Så kritisk du er

Literprisen er praktisk talt det dobbelte av den klassiske varianten, «Sørlandsis Vaniljesmak» (som av en eller annen grunn også er tilsatt laktose)¹, og den brifer i tillegg med å inneholde 30% mindre sukker enn originalproduktet. Laktoseintolerante iskremelskere skulle tro at denne isen var spesifikt laget for å være skånsom for magen, men så feil kan man utrolig nok ta. Problemet oppstår ganske enkelt ved det lille overflødige ektrapunktet: 30% mindre sukker. Hvis man allerede er kjent med laktosereduserte melkeprodukter, så tenker man kanskje «Ja, da har de vel kuttet ned på sukkerinnholdet, i og med at laktasen (et ensym som tilsettes i slike produkter for a spalte laktosen til glukose og galaktose) gjør melken naturlig søtere». Dermed kjøper man denne iskremen og spiser den godtroende med skyldfri samvittighet...helt til vinden plutselig snur, tre timer senere. Ubehaget begynner å brygge i magen, og man vet umiddelbart at noe har gått veldig galt i fordøyelsen. Tarmen begynner å blåse seg opp som en luftmadrass, og pluteselg har hele dagen blitt snudd på hodet, for dette går ikke nødvendigvis over etter bare et par timer. Når man vender om på iskremboksen til «Sørlandsis Vaniljesmak Laktosefri», ser man bl.a. ingrediensen oligofruktose, som er en av hovedingrediensene i denne iskremen.² Dette stoffet er riktig nok et naturlig karbohydrat fra naturen, men forekommer svært beskjedent i en menneskelig diett. Hvetekli, banan og artisjokker er hovedsaklig de eneste nevneverdige produkter som inneholder noen grad av oligofruktose. Eksempelvis inneholder bakt hvetekli 2,4 g oligofruktose per 100 g, mens en banan inneholder 0,5 g per 100 g, og kokt asparges inneholder 1,7 g per 100 g.³ Dette karbohydratet innegår som ikke-nedbrytbar stivelse, og vil dermed også kunne betegnes som kostfiber. På internettet finner man mye feilportrert informasjon om hvor fantastisk det skal være med kostfiber i dietten, og hvilke utrolige effekter dette skal ha for helsen, når det i realiteten faktisk kun gjelder den direkte innvirkningen av kostfiber på kroppens tarmflora. Oligofruktose er et ufordøyelig karbohydrat, som betyr at kroppen ikke tar opp noe som helst næring fra dette stoffet. På lik linje med prebiotiske fibre generelt, fungerer kostfiber kun som føde for de såkalte «gode» tarmbakteriene, som i sin tur kan bidra til å balansere tarmfloraen, som igjen kan bidra til å styrke slimhinnene i tarmen, som er kroppens første ledd i immunforsvaret. Selv om kostfiber dermed kan hevdes å være gunstig for kroppen, skal det en svært liten mengde til før det blir et etegilde av bakteriell overføde i tarmen, og disse bakteriene produserer store mengder gass. I «Sørlandsis Vaniljesmak Laktosefri» fra Hennig-Olsen ser vi på innholdsmerkingen at det forekommer 14,8 g karbohydrater per 100 g, hvorav det nest største bidraget kommer fra oligofruktose, rett etter invertsukker.² De resterende sukkerartene er oppgitt som glukose og sukker, som ellers forekommer i mindre grad enn mengden skummetmelkpulver og myseproteinpulver. Det er med andre ord sannsynligvis snakk om mer enn ett gram per hundre gram kostfiber som forekommer i denne iskremen. «Sørlandsis Vaniljesmak Laktosefri» fra Hennig-Olsen. Nytes med stor varsomhet for stygge ettervirkninger i tarmen. ¹ https://www.hennig-olsen.no/iskrem/merkevarer/sorlandsis/sorlandsis-vaniljesmak-2/ ² https://www.hennig-olsen.no/iskrem/merkevarer/sorlandsis/sorlandsis-vaniljesmak-laktosefri/ ³ http://no.underfungus.com/info/foods-high-in-inulin-58916353.html