Halvor S

Fint! Da kan du se igjennom en gang til hva som ble skrevet. Men for all del: Sapere aude! Takk for meg.

Vet du hva eristikk er for noe? Har du hørt om Arthur Schopenhauer? Nei, jeg viser til mitt første innlegg. Det kommer det ene postulatet etter det andre her. Jeg gir meg, det spiller liten rolle hva som blir sagt her likevel.

Det er ikke nødvendig å etterfølge slik eristisk tenkning du fremviser her. Det gjelder for øvrig flere av dere. Det er vel strengt tatt ikke så veldig mye meningsutveksling.

Ja, jeg er ikke enig med Fiona Hill - ei heller personer som Anne Applebaum - men jeg leser og hører med respekt og interesse på hva de har å si. Her var ikke poenget mitt å trekke fram hva Fiona Hills utbroderte poenger er, men nettopp det at hun sa: At partene hadde i praksis funnet en avtale de kunne begge gå gode for. Hva hun sier er ikke nødvendigvis bevis i seg selv vel å merke, og det er kritikk av mitt eget innlegg, men er oppsiktsvekkende fordi hun har vært lenge innenfor i den amrk.-administrasjonen og jobbet mye med Russland. Tiden vil vise hva sannheten er - når arkiver åpnes osv. Men det er verdt å ha et mer nyansert blikk. Jeg har jobbet i FN-sambandet og med mange konflikter, så jeg vet at ting ikke er svart-hvitt.

Det er utvilsomt - og Russland bør normativt sett straffeforfølges! Det er bra man samler inn bevis for krigsforbrytelser. Når det er sagt, og selv om det ikke legitimerer en invasjon, var det heller ikke uprovosert. Angående det andre der kan jeg redegjøre: Jeg har et kosmopolitisk syn etter naturrettstradisjonens prinsipper. Rudimentært fra stoikerne og videreutviklet via kristne tenkere som Aquinas, Augustin, samt opplysningsideer fra Grotius, Kant, Salamancaskolen m.m. - alt som har utkrystallisert seg til moderne menneskerettigheter. Naturrett handler om at menneskers grunnleggende behov skal inkorporeres i jurisdiksjonen. Jeg ser mye bra med pax americana-ideen, bortsett fra at hegemonen selv er fritatt fra loven, dvs. internasjonale konvensjoner. Det beste er hvis alle følger lover og regler.

Merknad: Noe repetitivt mine tidligere innlegg, men jeg vil ha det med i konteksten likevel. Selv om det er også sterkt press på fredsbevegelsen her hjemme, har både Olav Schultz, Emmanuel Macron og store deler av kontintentaleuropa lagt press på Zelensky for å forhandle i Ukrainakrigen, og ifølge Fiona Hill, som hun skrev nylig i en artikkel sammen med Angela Stent til Foreign Affairs, var det enighet mellom partene om en våpenhvile allerede i april. Så hvorfor i all verden fortsetter krigen?! Det er ifølge Ukrainska Pravda britenes Boris Johnson som nærmest saboterte det! Han sa til Zelensky at man ikke skal forhandle, bare fortsette krigen pga. russiske krigsforbrytelser o.l., og at vestlige støttespillere ikke er klare for våpenhvile nå. På et mer makroplan, ifølge Vijay Prashad, handler mye av spenningen mellom USA og både Russland og Kina om amerikanernes ønske å antagonisere eller sabotere «Belt and Road», den nye silkeveien, et kinesisk initiativ for Euroasiatisk integrasjon. Derfor kan det ses ut som, nå et postulat, at det er i amerikanernes og britenes interesse å svekke Russland og oppdemme Kina. For den militære realiteten på bakken i Ukraina er ikke adekvat for den hybrid-krigen man fører på makroplan, slik Dmitri Trenin sa det. Denne hybrid-krigen er ekstremt urovekkende! For selv om krigen i Ukraina ville vært over, så er ikke den større konflikten mellom vest og øst det. Tvert imot, et nytt geopolitisk paradigme – også nå som tidens alarmerende økologiske krise krever alt annet enn et nytt jernteppe! Jeg føler politiske ledere både her og der svikter kommende generasjoner, når Tyskland må f.eks. starte opp kullkraftverk igjen ...

Det blir spennende å se ut over høsten og vinter om ikke Europeiske ledere blir presset innad til å vise større lederskap og fremskynde fredsforhandlinger. For den militære realiteten på bakken i Ukraina er ikke adekvat dekkende for den hybrid-krigen man fører på makroplan. Både blant tyskere, franskmenn, italienere osv., er det sterke uenigheter om linjen man har ført til nå, og som du er inne på Windfarmer. Vel, man kan se hva USAs offisielle politikk er, som også står på De Hvite Hus' hjemmeside, men ikke blir omtalt i mediene, om det er stedfortrederkrig eller ikke.

Ja, siden jeg ble anklaget for både det ene og det andre, og tydelig noen som følte seg truffet av det jeg mener er legitim kritikk, kan jeg kort redegjøre for min posisjon. Og uten å gå i for mye detaljer i opptrappingen av denne krigen, hva som har skjedd tidligere osv., kan man heller kort si at Russlands invasjon av Ukraina bryter folkesuverenitetsprinsippet, alle internasjonale konvensjoner og bør bli straffeforfulgt – ja, absolutt! – men det var heller ikke uprovosert. Jeg mener det er moralsk legitimt å gi våpenhjelp til et land som blir angrepet av et annet land, i dette tilfelle Ukraina angrepet av Russland, men det må skje proporsjonalt. Hvorfor? Fordi det må ikke motarbeide det som bør være det primære målet, nemlig våpenhvile og en diplomatisk løsning. Det er en bred oppfatning om at en krig kan enten ende ved forhandlingsbordet eller ved at den ene parten blir totalt ødelagt. Dette siste alternativet bør strykes, da det innebærer en atomvinter og slutten for oss alle. Dessverre ser man svært liten diplomatisk innsats. Tvert imot bidrar amerikansk offisiell politikk til status quo, samt vedvarende fare for at krigen eskalerer. Det er ikke et ord om hvordan man skal stoppe denne krigen, bare krigsretorikk hele veien. For hva er USAs offisielle politikk? Jo, å redusere Russland så mye at de ikke kan utføre aggresjon igjen, noe som innebærer at Ukraina er blitt en stedfortreder og vedvarende slagmark i en større konflikt. Fordi når man kommer til stykket står denne reelle krigen på bakken i en forholdsmessig liten målestokk sammenlignet med den større hybrid-krigen vi nå ser mellom Russland og Vesten, en spenning som kommer til å vedvare selv etter at krigen i Ukraina er over og med særlig store konsekvenser for oss europeere, samt katastrofalt med tanke på den økologiske krisen vi står overfor.

Det er ikke mye diskusjon her (på «disuksjon.no»). I stedet har man tilsynelatende samlet et ukritisk og polemisk heia-lag med sterk grad av russofobi. Moderatorer sensurer all kritikk og tilrop for noe annet: det som går imot mainstream narrativet. Det er et slags hykleri, når man advokerer for visse verdier og samtidig struper all debatt. Og det er propaganda når man bevisst eller ubevisst formidler selektivt. Gjennomsnittsalderen her er antagelig ikke så veldig høy, selv om det blir å postulere fra min side, men nivået er i hvert fall langt unna hva man ville hatt på et universitet, hvor man blir opplært og oppfordret til å ha et kritisk standpunkt.