Gå til innhold

Luisa123

Medlemmer
  • Innlegg

    20
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Luisa123

  1. Helt ærlig folkens, jeg tror ikke antall sider, skriftstørrelse eller linjeavstand avgjør karakterene vi får- det er det innholdet som gjør. Om noen føler de fikk drøftet godt med 4 sider- fint for dem! Personlig er jeg litt spent på om jeg egentlig svarte nok på selve oppgaven og om jeg klarte å ta utgangspunkt i vedlegget, ettersom jeg skrev mye fagteori Osv. fremfor kanskje ren drøfting som egentlig var oppgaven.

     

    Jeg får en stekt 5'er i standpunkt i faget, og har fått 5 eller 6 på alle prøver uten om en (der jeg fikk 4+ :p ) i faget. Eksamen i dag er jeg dog veldig usikker på. Jeg synes det var vanskelig å ta utgangspunkt i et så langt vedlegg ettersom det ikke er en måte vi har jobbet på tidligere i faget.

     

    For min egen del, og slik jeg liker best å skrive oppgaver, var jeg nok maks uheldig med denne oppgaveformen. Men det blir bare å vente og se hva karakteren blir til slutt! Når får vi den tilabke egentlig?

    Altså det var du selv først som skrev at en av de over skrev for mye, var egentlig bare derfor jeg kommenterte det xD Hadde ikke kommet innpå tanken engang om du ikke hadde skrevet d

     

    Tror vi får karakteren sammen med vitnemålet siste skoledag elns 

  2. Læreren min har aldri sagt til oss at vi skulle skrive 3000 ord, han hsr faktisk aldri sagt noe sånt. Jeg satt til klokken 13.30 liksom det er umulig å skrive så mange sider da skriver dere veldig fort liksom? Blir veldig i tvil nå. Han har alltid sagt at det skulle være fagartikkel

    Jeg skrev ca 3000 ord, (8 sider) og da fikk jeg dekket alt jeg skulle ha med, ellers har jeg hørt andre fra klassen som også har skrevet så mye. Men det er jo fordi læreren vår sa det var lurt. Det er ingen som har sagt at fagartikler skal være korte, de aller fleste fagartikler er vel egentlig ganske lange?

  3. Jeg skrev 4 fulle sider noe som tilsvarte 1500 ord. For selvom det hadde vært uten vedlegg så skal teksten være et fagartikkel. Det skal ikke være så mye gjengitte ord og uttrykk. Heldagsprøven vi hadde her for ikke så lenge siden skrev jeg 1300 ord og da fikk jeg en god karakter. Tror ikke vedlegget skal avgjøre at det skal bli 10 sider. For tenk hvordan det blir for sensoren å lese alt det der. Prøver ikke å demotivere deg eller noenting er veldig i tvil selv, men jeg drøftet ganske mye og svarte på spørsmålet godt. Blir gøy å se eksamensresultatet

    Vel, læreren min har sensurert i politikk eksamen tidligere, og han sa at man burde ha rundt 3000 ord. På fagdagen vår i politikk sa han at vi burde skrive opp i mot 3000 ord. Ellers er det vanskelig å få med seg alt. Man har jo tross alt 5 hele timer å skrive på, da er det litt knapt med 1500 ord. På de vanlige prøvene våre på en økt/time var kravet å skrive rundt 1000 ord, fordi ellers får man ikke med seg alt man trenger kind of. Mener heller ikke å demotivere deg altså! Men bare det jeg har blitt fortalt

  4. Men det handler jo ikke om hvor mange sider man skulle skrive der, tror 10 sider blir veldig på kanten, vi har selvfølgelig ikke drevet å skrevet noe med vedlegg i heldsgsprøvene før men tror fortsatt ikke 7-10 sider var meningen. Hovedfokuset var jo å drøfte spørsmålet

    Hvor mange ord mener du var meningen å skrive da? Siden det er vanskelig å beregne antall sider når man har ulik skriftstørrelse og linjeavstand

  5.  

     

    Tenker dere at man bare får en problem stilling også sier de "Hver så god, skriv om dette" eller kommer det faktisk litt info om det, en liten tekst om selve problemet?

     

    For eksempel at vi skal skrive om hvordan sensurering påvirker graden av rettigheter vi har som mennesker. Kommer det da en tekst vi skal lese og deretter da stilling til? Eller kommer det som jeg først nevnte å være ganske glest i informasjonen de gir deg, og du skal selv kunne noe innom den kategorien?

    Det har hendt at det har fulgt med noen tekstvedlegg, men tror det vanligvis bare er et spørsmål og en påstand vi skal drøfte 

     

    Det er svært lite sannsynlig at det kommer vedlegg på politikk eksamen. Som du sa, bare en drøftingsoppgave. 

     

    Nei vet, men har sett en tidligere oppgave med tekstvedlegg, men veldig sjeldent ja 

  6. Tenker dere at man bare får en problem stilling også sier de "Hver så god, skriv om dette" eller kommer det faktisk litt info om det, en liten tekst om selve problemet?

     

    For eksempel at vi skal skrive om hvordan sensurering påvirker graden av rettigheter vi har som mennesker. Kommer det da en tekst vi skal lese og deretter da stilling til? Eller kommer det som jeg først nevnte å være ganske glest i informasjonen de gir deg, og du skal selv kunne noe innom den kategorien?

    Det har hendt at det har fulgt med noen tekstvedlegg, men tror det vanligvis bare er et spørsmål og en påstand vi skal drøfte 

  7.  

    fikk tema demokratiets og menneskerettighetenes vilkår i en verden i endring

     

    Demokrati er ikke et statisk fenomen, det endrer seg over tid. Det gjør verden også. Det virker som tema tar høyde for et statisk utgangspunkt som det så skal vurderes ut i fra. Spørsmålet blir når? Demoktrati og menneskehetsrettigheter hadde en storhetstid på 1990 tallet og har møtt i økende grad utfordringer siden den tid. Dette kan være greit å ha i mente.

     

    Husk også at demokrati og menneskerettigheter er vestlige konstruksjoner. Uansett hvordan en vrir og vender det så er det rettigheter vi har gitt oss selv gjennom den kontinuerlige utviklingen i den sosiale kontrakten. Det bør også tas forbehold at velfungerende bruk av menneskerettigheter forutsetter en velfungerende rettsstat. Menneskerettigheter kan også ses ut i fra en vestlig rettstradisjon som ikke nødvendigvis er kompatibel med andre tilnærminger (e.g. Sharialovgivning).

     

    Det kan stilles spørsmål ved om det er den korrekte måten land utenfor europa/nordamerika/oceanea skal vurderes ut i fra. Et åpenbart oppfølgningsspørsmål blir hvorvidt det er ønskelig å påpakke andre kulturer og nasjonalstater våre normer og idealer og eventuelt dømme disse for å ha andre syn på temaet. Vestlig samfunnsvitenskap har en tendensiøs tendens til å ha som grunnleggende prinsipp at måten vi organiserer samfunnet på er den eneste riktige og "alle andre" tar feil.

     

    Det er også en interessant implisitt vri i tema "demokrati og menneskerettigheter". Ser man på det som et venndiagram vil det være en del overlapping mellom de to konseptene. Man bør spørre seg om man kan ha det ene uten det andre? I all hovedsak tror jeg ikke det, men i f.eks Sovjetunionen var det begrenset demokrati, men en fungerende rettsstat med sine egen tilpassninger. Hadde sovjetiske borgere like gode menneskerettighetsforhold som sine vestlige artsfrender? Nei, men de hadde det nok bedre enn en del har det i dag. Å skille de to konseptene kan være nyttig, men på vgs nivå tviler jeg på at det er nødvendig.

     

    En annen tankevekker er fremveksten av sosiale medier og medienes nyhetssykluser gjør at vi hører veldig mye mer om hva som (angivelig) skjer av menneskerettighetsbrudd og annen faenskap. Dette er ikke det samme som at det faktisk foregår mer overtramp ( i et historisk perspektiv), det er bare bedre dokumentert. Det er en fallgruve å tro at økt rapportering, grunnet bedre kommunikasjonsmidler, er ensbetydende med at det foregår mer faenskap.

     

    Praktiske eksempler:

     

    Ser en på det geografisk så er Ungarn og Polen gode eksempler (i senere tid) i Europa i lys av Eus motstand mot utviklingen der. Italia, som har blitt nevnt i tråden, er et dårlig eksempel med bakgrunn i den veldig kompliserte grunnlov dette landet har. Den er en direkte konsekvens av erfaringene fra andre verdenskrig.

     

    Russland er et land som kan benyttes som et eksempel. Pressefrihet og anneksering av landområder er gode eksempler på hvordan rettigheter knebles og krenkes. Korrupsjon og manglende justisvesen er en annen faktor.

     

    Kina med sin økende bruk av overvåkning ovenfor egen befolkning er kanskje det nærmeste vi kommer "1984" (til nå). Et kontrapunkt er f.eks den ikke trivielle overvåkningen som også forekommer i f.eks europa. Tettheten av overvåkningskamera i UK er et hendi eksempel.

     

    Et annet eksempel er krigene i Irak (2003), Afghanistan (2001-), Libya, borgerkrig/krig i Syria (2011-) hvor vestlige nasjoner har spilt et spill som har fått store konsekvenser for befolkningene. Irak har fått en form for demokrati, men det har kostet rundt 1 million mennesker livet og utallige menneskerettighetsbrudd. Noen stikk mot vestens intervensjonspolitikk kan være passelig.

     

    Bruk av unntakstilstand og terrorlovgivning (som innskrenker en del rettigheter) i Frankrike og Tyrkia er et eksempel på endringer i stater som har/hadde relativt oppegående justisvesen.

     

    Venezuela og Sørsudan er et godt eksempel på hvor dårlig ting kan bli med regelrett vanstyre.

     

    En ting en ikke kommer unna er fremveksten av og nærmest hyllesten til såkalte "Strong Men"; Erdogan, Duterte, Xi, Trump (?) og Orban for å nevne de jeg kommer på i farta. I USA er polariseringen av mediene og utviklingen av "post-truth" en interessant vinkling.

     

    Det er til en viss grad en nedadgående trend i disfavør av demokratiske verdier og menneskerettighetssyn. Samtidig er det viktig å ta noen forbehold. Kina vil jeg påstå ikke er mer/mindre demokratisk enn før og når det gjelder menneskerettigheter virker det som de er blitt mektige nok til å gi beng i hva andre land bryr seg om. Noe av det samme kan sies om Russland invasjonen i Ukraina og annekseringen av Krimhalvøya er ikke eksempler på en ny Russisk modus operandi, de har holdt på med slikt siden sovjetunionens fall.

     

    Jeg tror også det kan være lurt å ta med noen eksempler hvor det har vært positive utviklinger. De er lite dekt i mediene så eksempler som jeg kommer på i farta er få.  Brasils oppgjør med politisk korrupsjon er et godt demokratisk eksempel. Det samme er resultatet av siste valg i kenya (sett i lys av hva som skjedde gangen før det), utviklingen i Tunisia, og kanskje afrika generelt (med unntak av de konflikter som råder).

     

    Det finnes div. indekser over demokrati og menneskrettigheter en kan bruke, men en skal ikke se seg blindt på de.

     

    Det ble noe usammenhengende, men det var det jeg hadde tid til.

     

    Kan du legge med kilden/kildene du har brukt til dette? :) 

  8.  

    Jeg tipper vi får en veldig åpen oppgave; kanskje typ "Hvordan har menneskerettighetene og demokratiet utviklet seg- til det positive/negative? Og hvordan har en verden i endring påvirket dette?"

     

    Har noen noe gode nettsider/kilder? 

    Tenker at Russland og USA kan være aktuelle, hva mer?

     

    Polen, Ungarn, Kina og Midtøsten er nok også veldig aktuelt 

×
×
  • Opprett ny...