Elektroavdelingen

Interessant sak, men vondt å høre på nordmenn i ansvarlige stillinger som snakker så dårlig norsk.
At han høres ut som en parodi på en norskamerikaner er så sin sak.
Men at han ikke kan forskjell på de og dem (subjekt og objekt) er underlig. Min tro om han skiller mellom they og them på engelsk..? 

Dette virker som en god metode for å låse forbrukerne til ett strømselskap. 

Har du først kjøpt utstyr som bare fungerer med sitt nåværende strømselskap skal det mer til å bytte. 

Outlier616 skrev (46 minutter siden):

Jeg skjønner meg ikke på trikk overhodet. Har kjørt med dem både i Bergen og Oslo. De er trafikkfarlige, særlig for motorsyklister, syklister og folk til fots, de er små, de har få seter, og har ingen fleksibilitet. Hva er egentlig gunstig med dem? Hvorfor har vi dem? Er det av tradisjonshensyn?

De er det mest behagelige transportmiddelet. De går bokstavelig talt på skinner. 

De trikkene vi har nå har bondefanger, en rist som faller ned foran trikken hvis noe kommer i veien. Som barn fikk vi tidvis fotballen i den.
Det skulle redusere faren ved høy bakkeklaring, uten at man kommer i klem under trikken.
Har de nye trikkene et slikt system?
Hvis ikke skulle man tro at det er farligere å havne under de nye trikkene. 

Eller sagt på en annen måte:

Tre av fire som går i skredutsatt terreng vet hvordan de skal vurdere skredfaren.

(Forutsatt at folk ikke bekymrer seg unødig)

TorHansen skrev (54 minutter siden):

Vi har kun NSM på fregattene (3 skip) og korvettene (6 skip). Og hver båt har bare 8 missiler. Vi kan ikke sende løse missiler fra skipene  til Ukraina.

Jeg leste at det for noen år siden var 8x11 missiler på skipene, og antok at det var noen i reserve, Der tok jeg altså feil. Jeg tenkte heller ikke på at KNM «Fridtjof Nansen» er i Middelhavet.  Gikk missilene fra KNM «Helge Ingstad» tapt med skipet? 

Hvorfor kan vi ikke sende løse missiler til Ukraina dersom andre alierte stiller med støtteinfrastruktur? Kan ikke antall missiler på skipene rediseres til halvparten?

elysium74 skrev (6 timer siden):

NASAMs/NSM er uaktuelt av den enkle grunn at vi antagelig kun har et symbolsk antall systemer, 

Vi har vel opp mot 100 NSM? VG skrev for noen år siden at vi hadde minst 88. Vi burde kunne sende minst halvparten. Som jeg skrev over: Jeg tror de gjør mer nytte for seg i Ukraina enn i Norge akkurat nå. Så lenge Ukraina holder stand er nok Norge ganske trygge for angrep. Russiske krigsskip på bunnen av Svartehavet angriper ikke Norge.

Tilsvarende med Polen. Polen har fire NSM-batterier, der bør det være mulig å få et samarbeid.

Wikipedia skriver om dem:

Sitat

Et NSM-kystbatteri består av:

• tre rakettoppskytningskjøretøyer
• ett batterikommandokjøretøy
• tre kampkommandokjøretøy
• ett mobilt kommunikasjonssenter
• ett mobilt radarkjøretøy med TRS-15C radar
• ett transport- og lastekjøretøy
• ett mobilt verkstedkjøretøy.

Man kunne jo tenke seg at Norge låner tilbake noen systemer som er kjøpt av våre allierte. Altså at Norge betaler.

På den annen side er det kanskje bedre forsvar av Norge å sende disse systemene til Svartehavet nå enn å ha dem i beredskap i Norge.

Om de senker en del av Svartehavsflåten er det nok også veldig god reklame for Kongsberg.

Zelenskyj ber i talen til Stortinget om antiskipmissiler. Er det NSM han sikter til?

Hva skal til for å trene opp soldater i å bruke dette systemet?

Er det mulig å ikle norske/utenlandske frivillige som kjenner systemet ukrainsk uniform?

Det er fortsatt en god del arbeid som foregår mye utendørs. Feks barnehage, transport, bygg og anlegg. Da er det en fordel med dagslys.

Personlig setter jeg også pris på dagslys på kontoret.

Jeg synes det er fint som det er. Plager meg ikke om våren, og jeg liker å få en ekstra time søvn når høstmørket senker seg.

Det stemmer. Men siden mange vestlige land har disse burde det være mulig å finne frivillige som kjenner systemet og vil trekke i ukrainsk uniform.

Send dem til Ukraina! De kan forsvare Odessa. Da kan de få vist hva de duger til.

Det er rart at rekordsalg av ved ikke synes på statistikken. Selv ligger jeg an til å halvere strømforbruket i vinter, hovedsakelig pga vedfyring.

sverreb skrev (5 minutter siden):

Jeg har kikket på de refererte sidene, men finner ikke noen diskusjon av metodikk, så det er helt umilig å si noe om sannhetsgehalten i dette høringsinspillet (Høringsinspill er da også en svak dokumentasjonskilde, da de pr. def er partsinnlegg) 

Når man skal korrigere feil i forvaltningen er jo høringsuttalelser den korrekte kanalen. Det er da forvaltningens ansvar å ettergå faktagrunnlaget i når det påpekes mangelfull utredning. NVE har ikke ettergått NELFOs beregninger, og kommenterer dem heller ikke i oppsummeringen av høringsuttalelsene.

Beregningene til NELFO er dermed trolig det beste tallmaterialet som finnes om hvilke muligheter som ligger i den nye nettleien dersom den fungerer etter intensjonen.

Salvesen. skrev (1 time siden):

Det er bare beregninger, de to sidene viser alt for lite om hva som faktisk inngår i beregningene og grunnlagene. Faktisk er det nesten som NEFLO bare har tegnet noen grafer, ganske latterlig.

"Bare beregninger" var et ganske overraskende uttrykk i diskusjonsforumet tilknyttet ingeniørenes fagforeninger. Er det slik at du mener at andre beregninger ingeniører gjør ikke er gyldige før de er utprøvd i praksis?

Hvis du synes det faglige grunnlaget var svakt kan du trøste deg med at NVEs utredninger om endret nettleie er langt svakere, av typen: "Vi spurte 100 forbrukere om hva de synes om dette".

sverreb skrev (1 time siden):

Det er en temmelig oppsiktsvekkende påstand som krever nærere redgjørelse for å bli troverdig. 

Jeg har skrevet en redegjørelse over flere avsnitt i denne tråden. Er det noe du savner?

Salvesen. skrev (9 minutter siden):

Denne undersøkelsen er ikke basert på nettariff som er foreslått og beviser derfor ikke at den ikke vill virke. 

Vennligst vis til at løsningen som er forslått nå ikke virker og ikke andre ting. 

Beregningene fra NELFO viser at selv om modellen skulle fungere på det individuelle plan (20 % reduksjon av forbrukstopper) vil den ikke ha ønsket virkning på overordnet nivå (maksimalt 1 % reduksjon). Beregningen er derfor høyst relevante. 

Salvesen. skrev (2 timer siden):

dokumentasjon? 

NELFO (Elektrobedriftenes forening i NHO) har beregnet konsekvensene av "paek-shaving" hos 1000 nettkunder. Hvis alle kutter (ikke flytter) sin private forbrukstopp med 20 % synker den totale forbrukstoppen i nettet med bare 1,3 %(!).

Kilde: Se side 11-12: https://www.nelfo.no/siteassets/000-bilder-som-kan-brukes/200525-brev-rme---horingssvar-ny-nettleie.pdf

Alle andre opplysninger i mitt innlegg fonner du dokumentasjon på i utredningen fra NVE. Nå har nettselskapene forsøkt å rette litt på noe av dette ved å differensiere nettleieprisen noe mellom ulike tider, men det grunnleggende prinsippet står fast: Folk skal jevne ut effekten selv om det ikke er nødvendig for kapasitet i nettet.

Salvesen. skrev (32 minutter siden):

Jo NVE håper de fleste jevner uteffekten. Det reduserer kostnadene. 

Og det er der både Salvesen og NVE tar feil. At alle jevner ut forbruket så godt de kan reduserer toppene minimalt. Det er også høyst unødvendig. 

Det som ville hjulpet var incentiver for å redusere forbruket når det faktisk er høy belastning i nettet. 

Den nye nettleien ber alle jevne ut forbruket uavhengig av om belastningen i nettet er høy eller lav. Å jevne ut forbruket når belastningen uansett er lav er unødvendig. 

Når belastningen er høy vil folk uansett å  frokost og middag, det vil gi topper om morgenen og ettermiddagen. Men det er ingen incentiver for å skru av strømmen i denne perioden for de som har et jevnt høyt forbruk (feks store felles garasjer med mange elbiler). 

Selv om privatpersoner har sine privat forbrukstopper inntreffer de til ulik tid innenfor en større forbrukstopp. Det hjelper ingenting at jeg som leger frokost kl. 8 flytter en del av denne forbrukstoppen til kl. 7, mens du som lager frokost kl. 7 flytter noe av forbrukstoppen din til kl. 8. Det er gjort beregninger som viser at virkningen av utjevnet forbruk hos den enkelte er minimal innen et konsesjonsområde, men disse vil ikke NVE se på. Det blir som om jeg spar snøen min over i naboens innkjørsel, og han spar den tilbake i min.

Jeg mener å ha ganske god greie på elektriske installasjoner og strømforbruk i boliger. Etter å ha lest det meste NVE har skrevet om ny nettelei de siste 10 årene er jeg sjokkert over hvor lite innhold det er bak de vakre slagordene. Det gjør meg ganske bekymret når jeg tenker på at det kan være like ille i resten av statsforvaltningen, uten at jeg har detaljkunnskap til å forstå det. 

Hvorfor det?

Er det kapasitetsproblemer i rørnettet som gjør at effektutjevning bør skje lokalt fremfor sentralt? Hvorfor oppstår i så fall disse problemene?

Hvilke muligheter finnes for lokal effektutjevning?

Hvis dette er riktig gjengitt håper jeg at NITO bidrar til at det blir stoppet. Det vil jo bety slutten for Y-veien hvor fagarbeidere kan ta et forkortet studieløp for å bli ingeniører.

Tilsvarende med PPU på deltid hvor mestere, ingeniører mv kan jobbe som lærere samtidig som de tar pedagogisk etterutdanning.

(I skrivende stund er ikke høringen lagt ut på regjeringens nettsider, så jeg har ikke sjekket om disse forholdene er ivaretatt.)

Oppdatert 27.04: Nå ligger høringsdokumentet ute her og pressemeldingen her. Det er verre enn jeg trodde. Det argumenteres bla. med at "arbeidslivet har selv ansvar for å finansiere kompetanseutvikling som er nødvendig for virksomhetens behov".

Det er selvfølgelig tull når det kommer til formell utdanning. Det norske systemet bygger på at staten sørger for kompetent arbeidskraft til virksomhetene. Det bidrar til både lønnsutjevning og sosial mobilitet. 

Ved å bruke betegnelsen arbeidslivet i sitatet over - i motsetning til for eksempel arbeidsgiver - legger Regjeringen det økonomiske ansvaret for virksomhetens kompetansebehov på den enkelte arbeidstaker.

Jeg har hørt at de også har basestasjon for mobiltelefoner om bord. Da kan de fra SQ peile en mobil fra lang avstand, eller ringe noen som er uten dekning. De kan også gi mobilen ordre om strømsparing, innhente posisjonsdata eller sende melding (med 330-logo) om at hjelp er på vei.

Jeg leste om rørpost for transport av mennesker i Illustrert Vitenskap på 80-tallet. Da var det snakk om å legge rør under Atlanterhavet.

Så tok Musk opp ideen. Men hva var det han tilførte konseptet?

Toyota har kalt inn min Yaris 2003-modell for bytte av airbag...

Jeg bruker drowssaP. Ikke si det til noen 🙃