Jump to content

Jonny Hesthammer

Medlemmer
  • Content Count

    47
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

98 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. NEI! Den direkte metode er IKKE feil. Den viser faktisk forbruk per nå, og er mer korrekt enn erstatningsmetoden ettersom det aller meste av energiforbruket i dag er knyttet til transport og oppvarming. Og fordi det er det faktiske forbruket. Så kan vi diskutere hva som vil skje i fremtiden, og i den forbindelse vil erstatningsmetoden være godt egnet til å synliggjøre energieffektivisering ved elektrifisering med fornybart/kjernekraft. Ingen vet hva energikonsumet blir i framtiden. Jeg tror det øker, andre tror det minker. Erstatningsmetoden kan benyttes for å illustrere hvilken betydning elektrifisering vil ha, men det må naturligvis sees i lys av det totale energikonsumet. Er det 159.000 TWh i 2050, ja, da er det det fornybart og kjernekraft må levere, tilsvarende hvis det blir mer eller mindre. Det er tullete å hevde at den ene metoden er feil og den andre er riktig. Og mange vil hevde at det er feil å føre 100 TWh faktisk levert vindkraft som 263 TWh (slik erstatningsmetoden gjør). Jeg mener imidlertid at det hele avhenger av hva du ønsker å formidle. Jeg formidler faktisk nåværende energiforbruk. Enkelt og greit. Da slipper jeg å forholde meg til usikkerheter om fremtiden.
  2. Det høres fornuftig ut. I industrialiserte og rike land bør det være rom for redusert totalt energiforbruk ved elektrifisering og annen energieffektivisering. På verdensbasis blir det nok vanskeligere ettersom vi skal øke fra 7,8 til rundt 10 milliarder mennesker innen 2050, samtidig som 3 milliarder skal få tilgang til ren energi for matlaging, 900 millioner mennesker skal få tilgang til elektrisitet, og 700 millioner mennesker skal bringes ut av ekstrem fattigdom. Dette vil føre til et voldsomt økt energiforbruk, og det skal mye til for at dagens totale primære energikonsum på 159.000 TWh (173.000 TWh ved erstatningsmetoden) skal gå ned de neste tiårene, tross elektrifisering og annen energieffektivisering. Men i EU kan det skje. Og det er også potensiale i Norge.
  3. Det er ingenting å arrestere. Tallene er det faktiske forbruket basert på den direkte metode. Jeg antar at du tenker på erstatningsmetoden, hvor fossilt og biomasse antas å ha 38% effektivitet (for gass CCGT er den imidlertid vesentlig høyere). Jeg skriver om dette på nettsiden som ligger til grunn for analysene, hvor det står (https://energy.glex.no/no/calculator ). Utregning av energikonsum kan gjøres på to måter, «direkte» eller «erstattet». Den direkte metoden viser faktisk konsum, men tar ikke høyde for energitap i konverteringen av fossile brensler til nyttbar energi (f.eks. via strøm). Mange rapporter velger derfor å bruke erstatningsmetoden for å synliggjøre hvor mye lavkarbon-energi som trengs for å erstatte fossilt. Hvis vindkraft produserer 100 TWh, og fossilt har 38% effektivitet (resten er varmetap), så oppgir de at vindkraft leverer 263 TWh, ikke de 100 TWh som faktisk ble levert. Vi har valgt å forholde oss til den direkte metoden fordi strømproduksjonen utgjør en liten andel av det totale energikonsumet, samtidig som svært mye av verdens fossile forbruk fortsatt er knyttet til oppvarming. Ingen av metodene er feil, og valget kommer an på hva du ønsker å synliggjøre. Det å ukritisk bruke erstatningsmetoden er like feil som å ukritisk bruke den direkte metode. Det som er viktig, er å være klar over forskjellene. Og kanskje det aller viktigste er hva energibehovet er i 2050, når nullutslippsmålet skal være nådd. Øker eller synker det? Per nå er det ingen som vet svaret på det, men det gavner ingen å prøve å bagatellisere det enorme energiforbruket vårt, og de vanvittig store utfodringene vi står overfor. Da når vi aldri nullutslippsmålet. Dersom energibehovet i verden ikke øker, samtidig som elektrifisering bidrar til energieffektivisering, så er din betraktning riktig. Men befolkningsvekst og økt leverstandard for verdens mange fattige motvirker dette. Medianverdien i Klimapanelets 1,5-gradersrapport viser samme energibehov i 2050 som i dag. Da utligner energieffektivisering og økt energikonsum hverandre. I det tilfellet er det fremdeles 159.000 TWh som må produseres. Personlig tror jeg, som IEA, at det vil øke. Men det er lov å tro at det vil minke. Men å ukritisk bruke erstatningsmetoden for dagens konsum, når så liten andel er elektrisitet mener jeg er feil. Det er derfor jeg bruker den direkte metode i analysene per nå (og vil gå over til erstatningsmetoden når det blir relevant). Beslutningen for mine valg er basert på beskrivelsene gjort av Our World In Data og BP Statstical Review of World Energy. På sidene til Our World In Data oppgis forøvrig både tall for den direkte metode og erstatningsmetoden - siden begge er relevante. Står om det nederst på denne siden: https://ourworldindata.org/energy-mix Og i rapporten fra BP: https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/statistical-review-of-world-energy.html
  4. Den siste og omfattende EU-rapporten har sett på det med energibruk og forurensing knyttet til gruvedrift og foredling (flere forskjellige parametere). De konkluderer at kjernekraft er minst like bra eller bedre enn f.eks. sol- og vindkraft for energibehov og forurensing (stort sett lavere). Når det gjelder uran, så finnes det store nok mengder i fjell til at vi kan klare oss dette århundre. Men så er det også mulig å utvinne det fra sjøvann, og da er ressursen ubegrenset. Her er rapporten: 210329-jrc-report-nuclear-energy-assessment_en.pdf (europa.eu)
  5. Vi har nok lært en del i løpet av de siste tiårene. EU kom nettopp ut med en svært omfattende rapport om kjernekraft ifm EUs taksonomi. Kanskje noe av det mest omfattende som er laget, siden temaet er følsomt. Den adresserer disse aspektene og mange, mange flere. Konklusjonen er klar på at kjernekraft er trygg, også når det gjelder avfallshåndtering. Og konkurransedyktig på pris, inklusiv nedstengningskostnader. Kjernekraft kommer stort sett ut like bra eller bedre enn fornybart på de mange parameterne. Og soleklart både grønn og bærekraftig. De som er interessert finner rapporten her: https://drive.google.com/file/d/13FNzxtYBCoE371fswy4RR-V6TGXsBLiI/view?fbclid=IwAR173HybZsqW8R3_KA0U9sCBhXG8CwwEmawiQ4cKyKGIapkzbMuRDNcpgCQ
  6. Denne EU-rapporten er sikkert interessant for deg: https://ec.europa.eu/energy/sites/ener/files/epc_report_final_1.pdf Den viser forventede strømpriser i EU i 2030. Du finner blant annet denne figuren der: Den viser at for allerede installerte kraftverk, så er kjernekraft billigst (i 2030). For nye kraftverk, så er vannkraft billigst (i 2030). Sol- og vindkraft er litt billigere enn kjernekraft, men rapporten påpeker at de ikke har tatt med integreringskostnader (lagring, strømnett, balansekraft etc.). Det vil gjøre sol- og vindkraft dyrere ved høy andel i energimiksen. Prisen på kjernekraft er lavere enn det du skriver, mens prisen på sol- og vindkraft er høyere. Dette er jo for EU28, så tallene vil være forskjellig dersom du bare ser på Norge. Denne rapporten ble vist til i en ny og omfattende rapport om kjernekraft, som vurderer om kjernekraft er grønn og bærekraftig (ifm EUs taksonomi). Du finner den her: 210329-jrc-report-nuclear-energy-assessment_en.pdf (europa.eu) De skriver blant annet at kjernekraft er konkurransedyktig på pris (i EU), og scorer like lavt eller lavere på impact-parametere som fornybart, også for ulykker og farlig avfall. Verdt å lese. Gjennomsnittlig byggetid for kjernekraft globalt er forøvrig 7,5 år. Konklusjonen deres er grei: Kjernekraft er grønn, bærekraftig og konkurransedyktig på pris. Ulykker og avfall er ikke verre enn for andre lavkarbon-energikilder.
  7. Det er lov å mene det. Men jeg skriver tydelig i innleggene at jeg forholder meg til den direkte metode heller enn erstatningsmetoden. Ingen av disse metodene er feil. Det kommer an på hva du ønsker å vise. Erstatningsmetoden brukes for å synliggjøre hvor mye fornybart som må til for å erstatte fossilt, mens den direkte metoden viser faktisk energikonsum. Jeg velger å forholde meg til den direkte metode enn så lenge fordi kun 17% av verdens energiforbruk er elektrisitet. Det meste av det resterende går til transport og oppvarming. Energieffektivisering f.eks. ved elektrifisering vil motvirke økt energibehov grunnet befolkningsvekst og økt leverstandard for fattige mennesker, men neppe senke det totale energibehovet vesentlig. Så hvis dagens energikonsum er på 159.000 TWh, så er det ikke usannsynlig at det vil være det samme (eller større) i 2050, og altså den mengde energi som må leveres av fornybart dersom det er det som skal levere i framtiden. Medianverdien i Klimapanelets 1,5 gradersrapport tilsier samme energikonsum i 2050 som i dag for å nå nullutslippsmålet. Det blir utfordrende. Du ser forskjellene i figurene under (tall fra 2019). Den øverste viser direktemetode (faktisk konsum), mens den nederste viser erstatningsmetoden (hvor 100 TWh med vind oppgis som 263 TWh med utgangspunkt i at kun 38% av fossil energi blir til elektrisitet, resten er varmetap). Tallene som jeg har brukt for å lage diagrammene er fra Our World In Data. Men jeg vil gjerne høre fra deg hvilken annen statistikk du mener jeg ikke tolker riktig. Det er synd hvis det oppfattes slik, ettersom jeg er opptatt av hvordan vi kan nå nullutslippsmålet på en realistisk måte.
  8. Noen kommentarer til ovennevnte: 1,2% er alt annet enn latterlig. Det er den faktiske andelen (direkte metode) sol- og vindkraft i den globale (IKKE EU sin) energimiksen (primært energikonsum, ikke bare elektrisk). Det synliggjør noe av utfordringen med å skulle la sol- og vindkraft dominere det primære energikonsumet. Når det gjelder rapporten til EU som du refererer til: Den gjelder kun elektrisitet, med mindre vi ser på forskjellige rapporter. De sier at 80% av det elektriske konsumet skal dekkes av fornybart (nå er det rundt 20%), og at det elektriske konsumet vil utgjøre 50% av det totale energikonsumet (nå ligger det vel på rundt 15%). Det betyr at 40% av totalen skal være fornybart i 2050, ikke 80%. Det er en stor forskjell, ikke minst når det gjelder integreringskostnader og stabilitet. Og det gjelder all fornybart, ikke bare sol- og vindkraft, også viktig med tanke på integreringskostnader og stabilitet. Fornybart utgjør allerede en vesentlig del av det elektriske konsumet i EU, men det må økes drastisk for å nå målet. I tillegg må karbonfangst og lagring økes (samme rapport) for å ta hånd om utslipp fra industri som ikke enkelt lar seg elektrifisere. Når det gjelder kostnader for solkraft, så skriver jeg ikke om solceller på tak, men "utility PV", altså større solparker. Der ligger snittet i følge Det internasjonale fornybarbyrået (IRENA) på 58 øre/kWh i 2019. Jeg har likevel valgt å forholde meg til Det internasjonale energibyrået (IEA) ettersom de bruker samme metodikk for alle energikildene, noe som gjør det enklere å sammenligne. De får input fra IRENA og projiserer forventede kostnader i 2025 på 48 øre/kWh. Dette er globale data vel å merke. Og du ser spennet for solkraft i denne figuren: https://www.thinkgeoenergy.com/irena-renewables-cost-report-geothermal-remains-competitive-choice/. Det er altså svært mange anlegg som er langt dyrere enn snittet (opp til 3 kr/kWh) og svært mange som er billigere. Den relle kostnaden må imidlertid også ta med integreringskostnadene, noe disse analysene ikke har gjort. Det er en svakhet ved LCOE. Solceller på tak o.l. er også med i IEA sin analyse. De projiserer kostnader på 1 kr/kWh i 2025. Solceller på tak er altså vesentlig dyrere enn solparker. Hvis du er veldig uenig med dette, så angrip IEA og IRENA, ikke meg. Det er de som har gjort analysene. Og husk at jeg ikke forholder meg til land, men til det globale snittet. Dine eksempler er ikke globale, men spesifikke for land eller regioner. Samme analyse er gjort av IEA for kjernekraft, og prisen er 59 øre/kWh i 2025 med 7% diskonteringsrente. Lazard opererer med 10% diskonteringsrente, noe som gjør at det ikke er verdi i å la kjernekraftverk operere i mer enn rundt 25-30 år. Det blir nokså meningsløst, og synliggjør også problemet med en fast diskonteringsrente, og svakheten med LCOE-utregningene. I tillegg ser ikke rapportene du refererer til på den globale snittprisen. Lazard mener jeg kun analyserer anlegg i USA, og de er jo dyre som vi vet. Da blir tallene du også refererer til høye. IEA ser på det globale snittet, og inkluderer kjernekraftverk i Sør-Korea som har langt lavere priser (under 40 øre/kWh). Og så er du i overkant selektiv når du velger å trekke fra den største vannkraftkatastrofen (Kina 1975). Da er det vel greit å trekke fra Tsjernobyl også vil jeg anta? Da sitter vi igjen med at kjernekraft er den suverent tryggeste energikilden. Du kan regne litt på det selv. Historisk har vannkraft produsert 131.000 TWh, mens kjernekraft har produsert 93.000 TWh (2019 data). 6000 døde vs. 600 (ikke bare av stråling).
  9. Hei Ketill, Du har tydeligvis fremdeles ikke satt deg inn i kildematerialet nederst på nettsiden slik jeg har bedt deg om mange ganger. Det blir en ganske meningsløs dialog når du ikke gjør det, og bare slenger ut påstander og dine private meninger. Debatten får et usaklig preg, hvor vi sammenligner epler med, i beste fall, pærer. Hvis du mener jeg lyver, så være spesifikk på hva jeg lyver om. Når du sier tallene er misvisende, så være spesifikk, og forklar hvorfor kildematerialet er feil. Ikke bare sleng ut ukvalifiserte påstander. Noen eksempler: Du sier det er meningsløst å liste opp andeler av totalt energikonsum når en ikke tar inn over seg trender. Hva mener du da? Trenden de siste 5 årene er at gass øker mest i faktisk levert energi mens sol- og vindkraft øker mest i prosent. Men det er lettere å doble solenergi i prosent (724 TWh i 2019) enn å doble gasskraft i prosent (39.292 TWh i 2019). Rett og slett fordi volumene er så forskjellig. Så sier du at jeg hevder sol- og vind utgjør 1,2%, mens du mener at det skal være 12% - og for å få det til, så tar du med vannkraft og bioenergi... Hvorfor gjør du det? Our World In Data har gode tall for historisk energibruk. De har gått over fra å bruke den direkte metode som viser faktisk forbruk (og som jeg benytter siden kun 17% av verdens energikonsum er elektrisk) til erstatningsmetoden som tar høyde for varmetap fra fossilt. Det gir noen prosentforskjeller. Men alle tallene jeg bruker har jeg hentet derfra. Our World In Data har hentet sine tall fra Vaclav Smil og BP. Uenig med de også? For fremtidig energimiks, så viser jeg til Klimapanelets medianverdier for 2050 (f.eks. 22% sol og vind i 2050) og IEA sine medianverdier for 2070. Uenig i disse? Du sier kostnader er misvisende, og så trekker du fram enkelteksempler, typisk de billigste du finner for sol og vind og de dyreste for kjernekraft. Det kunne jeg også gjort. Det internasjonale fornybarbyrået IRENA sin database består av 17.000 kraftverk. For sol varierer strømprisene fra 20 øre til over 3 kr per kWh. Så når du legger HPC til grunn for pris på kjernekraft, vel så kan jeg legge til grunn solkraftverket med 3 kr/kWh og hevde solkraft er dobbelt så dyrt som kjernekraft. Håper du er enig i at en slik dialog og sammenligning blir meningsløs. Mer fornuftig er det å se på vektet globalt gjennomsnitt (hvis det er globale forhold vi diskuterer). Hvis du sjekker kildematerialet, så vil du se at jeg har benyttet Det internasjonale energibyrået (IEA) sin siste analyse. Hvis du er uenig, så er det den du er uenig i, men da må du nesten først lese den. For eksempel vil du se at de bruker IRENA sine data for fornybart. Du sier at arealbruken er helt annerledes enn det jeg bruker. Jeg bruker en sammenstillende forskningsartikkel av van Zalk og Behrens. Hva bruker du? Tallene jeg benytter er også i tråd med Vaclav Smil og David MacKay. Så sier du at 40 TWh vindkraft på land krever 0,4%. Mine tall viser 0,64%, men da har jeg tatt med infrastruktur som veier etc. Det høres jo ut som vi opererer med noenlunde like tall. Så hvorfor er du så dypt uenig? Men 0,64% utgjør 2.500 km2 (Hardangervidda er på 3.400), så det er ikke ubetydelig. Husk at alt jordbruksareal i Norge ikke utgjør mer enn 3% av det totale landarealet, men det blir fort mange kvadratkilometer likevel. Og så må du huske på at vi har lav befolkningstetthet i Norge (14 pers/km2). Derfor krever fornybart i Norge mindre prosentvis areal enn for eksempel i UK hvor befolkningstettheten er langt større (272 pers/km2). Da må du sammenligne kraftforbruket per innbygger med krafttettheten til energikildene (begge i W/m2). Du sier tallene for dødelighet er feil. Jeg har brukt Our World In Data som kilde. Hva bruker du? Så sammenligner du epler og pærer igjen. Jeg bruker globale tall basert på studiene fra Markandya og Wilkonson, samt Sovacool et al. Du gjør dine egne utregninger (noe jeg ikke gjør), og sammenligner disse fra utvalgte regioner med de jeg bruker som er globale. Det gir ikke mening. Du sier de ikke tar med dødsfall fra gruvedrift. Det er feil, og du får nesten bare lese artiklene før du hevder noe annet en gang til. Kjernekraft, sol-, vind- og vannkraft har alle lav dødelighet, så litt meningsløst å diskutere nyanser. Men vannkraft står for de dødeligste (8 større ulykker med tilsammen 178.000 døde). Vi kan ta bort den største vannkraftulykken, men da må vi ta bort den største kjernekraftulykken (de skjedde med få års mellomrom). Fremdeles så kommer kjernekraft best ut. Du er også uenig med avfall fra solceller. Dette har jeg hentet fra en rapport laget av IRENA, altså Det internasjonale fornybarbyrået. De viser til at solceller har produsert 250.000 tonn avfall så langt, og uttrykker bekymring for avfallet som kan nå hele 78 millioner tonn innen 2050. Noen prosent av dette klassifiserer de som farlig avfall (står om det i rapporten). Og rapporten diskuterer grundig hvordan det bør tas hånd om. Men de undertrykker ikke at dette blir en stor utfordring, slik du gjør. Les den, så kan vi diskutere innholdet. Husk også at solcellepaneler er utsatt for vær og vind. Orkaner kan ødelegge hele solparker (slik det skjedde i California), med det resultat at titusener av paneler knuses og farlig avfall kommer ned i undergrunnen. Det handler altså ikke bare om resirkulering. Du feier bort problemstillingen med råvarer og kritiske metaller/mineraler. Det gjør ikke EU som er min kilde i dette tilfellet. De lager årlig en oppdatering av disse, og de uttrykker klar bekymring for tilgangen, ikke minst siden så mye finnes og produseres i Kina. Husk at det ikke er mange år siden siste Rare Earths Trade Dispute. Når du bagatelliserer problemstillingen, så er det din personlige mening, mens jeg refererer til EU-rapporten om dette. Se om du kan komme ned på et litt mer saklig nivå i debatten Ketill, så skal jeg fortsette å svare. Hvis ikke, så gir jeg herved opp.
  10. For totalitet, er det viktig å forholde seg til gjennomsnittsverdier heller enn enkelteksempler eller enkeltpaneler. Tallet 150 er et gjennomsnitt av forskjellige faktiske målinger. Og for PV varierer det nokså mye. PV på sørvendte tak hvor panelene har optimal vinkel, er ganske så effektivt, men også der må du ta høyde for noe avstand mellom panelene, slik at det nok blir litt høyere enn 44 m2 (kanskje 50?). PV på stor skala krever imidlertid installasjoner i solcelleparker på bakken (det blir også mye billigere). De har et høyere arealbruk, men like fullt er PV klart minst arealkrevende av alle fornybare energikilder. Artikkelen som ligger til grunn forklarer det slik: "Systems vary from 1.5 to 19.6 We/m2, with a median of 6.63 We/m2 (μ = 7.3 ± 0.9 We/m2). The solar energy system (Fig. 3) with the lowest power density in the literature was solar thermal (μ = 3.7 ± 0.3 We/m2), followed by utility-scale PV (μ = 5.8 ± 1.2 We/m2), residential PV (μ = 6.7 ± 0.9 We/m2), and concentrated solar (μ = 9.7 ± 0.4 We/m2) which make up the upper tail of the boxplot in Fig. 2. Residential PV and CSP systems appear to be similar, with the former showing larger uncertainties, possibly due to the diversity of residential systems. Power densities for residential solar calculated here are higher than those for large-scale arrays, or utility-scale systems. This agrees with Delholm and Margolis (2007), who hypothesise that rooftops are already tilted and therefore receive more sunlight than flat panels. Many utility-scale solar installations have south-facing panels, but also require spacing for maintenance." En liten ekstra kommentar: Tallene i artikkelen tar også med annen infrastruktur, som veier strømnett etc. Formelen de bruker er som følger (PDe er PowerDensity som da måles i W/m2): PDe=PD×ηeff×CF×infrastructure which incorporates the power density of the resource before conversion PD (in W/m2), the unitless efficiency of the energy converter ηeff, the unitless capacity factor CF, and the unitless infrastructure requirement ratio, which represents the additional surface area required for mines, roads, foundation pads etc. as a ratio of direct surface-area of resource to total surface-area including infrastructure for each energy type.
  11. Begrepet krafttetthet (målt i W/m2) ble vel først introdusert av en av de mest anerkjente energiekspertene i verden, Vaclav Smil, og beskrives i boken Power Density: A Key to Understanding Energy Sources and Uses. Det er vel den mest vanlige vitenskapelige måten å beskrive arealbruk for energikildene, altså hvor mye energi får vi igjen for arealet som brukes. Også den nå avdøde anerkjente fysikkprofessoren David MacKay gjør tilsvarende betraktninger i boken Sustainable Energy - Without the hot air. Begge viser omtrent de samme tallene. Kilden som er benyttet til data for arealbruk i tabellen er imidlertid en nyere studie som sammenligner 50 andre studier: Van Zalk, John, og Paul Behrens. “The Spatial Extent of Renewable and Non-Renewable Power Generation: A Review and Meta-Analysis of Power Densities and Their Application in the U.S.” Energy Policy, vol. 123, Dec. 2018, pages. 85–88. DOI.org (Crossref), doi:10.1016/j.enpol.2018.08.023. Alle tre viser den samme forskjellen i størrelsesorden mellom kjernekraft/fossilt og fornybart. For solkraft på taket, så brukte MacKay 200 kWh/år/m2 (han påpekte at i UK var det tilgjengelig 10m2 med sørvendte tak per innbygger). Det siste jeg har sett for Norge, er omtrent samme tall. Det betyr at hvis hver nordmann installerte solceller på taket og fikk 10 m2 hver, så ville det utgjøre 5,5 kWh i døgnet. Deler vi Norges totale energiforbruk (ikke bare strøm) på antall innbyggere, så er det på 172 kWh/døgn. Vi trenger altså langt mer enn solceller på tak for å komme i mål. Men det bidrar i riktig retning.
  12. En avklaring når det gjelder antall mennesker som har dødd i energikatastrofer, og som danner grunnlaget for statistikken. Artikkelen av Sovacool et al gir den grundigste oppsummeringen, og brukes blant annet av Our World In Data: B. K. Sovacool et al., “Balancing safety with sustainability: assessing the risk of accidents for modern low-carbon energy systems,” Journal of Cleaner Production, vol. 112, pp. 3952–3965, Jan. 2016, doi: 10.1016/j.jclepro.2015.07.059. De ser bare på lavkarbonkildene, men det framgår tydelig hva som er forårsaker flest ulykker. Artikkelen tar med ulykker knyttet til gruvedrift, transport og ved selve kraftverkene. Og det er globale tall. Vindkraft har dominert hvert tiår siden 1990, med biomasse og biofuel på andre plass. Før det hadde kjernekraft flest ulykker (men langt færre døde enn vannkraft): Det er registrert følgende antall ulykker totalt og følgende antall dødsfall: • 26 vannkraftulykker med 178.000 døde • 172 kjernekraftulykker (tre med dødsfall) med 4803 døde • 335 vindkraftulykker med 126 døde • 7 solkraftulykker med 13 døde • 34 hydrogenulykker med 58 døde • 52 biofuelulykker med 32 døde • 56 biomasseulykker med 97 døde • 4 geotermalulykker med ingen døde I prosent for ulykker med dødsfall, står vannkraft for 97,2%, kjernekraft for 2,6% og fornybart for 0,18%. Men det er ikke justert for antall TWh levert energi. Da blir kjernekraft lavest. De tre kjernekraftulykkene med dødsfall er: • 1986 Tsjernobyl med 4056 dødsfall (dette er tallene WHO opererer med, og som forholder seg til Non-Linear-Threshold - uten det, vil tallene være langt lavere) • 2011 Fukushima med 573 dødsfall (her har de tatt med dødsfall som følge av evakuering, og det er så vidt jeg vet ingen registrerte strålingsdødsfall) • 1957 Mayak Scientific med 103 døde (kjemisk eksplosjon) Det er 8 vannkraftulykker med dødsfall: • 1975 Heranprovinsen i Kina med 171.000 dødsfall. Flere dusin landsbyer ble ødelagt. • 1963 Italia med 2600 dødsfall. Flodbølge ødela flere landsbyer. • 1979 Italia med 1500 dødsfall (150.000 mennesker ble evakuert). • 1993 Qinghaiprovinsen i Kina med 1250 dødsfall. • 1980 Odishaprovinsen i India med 600 døde. • 1995 Nigeria med 190 døde. • 1970 India med 180 døde. • 1959 Spania med 144 døde.
  13. Tallene jeg refererer til er fra 1,5-gradersrapporten til FNs Klimapanel. Det er naturligvis lov å være uenig, men det er viktig å huske på at Klimapanelet ikke forholder seg til hva som er teoretisk mulig, men hva som er praktisk mulig i lys av ivaretakelse av menneskerettigheter og bærekraftsmålene, ikke minst det å utrydde ekstrem fattigdom. Det lå til grunn da de påtok seg oppdraget, og sannsynligvis mye av årsaken til at medianverdien viser 33% fossilt i 2050 (i hovedsak med karbonlagring, som de fleste modelleringene ikke klarer seg uten). Det er ikke fordi Klimapanelet ønsker fossilt, men fordi de ikke kommer i mål uten. Såkalte "tipping points" og "worst case scenarioer" kan skje, men det er svært liten sannsynlighet for at det skjer. Det er derfor noe politikerne må ta med i totalvurderingen (noe de gjør gjennom Parisavtalen), men ikke noe som bør dominere debatten fordi det bidrar til å skape unødvendig frykt. Og jeg mener vi er tjent med å se klimautfordringene i en kontekst av håp heller enn frykt.
  14. Sammenligningen mellom Tyskland og USA er hentet fra den anerkjente energiforskeren Vaclav Smil (Germany's Energiewende, 20 Years Later - IEEE Spectrum). Men det er ikke nødvendig å dra helt til USA. Det holder med å sammenligne Frankrike og Tyskland, hvor førstnevnte ikke har hatt samme grad av utfasing av kjernekraft. Men poenget er det samme, at det er forskjellige veier til mål.
  15. Når jeg skriver om å begrave stridsøksene, så handler det ikke om kjernekraft, men om å få til en rasjonell debatt om totaliteten til fremtidens energimiks. Kjernekraft løser ikke klimautfordringene, og selv en tidobling fra dagens nivå vil ikke utgjøre mer enn rundt 18% av verdens nåværende energikonsum. Men jeg er enig med FNs Klimapanel at denne energikilden er viktig i framtidens energimiks. Når det gjelder havvind, så har det et stort potensiale, og er noe vi må satse på, for eksempel ved å kopiere leterefusjonsordningen inn mot havvind (skrev om det her: Et radikalt forslag – til det beste for landet | DN). Men havvind kan også kun være en del av energimiksen. Ser vi på Ocean Renewable Energy Action Coalition sin visjon, som er på hele 1.400 GW innen 2050 (nå er den vel rundt 30 GW), så mener de det er mulig for havvind å dekke 10% av verdens strømforbruk (som de da antar vil dobles). Det gjenstår likevel mye. IRENA mener det er mulig å produsere 5.278 TWh grønt hydrogen i 2050. Det utgjør i så fall litt over 3% av dagens energikonsum.
×
×
  • Create New...