Jump to content

Jonny Hesthammer

Medlemmer
  • Content Count

    27
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

66 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Hei Øystein, De kildene jeg har benyttet oppgir 2,5 tonn radioaktivt avfall per TWh. Dersom alt dette skal lagres slik du beskriver, så skulle det tilsi 9,7 tonn kobber per TWh. Så kan du legge til det som brukes i selve kraftverket, 0,13 tonn per TWh. Altså under 10 tonn totalt per TWh, som er litt mindre enn de tallene du opererer med. Men ikke så langt unna det du sier. Men så sier du at det er himmelhøyt over vindkraft. EU-kilden jeg har benyttet (se referansene på www.glex.no/fotavtrykk) oppgir 17,3 tonn kobber per TWh for vind og 45,5 tonn per TWh for sol. Men så må det også poengteres at kobber ikke er på EU listen over kritiske metaller, slik f.eks. neodym er. Imidlertid synes jeg personlig det er en dårlig ide å deponere avfall som inneholder så mye energi i titusener av år. Moderne kraftverk kan utnytte dette avfallet og produsere mer energi. Det gjøres allerede i for eksempel Frankrike. Men å mellomlagre med kobber kan sikkert være en god ide fram til avfallet gjenbrukes. Du skriver også mye om arealbruken. Jeg synes du skal lese rapporten til Miljødirektoratet heller enn å lage dine egne regnestykker på det. Der refererer de til 30 km2/TWh basert på 3400 fullasttimer som tilsvarer en kapasitetsfaktor på 39%. Tallene i studien jeg bruker benytter en kapasitetsfaktor på 35% (van Zalk, side 85, første avsnitt), mens jeg i kronikken benytter 37,5%. 30 km2/TWh er lik 33.333 Wh/m2, tallet jeg har brukt tilsier 16.118 Wh/m2. Altså tilsier Miljødirektoratets rapport halvparten av arealet jeg oppgir. Jeg mener de er litt for konservative, og for framtiden vil kanskje et sted midt i mellom være svaret (høyere turbine med mer kapasitet kan øke krafttettheten med 20-50%, men så stopper fysikken videre forbedring - det kan du lese om i boken til David MacKay "Sustainable energy - without the hot air", en bok som bruker omtrent samme W/m2 for vindkraft som det jeg har benyttet).
  2. Gode poenger! Balansekraft er et viktig, men noe vanskelig kvantifiserbart aspekt. Kjernekraft egner seg som baselast, mens vanning gass er godt egnet som balansekraft. Men de må da dimensjoneres for å ta full last i perioder solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Ingen kraftverk er tjent med å bli slått av og på jevnlig fordi det øker slitasjen. Når det gjelder vannkraft så avhenger det av hvorvidt man kan bruke naturlige reservoarer (som Norge har mange av), eller konstruere nye (som da tar svært mye areal). Utfordringen med vannkraft er at energikilden ikke har et stort vekstpotensiale (selv om mye kan gjøres). Men for Norge fungerer det bra. Skal vi elektrifisere fossilt og ta høyde for økt energiforbruk, så trenger vi noe annet. Spørsmålet er hva det skal være.
  3. Hei Øystein, hvordan forklarer du at Miljødirektoratet i sin nyeste rapport opererer med 3500 m2/MW, mens du bruker 4,67? En av dere tar åpenbart feil (evt. begge), men hvem skal jeg tro på? Og tenker du at vi skal ignorere sikkerhetssonen rundt vindturbiner? Er du ikke litt optimistisk med tanke på at krafttettheten til vindkraft er 2-3 størrelsesordener lavere enn kjernekraft? Husk også at du ikke kan gange opp kapasitet, men må ta med effektivitet og kapasitetsfaktor (slik Miljødirektoratet gjør). Tror kanskje du er en av de få jeg vet om som mener at krafttettheten til vindkraft er høyere enn kjernekraft.
  4. Hei, av fornbyart har solkraft den høyeste krafttettheten (i W/m2). Derfor kreves langt mindre areal enn for eksempel vindkraft, biomasse og vannkraft. Den største utfordringen til solkraft mener jeg er stabiliteten (duck-curve), ikke arealbruk. Og så må vi ta høyde for at UK og Norge har 1/9 effekt fra sol om vinteren i forhold til sommer. Vi trenger stabil strøm hele året. Det er teoretisk mulig å transportere strøm fra solkraft fra andre land om de vil selge det til oss. Men da kommer utfordringen med kraftforbruket fra de landene (vil de ha solkraften til seg selv eller kan vi få kjøpe fra dem). Regnestykkene går på befolkningstetthet (0,5 W/m2 i EU, 1 W/m2 i UK, 0,1 W/m2 i Norge) i lys av energikildenes krafttetthet (0,1 W/m2 for biomasse, 2 for vind, 5 for sol etc.). Så kan man regne på hvor mye areal et land trenger for å forsyne sin egen befolkning, og hvor mye de har til overs som kan selges. Av fornybart, så krever solkraft klart minst areal. Det er en vesentlig styrke som den energikilden har.
  5. Hei, og takk for konstruktivt innspill. En vanlig kronikk er på 4-6000 tegn, så jeg presset denne ganske langt når jeg endte på 10.400 tegn. Det er dessverre ikke plass til alle avklaringer. Jeg har benyttet Statista som kilde for kapasitetsfaktor (https://www.statista.com/statistics/183680/us-average-capacity-factors-by-selected-energy-source-since-1998/). Og for å gi en beregning av stabilitet bruker jeg 1/kapasitetsfaktor. Det er ikke helt korrekt ettersom markedet styrer når de forskjellige energikildene slås av og på. Men det fungerer greit nok som en god indikasjon (og nokså korrekt for kjernekraft, sol og vind). Jeg finner bare lave tall for olje når det gjelder kapasitetsfaktor. Jeg vil anta, uten at jeg vet, at dette skyldes at olje stort sett brukes i kombinasjon med dampturbiner, mens moderne kull- og gasskraftverk bruker mer avanserte turbiner. For eksempel har jeg benyttet kapasitetsfaktor for gass med CCGT (kogenerasjons-turbiner). De er svært effektive og gir lave kostnader. Derfor mener jeg at gasskraft ved bruk av CCGT vil være viktig i framtidig elektrifisering. I følge en nylig publikasjon jeg leste (NTNU forskere), vil gasskraftverk som erstatter kull, redusere klimagassutslippene med opp til to tredjedeler (ref din kommentar om at gasskraft ikke vil redusere klimagassutslippene). Gass CCS vil ha lavere utslipp enn vannkraft og biokraft (IPCC tall), og redusere areal- og materialbruk vesentlig. Jeg sammenligner energikildene i lys av kraftverk som produserer strøm. Da oppgir jeg tall for fast biomasse, og ikke biofuel (sjekk min referanse til VanZalk og Behrens i Energy Policy). Og da kommer biomasse nokså dårlig ut fordi energikilden har så lav krafttetthet. Kobler man det til befolkningstetthet, så vil en en innbygger ha et forbruk på ca. 0,5 W/m2. Med biomasse, så vil alt areal i EU være brukt opp når biomasse (<0,1 W/m2) når 20% andel. Noen typer biomasse er imidlertid mer effektive, f.eks. sukkerrør (0,5 W/m2), men det er heller ikke veldig høyt. Vindkraft er høyere (rundt 2 W/m2) og solkraft enda høyere (5-6 W/m2 i snitt). I Norge er forresten krafttettheten til nordmenn på 0,1 W/m2 (14 personer per km2) mens den i Storbritannia er hele 1 W/m2 (270 personer per km2) Den kjente fysikeren David MacKay (Sustainable energy - without the hot air) gjorde et lite regneeksempel på biofuel. Han tok en bilvei hvor det kjørte konstant biler på veien i en gitt hastighet og med en gitt avstand (80 m). Han fant ut at biomasseplantasjen ved siden av veien måtte være 8 km bred for å forsyne bilene (sjekk TED talk av ham). Med tallene jeg har brukt, ville plantasjen måtte være over 40 km bred. Men jeg her helt enig med deg i at f.eks. matavfall kan brukes til å produsere biofuel. Men jeg tror likevel ikke det vil monne i særlig stor grad.
  6. Hei og takk! Grafen viser faktisk gasskraft uten CCS. Med CCS så vil CO2-utslippene redusereres med 80-90% i følge Klimapanelet. Så da kan du gange utslippstallene (og dødelighet siden SO2 og NOx også reduseres) med f.eks. 10-20%. Det er vanskelig å estimere hva kostnadene blir med CCS, men jeg har brukt en som tilsier 20 USD/MWh (du finner kilden på www.glex.no/fotavtrykk). Materialbruken vil øke, men fordi den er så lav i utgangspunktet (lavest av alle energikilder), så vil det neppe bli særlig mye i forhold til for eksempel fornybart. Når det gjelder framtidig energiforbruk, så må vi ta høyde for at flere bringes ut av fattigdom og befolkningen øker. Tall jeg har sett fra BP (om man mener det er en troverdig kilde), tilsier 50% økning av energikonsumet i 2050. Men energieffektivisering har potensiale til å begrense økningen. Klimapanelets medianverdi for å nå nullutslipp tilsier samme energiforbruk i 2050 som i dag, men det tror jeg ikke er realistisk. Uansett blir energieffektivisering svært viktig framover. Statnett mener en elektrifisering av det meste av dagens fossile energiforbruk tilsier 40-60 ekstra TWh i Norge. Da kan du regne på det. For vindkraft tilsier f.eks. det 2500 km2 mens gasskraft med CCS vil kreve 10 km2. Hardangervidda er 3400 km2. Det som er helt klart, er at materialforbruk, avfall og arealbruk vil øke dramatisk når vi elektrifiserer med sol- og vindkraft. Det er nettopp derfor det blir så viktig å se på totaliteten (og f.eks. vurdere gass CCS og kjernekraft).
  7. Solceller på tak er et bidrag i rett retning. Problemet er det bare utgjør en svært liten del av behovet (Ikke nok areal på taket). Og så er det veldig dyrt ift andre kilder. Og lite stabilt. Men prisene synker. Både på solceller og batterier.
  8. Veldig mye feil.... Jeg benytter IRENA sine kostnader for fornybart. Hvis det ikke er en troverdig kilde, hva er det da? Du sier jeg ikke tar med kobber? Det gjør jeg. Vindkraft bruker 17 kg kobber per TWh, mens kjernekraft bruker 0,12. Ifølge EU rapporten du finner link til. Men de har muligens ikke tatt med kobber til lagring, så flott om du kan oppgi en robust kilde her. Jeg er ikke uenig i at solkraft som løftes opp, potensielt kan brukes til andre ting. Men jeg har ikke sett referanser som regner på det. Og mange vil mene at det likevel okkuperer land. Men at kjernekraftverk okkuperer mer areal enn fornybart kan jeg ikke få til å stemme. Da må du finne referanser. Og det du sier om kjernekraftulykker som skjer med jevne mellomrom er vel i litt stor grad spekulasjoner. Ta kostnadene, fordel dem på antall TWh produsert av kjernekraft, så kan vi se hva det utgjør.
  9. Du sier mine valg er politiske. Det er enkelt og greit fullstendig feil, men du skal få mene det du vil, selv om det gjør en konstruktiv debatt vanskelig (og får meg til å lure på hvem av oss som har en politisk agenda). Jeg har ikke behov for å drive politikk, men jeg ønsker å fremme fakta i klimadebatten. Slik forskere bør gjøre. Har du gode alternative kilder, så kom med dem heller enn å hevde at det er unyansert. For bruk av neodym, så refererer jeg til en rapport fra EU. Man trenger ikke bruke det, men da går effekten ned, mens arealbruk og kostnader øker. Jeg har sett på bruken av neodym og andre kritiske metaller (men også kobber etc.) for alle energikildene. Ikke kun vindkraft. Mener du bruk av kritiske metaller ikke er så viktig, så vekter du dem mindre på www.glex.no/fotavtrykk og får fram din egen mening. Du har rett i at større generatorer er mer effektive enn små. Et 1 GW kjernekraftverk er mer effektivt enn 330 3MW vindturbiner (eller små vannkraftverk). Slik er det bare. Jeg er også enig i det du sier om arealbruk, og finner du noen gode studier på det med mer kvalitative parametere, så vil jeg gjerne høre om det. Men jeg har ikke selv funnet det. Det er for eksempel forskjell på naturlige vannreservoarer og kunstige etc. For biomasse er det brukt snittverdier. Sukkerrør har 0,5 W/m2 mens skog har veldig mye mindre. Biomasse er generelt en veldig lite effektiv energikilde. Sammenligningen mellom kjernekraft og vindkraft dreier seg ikke så mye om kostnader etter min mening. Jeg er mer opptatt av arealbruk og stabilitet. Et 1 GW kjernekraftverk vs en vindpark med 1 GW kapasitet er to veldig forskjellige ting. Men som sagt: Gi meg noen gode alternative kilder for studier som sammenligner energikildene i et globalt perspektiv (lokalt vil det være store variasjoner), så er jeg lutter øre.
  10. Hei, det er riktig at kostnader for sol- og vindkraft synker drastisk (jeg bruker tall fra IRENA). Det vil fortsette en stund til før det flater ut. Jeg tror derfor disse energikildene har sin klare plass i energimiksen, spesielt i godt egnete land. Men det henger sammen med befolkningstetthet og årstidsvariasjoner. Høy befolkningstetthet (EU, UK...) og stor forskjell mellom sommer og vinter gjør regnestykket vanskelig. Vi må skalere for hele året, og ha areal nok tilgjengelig. En stor oppskalering krever backup som driver opp kostnadene. Da blir fort alternativene billigere. Olje egner seg ikke til kraftproduksjon (elektrisitet), mens gass (gjerne med CCS) er godt egnet. Kull har for mange negative aspekter. Og da er det jo greit å vite at Norge nå er en gassnasjon (vi produserer mer gass enn olje).
  11. Veien blir til mens vi går Kjetil. Jeg var nok mer begeistret for fornybart tidligere enn det jeg er etter å ha sett tallene. Men noe korstog er det ikke. Her har du en utfordring: Finn noen sammenstillende studier som du mener er mer representative enn det jeg har kommet fram til. Dersom du ikke klarer det, så kan det jo muligens tenkes at det jeg skriver ikke er helt søkt. Men jeg er åpen for å endre mening.
  12. Hei, hvis du går til www.glex.no/fotavtrykk, så finner du mer informasjon. Men kort fortalt så gjør jeg om tallene i grafen til prosentandeler som summeres til 100%. Og så summerer jeg disse for hver energikilde. Det er naturligvis ikke riktig at alle parametrene skal vektes likt (men greit som utgangspunkt), og derfor opprettet vi hjemmesiden hvor det er mulig å gjøre egen vekting. Se også tidligere innlegg i TU.no.
  13. Hei Ketill, Det er bra du nå finner fram gode referanser. Som jeg skrev i mitt innlegg, så blir sol og vind stadig billigere. Den beste kilden jeg kunne finne for fornybare strømpriser per nå var hos IRENA som har publisert figuren du ser under. Bloomberg gjør analyser av forventede strømpriser i framtiden, mens jeg oppgir dagens faktiske strømpriser. Og så lenge man ikke setter krav til at sol og vind skal utgjøre 100% av strømproduksjonen (noen dessverre mange gjør), så kan man finne en energimiks som utnytter billig sol og vind. Batterier kan bidra til stabilitet i korte intervaller, men det øker, i følge Bloomberg, kostnaden nokså drastisk (som figuren min viser). Det er også riktig som du skriver, at vannkraft har begrensede utbyggingsmuligheter (men det er noen). Men det vil være feil av meg å ikke ta det med siden vannkraft utgjør en nokså stor andel av verdens elektrisitetsproduksjon (ref. mitt første innlegg). Det samme gjelder olje, som ikke brukes i særlig grad i kraftverk. For å sammenligne, må jeg ta med alt (men har likevel utelatt geotermisk energi fordi andelen er så liten, og utbyggingsmulighetene begrenset).
  14. Propaganda og desinformasjon - du verden. La oss heller ta en kort kvalitetssjekk av tallene du presenterer. Dersom det er riktig som du sier at solkraft genererer 1340 tonn avfall per TWh, så er det bare 44% mer enn kjernekraft. Du mer eller mindre sidestiller kjernekraft med solkraft når det gjelder materialforbruk og avfall. Utfordringen med det er at krafttettheten til kjernekraft er svært mye større enn for sol, hele 36 ganger om du ser på medianverdien (kan være litt mer og litt mindre for forskjellige typer). Å sidestille materialforbruk og avfall for de to kraftkildene virker derfor ikke realistisk, noe jeg håper og tror du vil være enig i. Jeg opererer med 18 ganger mer materialbruk for sol enn for kjernekraft, noe som kan virke fornuftig ettersom materialforbruket til kjernekraftverk er nokså høyt knyttet til sikkerhetstiltakene. Uten ekstra tykke betongkonstruksjoner kunne kanskje materialforbruket vært halvert (med økt risiko riktignok) og derved gitt et forholdstall som stemmer veldig bra med det jeg har brukt i innlegget. To forskjellige innfallsvinkler, men likt svar. Det andre regnestykket ditt kan vi også sjekke litt nærmere. I USA bor det 382 millioner mennesker fordelt på 9,8 millioner km2. Befolkningstettheten i USA blir da 39 personer per km2 (14 i Norge). De forbruker 0,34 W/m2 i snitt. Solkraft i USA gir i snitt 6,63 W/m2 (noen steder litt mer og noen steder litt mindre). Da blir arealbehovet dersom 100% skal dekkes av solkraft 5,14%. Du sier at kun 0,6% av USA sitt landareal vil dekkes. Da opererer du med en krafttetthet på 60 W/m2. Altså ni ganger det medianverdien er for solkraftverk i USA. Slike tall har jeg ikke sett noen steder. (100% vindkraft vil for øvrig kreve 18,5% av USA sitt totale landareal, så har du litt input til ditt neste innlegg). Så hvorfor viser dine tall noe annet? Vel det er fordi artikkelen du linker til forholder seg kun til elektrisitetsproduksjon. Det er en vanlig feil å gjøre, men du må huske på at kun 22% av verdens energikonsum dekkes med elektrisitet. De resterende 78% går i hovedsak til transport og oppvarming. Det må også tas med i regnestykket når fossilt skal fases ut. I tillegg bruker artikkelen du refererer til litt mer optimistiske tall enn det som faktisk er tilfelle i USA. Kanskje greit å betrakte det som en framtidig mulighet som har potensiale til å redusere arealbehovet noe. Her er en instruktiv video om arealbehov fra den kjente, nå avdøde, klimaeksperten David MacKay: https://www.youtube.com/watch?v=E0W1ZZYIV8o . Han skrev boken "Sustainable energy - without the hot air". Der får du også litt mer info om bruken av W/m2 som du var så kritisk til sist. Boken er gratis tilgjengelig på nettet: http://www.withouthotair.com/cft.pdf Lettlest og veldig god (men tallene han bruker må oppdateres, noe jeg har gjort, siden boken ble utgitt for noen år siden).
  15. Du sier at jeg ikke kan legge fram en rapport uten å ha satt meg inn i dens forutsetninger. Det har jeg da ikke gjort, og det får meg jo til å undres over hva som gjør som får deg til å tro at jeg ikke setter meg inn i tingene? Slike beskyldninger er unødvendige og særdeles lite konstruktive, også i et debattforum som tillater sterke meninger. Jeg kan redegjøre for hva jeg legger til grunn, men ikke hva du legger til grunn når du hevder at solkraft ikke genererer så mye avfall som referansen jeg bruker sier. 1) Har du lagt til grunn faktisk effektivitet på global basis for solcellepanelene. 2) Har du lagt inn kapasitetsfaktor? 3) Har du lagt til grunn annet materiale enn kun solcellene? Det jeg trenger fra deg er referanser som underbygger dine voldsomt sterke meninger. Kom med dem, slik at vi kan ha en konstruktiv dialog heller enn sterke uttalelser om hva som er riktig og galt. Hvis ikke du kan gjøre det, så blir debatten litt meningsløs. For eksempel sier du at vindturbiner varer lengre enn 25 år. Vel, da oppgir du en referanse som har gjort snittberegninger på LCOE, materialbruk og avfall med det som utgangspunkt, ved å sammenligne mange vindkraftverk fra mange land. Jeg sier ikke at vindturbiner ikke kan vare lengre noen steder. Men jeg er veldig klar på at jeg forholder meg til median- og gjennomsnittsverdier og ser globalt. For meg virker det som du trekker fram noen enkelteksempler (ekstremverdier) og baserer diskusjonen din på det (som bevis). Du må nesten sammenligne mange kraftverk og så beregne snittverdiene (eller medianverdier) for at det skal gi mening globalt. Vi kan fortsette dialogen, men da må den bli mer konstruktiv enn den er nå.
×
×
  • Create New...