riktig

Jeg har vel også stukket av. Er innom og leser litt av og til, dog. Har nå fått mer enn nok teknisk prat, og er mer interessert i å bruke den kunnskapen til fotografering. Jobbsøking, plateinnspilling, foto-oppdrag og alskens er også grunner til lite forumtid.

Kanskje det skulle bli et slags bildekritikk-comeback en dag, men det blir en stund til.

Jeg gjetter Liquid Tension Experiment. Key sier seg selv.

Vant jeg gavekort nå?

Jeg syns Oasys er overpriset, og for å sitere musikkpraksis; den kom noen år for sent. Har også mye mer sans for Kurzweil-lyden. Dessverre sitter jeg med en lusen Triton, men den har jo sampler, så det går an.

Og.. avataren din minner meg på; What really grinds my gears: Korg har verdens verste pianolyder. På Oasys er den brukbar, men laaangt unna det Yamaha og Kurzweil har hatt i utallige år.

Hvis det er noen som kommer med noe som kan konkurrere med Oasys, så er det ganske sikkert Kurzweil.

Fordi du bruker "save for web", og den fjerner all EXIF-info. Bruk "save as" hvis du vil ta vare på dette.

Skikkelig flisespikkeri finnes her:

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadH...amp;bokmerker=0

Herre min hatt... Kom dere ut! Ta bilder! Ta en fjelltur! Ran en bank! Lag deres eget øl! Hvasomhelst, bare ikke titt på pixler med lupe. Kjent metode for å ødelegge fotografer.

Alternativt;kjøp betong, lag noen skikkelige tøfler og ta en spasertur ut på vannet.

Rant of the day. Ikke til noen her i tråden, altså.

Last ned dette gratisprogrammet, sett kamera på stativ og ta bilder med forskjellig fokus og sett dem sammen, så kan du få uendelig dybdeskarphet.

Picasa kan vel gjøre dette, men hvor mye kontroll det gir over resultatet vet jeg ikke. Det er først og fremst en bildebrowser.

Altfor mye dreier seg om flaks.

Jarre er kjent for å være en av de som har vært med å skape elektronisk musikk slik vi kjenner den i dag, og å revolusjonere musikken. I tillegg bli sponset i huet og ræva med fantastisk mye stæsj.

På samme tid spilte Rick Wakeman og Keith Emerson, og selv om begge er kjente er de ikke i nærheten av den suksessen, men det er lett å se at de gutta er på et høyere nivå hva gjelder selve spillingen. I ettertid har bl.a. Jordan Rudess overgått disse på det rent tekniske, og snart kommer det vel noen som er enda bedre igjen. Osv osv osv.

Følg med på finn.no. Det er stadig vekk "piano gis bort" der, men ikke skyld på meg om kvaliteten er råtten.

Bortsett fra skarpheten syns jeg det er ganske pent. Ser ut som det er eldgammelt pga de lave kontrastene, og litt rusk og sånt. Det eneste som bryter illusjonen er solbrillene.

Hvis dette skal videreutvikles digitalt ville jeg konet bort den lyse flekken på kinnet og kanskje dratt på med litt mer kontraster.

Dette er gjort på 2 minutter, pluss tiden som skal til for å tenke ut hva som må gjøres. Det tar såklart tid å lære de forskjellige verktøyene, men så fort du vet hva de gjør er det fort gjort å gjøre endringer. Jeg syns curves er det nyttigste verktøyet av alle, siden man kan gjøre nesten alt med det. Den er også oppdatert i CS3 og gjør levels overflødig, hvertfall for meg.

S-kurve øker i utgangspunktet mellomtonekontrast ja. Hvordan man ser det? Hm, det kommer vel an på smak. Jeg har etterhvert blitt glad i lavere kontraster og drar ikke på så mye, men av og til ser man et slags grått slør over bildet, og da er ofte en kurve løsningen. Det samme gjelder fargestikk, men da må det gjøres på hver enkelt kanal, og da er ikke nødvendigvis den vanlige S-kurven det rette. Auto color, auto levels og slike ting kan i noen tilfeller gjøre jobben glimrende, det kommer an på.

Skarping glemte jeg å nevne ja. Jeg kjørte ørlite Focus Magic på det ene for å få maks detaljer. Bilder blir myke av nedskalering, og trenger en liten runde etterpå. Og ja, rett fra kamera er det ofte litt soft, med forbehold om at du ikke kjører noe behandling i kamera.

Og blå himmel har jeg sansen for, hvertfall når det er mulig. Det beste er polafilter på objektivet.

Har bare gjort litt generelle ting her, hovedsaklig med curves. Akkurat det bør gjøres i raw-konverteren. Alt du kan gjøre der bør gjøres der, pga den høyere kvaliteten. Alternativt konverter til 16 bit og gjør det i PS.

Bilde 1: Gikk igjennom fargekanalene med channel mixer for å se hvilken som har den type kontrast jeg likte best. Valget falt på rødkanalen, så den ble lagt oppå som adjustment layer. Endret blending til soft light og satte opacity på rundt 60. I tillegg en svak s-kurve med curves. Forskjellen er ikke gigantisk, men ser etter min mening litt bedre ut. Litt av det grå sløret blir borte. Har ikke rørt fargene overhodet.

Bilde 2: S-kurve igjen, samt litt lek med hue/saturation. Gjorde blåfargen på himmelen mørkere og kraftigere. Skal ikke mye til på et bilde tatt i sollys som allerede har så høy kontrast.

Edit: Rekkefølgen på bildene ble muligens endret ved opplasting. Det er uansett ment å være den rekkefølgen du har.

Har ingen planer om å starte en debatt, men jeg har aldri hørt Jarre spille noe som er i nærheten av imponerende. Han lager mye bra musikk og er en synth-pioner, men er ikke fra øverste hylle når det gjelder spilling.

Jo før man slutter å anstrenge seg, jo bedre. Tren opp fingra på skikkelig måte, det er de som skal gjøre jobben, ikke hele armen. Det tar tid, men er verdt det. Vær alltid avslappet i skuldre, nakke og armer. Selv håndleddene bør være ganske løse og avslappet.

Det jeg liker best med synther er ikke den emulative evnen, men heller muligheten til å lage nye lyder som verden aldri har hørt før. Sånn som jeg ser det er problemet i dag å få synth "kult" igjen. Det har fått på seg trance- og arpeggiatorstemplet. Hva mener andre om dette?

9654045[/snapback]

Det er fordi det meste av lyder har blitt laget siden sent på 60-tallet da de første ordentlige synthene kom. Hvis vi snakker standard subtraktiv analog syntese har den sin begrensning, selv med alle bølgeform og filtermuligheter. Jeg liker å kombinere samples med syntese og lage ganske snodige kombinasjoner. En annen ting jeg ofte gjør på Andromeda-synthen er å bruke flere filtre samtidig, det kan gi ganske kule lyder.

Arpeggiator driver vi ikke med.

Eksisterte det virkelig ingen slik tråd fra før? Jeg er overrasket.

Har nok mer å fare med her enn i pianotråden, selv om piano er favorittinstrumentet. Det blir dog en begrensning, jeg trenger å uttrykke meg på flere måter, noe synther er glimrende til. Eier i dag en god gammel Korg Triton pro, samt en Alesis Andromeda som er der de fleste av mine lyder kommer ifra. I tillegg et par softsynther og VST-instrumenter der hardwaren ikke strekker til. Det gjelder først og fremst samples, hvorav mange er egenproduserte. Pianolyd er også kjekt via VST, man slipper å betale 20 laken for en Yamaha, eller mye mye mer for et skikkelig piano.

Jeg bruker ALDRI presets på noen instrumenter. Det eneste unntaket er pianolyd, ellers er alt skrudd selv.

Ang. soft vs hard; Jeg bryr meg ikke så mye om det. Mange softsynther er så bra at man kun kan måle minimale forskjeller, men knapt høre dem. I en miks er det ikke snakk om å skille hardt fra mykt overhodet. Det er sikkert stas å ha en Minimoog (som ikke holder seg stemt, må varmes opp før bruk etc..), men jeg ser ikke poenget når simuleringene er så bra.

Og for de som måtte finne på å være interessert; spiller det meste, men stort sett innenfor rock og det mer progressive og eksperimentelle.

Høres ut som vocoder ja. Der er det mange å velge i, alt etter hva slags lyd man vil ha. Jeg liker Waves Morphoder, men som alt annet fra Waves har de priset seg ut av markedet for oss som ikke driver kommersielle studioer. Orange Vocoder er ganske fin, NI Vokator sies å være bra hvis man orker å skru på den... og mange flere. Antares har også en sak som bruker et vokalsignal til å styre pitch på valgfri lyd. Husker ikke navnet, men den kan være ganske morsom.

Jeg brukte 17-70 før, og mitt eksemplar var fint og skarpt. Til mitt bruk var det ypperlig, siden jeg stort sett ligger rundt f/8, særlig i den vide enden. Har også noe erfaring med Tamron 17-50 som ikke er så ulik, unntatt lysstyrke og denslags. Jeg syns også fargene fra 17-50 er litt bedre rett fra kamera.

Jeg håper du har MYE minne, for dette er noe av det mest minne-sugende opplegget jeg har vært borti.

DFH Superior er mye større, men har et mye bedre system for å spare minne. Anbefales.

Fristende å bli med, men det eneste faste jeg har er 50mm, og det er utrolig trangt. Ellers har jeg bare vidvinkelzoom.

Edit:

Aetius: Jeg låner gjerne en lensbaby hvis dere tar til takke med en håpløst dårlig artikkel og sannsynligvis hårreisende dårlige bilder. :!:

Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Det er jo genialt!

Er keyboardist sjøl, så det blir ikke noe synging fra denne karen. Men jeg er dog nysgjerrig på bandnavnet. DT-cover kan jo alltids være artig å høre, særlig når bandet er såpass lokalt.

Legg det lyse oppå det mørke, få opp channel-paletten og klikk på rgb-kanalen mens du holder ned ctrl. Gå tilbake til layers, og trykk på mask-ikonet, så masker du vekk de lyseste områdene i det lyse bildet automatisk, det vil si alt som er lysere enn 50% grått. Det funker som en slags jukse-hdr. Sleng gjerne på litt blur på layermasken også, så blir det litt bedre kontraster. Deretter justeres opacity etter smak.

Langt ifra like bra som skikkelig hdr, men det er greit nok hvis man har 2 bilder.

Jeg får også legge meg til i tråden med de velvalgte ord; jeg vil ha! Det blir intet kjøp av Hasselblad når jeg ikke engang har råd til hasselnøtt.

Nå er det derimot ikke urealistisk å få tak i analoge Hasselblad.