Flipper

Mitt inntrykk er at kvinner er mer avhengi av å få tilbakemeldinger / anerkjennelse i hverdagen en menn.   Det å  kunne få positive tilbakemeldinger på  noe ein  gjør  i hverdagen er noe som vi alle trenger engang iblandt .     

Spørsmålet er hvordan du  som kvinne  velger å gji utrykk for følelser overfor din samboer / ektefelle  når han har utført eit arbeid. ?   Er  du mann /kvinne flink til å gjir ros eller ris i kvardagen.  ?      Eller er du en av dem som aldri føler deg tilfreds, og klager og syter over det meste, og negativ holdning . ? 

Kris85 skrev (På 22.12.2020 den 12.22):

Vel, kommunikasjon handler om alt som sprer et budskap fra A til B. Vi kommuniserer mer enn noen gang - og det meste skjer gjennom sosiale medier, chat og annen teknologi. Men dette er en særdeles overfladisk og kunstig form for samhandling og dialog. Det gir en distinksjon til den naturlige dialogen - som i stor grad handler om kroppspråk, mimikk og hele det komplekse bilde for samhandling. 

Selv når omgivelsene ligger til rette for god og nær dialog med hverandre. Tar det fleste frem mobilen og begynner å trykke. Den naturlige samhandlingen mellom oss mennesker forsvinner. Det som før var ganske naturlig for oss, har i dag blitt en stor anstrengelse fordi vi ikke har samme trening i å omgå hverandre i "naturlige" omgivelser. Personlig tror jeg denne "veggen" av teknologi også er skyld i den store økningen av psykiske lidelser og da spesielt angst som barn og unge har i dag. 

Dersom man kunne lagt fra seg mobiltelefonen og heller pratet sammen som man gjorde før i gamle dager. Der man har øyekontakt og naturlig mimikk i ansiktet. Der man føler seg SETT og der man blir HØRT. Da tror jeg mye er gjort. Men dette er tilnærmet umulig i dag. 

Personlig hater jeg mobiltelefonen. Jeg har en smart-telefon pga bankID og GPS/Google Maps. Men er ikke på sosiale medier og bruker den veldig sjelden. Derfor ser jeg nok denne pandemien (!) i mye større grad en folk flest. 

Det er nok ikke mangel av kommunikasjon som er årsaken - men heller hvordan man velger å kommuniserer. 

Ofte opplever jeg at en bekjent/venn/kjæreste lytter til hva jeg sier, samtidig som vedkommende svarer på en melding eller sjekker er status på mobilen. Blikket til vedkommende flyter vekk fra meg, og da kan personen gå glipp av mye informasjon. Samtidig føler jeg meg ikke hørt, og det er ofte ting i dialogen som forsvinner. 

Nei - jeg har gitt opp. Er glad jeg er introvert av meg og fornøyd med eget selskap. Det er nærmest umulig å være sammen med mennesker i dag. Jeg er ikke sammen med mennesker, men roboter som er styrt av mobiltelefonene deres. Det er en verden jeg nekter å være en del av. Det tilfaller meg ikke naturlig. Så fuck det. Men det er "normalen" i dag.... dessverre. 

Tidligere så fekk ein aldri lånetilsagn i en bank utan personleg oppmøte, og bankfunksjonæren ønskte helt å se kunden i øyene.    Det er de ferreste bedrifter som ansetter folk utan personlig oppmøte.     På 60 tallet var det de ferreste som hadde tlf. og all kommunikasjon gjekk pr. post.    Skulle ein ringe til  ein venn  eller slektning i USA måttte samtalen bestilles , og tellerskrittene var høye.       Folk  flest er mer mobile, reiser mye mer en før, og der har det blitt kortere avstander med den eletroniske hverdagen.

Nei, eg har ikkje gjitt opp men prøver helder å tilpasse meg.     Den elektroniske nyvinning har synt seg å komt godt med nå under pandemien, og nye måter å kommunisere  med legen, slekt og venner. og på den politiske arena.   

Problemet idag er at vi blir alle nysgjerring, og hekta på denne elektroniske nyvinning, og som en virusinfeksjon.  

Spørsmålet er bare hva som er alternativet den dagen den elektroniske hverdagen bryter saman.  ? 

Koronaviruset har mutert, og vart først påvist England i slutten av september blir det hevdet.    Men, undres på om ikkje tilsvarende virus også vart påvist i Trondhem omlag samme tid.     Forskere jobber nå på høygear verden over for å finne mer utav denne nye virusvarianten som er 70 % mer smittefarleg.     Forskere i Italia hevder at vaksinen ikkje er imun mot den nye varianten av koronaviruset som har mutert, og  kanskje vil det bety at vaksinen må endres.   

Mange har nå etterhvert hatt forventninger til at Vaksinen som nå endeleg er klar etterhvert kunne bidra til at vi omsider får kvardagen tilbake.   Dersom det no har oppstått en ny variant av koronaviruset, og vaksinen  ikkje er imun mot dette så er det å "Rykke tilbake til start ", og dårleg nyhet å få rett før Jul, og ved inngangen til år 2021.

Baranladion skrev (2 timer siden):

Jeg synes økningen i pris er bra hvis den er langsom og over tid, men det er som du sier utrolig synd at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg inn. Å komme igang tidlig med bolig er en kjempeinnvestering alle burde fått lov å dra nytte av. 

Er bekymra for at det om noen år er bare eliten som får råd  til inngangsbillett til egen bolig,  en kraftig prisøkning kan føre til mindre etterspørsel etter boliger, og dermed vil prisene etterhvert flate ut.     Så spørs det hvor mange nye boliger som etterhvert bygges, og kanskje burde det vera muleg å sjå litt på byggekostnadene til bygging av nye boliger.

    Kanskje burde myndighetene senke på noen  krav, og  dei fleste vet at eit flisbelagt bad er dyrere en andre alternative byggematrialer,  og gulvbelegg er langt rimligere en parkett.     Bygger man enebolig så får ein oftest mer disponibelt areal en i  leililgheter.    

Subara skrev (6 minutter siden):

Jeg stoler på at folk har lyst til å få noe ut av livene sine. Eller å spe på borgerlønnen etter evne/helse/mulighet.

Kravet til effektivitet har endret seg, som er en av årsakene til at det er mange uføre. Hvorfor ikke heller dele opp stillingene i riktig prosent, så flere får jobb og det blir mindre av belastningsskader og utbrenthet. Stat og kommune burde i hvert fall kunne gjøre det.

Kravene til effektivitet har endret seg , og noe som blir fokusert på daglig innenfor de fleste bransjer.     Effektivitet handler ofte ikkje om å springe fortere / stresse mer, men jobbe smartere.    Pandemien har ført til at mange bedrifter har mistet livsgrunnlaget sitt over natten, og mange ansatte oppsagt / permitert.    Mange av de som er blitt oppsagt / permitert må kanskje belage seg på å finne seg på en omstilling / jobbskifte.     De meste attraktive arbeidstagerne er de som  kan litt om alt, og er lett omstillingsdyktige.    

Bilmekanikere er ofte attraktive på arbeidsmarkede ettersom de har en fagkompetanse som   mange  kan dra nytte av.    Norge vil m.a. få bruk for mange tusen yrkessjåfører etterkvart som mange av de eldre fratrer på grunn av oppnådd aldergrense.    Mange yrkesgrupper har idag en overreprensetasjon av eldre arbeidstagere som står ved tærskelen til pensjonistbølgen.   

Baranladion skrev (10 minutter siden):

5500 fikk de i måneden der, uten å måtte gjøre noen verdens ting mtp NAV osv. Det går det ikke an å leve av. skulle alle borgere fått det, og i tillegg få andre trygdeytelser eller lønn fra staten, så ville det blitt helt vanvittige kostnader. Jeg skjønner ikke hvordan det skal avhjelpe, eller finansieres. 

Spørsmålet er om ikkje NAV-systemet også koster noe vanvittigt.     Idag har vi en rekke velferdsordninger som er så attraktive at det motiverer mange til heller å utnytte dem, en sørge for å få seg en betalt  jobb.    Før eller  sidan vil troleg pengesekken måtte igjennsnøres,   og omdisponeres.  

I 2011 vart pensjonsystemet endret til at sliterne kunne gå av med pensjon ved 62 år  10-100 %, og samtidig kan de jobbe 100% i kombinasjon med pensjonsuttak.    Hensikten med denne gulloroten var å motivere eldre arbeidstagere å stå lenger i jobb, det har vist seg å vera vellykket satsing.      Mange som har jobbet 40 år begynner etterhvert  å føle seg utslitte, men ønsker forsatt å  jobbe lenger om det blei lagt tilrette for det.    Det er viktig å huske på at alder er bare eit tall, og fortel ingenting om ein person sin fysiske / psykiske helsetilstand.    Det er idag mange eldre som er vel så spreke som mange yngre.

Borgerlønn er slik eg har forstått ein minstesum til alle uavhengi om ein har jobb eller ikkje, og ein tjener under 300.000..  Ein inntekt  folk utan jobb kan ha å leve av,  og med  ein minstelønn vil det motivere folk å få seg også en betalt jobb i tillegg til borgarlønnen, det hele blir regulert igjennom skatteseddeelen. 

   https://www.dagbladet.no/tema/denne-sveitsiske-landsbyen-innforer-borgerlonn-pa-21-000-kroner-motytelse-ingen/70203790

Subara skrev (1 minutt siden):

 

Tenker at borgerlønn kunne være en løsning. Mange har hobbyer/utdannelsesbakgrunn de ikke kan leve av. Med et lite økonomisk puff fra staten, kunne man blitt gründer istedenfor å stigmatiseres som arbeidsledig. Altså individuell behandling på NAV-kontorene der man er ute etter ressursene til folk istedenfor å trykke dem ned.

 

Såkalte jobbsøker-kurs kan i verste fall oppleves som en form for sosial kontroll (avhengig av hvor mange ganger man har deltatt på slike kurs tidligere). Aktørene burde være mer opptatt av måloppnåelse på sikt enn velkommen tilbake neste år. Her er antall søkte jobber viktigere enn at det passer til kandidaten. Nekter man å møte opp, stoppes ytelsen. Det er det nærmeste man kommer internering i Norge.

 

Erna har begynt med mulighet for etterutdanning på dagpenger. Håper det gjelder ut pandemien. Og hvis ikke, at NAV sier i fra i god tid for å unngå trygdesvindel 🙂 

 

 

 

Borgerlønn er bl.a under utprøving i Finland, og også i Norge vil det troleg satt på dagorden, og kunne dermed bidratt til å avvikle eit trungrodd byråkratisk NAV-system.     Mange bruker  idag mer energi  på å kjempe overfor eit NAV-system  en å pleie egen sykdom, og slik bør det sjølvsagt ikkje vera.     Fastlegen, og  sykehuseene  er dem som kjenner passientene best, og NAV -systemet bør ha såpass stor tillit til dem  at det skulle vera unødvendig på å bruke masse ressurser på å overprøve  deres ekspertise.   

Har aldri skjønt vitsen med å la folk gå på AAP i  3-4 år for å finne ut om de er arbeidsdyktige  eller ikkje,  og mengder av utredninger.   Ved innkalling til sesjon /  militærtjeneste på 60 -70 tallet  så fekk ein  stempelet stridende A-B-C, eller arbeidsdyktig, og den diagnosen vart stilt i løpet av 30 min.     Det skulle mye til før unge folk vart fritatt for militærførstegangstjeneste tidligere, og mange unge gutter dimmeterte som med  påfyll av mye disiplin i bagsjen når  de kom heim. 

Har ein  gått arbeidsledig mer en 1 år så bør det  sjølvsagt ringe en bjelle hos NAV- saksbehandlere.   Tidleigere så kunne folk jobbe på en og samme bedrift i 10-20-30-40 år, men den tiden er blitt historie, og mange må belage seg på  omstillinger  å jobbskifte oftere.        

Subara skrev (1 time siden):

Det er jeg enig i. Og unge og folk med god helse bør være i jobb. Jeg synes ikke man skal skylde på late arbeidsledige for alt, men vi har nok blitt litt for bortskjemte. Rart at regnestykket blir bedre av å la folk bli uføretrygdet. "Arbeidsledighet er roten til alt vondt", som det heter.

Skjønner ikkje poenget med å la såvel unge som eldre  få betalt for å gå arbeidsledige,  og det  samtidig er det  mange  som sliter så det går på helsa løs.    Det å  la folk få kome seg i en jobb  10 -100% å  dermed føle seg verdisatt uansett hvilke ressurs som finnes i ryggraden hos den enkelte er  ein stor givnad for de fleste.       

Arbeidsledighet er rota til mye dritt, og egentlig burde det vera heilt unødvendig, og ordet arbeidsledighet burde vert utgått på dato.  Dersom folk flest fekk  jobbe med det de har mest lyst til så hadde effektiviteten økt  med 100 %, og  det er kanskje bare snakk om å begynne å tenke smartere ,  og på litt   utradisjonelle måter å organsiere NAV på.    Før NAV hadde vi  eit  arbeidskontor så var de ofte besatt av personell m/ mange års yrkesærfaring, og  deres primære målsetting var å få folk tilbake i en eller annen  jobb midlertidg eller fast  fremfor å la de  gå ledig, og der hadde de yrkesrettleidere som og kunne innformere.        Den tiden var det 3 dagers karentsdager, og ledighetstrygden  lavere en idag, og maks 6 mnd. ein kunne heve dagpenger.   

Noen fant etterkvart ut at ein kunne  avvikle /  effektivisere  ved å  samle   Trygdekontoret, Arbeidskontoret , Sosialkontoret under eit tak, og  gji det navnet   NAV  der  folk kunne  " Gå inn bare  1 dør".      Idag møter ein påskriften sjølvbetjenning  fremfor døra til  NAV-kontoret   som stort sett  er besatt med  paragrafryttere.    Idag er det slik at er ein arbeidsledig så mister en retten til dagpenger om ein jobber mer en 50%.  Her er det noen sprekker i systemet som må tettes igjenn / endres .                     

Subara skrev (45 minutter siden):

Skape arbeidsplasser er veldig bra. Jeg tror at noen må jobbe i det offentlige med myke verdier og de som liker konkurranse kan jobbe i det private.

Hvem vil egentlig ansette B - laget, var det jeg mente. Jeg snakker ikke om folk som har kompetanse og utdannelse i orden, som det etterhvert vil ordne seg for, men de som ikke har klart å tilpasse seg. Dårlig helse kan også være en årsak. Det er mye forskjellig som skjuler seg bak arbeidsledighetstallene.

 Vi har etterhvert fått eit samfunn som skyver folk utenfor arbeidsmarkedet, og   B-laget har vokst i omfang.

      Ein psykiater stiller diagnose  på en person, men psykisk er ingen sykdom.    Det  er heilt normalt å oppleve både  angst, depresjoner, motgang, men kanskje er lista her blitt betydeleg senka.               Kanskje er  det grunn til å tru at det  over tid  har vert  bedre økonomi for samfunnet å   uføretrygde personer   en å bruke ressurs på å  skolere folk  til en jobb.     Kjenner buss-sjåfører som har angst for å kjøre i tunneler, men like fult har de  greidd seg å takle jobben utmerket.     Mange mennesker har ceneskrekk, men like fult har de blitt foredragsholdere.    

En fiskebedrift i Nordnorge  henv. seg  til NAV etter arbeidskraft, men til tross for høy arbeidsledighet hadde ikkje NAV noen å tilby.    Følgen blei at bedriften måtte hente  arbeidere utenfor landegrensen, og når ein hører slikt kan ein undre seg over arbeidsmoralen ligg under skosålene.  

Ein person som har pådratt seg høy gjeld, men opplever å miste jobben og innskrenket kjøpekraft er vel ikkje å betrakte som fattig  ?    Ein person som har  pådratt  seg en sykdom, og blitt arbeidsufør av den grunn har uforskyldt opplevd å bli fattige    

Sjefen for norges bank spår en boligprisvekst på 6,7 %  i 2021.  Dette til bekymring for noen, men sjølvsagt  til glede for andre som forlengst har fått  inngangsbillett til boligmarkedet.

    Høyning av  prisvekst på  boligprisene vert lagt til grunn med at  folk flest har fått bedre råd, men  her kan det reises spørsmål om hvor  høy andel av befolkningen har fått en lønnsvekst på 6,7 % ?.    Kreditt-tilsynet har over tid vert bekymret for den høye private gjeldsveksten, og bolig utgjør idag troleg en høy andel av den private gjelden.    Norge er idag eit av de land hvor ein boligboble er nært forstående, og dette som en følge av en uansvarleg / usosial  boligpolitikk som er blitt ført  siste 10-15 årene.

     Den regjering favoriserer de rike, og de som  har dårlig råd blir "trøkt"  lenger, og lenger ned i gjørma.   Til tross for nedgang i renter så har m.a.  utleiere av boligere ikkje satt ned prisen på utleie,  og   denne gruppen som ikkje   kan får  nyte godt av lave rentesats , avskrivninger, prisstigning på boliger o.s.v.                   

De ferreste som står utenfor boligmarkede har idag ikkje hatt en lønnsvekst som tilsvarer   prisveksten på boliger.   Følgen blir økt lånvekst ettersom sparing ikkje veier opp mot pistigningen, og  inngangsbilletter til egen bolig utan støtte  av  foreldre.

   Norge nærmer seg faretruende russiske tilstander innenfor boligmarkedet der det er staten som eier de fleste boligene    Tidligere var det muleg for yngre å komme seg innpå boligmarkede utan okonomisk ryggdekning  fra foreldre / besteforeldre.    Stadig  flere må idag  be om hjelp fra foreldre som må  stille opp som medlånstagere / sikkerhet til  foreldrenes bolig for å få tilsagn om lån.      Sprekker bobliboblen så blir det  mange både unge og gamle  som etterhvert troleg kommer under administrasjon hos namsmannen.     

Mangel på kommunikasjon er ofte innledningen til konflikter , og innfallsporten til mange samlivsbrudd / familiekonflikter.     Det å ha noen å spørre / snakke med, og ikkje bare snakke  om  er eit viktig bidrag til ein bedre kvardag.     Det å ha en åpen og god dialog / kommunikasjon overfor naboer, familie  går også  mye på trivselen.     Foreldre skal vera eit forbilde for barna, og er foreldre gode til i kommunisere har det oftest smitteeffekt overfor barna, og en ballast som de drar med seg inn i voksenalderen.       Kanskje er flere en meg som  opplever ein at mange er idag  sitter med nasa i mobilen, eller foran PC -en, og den  gode gammeldagse mellom-menneskelige  interne / eksterne kommunikasjonen  er iferd med å forsvinne.   Ellers så er det mange som tydelegvis  elsker å  "snakke mer om hverandre " eller  "med hverandre".

Ellers så deler eg oppfattningen med mange andre om  at vi har mistet noen verdier underveis til bedre velferd , og at   Egoviruset har spredd om  seg siste årene, og ført til mange inn i  konflikter.     

Kåtehet =  Psykisk sexuell tenning

  Onani   =  Fysisk stimulering av kjønnsorganet 

Orgasme =  Lammelse /  Klimax   (oppbygd igjennom tanker /fantasier, og fysiske stimulering    

Mr.Duklain skrev (På 15.12.2020 den 19.16):

Elefanten i rommet her er innvandring og især asylinnvandring. En sterk begrenset asylinnvandring og fokusert på midlertidig asyl. og i tillegg jobbet målrettet mot å integrere de som blir værende her er nok nøkkelen til å bekjempe store deler av fattigdommen i Norge.

https://www.faktisk.no/faktasjekker/ZoD/innvandring-er-den-klart-viktigste-arsaken-til-veksten-i-familier-med-vedvarende-lavinntekt

De som trenger  "midlertidig beskyttelse" bør få det såfremt det finnes grunnlag for det.   Ein må ikkje blande korta når ein snakker om innvandring.    Arbeidsinnvandring,  Asylinnvandring,  flyktninginnvandring.  o.s.v.     Norge var eit av de land som sendte bombefly til Libya, og Norge var eit de land som  støttet innvasjonen av Irak, og som har utløyst flyktningstraumen over middelhavet.  

England har nå medlt seg ut av EU, og noe av bakrunnen  er  EU sin arbeidsinnvandrings politikk.    Erna Solberg sin målsetting da   hun overtok statsministerstolen var å få stoppet eksporten av norske velferdsordninger til utlandet, men her vart  den norske regjering tatt med buksene nede, og noe mange opplevde som en kollektivt NAV-skandale.     Medan Regjeringsadvokaten m.fl. var iferd med å føre sak for A.B. Breivik  i Porsgrunn vart mange uskyldige satt i fengsel for å sone dom for trygdefusk.   

EØS-reglene åpnet for fri flyt av arbeidskraft over landegrensene i Europa, og med det følger også  eksport av Norske velferdsordinger til utlandet.    Hele det Europeiske arbeidsmarkedet har endret seg med EØS  sitt gavekort.       Norge er   eit attraktivt land å søke seg jobb, og har jobbet i en bedrift med høyt antall polske arbeidere, og oppsiktvekkende at mange av dem har  samme etternavn.    Ja,  det kan virke som det er familieigjennforening av polske arbeider  på mange arbeidsplasser i Norge, og er usikker på hvordan de vert kvalitetsikret.     Mange av de jobbene desse polakkene utfører kunne med fordel vert utført av Nordmenn,   men norsk ungdom vil ikkje ha slike jobber idag.  

     Norge vil ha behov for arbeidsinnvandring på grunn av  m.a. på grunn av  ein stor andel yrkesaktive som nå er  iferd med å gå ut av arbeidslivet,   og over i pensjonstilverelsen.      Ellers så har Norge en høy andel  Norske uføretrygdede som  har fått dårlige  råd siste årene.        

freddy85 skrev (På 14.12.2020 den 15.20):

Jeg mener at det må bli 100% stopp i innvandring, la jobbene gå til nordmenn. Når man ser at man f.eks i fiskeoppdrett velger å ansette folk fra øst europa eller vietnam. Samtidig som eierne blir mange milliardærer, da snakker vi om grådighet som ikke ligner grisen. Er ikke slik at nordmenn ikke vil ha de jobbene. Dem kan åpenbart betale bedre hvis det er problemet.

Samfunnet er sykt og det har nå nådd en grense hvor det ikke er mulig å reparere lenger.

Samtidig prioriterer regjeringen å ta imot flere asylsøkere som koster 7 mill eller mer pr person. Det er snakk om så ufattelig mye penger. Det vi har brukt på det gjennom årene er så mye at det er nærmest er umulig å forholde seg til.

100 % stopp i innvandringen, og la jobbene gå til nordmenn.

      Hvorfor tror du omlag 80 % av arbeidstokken på gølvet  innenfor verftsindustrien   er besatt av  østauropere ( Polen , Romania, Litauere ).  ?    Hvorfor tror du fleirtallet av bussfører i Oslo , Bergen , og  andre byer har innvandrer bakrunn ?.     Hvorfor tror du fleirtallet av de som på  vasker gulvet på kantina, og  på hoteller  har innvandrer bakrunn ?.     Hvorfor tror du fiskeindustrien velger å ansette  østauropere  til fordel for  norske. ?    Nei, her  handler det nok ikkje bare om lønns -og arbeidsvilkårene, men  vel så mykje  holdninger til jobbene.    Skrur ein tida 30-40 år  så var dette  stilliingene besatt hovudsakeleg av nordmenn i faste stillinger.  

Spørsmålet er på hvilke  lønnstrinn ser du for deg at folk flest  i Norge bør ha for å leve anstendig  ?       Dei fleste østauropere som jobber i Norge lever  som  konger i eget land, og det takket vera gode  lønns-og trygdeordninger ifra Norge (EØS -regeleverket ) som de  tar med  i bagasjen hjem .     Samtidig står mange nordmenn i arbeidsledighetskø og vegrer seg for å ta jobber som er dårligere betalt en arbeidsledighetstrygda de får fra NAV. 

Fiskebedrifter  i Nordnorge rettet forespørsel til NAV om ledige kunne stille opp, men NAV hadde ikkje noen ledige til å ta slike jobber.   Nå kjenner eg flere som går på dagpenger, men som gjir blaffen i å søke på jobber, og slikt klientell burde   NAV igjennomskuet forlengst.

    Gjekk selv permitert for noen år sidan, og tok del jobbklubb-kurs  hvor 12 stk skulle ta del.    Igjennomsnittleg 2-3 stk møtte hver gang på desse  Jobbklubb-kurs og det  var de samme personene.  Av flere hundre oppsagde  ved min   bedrifter  ringte min arbeidsgiver  og spurdte om eg kunne komme tilbake på midlertidig ansettelse på 2-3 mnd, men 2-3 mnd blei etterhvert til 6-7 mnd.   Litt motvillig har eg vert tilbake  i jobb på førespurnad , men   så syntes eg det burde vert naturleg   om bedriften  henv. først til de unge arbeidsledige, og ikkje til en som snart fylte 67 år.  

Hva er  årsaken til lønns-og prisveksten i Norge ?    Det  er  vel ikkje mangel på arbeidskraft i Norge, mede 200 000 arbeidsledige.    Norge har idag en altfor høy andel  byråkratere, og offentlige ansatte , men ingen tørr å stikke hånden ned i dette vepsebolet.        

fokkeslasken skrev (6 timer siden):

Beklager OT, men vær så snill å skriv norsk. Disse er ikke det samme:
A: "Skyte spurv m/ kanon"
B: "Skyte spurv med kanon"

Alternativ "A" forteller at man skal skyte spurv som har kanon.
Alternativ "B" kan bety både det og at man skal bruke kanon når man skyter de.

Eit seriøst forslag til  å  bekjempe  av fattigdomen  i  Norge. !   😂   Skriv  på Norsk 🤪

Trist lesning å sjå at stadig flere nordmenn sliter med  å ha nok mat på bordet. og at køene foran matboden til  Frelsesarmen har økt i omfang etterkvart.     Kanskje er  Norge iferd med å få  eit markert klasseskille i befolkningen m/  A -B -C lag, og kvardagen er ikkje blitt enklere for mange under pandemien, og spesielt tirst lesning for barnefamilier.

Årsaken til at mange har havnet i eit økonomisk uføre kan vera nokså samansatt, og her bør det ikkje vera målet å skyte spurv med kanon, men kom gjerne med  seriøse forslag til hvordan ein best kan løse fattigdomsbekjempelse i Norge.    Det idag 200.000 arbeidsløse samtidig som vi har høg import av utenlanske arbeidere.      Det å kunne gji folk eit arbeid har synt seg ofte  å vera innfallsporten til bedring av folk sin økonomiske kvardag.     Kanskje er det blitt slik at mange arbeidsledige nordmenn ikkje betarkter  jobbene som utenlanske arbeidstagere utfører som  attraktive. 

Prisveksten har siste årene vert langt høyere en påfyll i lønningsposen hos store grupper, og deriblandt pensjonister, og mange må  finansiere sin velferd på lånte penger.    De fleste politikere på stortinget, og kommunestyrer  idag troleg en akseptabel lønn, og sikre inntekter og kan ikkje  indentifisere seg med folks hverdag som sliter med å ha nok mat på bordet.     Når skatteinntektene svikter i  ein  kommune så vedtar de eigedomskatt, og økning av kommunale avgjifterpå grunn av overinnvisteringer , og  utan heilt å skjønne kva dette  betyr for mange som slit fra før m/ å få endene til å møtes. 

Realityserien Farmen har sendt sin siste episode 2020, og deltagerne  har forlengst vendt tilbake til år 2020    

Mange deltagerne som  har teke del i farnen hevder at de  har lærd sg sjølv bedre å kjenne etter oppholdet på gården etter å  levd eit tilbaketrukket .  Mange av deltagerne hevder at de har oppdaget nye sider både hos seg selv, og samholdet på gården var det viktigste .

I etterkrigsårene  stod folk mer samlet , og  det sosiale  /  samholdet var langt bedre blandt folk flest ein idag        På  gårdene rundt omkring ferierte slekt / venner  og barn / voksne  tok del i dyreholdet å det praktiske omkring  gårdsarbeide.       Aldri   noen diskusjoner omkring  arbeidsfordeling, men fordelte arbeidet utifra persnonlige kvalifikasjoner.       Mange barn fekk tidleg lære seg å  jobbe saman m/ foreldra, og på den måten ta tidleg ansvar.  

Teknologien  har på eit viss  skapt mindre avstand kommunikasjonsmessig mellom oss menneska m/ mobiler, data o.s.v.     Men , kanskje har mye av teknologien  også skapt  mindre  mellom-menneskelig kontakter /  samhold.    Kanskje har vi mistet noen verdier underveis som tidligere genrasjoner verdisatte ,  men som vi aldri får tilbake.    Ensomhet er idag  eit av helsevesenets største utfordringer, og  eit tankekors at pandemien har det ikkje gjordt enklere for mange.    Det er ingen tvil om at i takt m/ velstandsøkningen  har mange inntatt en større grad av egoholdninger, og blitt mer selvopptatt. 

   Skal ein idag oppsøke eit offentlig kontor som NAV etc. blir ein gjerne møtt  m / påsktiften "sjølvbetjening" .

   Ringer  vi  eit offentlig kontor går det omlag  15 min. før ein endeleg er i mål  m/ å taste riktig nr. .     I neste omgang vert ein  minnet om hvilken plass ein har fått i køen.     Etter en viss ventetid  på linjen  vert ein gjerne minnet om at de kan nås på hjemmesiden, og kan ein regne med tilbakemelding / svar innen  2-3 dager.

Kanskje vil pandemien  føre  til at vi må ta "noen steg tilbake "  og den er blitt ein tankevekker for mange /inkl. våre myndigheter.   En hel verden står føre en store omstillinger, og   ingen vet hva som blir det neste.    

Det finnes ikkje giftige personer,, men personer m/ giftige holdninger som har  et  utbredt behov for å trakassere, baktale , mobbe andre personer på eit eller annet vis.    Personer m/ giftige holdninger blir ofte sett på som "falske personer" og har mangelfult utviklede evner til identifisere seg med andres følelser ( empati).    Det å baksnakke , baktale personer er en forsvarsmekanisme for manglende anerkjennelse, og kanskje har de mange av dem opplevd grov omsorgsvikt i barndomen.       

https://utforsksinnet.no/typer-giftige-personligheter/

Eit ordtak seier:    " En person er ofte bedre en sitt rykte "   Å spre usannheter / rykter, og negativ  omtale om ein  person har ofte synt seg å vera ein effektiv måte å  knekke / sværte en person på.    Mange har truleg   opplevd samlivsbrudd  der partner har spredd usannheter om ektefellen / samboer.  Eller noen arbeidskolegaer har spreidd usannheter, og rykte på arbeidsplassen så ein mister tillit blandt arbeidskolegaer.   Ja, det handler om å omgås  "giftige personer"

Kom til bygda som flyktning  på beg. av 70 tallet  fra en   av nabobygdene  på grunn av mangel på arbeid der.    Vart etterhvert kjent m/ en snill og omsorgsfull jente fra bygda,  og etter noen år hadde vigiftet oss ,fått barn ,og  bygd hus  eit steinkast fra barndomsshjemmet  hennes .    Naboe`en / Naboene rundt oss var folk som forlengst hadde etablert seg for mange år sidan, og hadde slektsbånd til bygda.   Hennes venner skulle etterhvert bli mine venner, og mine venner skulle etterhvert bli hennes venner.  Siktemålet var  å flytte tilbake til min egen hjembygd nå arbeidsmarked vart  bedre der.           Mange kjenner seg nok igjenn  i at når ein flytter til en ny plass- begynner,  begynner i en  jobb,  ny skole  så er ein spent , og tar  tar  en viss tid før ein glir inn i miljøet.    Det å intregrere seg i en bygd blandt mange bygdiser har bydd på utfordringer, og ein skal bli aksteptert.   Noen skeive ord / uttaelser kan fort føre til bygdesnakk, og  "giftige personer".

Dersom du kjenner deg igjenn i noe av det som eg her har omtalt så undres eg på hvordan du har taklet det ?                

Utifra en en samlet vurdering går 3 års bekjentskap , og 44 års ekteskap mot slutten.    Ferdig Snakka !    

Det er verre å leve saman med en partner der  kroppkontakten er mer eller mindre fraverende en å leve som langtids-singel utan kroppslig kontakter.     De som er single er vel på eit vis innstilt på det, men de som lever saman med en partner utan intimkontakt har det nok verre.

Det er verra å føle seg ensom blandt mange, en det å føle seg ensom  alene.   I desse pandemitider så er det mange som må ta avtstand til kroppslige kontakter, nærhet til andre mennesker ... Husk ! minimum 1 meters avstand, og god håndhygiene. 🤣

     Det har såvist ikkje manglet på flere gode agumenter / grunner til det  å forsøke  endre hennes  livsstil, men utan å lykkes.    

J!nx skrev (3 minutter siden):

Kanskje det hjelper om du kan vise henne hvorfor du synes hun bør legge om livstilen? At du er glad i henne og helst vil ha henne med deg videre inn i fremtiden?

Dersom du noen gang har greidd å overtale en som  røyker å slutte å røyke å dermed legge om livsstilen  så  må du gjerne dele den  historie her med andre.   

For noen år tilbake så var det innført  røykelov  i alle offentlige rom, og dersom en oppfordrert en som røykte å "gå ut" før røykeloven  fekk ein umiddelbar svar på tiltale.     

Lakrisen skrev (2 timer siden):

Jeg spurte fordi om det er depresjon og psykisk sykdom så er man gjerne litt selvdestruktiv, ergo er det vanskelig å legge om livsstilen fordi man selv føler at det er poengløst. 

Hva er psykisk ?.     

Har  tatt del i en rekke arbeidsmiljøkurs der det m.a. har vert  reist spørsmål omkring  psykisk  / psykososiale forhold.    Psykisk er diagnose satt av psykologer / psykiatere, men ingen av dem har kompetanse til å sjå samanhengen mellom tankesettet, og den fysiske formen hos en passient.  

En høy andel av de som faller utenfor arbeidslivet  blir det sagt at det ligger en psykisk diagnose til grunn eller.   Mange har en  samansatt psykisk / fysisk diagnose.     Personleg så kjenner eg ikkje eitt menneske som ikkje sliter med fysiske / psykiske problemer (inkl. meg sjølv)  i en eller annen form.