Gå til innhold

obygda

Medlemmer
  • Innlegg

    3 287
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av obygda

  1. EU og en del lobbyister dytter på fordi kravet er satt sammen med andre krav...f.eks fornybardirektivet som forteller noe om bruk av biodrivstoff - og dersom f.eks norske selskaper ikke er registrert i et land som har akseptert dette så forstår jeg at EU vil se på disse selskapene som om de ikke har oppfyllt kravene. Det rekker ikke at selskapene selv forholder seg til kravene . det må ligge et krav fra landet selskapet opererer fra i bunn...Det er jo en ufin måte å presse Norge på dette. Regjeringen er vel redd at noen selskaper skal flagge ut. Finnes ikke krav i lovs form for landet kan EU f.eks komme med straffetiltak på selskaper i Norge, selv om det enkelte selskap faktisk oppfyller kravene - men de mangler altså en part i form av et land som kan ha systemer og organer som overvåker at kravet følges..Sånn er verden dessverre blitt om jeg ikke har misforstått noe.
  2. Jeg har forsøkt å grave litt mer i dette – og i denne omgang fokusert mer på direktivet som AP vil ha innført – nemlig dette bygningsdirektivet. Først kort om bakgrunnen : EU har definert en del mål om å redusere klimautslipp. I EU så har man sett at en del av utslippene stammer fra bygningsmassen. Og sett med EU øyne er jo dette korrekt – her varmes bygninger i stor grad opp fra ulike fossile kilder. Det ønsker man å redusere ved å innføre en gradvis overgang til ikke fossile kilder som elektrisitet. «Europaparlamentet gjorde i plenum den 12. mars formelt vedtak om revidert bygningsenergidirektiv. Rettsakten må nå godkjennes av Rådet før den kan tre i kraft. Hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030, og at eksisterende bygningsmasse innen 2050 skal gjøres om til nullutslippsbygg. For boligbygg vil medlemslandene måtte iverksette tiltak for å sikre en reduksjon i gjennomsnittlig primærenergibruk på minst 16 % innen 2030 og minst 20 til 22 % innen 2035. Direktivet har egne bestemmelser knyttet til sårbare husholdninger. « Kilde : https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/bygningsenergidirektivet/ At man i Norge står i en ekstrem særstilling og allerede har en bygningsmasse som tilfredsstiller målene mhp ikke fossile kilder betyr ikke noe i denne sammenheng. EU har sett på dette med EU øyne fra sitt ståsted og istedenfor å se på målet om ikke fossil energi til bygninger – så har man definert energikrav til boliger som måten å få overgang fra fossile kilder til ikke fossile kilder. Hvert land kan selv bestemme hvordan og hvilke tiltak som skal til for å få gjennomført EU målene. Og i Norge er ansvaret for å følge opp dette satt til : «Ansvaret for direktivets gjennomføring i Norge ligger i Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. NVE, Direktoratet for byggkvalitet og Enova har fått delegert ansvar for utformingen av de praktiske ordningene.» Kilde : https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/bygningsenergidirektivet/ EU er helt klar over at kostnadene med dette vil bli store. Og kostnadene vil fordeles ekstremt ulikt landene imellom avhengig av tilstanden på eksisterende bygningsmasse, hvor de er plassert mhp klima osv. I Norge skal altså Enova stå for gjennomføringen om vedtaket blir en del av norsk lov slik AP ønsker.. Og det er nå det begynner å bli interessant. For hvem skal ta regningen og hvordan skal den fordeles...og hvor stor blir regningene og hvilke virkemidler ser man for seg? Tradisjonelt har man gjerne kommet med slike pålegg via kommunen. F.eks har mange sikkert opplevd pålegg om å koble seg på kommunalt vann og avløp – en kostnad som kan bli formidabel for enkelte. Jeg vet f.eks om flere som har betalt nesten 600.000 kroner for å få anlagt grøft og fått lagt rør for å koble seg på – så ukjent terreng mhp å dytte kostnader på enkelte private husholdninger er det jo ikke i Norge. Denne mekanismen vil nå trolig også brukes på husholdninger i fremtiden. Først vil boligene bli kartlagt – så kommer krav om renovering og oppgradering. Og disse kostnadene kan gjerne bli flere millioner for enkelte. At kostnadene vil variere voldsomt både innad i Norge og mellom Norge og andre land er utvilsomt. Og jo kaldere klima man bor i – jo mer vil det koste. Sett med norske briller vil jeg påstå dette er urettferdig - Vi har en situasjon med voldsomt overvekt at fornybar kraft pr husholdning - en husholdning som så trolig vil få tildelt den største byrden pr enhet i hele Europa. Hvordan kan man som politiker i Norge gå inn å forsvare dette? Vi vil få Trump tilstander etterhvert om folk får servert slike regninger. Folk vil jo se urettferdigheten i dette og bli forbannet etterhvert som de får pålegg som koster dem dyrt – og så begynner man å sammenligne seg med hva husholdninger i EU må ut med - og plutselig har du en befolkning som i ren sinne beveger seg raskt i det politiske landskapet. Jeg tror dette direktivet er uheldig for den norske husholdningen. Vinneren vil være EU som gjennom vår reduksjon får mulighet til å hente mer elektrisitet fra Norden til sitt forbruk. Og kostnaden ved å legge tilrette for å sende mer energi til EU dyttes altså over på de er grønneste husholdningene i Europa dersom man definerer grønt forbruk som oppvarming med elektrisitet fra fornybare kilder. Det henger ikke på greip – og jeg er overbevist at mange vil trolig føle seg forrådt og urettferdig behandlet når man får servert regningen. Jeg ser også at Assland på direkte spørsmål i Stortinget ikke vil komme med noen kostnadsestimat for hva det vil koste norske husholdninger. Man lukker altså øynene og sier bare at det skal vi gjennomføre – koste hva det koste vil.. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=89748 «Det er for tidlig å si noe om kostnadene av en eventuell innføring av det nye bygningsenergidirektivet i Norge. « - 26.01.2024 av energiminister Terje Aasland Det er jo helt hinsides å sitte der som statsråd å ønske å vedta noe man ikke vet hva vil koste – hva slags ansvarlighet er det?
  3. Her fra lenken din : Mer stabile priser Mer stabile priser, et bedre klima og mulighet for økt salg av reguleringstjenester bidrar også til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, ifølge rapporten. Økt utvekslingskapasitet med utlandet stabiliserer dessuten prisvariasjonene mellom tørre og våte år, og prisforskjellene mellom årstidene blir mindre enn i dag... --- Alle vet jo nå at det stikk motsatte er det som har skjedd..eller hvor ble det av de stabile prisene?
  4. Enig..det er jo ingen som tør stå rakrygget og fortelle befolkningen sannheten..Man bare legger seg bak en stor stein mange omtaler som det grønne skiftet og later som at dette er gratis.Ja bor man i en liten leilighet på Frogner så kanskje man ser på det som gratis...men for folk flest kan det bli dyrt..veldig dyrt.
  5. Enig..Vi trenger fagpersoner som kan være mer konkrete mhp hvilke konsekvenser disse ulike direktiver vil bety. F.eks hva vil det typisk koste å rehabilitere et bygg fra 1970 til å bli et nullutslipsbygg? Hva koster det i sør Norge,Finnmark og i München Tyskland? Hvilke støtteordninger vil være der når direktivet settes ut i livet? Hvilke støtteordninger får man i andre land? Så til Acer..Hvilke konkrete saker har man beslutningsmyndighet over og hvordan påvirker dette prisene vi kan få i markedet? F.eks vet jeg at maksprisene i de ulike kraftmarkedene defineres av Acer..og det er jo helt åpenbart at dersom de setter en pris på 500 Euro som maks vs 10.000 Euro som maks for budkurvene så vil det kunne ha enorm betydning for pris volatilitet og sannsynligheten for ekstrem priser. Videre er valg av prisettingmekanisme som skal benyttes definert av Acer..f.eks om man skal ha pay as bid eller marginalprising. Og hvilken spotpris som skal gjelde for timeavregning for husholdninger når man går over til 15 min oppløsning i spotmarkedet er bestemt av Acer. Ja,dette at vi skal ha 15 min oppløsning i spotmarkedet er jo bestemt av EU via Acer. Er dette til gunst eller ugunst for norske husholdninger? Poenget er at det er mange,mange detaljer her som slår rett ut på lommeboka som da disse såkalte ekspertene ikke ser rekkevidden av. Det er først når man går inn i detaljene ting dukker opp..og der gjør mange samfunnsaktører desverre en elendig jobb og serverer ofte overfladiske,udetaljerte fremstillinger. Bare se på dette makkverk av en vurdering av effekten den økte overføringskapasiteten ville ha på prissettingen i Norge. Mange som bedriver analyse av kraftmarkedene visste at det som kom frem var søppel og feil. De som skrev rapporten må ha hatt liten forståelse av selve budgivningsprosessen og undervurdert effekten av marginalprising og poltiske grep. Mange som analyserte tysk politikk visste at kjernekraften i Tyskland ønsket mange å legge ned. Vi så energiwende..osv..det som var den største overraskelsen av alle var jo faktisk innholdet i denne rapporten som politikerene ble servert..Og noen,uten å nevne navn,har jo noen vært tydelig på at putter man søppel inn,ja da får man søppel ut. Og i disse dager har hele kraftbransjen trolig brukt tilsammen milliarder av kroner for å håndtere elektronisk aktivering av regulerkraft..eller mFRR Eam som man omtaler det som..også et EU krav som dytter kostnader over på kraftbransjen som igjen dyttes videre på befolkningen..ingen pratet om kostnadene som EU dyttet på et allerede fungerende nordisk marked gjennom disse markedsendringene..Man bare slukte argumentasjonen fra Brussel om at dette måtte til for å håndtere det grønne skiftet,vedtok endringen og begynte å bruke penger på å få det til. Og det etter NULL samfunnsdebatt eller motforestillinger i Norge..
  6. Hører litt på debatten og det snakkes om Acer. Også her driver juristen og ikke går dypt nok inn i detaljene. F.eks bestemmer Acer hvilke makspris som markedet skal benytte. Det har kjempebetydnig for prisettingen. Videre bestemmer de algoritmen som skal brukes. Og som input til algoritmen har de f.eks definert at man skal ha flytbasert kapasitet..og hva betyr det? Jo det betyr at man åpner for å flytte mer kraft mellom delområder og følgelig kan dytte mer kraft fra nord til sør. Mao får man tilgjengeliggjort mer av energien for eksport sørover. Elendig av denne juristen å ikke forstå de praktiske konsekvensene av direktivene. Men det er dessverre min erfaring også at de som sitter i slike posisjoner ikke helt forstår de reelle konsekvensene..De kan de overordnede effektene, men som alltid er det i detaljene djevelen finnes. Svakt av denne såkalte eksperten.
  7. Astrid Meland er kun en journalist uten faglig kompetanse til å forstå de juridiske og praktiske konsekvensene ved å inngå disse direktivene. Det er helt åpenbart at AP er utsatt for et stort press fra ulike interessegrupper som ikke representerer husholdninger eller "mannen i gata". Jeg vil gjerne vite mer om hvilke kostnader som vil dyttes over på husholdninger ved f.eks dette bygningsdirektivet. Og jeg vil som innbygger i Norge vite om de kostnader som kommer vil bli lik,større eller mindre for norske husholdninger vs f.eks tyske. Jeg vil at norske politikere skal gjøre vedtak som er til beste for norske innbyggere og jeg vil ha alle detaljer på bordet. Jeg kan ikke se at detaljene er lagt frem i norsk presse. Derfor må vi nesten grave litt mer i dette.
  8. Jeg snakket med noen svensker om dette i Trondheim i fjor - de var helt oppgitt. Men i Sverige så har man en bygningsmasse som i stor grad allerede bruker f.eks vannbåren varme og fjernvarme - man har sånn sett et helt annet utgangspunkt enn Norge. Norge har vi i generasjoner hatt overflod av elektrisitet - og følgelig ført opp bygg med dette som utgangspunkt. Så endres situasjonen ved at man får større eksport kapasitet og får prissmitte og plutselig blir det veldig dyrt å kun fyre med strøm. Folk gjør selvfølgelig tiltak - noen små - andre store. Men det EU tilsynelatende gjør - er å presse Norge til å gjøre store investeringer som først og fremst vil treffe lommeboka til innbyggerene - ikke staten. Og målet er å redusere vårt energiforbruk - og potensialet er jo stort fordi vi bruker mye energi. Men regningen sendes direkte til husholdningene i kanskje mye større grad, og med større beløp - enn andre land i EU? Som denne oversikten viser så fyrer vi i Norge med strøm : Kilde : https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/SEPDF/cache/58200.pdf Vi bruker altså nesten dobbelt så mye strøm til oppvarming enn man gjør i f.eks Sverige. Vi har således en infrastruktur som er bygget på å bruke strøm til oppvarming. Å få ned dette forbruket vil trolig kreve mye større investeringer i Norge enn f.eks i Sverige - og Finland som har ennå lavere andel oppvarming med strøm.
  9. Og hvordan fungerer nullutslippshus i Tyskland? Jeg kan liksom ikke se for meg at kostnaden for å få til dette i Tyskland og Norge er like - og er de ikke like - vel da synes jeg ikke dette er rettferdig. Og når det kommer slike krav - så blir det jo helt tullete av VG å påstå at ingen Nordmenn vil merke noe.......
  10. EU sin fjerde energimarkedspakke ser jo ser jo ut til å skape regjeringskrise og da kan det kanskje være greit å diskutere hva pakken egentlig inneholder. Jeg har arbeidet ganske mye med ulike forordninger etter at de er vedtatt - min generelle erfaring er at de ofte blir svært,svært mye mer omfattende enn man kan få inntrykk av i mediene. Når man skal implementere slike forordninger og direktiver så betyr det ofte ekstremt omfattende praktiske, systemtekniske og økonomiske endringer som mannen i gata aldri ser eller klarer å forstå omfanget av før man plukker opp regningen - for det er alltid slik at alle slike direktiver og forordninger ender opp i lovverk og praktiske tilpassninger i hvordan vi faktisk lever våre liv, bruker tjenester og ikke minst hvordan vi bruker våre penger. F.eks hørte jeg SP politiker på TV i går argumentere mot EU sin politikk uten en eneste gang gå inn i detaljene om hva pakken inneholder. Giske var litt bedre da han i det minste virket til å ha lest et lite notat om saken og trodde han visste litt om hva det var snakk om. Men jeg tror egentlig ingen av dem har den minste anelse - jeg har heller ingen detaljkunnskaper om denne konkrete pakken - og sist gang det kom en slik gedigen pakke fikk jeg bare servert den og skulle være med på en praktisk implementering av en del av dem - og tro meg - det var noe hinsides mye mer omfattende og inngripende en jeg i min villeste fantasi hadde trodd. Og jeg er en av de som måtte gå helt inn i detaljene for å finne praktiske løsninger - så jeg fikk jo dette rett i trynet for å si det slik...Men nok om det - jeg vil ikke gå inn på detaljene her - men jeg vil vite hva folk vet om energipakke 4 - og hva slags konsekvenser det kan få for det norske folk. Hva snakker vi egentlig om her? Jeg har kikket litt og funnet en veldig forenklet sammenstilling her : Her er dei fire forordningane og fire direktiva som inngår i pakken: Forordningar : Forordning om styringssystemet for energiunionen og klimaet: Denne forordninga fastset rammeverket for styring av energiunionen, inkludert planar og rapporteringskrav for medlemsstatane for å nå måla innan 2030. Forordning om den indre marknaden for elektrisitet : Denne forordninga har som mål å modernisere og integrere elektrisitetsmarknadene i EU, framme marknadskonkurranse og auke andelen av fornybar energi i straumnetta. Forordning om beredskap i energisektoren: Denne forordninga fokuserer på å sikre tilstrekkeleg energiforsyning under krisesituasjonar og forbetre samarbeidet mellom medlemsstatane ved å utarbeide nasjonale beredskapsplanar. Forordning om byrået for samarbeid mellom energiregulatorar (ACER): Denne forordninga styrker Acers rolle og fullmakter, særleg i spørsmål om grenseoverskridande energistraumar og koordinering av nasjonale regulatorar. Direktiv: Direktiv om fellesskapsreglar for den indre marknaden for elektrisitet (Elmarkedsdirektivet): Dette direktivet oppdaterer og utvidar reglane for korleis den indre elektrisitetsmarknaden skal fungere, inkludert tiltak for å verne forbrukarane og fremje smart teknologi og desentralisert produksjon. Direktiv om energieffektivisering: Direktivet fastset mål og krav om energieffektivisering for å redusere energiforbruket, inkludert tiltak for bygg, transport og industri. Direktiv om framme av fornybar energi: Dette direktivet set mål for andelen fornybar energi i medlemsstatane og oppdaterer reglane for å fremje investeringar i fornybar energi. Direktiv om regulering av elektrisitet (Nettdirektivet): Dette direktivet omhandlar nettverksemda, styring og drift av elektrisitetsnettverk, inkludert reglar om nettavgifter og tilgang for nye aktørar og teknologiar. Kilde : https://www.nrk.no/vestland/eus-fjerde-energimarknadspakke-forklart_-kva-det-betyr-for-noreg-og-regjeringa-1.17218072 Å gå inn på alle i detalj vil kreve et innlegg som blir tullete langt - derfor tenker vi kanskje kan forsøke å gå inn i ett og ett og kanskje finne hvilket av disse som treffer lommeboka til folk flest hardest. Og det første jeg henger meg opp i er : Direktiv om energieffektivisering - hva er den og hvordan vil den fungere i EU - vil den treffe likt på alle i EU og EØS - eller vil det være forskjeller land imellom. Så la oss se litt på dette : EUs bygningsdirektiv * Fra 2030 skal alle nye bygninger være såkalt netto nullutslippsbygg. Det betyr blant annet at solceller på taket vil bli påbudt for alle nye bolighus. * For bygg som brukes av det offentlige, gjelder kravet fra 2028. * Energibruken i boligblokker skal reduseres med minst 16 prosent i 2030 og minst 20–22 prosent i 2035. * Minst 16 prosent av de eldste og dårligste byggene må være renovert innen 2030. Dette øker til 26 prosent i 2033. * I 2050 skal alle bygg være i klasse A med netto nullutslipp. I Norge er seks av ti boliger i energiklasse D eller lavere. * I EU står bygg for 36 prosent av klimagassutslippene. I mange eldre bygg brukes ofte fossilt brensel til oppvarming. 2040 er satt som sluttdato for dette. * Medlemslandene, inklusiv EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, må utarbeide et veikart som inneholder en oversikt over bygninger og tilstanden til disse, samt planer for hvordan de nye kravene skal innfris. Kilde: NTB Ok - så EU vil at vi skal spare energi - det høres jo unektelig klimavennlig ut. Men hvordan vil dette egentlig fungere i praksis? Hvor mye må til for et bygg i Norge til å bli klassifisert som nullutslippsbygg og hva må til for et tilsvarende bygg i sør Tyskland? Vil det pga klimatiske forskjeller faktisk bli dyrere å få til dette målet i Norden - enn f.eks i Tyskland,Italia osv? Et veldig enkelt spørsmål er altså om det krever mer innsats i form av økonomi for å nå målet i Norden enn det er å nå målet i sørlige Europa - er svaret ja - vel da er synes i alle fall jeg at det pr def et veldig urettferdig mål som i bunn og grunn favoriserer land med mildere klima - så er det slik? Det er det ene - det andre som slår meg er at siden vi bor i et kaldt land - og alle statistikker viser at vi har et veldig stort forbruk pr husstand - vel så vil vi ved å isolere mer, slenge på solceller osv..faktisk spare noe enormt pr husstand sammenlignet med f.eks en person i Tyskland som kanskje har 1/3 av årsforbruket vårt. Men dersom vi sparer enormt med energi - hvor blir det da av energien vi sparer? Vi vil jo helt klart ikke produsere noen mindre energi i dette landet - vi skal jo ha mer, mye mer..så den energien vi sparer sammen med all den nye energien - den må jo forbrukes et annet sted? Og hvor er forbruket i Europa - er det i Norge eller er det i EU? Svaret gir seg vel selv - går forbruket vårt ned pr husstand - og produksjonen opp - så går prisen på kraft ned og etterspørselen etter vår nye produksjon og vår sparte energi vil bli etterspurt av hvem? EU? - og hva skjer da? Vil våre politikere da igjen finne tiden moden til nok en gang å anlegge en ny kabel til Danmark? Poenget mitt er at dersom vi sparer mye ved å bruke enormt med kroner på renovering osv..altså investerer noe voldsomt i energisparetiltak - vel så vil jo vårt energibehov gå ned - og da må det jo være noen andre som vil nytte denne energien? Og hvem betaler egentlig mest og hvem får mest nytte av slike tiltak - Norge? EU? Jeg vil gjene vite mer - jeg er, basert på egne erfaringer, blitt veldig skeptisk til disse EU forordningene og direktivene - men jeg har ikke lest detaljene i energipakke 4 og følgelig vet jeg heller ikke hvordan alle detaljer her treffer ulike land - og hvilke konsekvenser det vil ha for den enkelte innbygger i Norge vs f.eks en innbygger i Tyskland - og det er derfor vanskelig å ha en bastant mening om tiltakene som ligger i pakken faktisk er rettferdig mellom innbyggere i f.eks Tyskland og Norden. Men jeg har forutinntatt snikende følelse at kostnadene blir høyere pr. Nordmann enn pr Tysker...Og at vi kanskje i bunn og grunn sparer for andre enn oss selv.....Dette at en av direktivene i den nye elektrisitetsforordningen fastslår at de nasjonale systemoperatørene må sikre at minimum 70 prosent av utvekslingskapasiteten er tilgjengelig for aktørene i kraftmarkedet kan jo peke på at EU - som er har skrevet teksten her - faktisk vil ha mer av vår grønne energi og vil gjøre det ved å få oss til å spare mer - og sikre det ved at "motorveien" for å transportere den er åpen VG har skrevet at nordmenn ikke vil merke noe særlig til disse reglene - men jeg mener de er helt på bærtur her. https://www.vg.no/nyheter/i/rP3Oj0/regjeringen-den-siste-sesongen-kan-bli-den-mest-dramatiske Jeg tror bygningsdirektivene blir kjempedyre - og jeg frykter at vi i praksis vil oppleve at EU ser på Norge og Norden som et nytt område man kan få bygget mer grønn energi som EU kan ha nytte av.
  11. Problemet for Norge er vel ikke direkte relatert til USA toll mot EU,men hva EU vil svare med. For det EU svarer med vil også berøre Norge via EØS. Så sånn sett blir Norge dratt inn bakdøra her om jeg har forstått dette rett. Det er jo gjerne slik at når barn begynner å leke så kommer det en motreaksjon på en aksjon...
  12. Tror du misforstår. Jeg prøver å fortelle at den dagen vi trenger all effekt selv for å dekke eget forbruk kan sammenfalle med full eksport på kablene. Da kan man fort oppleve en svært uheldig situasjon for Norge og norske arbeidsplasser. Det som trolig vil skje ,gitt at vi nærmer oss et slikt scenario med langvarig høytrykk og kaldt vær,er at noen I Norge vil kutte forbruk. Det er jo industrien sitt forbruk som nomineres prisavhengig og det er den som trolig vil kuttes. Husholdningers forbruk anmeldes jo i praksis helt prisUavhengig. Tysklands betalingsvillighet vil trolig langt på vei trumfe norsk industri. Norsk industri kan i verste fall velge å permittere samt selge sitt forventede forbruk på børs til Tyskland via eksport kapasitet som finnes på kablene. Dermed er det to følger vi kan få: 1. Prisen blir ekstrem høy i Norge for norske forbrukere fordi norsk industri sin villighet til å stoppe forbruk presses av tyske interesser. 2. Norsk industri vil trolig kunne presses til å stenge ned i perioder. De som eier industrien kan jo lett velge å stoppe sin aktivitet for noen uker og selge sitt forventede forbruk som de har på faste avtaler til markedet. Da tjener bedriften penger til eier og sender ansatte ut i permisjon. Vi var nære dette scenariet i 2010 om jeg ikke husker feil. Og dersom vi faktisk risikerer flere slike scenarier i årene som kommer så presses norsk industri og arbeidsplasser ut av landet..Norsk industri som sitter på gode kraftavtaler vil jo ikke bruke kraften på egen industri om de kan få netto mer ved å selge kraften på børs.. Og jo mer eksport kapasitet vi har som kan presse prisene nær opp mot Tysk nivå, jo mer sannsynlig er det at industrien selger sine kraftavtaler til tyskere og legger ned egen virksomhet. Jo oftere og nærmere tyske høye priser vi kommer,jo mer sannsynlig er det at norsk industri selger kraftavtalene sine over børs og legger ned virksomhet i Norge
  13. Når det ikke blåser i Tyskland..eller i Nordsjøen og er 20 minus i hovedstaden..hvem skal da skru av effekten? Nordmenn? Tyskere betaler jo mer...sånn er det jo. Det er jo så enkelt at den med størst betalingsevne og vilje får kraften. Og Norge har jo ikke sjans i verden mhp å konkurrere med de prisene som Tyskland opererer med. Mao er det mest sannsynlige scenarioet at noen i Norge må dra ut sin kontakt for at noen i Tyskland kan få strøm i sin. Og der Tyskland kanskje har 5 grader har vi 20 minus...Og der Tyskland og tyskere har gass å varme seg på..har vi strøm..for hele vår infrastruktur mhp oppvarming har basert seg på elektrisitet i flere generasjoner.. Og siden pris er eneste mekanisme for å styre flyten så er det slik at vi Nordmenn presses til å betale skyhøy pris og noen i Norge vil skru av sitt forbruk..
  14. Tesla vil bli svært lite populære i EU dersom USA turer frem mot Grønland. Tror antall som vil vegre seg fra Tesla kjøp vil stige ganske mye. Det er mye motstand i EU mot Elon og Trump sin politikk. Tesla vil bli påvirket og politisert i media her i Europa..
  15. Utenrikspolitikken er ganske tydelig - og sikkert som forventet : Hva som vil være av interesse for USA vil jo tiden vise - vil det f.eks være så himla smart å ta Panama og Grønland - utvide USA sine territorier osv...
  16. Mener du å at denne Musk er så mye smartere enn alle andre som ikke er så rike som han? Han økonomisk suksess er ensbetydende med IQ?
  17. Merkelig tankerekke. Hvordan klarte du å koble dette sammen?
  18. Sikkert mye en kan lære,spesielt om egne sykdommer. Lurer mer på hva som feiler Trump..Musk vet vi endel om...Dette med å bytte navn på Mexicogolfen til Amerikagolfen fremstår jo som helt meningsløst tullete..Det må være noe mindreverdighetskompleks eller noe i den gata som slår inn her. Hva er poenget med dette? Har vi noen historiske paralleller til andre vestlige land som har gjort slike grep på så innarbeidede navn? Lærebøker i USA må jo endres nå..er det bare første skritt på en ny form for hjernevask slik putin driver med?
  19. Ja,de som trodde på Hitler/Musk burde/bør skamme seg
  20. Elon snakker som en nazist,handler som en nazist og hilser som en nazist..han er en nazist. Slutt å tvil
  21. Jeg spekulerer ikke..jeg observerer. Mannen er neo nazi..Null tvil
  22. Nei,la oss kalle det en umoden nazi hilsen...så da vet vi at det kommer mere når han bare får trent litt mer
  23. Er ferdig snakka dette. Elon er neo nazi. Og jeg forstår hvorfor en med så underutviklede sosiale antenner og en drøm å få til en mars reise faktisk går mot nazismen. Det er jo store teknologiske fremskritt som gjøres under en slik ideologi..Og det er han avhengig av for å lykkes. Og de må sikkert ha tilgang til mineraler på Grønland osv. Her er det duket for både kaos,opptøyer og kanskje det som verre er..Mulig Elon nesten ønsker en krig i verden som nesten ødelegger menneskeheten..
  24. Hmm..jeg stemmer høyresiden i norsk politikk...men det er jo sikkert venstre sett med Musk briller
  25. Vold inviterer jo Trump til..Fant du noe samlende i talen hans? Ja,det blir støy..mye støy fremover
×
×
  • Opprett ny...