle seg skikkelig osv se bra ut i enkelte møter. 
    Særlig møter med kontorer, der er det fordel å ha et godt antrekk. 

     

    7R41N33 skrev (På 6.1.2020 den 7.02):

    Bill Gates har som kjent en Casio 106 ( eller hva den heter) med en verdi av 500kr. Super klokke som gjør alt man trenger.. 
    Jeg har sjelden noen møter med "topp end folk".. de bryr seg nok ikke, men selvtilliten en slik klokke gir meg kan komme godt med.. selv om det er en superfake..

    Jeg har selvsagt fått denne selvtilliten med den billigste klokken jeg eier, en artig sak fra Gamle USSR også den eldste saken jeg eier som kun var solgt til japanske marked i 1968.. Trenger ikke være Rolex. Den nye skjorta jeg kjøpte på dressmann gir mye samme følelsen, eller den Levis dongri buksen som passet meg perfekt (som alltid er utsolgt) 
    De fleste rundt bordet har Apple, Garmin eller et annet sports ur.. kanskje noen har Casio G-Shock i ulike farver, kanskje noen slår til med en rustfriversjon. Så det er ikke noe stort press akkurat.

     

    7R41N33 skrev (11 timer siden):

    Tror ikke mange tenker veldig mye bedre om meg bare fordi jeg har en klokke til "100k" 
    Jeg får relativt ofte spørsmål "er det en Rolex" om alt fra Sinn 104 til Seiko SKX , tipper noen tenker at noen av klokkene mine er dyrere enn de egentlig er.. 

    Altså, jeg synes ikke helt argumentasjonen din henger på greip. Du er ute etter selvtillit noen få timer i måneden pga. Lolexen, men kan også få til dette med ekte klokker som Vostok(?), Sinn, Seiko, osv. 13 000 kr er mye for en klokke du bruker sjelden.

    99 % av de du møter legger nok ikke merke til hva du har på håndleddet. Blant den gjenstående 1 % risikerer du å møte noen som roser klokka di etter møtet, og spør om de kan få se på den. Du står der da med en uggen følelse, for du vet ikke om dette er en entusiast som har brukt 50 timer på nettet til å finstudere bilder av superfakes, og som klarer å se hva det er du faktisk har. Han oppdager det, og hans inntrykk av deg er totalt ødelagt selv om han gjerne ikke sier det der og da.

    Jeg har selv oppdaget fakes i møter (ikke superfakes, riktignok), da var det en tikkende (á la kvarts) Sub den ene gangen, og av alle ting en tikkende A. Lange & Söhne den andre gangen. Jeg sa ingenting, men jeg ble sittende og tenke på hva slags personer dette var, hvilke andre områder de jukser på, osv. Ser jeg f.eks. en Sinn så vet jeg at det er en annen entusiast til stede.

    Hvis jeg var deg ville jeg enten ha ventet til forelskelsen gikk over, eller så ville jeg ha spart opp til originalen, og brukt den ofte. Da har du en godfølelse uansett om de rundt deg vet hva du går med eller ei. Klokka blir da et symbol for deg selv på at du klarte å spare så mye, jobbe så mye, etc.

    • Like 2

  17. Finn deg en bank med rådgivere, og snakk litt med en av de. For min del avklarte jeg med rådgiveren ca. beløp jeg hadde tilgjengelig før jeg var med i noen budrunde eller hadde funnet noe interessant, og vi ble enige om å ta evt. oppdateringer fortløpende ved evt. budrunder.

     

    Et par mnd. senere da jeg skulle by tok jeg en prat med rådgiver på nytt, opplyste om hvor mye EK var steget, og fikk deretter en kjapp bekreftelse på mail om tilgjengelig totalbeløp. I budrunden ringer da megler til min rådgiver og spør "kan Frank stille med 2,5 mill.?", og får positivt svar. Du må aldri vise eller si noe til megler ang. hva finansieringsbeviset ditt viser. Megler er selgerens hjelper, og har interesse av å presse prisen opp.

    • Like 1

  18. olavsa skrev (På 29.12.2019 den 12.42):

    Hei. Har et lite firma jeg driver der jeg har behov for å kunne sette opp min stasjonære pc som jeg har noen programmer på. Denne pcen og programmene må jeg ha tilgang på fra min laptop uansett hvor jeg befinner meg i landet, rett og slett tilgang til skrivebordet og alle filene. 

    Der jeg jobbet tidligere kunne vi logge oss på et eksternt skrivebord via en vpn server og jobbe fra hvilken som helst pc så lenge vpn klienten var installert på denne pcen.

    Har god erfaring med Anydesk etter at Teamviewer protesterte på hyppig bruk. 


  19. hoj skrev (På 7.12.2019 den 23.49):

    Med et fall på ca. 200 m og pumping av 0,5 m3/s, effekt ca. 1 MW.

    Lite kraftverk i bunnen kan gjenvinne en god del av energien, dvs størrelse ca. 0,8 MW.

    Man kan da pumpe om natten og sende vannet i retur om dagen.... Det krever riktignok et lite magasin på toppen. Kanskje noe å finregne på?

    Jeg tipper at det er lurere å varmeveksle mot et lukket system dypt nede i gruva slik at man kun trenger å overvinne rørfriksjonen ved pumping opp til overflaten, slik at det blir snakk om noen få bar i stedet for full statisk/geodetisk løftehøyde.


  20. Jeg ser at Coax er i gang med et nytt "raid" der de søker opp innlegg som omhandler oppvarming av varmtvann, og svarer på disse uavhengig om de er fra 2019 eller 2009. Forrige gang var vel i 2015/2016, og diskusjonen kan leses her: Hva koster varmtvann?

    Kort fortalt: Det er flere ankepunkter mot direktevarmere, men det viktigste er den store (men korte) effektbelastningen de påfører strømnettet. Infrastrukturen i strømnettet bygges ut basert på behov for effekt (kW), ikke behov for energi (kWh), og det er derfor generelt ønskelig med mindre effekter med lang varighet enn store effekter med kort varighet.

    • Like 1
×
×
  • Create New...