Gå til innhold

L4r5

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    25 462

  • Ble med

  • Dager vunnet

    105

 Innholdstype 

Blogginnlegg skrevet av L4r5

  2. L4r5

    Frakoblet

    Av L4r5,

    Har dere lagt merke til hvor uvirkelig verden blir når man er søvnløs? Fargene blir fordreid. Lyder blir forsterket. Man føler seg som en tilskuer i egen realitet.
    Jeg ser hva jeg gjør. Jeg vet det er jeg som ber hodet mitt om å løfte handa og trykke på tastaturet, bevege beinet og gå, snu hodet, drikke juicen. Jeg kjenner smaken. Kald eplejuice. Det ER meg. Men likevel ikke. Man blir på en måte frakoblet. Det er som man er vitne til en simulert virkelighet. Lars v2.0. Det er meg. Jeg lever i en verden der alt er som det pleier, men likevel så totalt anderledes. Nøyaktig hva forskjellen er kan jeg ikke forklare. Du vet hva jeg snakker om hvis du har opplevd søvnløshet over en periode.
     
    Virkeligheten og surrealismen ser ut til å gå over i hverandre. Man begynner å drømme i våken tilstand. Søvndeprevert, halusinerende ligger man der. Tiden får et eget liv. Man kikker på klokka.
    04.36. Vrir og vender. Det går en evighet. Tusen tanker om ingenting farer gjennom hodet som et tog uten skinner elller faste stoppesteder. Vet aldri hvor man er når man går av.
    Kikker på klokka igjen. 04.41? Hva faen? Det må da være minst en time siden jeg så på den sist!?
     
    Skillet mellom virkeligheten og drøm er nå helt bortvisket.
    Lydene begynner å komme. Det er noen i huset. Jeg kan høre de rote rundt nede. Stemmer.
    Hvem er det? Så hører jeg det. Det er faren min. Han høres full ut. Hva gjør han hjemme nå? Han er jo på kurs. Skulle ikke komme hjem før i morgen. Kanskje han blei ferdig en dag tidligere og dro på byen etterpå. Hører han er på vei opp trappa. Han snakker i telefonen. Ja, han er full. Hører det tydelig nå. Sjanglingen er ikke til å ta feil av. Han må virkelig ha gått all out denne gangen. Han er så full at han går inn på feil rom før han begynner å streve med beltet i døra på rommet mitt.
    «Jaja...», tenker jeg. «Får hjelpe han inn på sitt eget rom. Stakkaren er så full at han har glemt at vi bytta rom for flere måneder siden.»
    Reiser meg opp og begynner å gå mot han. I det jeg nærmer meg forsvinner han i løse luften. Det er som han aldri var der. Drømmer jeg? Jeg må gå rundt og sjekke. Nei, jeg er aleine i huset. Det er ingen her. Kan det hele være en drøm? Det føles ikke slik. Har prøvd å øve meg på Lucid Dreaming. Pleier å kjenne igjen en drøm. Og da kan jeg få meg selv til å våkne når som helst jeg vil. «Våkne, Lars! Våkne!». Men, nei. Jeg er visst våken allerede.
     
    Stabler meg bort til senga igjen. Har en merkelig følelse i den venstre armen. Den er ikke lenger en del av kroppen min. Det gnistrer i den hver gang jeg er innat noe. Nesten som når man begynner å få tilbake følelsen etter at den har sovnet. Men ikke helt. Det gjør nesten vondt. Vrir og vender på meg.
    Nå var det noen som gikk forbi døra mi. Jeg så det helt tydelig. Det var to stykker i tett rekkefølge. De gikk inn på faren min sitt rom. Jeg vet jeg er våken for øynene mine er åpne og jeg er fullt bevisst. Dette er ikke noen drøm. Jeg går og sjekker. Det er ingen der. Og ikke bare er det ingen der. Lyset i gangen som jeg så tydelig så var på i stad er nå slått av.
     
    Det er lenge siden jeg har følt meg så tømt for energi. Vil bare sove, men hodet lystrer ikke. Sakte, men sikkert går det mot dag igjen. Det begynner å lysne utenfor. Lydene av dagen som starter på nytt er så tydelig. Der kom avisbudet. Og der... Nå må klokka være ca 8 for jeg hører naboungene gjøre seg klar til å gå til skolen.
    «Fort deg da! Vi kommer for seint...»
    «Faen, jeg glemte gymbagen.»
    En gressklipper starter opp i det fjerne.
    Jeg ligger halveis i koma. Tror jeg sovner.
     
    BIP BIP BIP BIP!
    Alarmen! Blæ! Spretter opp og strekker meg etter den. Slår den av.
    Hvor mye er klokka?
    10.35.
    Hvilken dag er det i dag? Det er visst fredag. Hva var det jeg skulle på fredag? Vet det var noe. Klarer bare ikke huske det. Setter meg opp og tar meg en røyk. Det er en fin dag ute. Himmelen er blå og skyfri. Det blir en varm dag kan jeg kjenne.
    Slår på dataen og sjekker de vanlige sidene. Sjekker mailen. Ja, det var posten jeg skulle på i dag. Jeg har fått pakke. Det er umulig å huske noe eller holde konsentrasjonen på noe som helst for lenger enn et par minutter av gangen. Det er fortsatt bevegelser i øyekroken min. Tydelig tegn på at jeg ikke har fått nok søvn. Legger meg ned igjen. Prøver å lukke øynene. Det nytter ikke.
    Hver minste lyd er intens og sterk. Jeg skvetter stadigvekk til. Som et mildt angstanfall, men ikke helt.
    Frakoblet...
  3. L4r5
    Hvordan lage et godt bjørkeris?
     
    Det finnes mange måter å gjøre dette på. Noen foretrekker rette kvister. Andre foretrekker kvister med greiner til alle kanter.
    Noen vil tilogmed foretrekke at man lar blader være på.
    Så mulighetene er mange.
     
    Men det finnes noen få regler som er greie å følge for å få et godt ris.
     
    - Bruk grener av ca. denne samme tykkelsen.
    Hvilken tykkelse du/dere bruker er helt opp til dere. Men husk at tynne greiner svir mer enn de tykke.
     
    - Bruk grener som er ca. like lange når de er kuttet ned til ønsket størrelse
    Det er fordi man skal kunne kontrollere slagene. Om en enslig, tynn grein stikker 30cm lenger ut enn de andre så kan den fort sveipe et helt annet sted enn du mente å treffe. En tynn grein som sveiper rundt på magen i stedet for å treffe rumpa der du siktet gjør mye mer vondt enn noen av dere var forberedt på.
     
    - Bruk friske, levende greiner.
    Hvordan vet du at de du ser på treet er greie? Om det er den rette årstiden har de blader. Er det vinteren er det andre måter å sjekke. Bøy på dem. Knekker de lett og oppleves sprøe så forkast den. Den vil du ikke ha. Du kan også prøve å kutte i den. Er det grønt under der så bruk den. Er det brunt så forkast.
     
    - Finkutting
    Bjørk har ofte små "spisser" rundt omkring på greinene. Disse kan det være lurt å kutte vekk. De kan dra blod om du er uheldig.
     
    - Feste/Bundting
    Når du har plukket greinene så samler du dem i en bundt. Hvordan du fester dem sammen er opp til deg. Noen bruker hyssing, noen bruker ståltråd. Bare sørg for at sitter godt sammen. Selv så foretrekker jeg å bruke sportstape. Det ser kanskje ikke like "røft" ut, men sørger for at jeg har et godt grep.
     
    - Holdbarhet
    Et bjørkeris kan holde seg godt alt ettersom kvaliteten på kvistene. Men de blir tørrere og stivere ganske raskt. Derfor er det som regel lurt å plukke det rett før bruk. Gjerne samme dag eller dagen før. Dette er tradisjonelt sett den som er mottager av risen (den underdanige/"sub-en") sin oppgave.
     
    -Oppbevaring
    Etter en uke, kanskje to vil du oppleve at riset ditt blir stivtere og tørrere. Det kan ha sin sjarm det også, men hvis du vil at det skal holde seg mykt og tøyelig lenger så kan du sette det i vann. Enkelte sverger til å legge det i en bøtte med saltvann. Saltet er med på å gjøre risen vondere dersom man skulle komme gjennom hudlaget. Dette er noe som kommer an på hvor "hardcore" man er.
     
     
     
    Har du noen flere tips eller noe du mener jeg bør legge til/endre i denne guiden så hyl ut.
    Hvis du ble inspirert så spring ut i den flotte vårsola. Dette er den perfekte årstiden for bjørkeris.
  4. L4r5

    Men du ser jo så normal ut

    Av L4r5,

    Poster nok et selvmedlidende dikt jeg skrev ned.
     
     
     
    Men du ser jo så normal ut
     
    "Men du ser jo så normal ut"
    sier de
    når jeg forteller om mine problemer.
    Hva jeg har opplevd.
    "Du kan da ikke ha sosial angst.
    Senest her om dagen så jeg deg på butikken
    Smilte gjorde du og.
    Snakket med ekspeditøren som alle andre"
    Lite vet de
    at det var masken de så.
    Masken jeg tar på meg.
    For jeg vil jo være normal.
    Så jeg har lært.
    Lært hvordan man skal reagere,
    agere og oppføre seg.
    Hvordan -normale- mennesker ter seg.
    For det er det eneste som nytter.
    Lite vet de
    om smerten på innsiden.
    Paranoiaen som kommer krypende
    så fort noen ser på meg.
    Lite vet de
    hvor liten jeg føler meg.
    Hvordan jeg må tvinge frem smilet.
    Hilse og si god dag.
    Lite vet de
    om panikken som brer seg.
    Hvordan jeg noen ganger springer
    ut av butikken, bussen, puben.
    For jeg prøver jo.
    Med masken min.
    Min beste venn,
    min verste fiende.
  5. L4r5

    En dårlig spøk?

    Av L4r5,

    I natt fikk jeg vite at en jeg har snakket litt her på forumet med er død. Selvmord.
    Det kjennes uvirkelig. Det må være en spøk liksom. Kjente han ikke godt. Men det treffer en. Innleggene står igjen som en gravstøtte. Som et bevis på hans eksistens.
     
    Håper det er en spøk. Da kan jeg være sint i stedet.
  6. L4r5

    Gud(tm) og bibelen og sånn

    Av L4r5,

    Jeg satt her og tenkte. Og som dere alle vet så er sene kvelder og tenkning sjelden noe som fører til noe positivt. Hvertfall ikke når man gjerne tar seg en øl eller to. Heldigvis så har jeg såpass vett at jeg visste å stoppe før jeg lå og prøvde å ringe eksen. Ikke at det hadde funket særlig bra, hu ene kan for tiden ikke fordra meg og hu andre nyter for tiden et opphold med gratis kost og losji det neste året. Litt begrensede reisemuligheter, men det finnes drawbacks med en hver situasjon. Ja hvor var jeg... Poenget som forsvant. Skal komme til det nå snart. Jeg satt altså og tenkte i disse sene nattestimer mens jeg nøt mitt hermitiserte brygg med 4,7 volumprosent med alkohol. Leste litt på forumet koste meg rett og slett. Så fikk jeg denne geniale tanken.
    Hva om Gud er ekte?! Og hva hadde skjedd om han steg ned fra sin Himmelske Trone og ned på vår stakkrs klode. Tenk på alle de religiøse tekstene! La oss for ordens skyld konsentrere oss om de som omtaler den rette guden (hvilken av de det nå måtte være). Tenk når han ser hva vi har skrevet om han. Hva vi tror om han! Bibelen (om det nå er den rette tro osv.) har jo blitt skrevet om hundrevis, om ikke tusenvis, av ganger. Ting er fjernet. Ting er sikkert lagt til. Tenk når han leser dette. Mulig jeg er helt på jordet, men jeg ser for meg en grå gammel mann (kan være en dame også... Slapp helt av OTTAR. Det kan være en dame. Men jeg ser altså for meg en grå gammel man) som går inn i kirken. Opp til presten og tar bibelen fra ham. Så setter han seg ned på en benk i kirken og tar frem en rød kulepenn og begynner å rette! Etter at han har sittet med den noen timer så går han opp til presten og leverer den tilbake med "Karakter: 2(-) Vi må snakke sammen..." skrevet på siste side.
     
    Noen som har tenkt noe lignende?
  7. L4r5

    Skamløs reklame

    Av L4r5,

    Jepp. Dette blogginlegget er bare skamløs reklame. Jeg har nemlig endelig fått rota meg til å lage en profil på DeviantArt. Det kommer flere bilder der etter hvert, men kos dere med denne linken:
    http://dicentraspectabilis.deviantart.com/
  9. L4r5

    Frokost for to i en fei

    Av L4r5,

    Jeg ble sittende å diskutere rare ting barn gjør. Det fikk meg til å tenke på en episode for et par-tre år tilbake da guttungen min fant ut at han skulle lage frokost til meg.
     
    Oppskrift på frokost i en fei
    Man tar ett stykk 4,5 år gammelt hannkjønn.
    Lar vedkommende våkne tidlig en søndag morgen, før alle andre og gi han fri tilgang til kjøkkenet
    Finn frem alt av bakevarer, ferskvarer, pålegg o.l.
    Sleng det ut over hele kjøkkenet.
    Putt fire egg (husk å også bruke skallet) i en bolle.
    Rør rundt mens du tilsetter en boks bakepulver.
    Tilslutt tar man en 2 kilos pose med mel og heller utover kjøkkenbordet.
    Så går man inn til pappa som fortsatt ligger og sover (husk; dette er søndag morgen klokka 0600)
    Server det hele i sengen. MERK: I SENGEN! Helst utover hele.
     
    Lettere enn dette KAN det vel ikke gjøres?
  10. L4r5
    Han satt med mobilen i handa.
    Nummeret var allerede bladd frem
    Men hva skulle han si?
    Hva skulle han skrive?
     
    Ingenting av det han prøvde å skrive føltes å dekke det han ville si
     
    Han prøvde igjen og igjen
    Hver gang endte det opp med å trykke "clear"
    Ingenting syntes å beskrive det han ville si
     
    Kanskje han kunne ringe?
     
    Men hva skulle han si?
    Det var over.
    Han visste det
    men det var så mye mer han ønsket å si
     
    men ordene ville ikke sammarbeide
     
    Han ringte
    Den familiære og fantastiske stemmen var der igjen
    De snakket en halvtime
     
    Det var nesten som før
     
    Men ting kom aldri til å bli som før
    Det visste han
    Men for en halv time
    var han lykkelig
     
    Etterpå strømmet tårene
     
    Men halvtimen
    Den var verd hvert sekund
    Nå visste han at ting ville gå bra
  11. L4r5

    Til min kjære

    Av L4r5,

    sangen min
     
    En sang, en melodi
    Den kan feste seg på hjernen din
    Og du blir ikke kvitt den
    Enten du vil eller ikke
     
    Den blir en følgesvenn
    En del av deg
    Tilslutt vet du ikke hvordan livet ville vært uten
    Du klarer ikke se for deg et liv uten den
     
    Du gjentar de samme strofene
    om og om igjen
    Hver dag.
    Den blir en følgesvenn
    En sjelevenn
     
    DU er min sang
    Uten deg ville jeg manglet noe
    Du er sangen som alltid er der
    Som føles ut som alltid har vært der
     
    Sangen som trøster
    Sangen som rører
    Sangen som definerer mitt liv
    Min eksistens
     
    Sangen jeg ikke lenger klarer meg uten
    Mitt eneste anker
    Mitt eneste faste holdepunkt
    Uten den ville verden miste sine siste farger
  12. L4r5

    Jeg vil ikke sove

    Av L4r5,

    Klokka begynner å bli morgen. Vodkaflaska begynner å bli tom. Men jeg vil ikke sove. JEg vil ikke legge meg. Sengen er så stor og tom uten deg. JEg vet du er på vei, men jeg klarer ikke sove uten deg.
  13. L4r5
    ... og jeg har meldt meg på Junifesten til Akam. Tror temaet blir litt vanskelig i lengden, men får kjøre på likevel.
    Kan lese mer om utordringen min her: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1116204
  14. L4r5

    Angst

    Av L4r5,

    I årevis stirret jeg inn i Mørket
    Galskapen, tomheten
    Først med ærefrykt og redsel
    Så med pussig kuriositet
    En dag tok jeg meg selv i å lengte
    etter tomhetens omfavnende grep
    Da skjønte jeg noe var endret
    Det var Mørket som stirret i meg.


  15. L4r5

    Jeg er ingen klippe

    Av L4r5,

    Jeg er ingen klippe,
    sterk og værfast.
     
    Jeg er ingen havn
    med trygg fortøyning
     
    Jeg er skipet som driver.
    Bølgenes villige rov.
     
    Mitt anker er røket,
    men jeg får ikke synke.
     
    Pisket fra havn til havn
    uten å legge til.
     
    Den som klamrer til meg
    får ikke feste
     
    Men kom gjerne ombord.
    Vi kan reise i lag.
×
×
  • Opprett ny...