WTEKNIKK2
-
Innlegg
216 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av WTEKNIKK2
-
-
RJohannesen skrev (På 27.2.2020 den 18.52):
www.insideevs.com/news/326312/2016-toyota-mirai-do-not-refuel-after-2029
Vår Leaf er 7,5 år og fungerer strålende. Nesten ingen vedlikehold eller rep. Den har riktignok mistet rundt 20% rekkevidde, men fungerer fremdeles fint til det vi kjøpte den for. Og dette var en av de første bilene med Li-ion batterier, og det er i tillegg lite batteri så det får kjørt seg hardere en biler med mer rekkevidde.
Ja,
der svarer du vel på det jeg spør om.
Du har omtrent 80% rekkevidde igjen, etter 7,5 år. (Tror Nissan selv pekte på +11 år levetid for en tid tilbake )
I dag, sier de fleste at du har minst 80% av rekkevidden igjen etter 8 år. Mange sier, mellom 8 og 10 år.
Og, det er ulike mål. Noen snakker om +160.000 km andre +320.000 km før en har mindre enn 80% av batteri kapasitet igjen.
(Som 1 mål )
Dette er vel bra ?
Joda, det er 1 positiv utvikling, og jeg antar at den vil fortsette i en positiv utvikling de neste 10 åra.
Skal en så sammenligne med en bensin eller diesel bil. La oss si en av god kvalitet, og som blir tatt vare på.
Ja, så snakker en om 28 år, før bilen blir vraket.
Er de "beste" el-bilene der i dag ?
Vel, jeg tror ikke det. Derfor bør en også forsøke å innse, at el-biler har 1 vei å gå fortsatt. Før de er omtrent likestilt bensin/diesel biler når det kommer til levetid. (Jeg er rimelig sikker på, at de kommer dit, men de er ikke der i dag ).
Ovenfor, ser du en el-bil som nok vil ligge i blant de bedre de neste årene.
Mål de snakker om, er +2000 lade sykluser. (helt utladet-oppladet ), før en har 80% rekkevidde. (Og større energi tetthet i batteri )
Så kan du jo regne litt på egen bil, hvor mange km det blir.
På lang sikt, snakker en om 4000 eller 5000 lade sykluser. Til sammenligning, så snakker noen som holder på med brensels celler om mer enn 20.000 sykluser. Det er Hydrogen, men ligger da noen år inn i fremtiden før de kommer på markedet.
-
Jeg tror, at å "motivere" til lenger levetid. Altså opp mot minst det samme som bedre bensin biler har i dag.
(Omkring +19 år ) Bør være et mål.
Så kan en jo på sikt, diskutere om en skal redusere avgift eller noe, for el-biler med +20 år gjennomsnitts levetid, eller ei.
At det skal være mulig, ja det har jeg nå tro på. Kostnad, er nå en annen sak.
(Men, batterier har hatt bedre levetid, enn hva mange trodde i sin tid, så er det nevnt )
-
PS: Bilen i lenken, så snakkes det om 65.000-66.0000 us dollar, inkl. amerikansk moms, for den utgaven med "minst" batteri.
Sammenlign med en Range Rover, eller noe, så er ikke prisen så dårlig egentlig. Siden vi snakker om en "ekte" 4x4 bil.
-
1
-
-
Sturle S skrev (4 timer siden):
Det er eit krav i ei EU-forskrift. Eg hugsar ikkje nummeret i farten, men du finn ho i Lovdata om du fylgjer lenkjer frå køyretyforskrifta. Hydrogen trengjer gjennom det meste av materiale og gjer det sprøtt. Det er difor farleg å bruke det i kontakt med hydrogen under høgt trykk for lenge. Ein hydrogenbil krev hyppige lekkasjetestar av hydrogensystemet (for Nexo er det kvar 10.000 km, og då må han innom godkjend verkstad for test) og ingen komponentar i kontakt med hydrogen vert godkjent for bruk i meir enn 15 år.
Alle biler, må testes og sjekkes etter så og så mange år.
EU-test omtaler vi det vel som.
At Hydrogen biler må testes på sitt vis, skulle bare mangle.
Leser du EU-kommisjonen sin "Hydrogen Roadmap for Europe". Så vil du se at en velger å begynne friskt med å forvente 20 år levetid på Hydrogen kjøre tøy.
Det stemmer dårlig med det du skriver om 15 år.
(Ikke fant jeg noe i forskriften heller ).
At Hydrogen kan føre til Hydrogen-sprøhet i stål, er godt kjent. Men, dette håndterer en greit i olje-bransjen.
Så, da klarer man det nok fint i Hydrogen bransjen også.
Nikkel er 1 materiale, som er "Hydrogen tett". Det finnes mange flere.
At man må teste bilen, er da å regne som en selvfølge, er det ikke ?
Så, at det skulle være noe 15 år grense, høres merkelig ut.
Ikke er det så alt for relevant, for det aller meste av nye EU-regler på bil og mye annet. Ja, det godkjenner vi vel nesten automatisk her i landet.
Så, da tror jeg ikke du skal bekymre deg for noe 15 år grense.
Bør vel heller være mer bekymret for at el-biler ikke har noe 15 år levetid pr. i dag.
(Sjekk Tesla i Norge, og gjerne også Leaf ).
Truleg lengre enn bilen, men eit nytt batteri kostar berre 1/10 av eit nytt hydrogensystem. Hydrogenbilar har forresten batteri i tillegg. Batteri vert dessutan veldig fort billigare – fortare enn dei fleste har spådd.
Pris for 1 nytt batteri til en Tesla ?
Hvor mange hundre tusen, sa du ?
En Nissan Leaf, ja så snakket man i sin tid om 40.000 kroner.
I dag, så tror jeg kostnaden har gått en del opp.
Jeg er usikker på hva du mener med "Hydrogen system", men selve tanken koster ikke mange tusenlappene.
En brensels celle, koster jo litt mer.
Men, det er 1 mål, at det skal koste omtrent 50 Euro pr KW effekt.
Så, 150 KW effekt = 7500 Euro. Er fortsatt mindre enn hva 1 nytt batteri for en Tesla koster.
Så.
Det er nok veldig avhengig av bilen. Min elbil er snart 6 år, og den har framleis over 90% av kapasiteten att. Mesteparten av tapet kom på dei fyrste 50.000 kilometerane. Bilen har gått over 160.000 km. I tillegg har det vorte mykje kortare mellom superladarane, so eg har ikkje merka noko til kapasitetstapet. Uansett er det eit tap av kapasitet, ikkje verknadsgrad. Det ville vore surare om eg skulle betale 10% meir pr km – i alle fall med eit dyrt drivstoff som hydrogen. Interessant faktum: Ein elbil kan gå nesten like langt på straumen ein hydrogenstasjon brukar på å komprimere 1 kg hydrogen til fylle-trykk og kjøle det til -40 °C (15 kWh) som ein hydrogenbil går på 1 kg hydrogen. Ein hydrogenbil med litt degradert brenselcelle vil bruke meir straum enn elbilen, sjølv om hydrogenet oppstår magisk av seg sjølv (ukomprimert).
Hvis du har en Tesla. Ja, så har de bilene rimelig gode batterier.
Kanskje noe av det beste som er på markedet.
De batteriene, har med "snill bruk" vist seg å holde lenger enn hva man trodde.
RIVIAN, er en annen leverandør. De begynte omtrent på samme tid som Tesla, men har enda ikke biler ute i markedet.
De kommer med noen batterier som kanskje er bedre, vi får se.
Så, joda, med "rett" bruk, så kan slike batterier holde lenge.
+80% etter 11 år, er ikke urealistisk.
Men, det er selvsagt forskjell på ulike typer og bilmerker.
At en klarer å unngå hurtig lading, er nok en fordel med tanke på levetid for batteriet.
(Vil jeg tro )
At Hydrogen er så dyrt, vel er det nå det da ?
Hvis du kan betale omtrent 50% mindre for bilen, ja da har du penger til litt ekstra drivstoff.
Må du hurtiglade en del, ja da er kanskje Hydrogen rimeligere skal du se.
Så, dette er nok litt avhengig av ditt bruks mønster.
Slik er det også med bensin vs Diesel.
For noen er bensin den beste løsningen, for andre diesel.
Tilsvarende vil det være for Hydrogen i forhold til en ren batteri bil også.
Så,
la oss se på 1 Hydrogen bil. Mercedes GLC F-cell. En grei SUV, med passe rom for det du trenger.
Den kan kjøre, på en sommer dag, omtrent 50 km kun på batteriet.
så, for de som har en del små kjøring i hverdagen. Ja, så vil de kanskje ikke bruke den Brensels cellen i det hele tatt.
Alt av kjøring, kan en kanskje ta kun med batteriet.
Da vil den være omtrent lik en vanlig el-bil.
På lang tur, eller motorveien, så kobler den seg inn, og gir deg noe ekstra energi.
Den er omtrent 300 kg lettere enn en Tesla model X.
Og, den koster vesentlig mindre.
Ein sluttar gjerne å køyre langtur med gamle bilar uansett, so eg veit ikkje om det er noko stort tap om rekkjevidda er 80% av originalen etter 15 år. Då har eg nok ein nyare bil til det føremålet, so kan ungane overta den bilen vi har no.
Vel,
hvorfor betyr levetiden så mye ?
JO, skal du sammenligne biler ut fra 1 miljø syns punkt.
Da må du se på levetidskostnader, og du må se på livsløps fotavtrykk.
Da spiller momenter som;
-Total kjørelengde for bilen i gjennomsnitt før den blir vraket.
-Miljø påvirkning av produksjon, drift av kunde, og resirkulering.
-Lenger leve tid, kjøre distanse, betyr færre biler totalt. (Sett i 1 nasjonalt perspektiv.)
Tenk deg, at du skal ha 1 million biler til enhver tid for Norge som nasjon.
I et 100 års perspektiv, så blir det forskjell om du må anskaffe 10 millioner biler på 100 år, 6 millioner biler, eller bare 3,2 millioner biler på samme tidsrom.
- energi forbruk pr km. Samt forbruk av reserve deler, slite deler, osv. målt pr lengde enhet.
+ Sikkert noe mer som kan legges til.
Slik som verditap over tid.
Ingen bilar har same rekkjevidde ved -27 °C som ved 20 °C, sidan luftmotstanden aukar, men det er ikkje veldig stor skilnad. Du ser gjerne artiklar med store overskrifter om rekkjeviddetap, men dei samanliknar då med ei rekkjevidde som ville vore uoopnåeleg på den same turen på sommarstid. Min bil har gjennomsnittleg lågarer forbruk om vinteren enn om sommaren, men det trur eg hovudsakleg skuldast to faktorar. Den eine er at vinterdekka mine har lågare rullemotstand. Den andre at gjennomsnittsfarten er lågare om vinteren enn om sommaren. Om vinteren kan bilen dessutan utnytte varmen som vert produsert i motor og elektronikk til å varme bilen. Om sommaren får eg ingenting att av den varmen, men brukar derimot ekstra straum til kjøling.
Det stemmer.
Luft motstanden er ulik.
Men, en Hydrogen bil, kan ta varme produsert av brensels cellen, og bruke dette til å varme opp kupeen.
Omtrent slik en bensin bil kan i dag.
en batteri bil, har ikke helt den samme muligheten, så mange bruker da 1 rød-sprit apparat, eller noe annet.
For å få en kupe varm.
Forskjellen på hvor langt du kan kjøre med 4 kg Hydrogen enten det er 27 kulde grader eller 27 varme grader.
Er under ellers like forhold, svært liten.
For en el-bil, så kan det være større forskjell. (Forskjell på bil produsent her )
Du kan jo se for deg, at du kjører 150 km fra der du bor til hytta.
Lar bilen stå i 1 uke, og så kjører du hjem. Du kan ikke lade på hytta.
Hvor stor forskjell vil det da være, om du gjør en slik tur om sommeren med +27 grader i forhold til vinteren med minus 27 kuldegrader ?
En Hydrogen bil, vil ikke ha noe "tap" av energi, om den står stille. Hydrogen er hydrogen, og det er lagrings stabilt.
Nå er ikke en el-bil noen dårlig bil.
Det er bare det, at ulik teknologi, har ulike styrker og svakheter. Derfor vil nok mindre biler være batteri biler i fremtiden. Større biler vil mer sannsynlig være Hydrogen biler. (Eller metanol, etanol eller noe annet ).
Sturle S skrev (4 timer siden):Hydrogenbilar har i praksis minst like stort rekkjeviddetap som elbilar om vinteren. Her er ein test av Toyota Mirai. På korte turar var forbruket over det dobbelte av oppgjeve NEDC-forbruk på 0,76 kg/100 km, og det beste dei oppnådde på mildt vinterføre var 1,1 kg/100 km (45% over oppgjeve forbruk). Det er dårlegare (framleis samanlikna med NEDC-forbruk) enn dei fleste elbilar : https://elbil.no/test-av-toyota-mirai-tusen-kilometer-pa-ti-dager/
Dersom du trur det har nokon lurt deg grundig. Både kulde (auka luftmotstand) og snø eller slaps (auka rullemotstand) gjev høgare forbruk, og det gjeld uansett om bilen går på bensin, diesel, hydrogen eller straum.
Du kan vel ikke sammenligne så direkte ?
Hydrogen kan komme fra ulike kilder. Det samme kan strøm levert til en el-bil.
Men, energi forbruket kan en sammenligne.
Regn 10% tap, når du fyller på strøm.
Så kan en regne noe tap, når bilen står stille over tid, og med variasjon i temperatur ute.
Men, tap er små, la oss runde av til 20%. (Ja, mange vil ha mindre enn 15% ).En Hydrogen bil, vil i dag under gode forhold konvertere 60% av Hydrogen til strøm.
1 kg Hydrogen = 33,3 KW timer.
Så, da har du 15,2 KW timer bruk på 100 km. Eller, 0,152 KW time pr mil.
I gjennomsnitt, bruker el-biler 0,2 KW time på mila. SÅ, dette er bedre enn snittet av el-biler.
Det er omtrent likt, med en Hyundai Ionic. (som er bra ).
En Tesla model X, bruker vel 0,21 Kw time på mila i snitt.
Så, er det egentlig dårlig ?
Husk, det forbruket på vinterføre, inkluderer oppvarming av kupe.
Den store forskjellen for el biler og kulde. Vel, det er elektro kjemi det handler.
Leser du litt elektro kjemi, så ser du hva utfordringene er, når temperaturen synker.For normale forhold, betyr det lite. Det er først når en kommer under 20 kulde grader at man begynner å merke en del.
Tesla har et eget system, som skal holde batteriene varme. Derfor klarer Tesla seg rimelig bra, også ved lave temperaturer.
Men, parkerer en Tesla i 30 kulde grader, uten at bilen kan lades. Ja, prøver du da å starte bilen 2 dager senere, så vil du merke forskjell. (Joda, du får nok start, men du vil ha mistet litt av rekke vidden vil du nok se ).
Legger ved 1 lenke. Som illustrer utfordringen.
Hydrogen, vil ha noen av de samme utfordringene, men de bilene jeg kjenner til. Ja, de er testet ved 30 kulde grader.
Er vel neppe noen el-biler som har garanti som går ned til 30 kuldegrader. (som jeg kjenner til ).
(Man har gjort mye siden den gangen, så er det nevnt )
-
TeslaS skrev (1 time siden):
Ikke så nøye, vi har nok atomvåpen også dersom ting skulle bryte ut
Hvis vi skal anta,
at forhandlingene fra møtene man hadde på island i 1985 ble fulgt opp. Ja, INF-avtalen og alt det der.
Vel,
da har man jo både trukket inn og redusert antall A-våpen rimelig mye siden den gangen.
Så, da er det neppe så sikkert at det ligger å slenger noen A-våpen her og der i vår del av verden skal du se.
(Ja, rent bortsett fra de Russerne har like over grensa da ).
NATO har vel noen få steder i Europa hvor den slags ligger lagret.
Frankrike gikk jo nylig ut, og tilbydde mindre land i Europa. Som ikke hadde A-våpen, at de kunne gjøre en avtale med Frankrike.
Så ville de stå under Atom paraplyen deres.
Så, skal en ta det som ble sagt på alvor. Ja, da må jo det nesten bety, at en rekke land i Europa IKKE har noen atomvåpen pr. i dag.
Er jo bra.
Da vet man at avtalene ble fulgt opp i sin tid, men ikke så bra heller. For, da er det jo noen som står rimelig uten noe Forsvar i dag.
England har, Frankrike har, noen få NATO land i Europa har, alle andre har da mye mulig ikke.
I Norge, har en vel ikke snakket så mye om slikt, etter at mobiliserings forsvaret og invasjons forsvaret ble lagt ned.
(Var jo ikke behov, tenkte man vel ).
Så, er vi blant de små landene Frankrike tenkte på tror du ? (Ja, de som står der uten noe A-våpen, eller under noen A-våpen paraply)
-
Dette ble nok diskutert litt på NATO møtet i fjor, vil jeg tro. Da valgte NATO å ikke sette ut A-våpen.
Lurer litt på hvor lenge de vil vente med slikt.
-
Frank Drebin skrev (2 timer siden):
Å holde luftfuktigheten så lav i (det jeg antar er) råsprengte fjellhaller høres ut som en heftig oppgave - ender vel da med å tørke ut hele fjellvolumet hallen ligger i før man er i mål. Gjetter på at å fikse/bytte ut flere håndfuller med slike kjøretøy ender opp som det billigste alternativet.
Det har du nok rett i.
Jeg tenkte vel på 1 annet sted, der en hadde støpt et dekke, så fjellet lå ikke bart i dagen.
Men, 1 slik panser vogn, som du ser på bildet. Ja, skal du ha en ny, så må du ut med omtrent 9 millioner us dollar.
Så, 9x5, joda, du kan sikkert gjøre litt for en sånn sum.
Kanskje kunne en hatt 1 sone i en del av fjell hallen også.
I USA, hvor mange samler på sjelden biler. Som så langtids lagres.
Ja, så har de et "plast telt", som dekker bilen. Den suges så luft ut, og så fylles det på med Nitrogen.
Plast duken er "potte tett", med tanke på oxygen og vann damp.
Dermed kan en langtidslagre biler, uten å tenke på rust og slikt.
Så, det finnes nok kost effektive løsninger, om en vil lete litt rundt og se på hva som finnes.
Men, hva som er 1 akseptabelt og praktisk god løsning. Nei si det, da må en vel kjenne litt til behovet. Det er vel kanskje ikke helt offentlig.
-
Frank Drebin skrev (1 time siden):
Å holde luftfuktigheten så lav i (det jeg antar er) råsprengte fjellhaller høres ut som en heftig oppgave - ender vel da med å tørke ut hele fjellvolumet hallen ligger i før man er i mål. Gjetter på at å fikse/bytte ut flere håndfuller med slike kjøretøy ender opp som det billigste alternativet.
Ja,
jeg antok, at man hadde støpt over selve "rå fjellet".
Men, det har man kanskje ikke gjort.
Andre haller, som skal tåle litt, så har en valgt å støpe.
Gjør en det, så kan man ha en membran, som gjør det mulig å tørke ut lufta.
Er det snakk om rå fjell, ja da er det vel neppe noe alternativ.
Det jeg hadde i tankene, var et sted der en hadde støpt et dekke.
Så, da ligger ikke fjellet bart.
Men, noen slike kjøretøy, slik som enkelte panser vogner på bildet. Ja, de koster altså omtrent 9 millioner us dollar pr. stk.
Hvis alternativet til å bytte ut 5-6 slike, er å sikre hallen noe mer.
Ja, 6x 9 millioner us dollar blir nå fort litt penger.
(selv om de fleste kjøre tøy sikkert koster langt mindre ).
-
Sturle S skrev (4 minutter siden):
Det er horribelt. Ein dieselbil har horribel verknadsgrad, men det er ingen grunn til å erstatte det med noko anna som har horribel verknadsgrad. Køyr på straumen via eit batteri, so får du mykje betre verknadsgrad, betre rekkjevidde, eit billigare, meir robust og enklare system utan utløpsdato.
Hva slags teknologi nivå er det du tenker på ?
FOR.
Det du har sett av Hydrogen biler frem til i dag, har vært å regne som konsept biler.
Eller små skala produksjon/proto typ produksjon.
Du kan sammenligne med Norske Think biler, før Tesla kom på banene, egentlig.
Neste generasjon, som er på markedet i dag med Hyundai og som Toyota kommer med neste år.
Er heller ikke 1 versjon som vil kjøres opp i volum-produksjon.
Det snakker en om, at vil komme etter 2025.
Først da, er teknologien utviklet til et punkt, hvor man antar at det er "godt nok".
Samt, at pris, kostnader, leve tid osv. er på et nivå som markedet vil akseptere.
Ergo, å sammenligne det som eksisterer pr. i dag, med for eksempel en Nissan Leaf, eller Tesla modell 3, er ikke å sammenligne epler og epler. Om du spør meg.
Men, for å ta tak i noe du påstår.
Bedre rekkevidde ? Hyundai Hydrogen lastebil, som kommer til Sveits nå snart, skal kunne kjøre mer enn 400 km med full last på bilen med kun 30 kg Hydrogen. Det i kupert terreng.
Eller, Mirai 2, som kommer neste år, skal klare 650 km på full tank.
Er det mange el-biler som klarer 650 km i dag ?
Samt,
mer robust ?
Toyota Mirai 2, skal komme med en 240.000 km garanti. Er det mange andre biler på markedet.
Som har en 240.000 km garanti for tiden ?
OG merk, dette er fortsatt små skala produksjon. Endelig versjon for volum produksjon ligger noen år frem i tid.
Tidligere snakket en om 240.000 km for 1 brensels celle til bil, men i dag snakker en om +900.000 km for lastebil/buss med Hydrogen brensels celle. Mye som skjer på denne fronten.
MEN, spør du meg. Ja, så er dette å regne som utvikling pr. i dag.
Med all utvikling, så følger det med uforutsette hendelser og kostnader.
Så, først nå du ser volum produksjon, og en har 5+ år erfaring. Ja, da kan en si mer sikkert at leve tid er sånn og sånn.
Det er noe for tidlig, å si sikkert om i dag, egentlig.
Men, du har Hydrogen tog med +1000 km strekk, traktorer, busser, lastebiler med +1300 km på 1 tank og mye mer.
Det er mange prosjekter for tiden.
Så, nei, jeg er ikke så sikker på om 1 diesel bil vil vare lenger, som du sier.
Det gjelder nå absolutt ikke el-biler. Gjennomsnitts levetid på de, er pr. i dag ?
(Neste generasjons batteri er der på nye el-biler i dag. Med polymer-lithium batteri ).
Ein dieselbil varer òg mykje lengre enn ein hydrogenbil. Dersom vi utelukkar dual-fuel-bilar med bensinmotor som kan gå på hydrogen, er gjennomsnittleg levetid til ein hydrogenbil med norske skilt under fire år og ingen har klart 100.000 km. Gjennomsnittleg levetid for ein dieselbil er nesten 20 år.
Ingen hydrogenbil har levetid på 480.000 km. Hugs at heile hydrogen-systemet må skiftast etter 15 år. Hyundai reknar med at brenselcella har degradert so mykje at ho må skiftast etter 240.000 km. (Eg trur dei reknar 15% degradering som grense.) Då er det neppe lønsamt.
Må skiftes etter 15 år ?
Ja, og hvor lenge lever så batteriene til diverse el-biler i dag ?
Når har de mindre enn 80% lagringskapasitet, som er etter hvor mange år ? Snakker vi om 7 år, 9 år ? eller hva ?
Har du samme rekkevidde på en batteri bil ved 27 kulde grader, som ved 27 varme grader ?
En bil, som, som kanskje ikke er 1 person bil men en tjeneste bil, eller nytte kjøretøy, skal kanskje kunne kjøre et gitt strekk.
Enten det er august og varmt, eller Januar og kaldt.
Hydrogen gir deg forutsigbarhet, du kommer like langt, og du har mindre stans, enn om du sammenligner med batteri.
Men, selvsagt er det fordeler og ulemper med begge typer teknologi.
Slik er det jo, med all teknologi.
Men, en bør vokte seg fra å tro, at Hydrogen biler er ferdig utviklet pr. i dag.
For, det er de ikke.
Det er nok enda noen år frem, ellers så ville nok Mercedes, BMW og flere andre levert et større antall Hydrogen biler til markedet alt i år.
Jeg tipper en gang etter 2025, men jeg kan selvsagt ta feil på det punktet.
Når det gjelder brensels cellen.
Eldre teknologi, bruker kun platina.
Nyere teknologi har erstattet platina, og du har slike ting som nano-platina, platina-grafen og mer til.
Nylig hadde en testet et slikt system, med 20.000 sykluser.
Det er nok få batteri løsninger, som kan klare +5000 utladninger og så full oppladning etterpå.
Og fortsatt ha +80% lagrings kapasitet.
Så, vent noen år, så vil en nok se at mange gode løsninger dukker opp.
Sturle S skrev (4 minutter siden):Det talet flyttar dei på heile tida. For 15 år sidan skulle Mercedes starte volumproduksjon av hydrogenbilar i 2015.
Det er forferdeleg klimafiendtleg i eit land som Sveits, som fungerer so bra som batteri for Bayern og Baden-Wurtemberg i Tyskland. Vi får sjå om bilane kjem og om dei faktisk fungerer.
Nikola Motors skulle starte levering i fyrste halvår av 2019, sovidt eg hugsar. Sidan har dei bladd febrilsk i kalendaren på jakt etter nye datoar langt fram i tid. Mercedes går for batteri. Dei har ikkje snakka om hydrogen på lang tid. Vi treng uansett ikkje hydrogenstasjonar før desse bilane er her, og Nikola hevdar dei vil byggje sine eigne. Då er jo problemet løyst.
No får vi stadig færre miljøfiendtlege hydrogenbilar, og det er bra.
Venstre er eit miljømedvite parti. Dei hoppar ikkje på dei mest energisløsande og miljøfiendtlege trendane berre for å forureine mest mogeleg. Det får miljøsvina ta seg av. No seier Nikola Motors at dei vil gjere det, og då reknar eg med at dei gjer det utan å tigge om subsidiar. Tesla har bygd ut eit svært ladenettverk utan subsidiar.
-
Trestein skrev (På 15.2.2020 den 18.26):
Det kan vi i dag. Problemet er energimengdene som skal til for å lage millionvis av tonn med hydrogen
Hvilken "energimengde" er du tenker på ?
FOR,
Det er komplett utenkelig, at man planlegger å fremstille Hydrogen med elektrolyse metoder anno 1812.
Ikke kommer man til å satse på elektrolysemetoder anno 1970 heller.
(alkalisk vann+ noe mer).
Nei, en kommer enten til å hente ut hydrogen fra naturgass/kull/olje raffinering, eller;
En vil ta i bruk høy-temperatur elektrolyse metoder.
Noen av dem, kan konvertere vanndamp til hydrogen+ Oxygen med en termisk effektivitet på +90%.
(Forsøk i EU regi for noen få år siden ).
Større enheter, så snakker en om +80% som realistisk i fremtiden. Fremtiden er noe mellom 5 og 10'ish år frem.
-
Så, med slike utgangspunkt, så er en brensels celle bil som Hyundai sin siste versjon noe mellom 52 og 55% termisk effektiv.
Eller omtrent dobbelt så bra og vel så det som en diesel bil.
Løftes termisk effektivitet på brensels celler til Hydrogen biler opp fra 60% til +70% ved neste generasjon.
(som en snakker om, er målet på lang sikt ).
Ja, da vil skillet mellom Hydrogen biler og batteri biler ikke være så stort som mange later til å tro.
Batteri biler i bruk, har i noen tilfeller hatt en tilsvarende termisk effektivitet i området 60% til +80%.
Forskjellen i det praktiske liv, er altså ikke så stor som mange later til å tro.
Men,
Det er på levetids syklus du bør kikke.
CO2 og miljø fotavtrykk for 1 batteri bil med større lithium batteri, sammenlignet med en Hydrogen bil.
Ja, hvem vinner, om du antar 480.000 km levetid på begge bilene ?
Jo, Hydrogen bilene vinner sole klart. Med dagens batteri teknologi.
(Nå er det ny teknologi på trappene, slik som grafen batteri teknologi. Det vil endre bildet, vi får se. De første typene er på markedet, men koster skjorta )
OG, når kommer volum produksjon av Hydrogen biler ?
Jo, etter 2025, sier flere bil produsenter.
Men, i Sveits la man nylig inn en ordre på 1600 Hydrogen laste biler. De første 50, skal vel leveres om ikke så lenge.
Andre, slik som MAN, Mercedes, NIKOLA med flere, har også planer for Hydrogen kjøretøy i større antall her i Europa.
Så, dette kommer.
Spørsmålet er om Norge, med Venstre, vil være med eller ei.
-
1
-
-
Xantippe skrev (22 minutter siden):
Hvorfor i alle dager er det lov å detaljbeskrive hva som er lagret og hvor det er lagret???
hvorfor ikke oppgi nøyaktige koordinater slik at russerne kan innstille sine mål uten å måtte sjekke på kartet først?
Russerne, har avtaler med oss (NATO ).
Slik at de har nok inspisert disse anleggene flere ganger.
Dette var en del av INF-avtalen, som nå ikke eksisterer lenger.
Så, da kan en lure på om det er slutt med inspeksjoner også.
Men,
du har et poeng. For det er da mange andre nasjoner rundt om i verden.
Som enten har, eller vil få en mulighet de neste 15-20 årene til å nå en slik lokasjon med egne missiler.
Det er vel også slik, at det er noe som heter "terrorister". Eller sivile som en gjerne sier.
Slike grupper, eller enkelt personer, kan jo også ha en interesse av å finne på noe "tull".
-
Av det jeg kan huske, så var det vel ikke lov å offentliggjøre slik informasjon som dette.
(Men, det er mange år siden i dag )
-
1
-
-
Det er litt merkelig.
Men, man har sikkert vurdert den type tiltak. (Vil jeg anta )
For, man kunne kjørt kontrollert atmosfære inne i hver enkel hall.
Da måtte man hatt avfukter på luft inn.
Og en måtte hatt mulighet til å kjøre oxygen nivået ned til kanskje under 5%. (Resten Nitrogen ).
OG, med luft fuktighet under 10%.
Dette ville jo fungert som en grei tyveri sikring også. Alle som hadde tatt turen inn, ville jo segnet om etter ikke for mange meter uten oxygen-maske.
Skulle en ha behov for å gå inn, ja da hadde man hatt behov for egen oxygen tilførsel. Slike små hendige løsninger finnes det i dag.
De fantes kanskje ikke i 1990.
Og, skulle en ha behov for å få ut mye av utstyret raskt, ja da kunne en hatt oxygen tanker liggende, slik at oxygen nivået raskt kunne blitt hevet til +18%.
Dette ville gitt redusert utfordringer med rust, og fukt i hallene. (Er dyre løsninger som finnes )
En kunne også sørget for å få ABC-løsning på lufta, (har en vel antar jeg ).
Dette ville nok kostet mindre, enn hva det koster å fikse 1 håndfull av slike kjøretøy med omfattende rust skader.
Så, kanskje man burde lagt 1 ny hall (-er). Som en kunne bygd ferdig med slik løsning like ved 1 av de hallene man har.
Så kunne en oppgradert 1 og 1 fjell hall i etterkant. En kunne jo også oppgradert "sikkerheten" på mange vis, teknologien har jo utviklet seg en smule siden 1980-tallet.
Det kan ha skapt behov for "nye" fjell haller. Gitt at de faktisk skal kunne fungere som tiltenkt ved en gitt situasjon.
Så, i et slikt lys, så er det mye mulig, så absolutt behov for nye fjell haller. som ligger dypere i et fjell, som har skjulte inn/ut-ganger, og mye mer.
Dette vil kanskje ta en 15-20 år, men alternativet ?
Om ikke annet, så kunne en tatt erfaringer fra slikt arbeid, og brukt det videre om en skal bygge nye korn-lager i fjell. Et eller flere steder her i landet, en eller annen gang i fremtiden. (Vi bør få oss nye korn lager )
OG en vil kanskje klare å ta vare på verdifull kompetanse, når det gjelder å lage slike fjell haller.
Budsjett ?
Ja, si det, kanskje burde man hatt 1 eget budsjett for beredskaps løsninger. Som ikke ligger under Forsvarsbudsjettet.
Siden man kan snakke om både sivile og militære beredskaps løsninger her.
PS: Løsninger som nevnes, er brukt noen få steder.
-
1
-
-
Er vel 1 rimelig uansvarlig sammenligning.
HVIS, en skulle tatt penger fra 1 annet budsjett.
Ja, hva slags budsjett skulle så det være ?
HVA, er det staten strengt tatt IKKE må holde på med, for å sørge for sine innbyggere, samt sørge for at Nasjonen Norge overlever som en selvstendig nasjon de neste 100 år ?
-
Jo, da burde en vel tatt en titt på budsjettene til UD, Bistandsbudsjettet, FN, og en lang rekke andre budsjetter som går på aktiviteter staten sysles med utenfor Norges grenser.
FOR, gitt at Norge en dag havner i trøbbel med 1 eller flere andre nasjoner.
Ja, da er det vel gjerne fordi man krangler om et eller annet utenfor Norges grenser.
Så,
skulle du ønske å redusere "behovet" for å ha et forsvar samt også ha penger til skole mat.
Ja, da burde du vel heller se på listen over aktivitet staten sysler med utenfor Norge ?
-
Hva med penger som går direkte til diverse diktatorer ?
Hva med penger som brukes til president fly i andre land ?
Hva med penger som brukes for å finansiere gigantiske motor vei prosjekter i andre land ?
Listen er svært lang. Hvis du leter litt, ja så finner du kanskje noe som passer.
Og ja,
Norske skoler er ikke lagt til rette, med tanke på servering av varm mat.
Så, da må faktisk svært mange skoler bygges om, skulle du ønske å gi skole barn skikkelig kost.
(ikke bare 1 eple liksom )
-
1
-
-
Konsensusen er gjort rede for her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_opinion_on_climate_change
Det er ikke så vanskelig. Og bare fordi du ikke vet det så betyr ikke det at ingen andre her vet det heller. Ikke overfør din ignoranse på alle andre.
Beklager, men tenk deg nå litt om.
En "wikpedia side" er nå ikke så alt for sannferdig. Joda, wiki er et kjekt verktøy, og det aller meste som står der er "sant".
Men, det er nå IKKE en vitenskaplig side, eller et sted hvor en publiserer vitenskapelige resultater.
Ser du ovenfor, så tryllet jeg frem en lang liste med vitenskapsmenn og kvinner som ikke er helt enig med den lenken din.
Vil du påstå at samtlige av dem tar feil, ?
Og i så fall, på hvilket grunnlag ?
Det er ikke noen hvem som helst på listen. Du finner han som utviklet teorien omkring Ozon laget, og fant løsningen på hvordan dette kunne løses. Hans teorier er brukt, og i dag er det vel ingen som snakker om hullet i Ozon laget lenger.
Hvorfor ?
Jo, fordi man løste en slik utfordring.
Det er mange flere på listen, som har tilsvarende "tung" erfaring, og kunnskap. Bl.a. han som utviklet grunn data omkring CO2 og hvordan CO2 blokkere utstråling av varme fra jorden. En bør vel kunne si, at han forstår dette muligens litt bedre, enn hva mange andre gjør. Han har bla. bevist vitenskapelig, at måten FN's klima panel regner med CO2, og blokkering av varme, er feil med en rimelig stor faktor. Noe man har innrømmet fra FN's klima panel.
MEN, en har da fortsatt, fra klima politisk hold, ikke tatt en slik innrømmelse til følge. Hvorfor ?
Slik kan en fortsette.
Som du ser, det er ikke noe voldsom faglig diskusjon omkring dette med "grunn modellen" for global oppvarming.
MEN,
Det er en debatt om detaljene, og en har innrømmet at det er IKKE så alt for "gæærnt" som en trodde tilbake på -90 tallet.
(Er vel bare Hanson og hans tilhengere som tror det )
Ergo, det er mer enn nok "tid" for oss som bor her på kloden, til å gjøre noe for å begrense utslipp.
Det er OGSÅ, vist, at et varmere klima er MER gunstig mange steder på jorden, enn et kaldere klima.
Det er derfor ingen som helst grunn, til å forsøke å reversere noe som helst, slik enkelte tar til orde for.
De som gjør det, er ikke klar over de utfordringene vi hadde så sent som på 1960 tallet !
Utslippene "totalt", og da snakker vi ALT av kjemikalier, må man jo gjøre noe med.
Utfordringen der er politisk.
I EU-området, California, Canada, Japan, Korea, og noen flere steder. Ja, så er man pro-aktiv.
I de aller fleste andre steder på jorden, så er man IKKE det.
Ergo, det hjelper 0 og niks, hva man gjør i en avkrok i Europa, om ikke større land utenfor de som har begynt å gjøre litt, faktisk snart begynner å bidra aktivt.
Det er sannheten, og det er en smule trist.
Land som Kina, Russland, India, og noen flere, har sagt at de vil øke sine utslipp frem mot år 2030.
Det bør en ha i mente, når en har slike debatter som dette.
-Tror du at disse landene har forskere, og vitenskaps folk som er helt på jorde ?
Eller er det en mulighet for at de leser grunn-data på en litt annen måte enn hva kanskje noen andre gjør ?
-
1
-
-
Jo, kausalitet innenfor klima er påvist for lengst, og også at endringene totalt sett er negative. At du enten ikke har kunnskap om dette eller bevisst velger å benekte det (lyve) endrer ikke faktum.
Forøvrig er det mange av de samme kreftene som står bak klimanekterbevegelsen i dag som sto bak kampen mot vitenskapen om røyking.
Hvilken "case"?
Det du puster ut er forresten allerede en del av det naturlige CO2-kretsløpet. Du tilfører ikke atmosfæren mer CO2 enn før. Du bare puster det som er der inn og ut igjen (veldig forenklet selvsagt).
Men takk for at du bekrefter din inkompetanse.
Bare for å spørre.
Du hevder,
1. "endringene er total sett negative". Hvis vi da holder oss, til at med endringene, så snakker en om "klima", og ikke andre forhold.
Ja, har du dokumentasjon, fra vitenskapelig hold, som kan underbygge din påstand ?
Jeg har nå lest, og fulgt med i rimelig mange år, og har kun sett påstander. Aldri noe "bevis" som hadde holdt ved en Dr-avhandling for å si det sånn.
Så, har du muligheten til det, så hadde jeg satt stor pris på om du kan hoste opp en lenke eller henvisning som viser at dette i dag er et vitenskaplig faktum.
(Har vært fremmet påstander i mange år, men en påstand er nå ikke det samme )
PS: Det ble publisert omkring januar/februar 2018, en publikasjon gitt som input til FN's klima panel.
Der var det gjort en simulering av Nord-vest afrika. Eller det en gjerne sier er Sahel område eller deler av Sahara.
De viste, at en økt CO2 innhold opp over 600 ppm i atmosfæren, og en global oppvarming på ca +1 grad ville ha en større positiv effekt.
Data simuleringen viste, at ørken spredningen ville bli reversert. Større områder ville bli grønne igjen, og områdene ville få MER nedbør enn hva tilfelle er pr i dag.
Dette er bekreftet, gjennom historiske data. Et forsker team har tatt prøver av stalagmitter, i huler fra vest-afrika i sør, til Skottland i Nord. Dermed kan en lese temperatur OG nedbør gjennom århundrene helt tilbake til den minoiske varme perioden. (og enda litt til).
Der ser en, at det var langt mer nedbør, og gunstig klima, i de tidligere varme periodene som har vært.
Av en eller annen grunn, så stengte man av offentlig tilgang til FN's klima panel sine artikler i ettertid, så jeg sliter litt med å finne den publiseringen tilbake. Mulig de har åpnet igjen pr i dag. Men, det ble rimelig omdiskutert i faglige kretser i 2018, så leter du litt, så vil du nok finne litt.
Har du noe som peker i en annen retning, så del det gjerne er du grei.
PS: Leser du på NASA sine sider, som mange gjør, ja så står det også der, at et varmer klima vil ha "posivtie" som "negative" effekter globalt som jo vil variere fra område til område. Er det også feil ?
Forskning gjort på stalagmitter, er gjort flere steder i verden, og er noe jeg anbefaler at en leser litt om, hvis du er noe over middels interessert i klima og den slags.
-
2
-
-
Nytt foredrag av Dane Wigington : The Catastrophic Consequences Of Climate Engineering ( Dane Wigington Geoengineering Watch )
Jeg synes det er greit, å ha input fra folk som faktisk er "klima forskere".
Denne karen er fra sol-celle bransjen og promoterer på sett og vis sin egen bransje. Om han er troverdig eller ei, kan jeg ikke svare for. Kanskje er han det kanskje ikke. Det blir litt som om en fra ESSO holder et klima foredrag.
Her er en annen kar, han er en forsker, som har studert klima i mange år.
En artig kar, som er noe fargerik, men vurder argumentene hans. Dette ER en av flere som har gitt input til FN's klima panel.
Jeg påstår ikke at han har rett i alt, men jeg vil heller ikke påstå at han tar feil.
Argumentene får nesten stå for seg selv. Om ikke annet, så viser det litt av hvor komplekst dette egentlig er.
Folk tenker vel ikke over det, men "vi" har på sett og vis påvirket våre omgivelser i flere tusen år. Forskjellen er vel at det er endringer som før tok 500 år, i dag kan ta 10 år.
-
CO2-andelen som oppløses i havvann har en uheldig bieffekt, vannet blir surere. Dette kan være en katastrofe for floraen og faunaen i verdenshavene, for vesentlig surere vann kan føre til massedød blant planktonartene, selve næringsgrunnlaget for alle høyerestående dyr i havet, inkludert de artene som vi fisker og spiser.
Det er enormt mange bergarter, som avgir "CO2" eller andre sure kjemikalier i kontakt med vann, når de brytes ned.
Dette har skjedd over en periode på MER enn 1 milliard år !
Over tid, så har en fått en PH, som er den vi har pr i dag.
Altså, CO2 er ikke den "sureste" kjemikaliet som havner naturlig i havet.
Det er også en lang rekke kjemikalier, som ar basiske, som også havner naturlig i havet.
Hva vil så utslipp av CO2, som har en "mennskelig" årsak bety ?
Nei, si det. Der må en vel ha mer forskning. En fare ved "hypen" omkring CO2, er at en kanskje ikke legger merke til andre kjemikalier som kan være ansvarlig for at havet blir surere. Som kan være langt mer alvorlig.
En slik komponent, er SO3. Eller andre svovel forbindelser som slippes ut i enorme mengder hvert år.
Vi har vel glemt dette litt i Europa. Vi hadde kampen mot sur-nedbør på 1980--tallet, fikk avtaler, og gjorde en innsats.
Det fungerer !
I andre deler av verden, så viser forskning, at problemet med sur-nedbør, altså svovel forbindelser, er et gigantisk problem
Det er årsaken til at koraller utenfor Japan har problemer.
Det er årsaken til at isbrees i Tibet og andre steder i asia smelter raskere.
Det er årsaken til at en rekke fisker og andre arter sliter i ulike elver.
MEN, et 1-sidig fokus på CO2, fører til at man på sett og vis glemmer at det er mer enn 1/2 million ulike kjemikalier som vi mennesker slipper ut hver dag !
Er man så helt sikker på, at vi fokuserer på det "rette" kjemikaliet ?
Det er nok mye som peker på, at man kanskje burde fokusere på andre kjemikalier, om en har et ønske om å bedre miljø, levekår for ulike arter, og også "klima" på sett og vis.
Så, hvorfor har man ikke en debatt om dette ?
Vel, på sett og vis, så er den vitenskapelige debatten "kuppet" av politiske interesser. Det er feil.
Mange forskere, verden over protesterer på dette, og det er kanskje. (Jeg skriver kanskje ) behov for en liten kamp, slik at vitenskapen igjen kan få et større fokus, enn politikk når det kommer til dette emnet.
Vi vil aldri kunne løse de utfordringene vi har, om vi ikke gjør dette på en skikkelig og grundig måte basert på kunnskap og vitenskap.
Spør det selv, er det fornuftig å fokuserer på 1 kjemikalie, når en har utslipp av mer enn 1/2 million ?
(Tallet 1/2 million er tatt fra EU sitt REACH-program, hvor en vil forsøke å få redusert utslipp, og få mer kontroll på en lang rekke kjemikalier. Som du kanskje kjenner til. Dette er vel egentlig en forløper, til et program som kommer senere, hvor en vil ta et skritt videre ).
PS: Fra et vitenskapelig ståsted, så er det vel enighet om at "mennesket" har et utslipp av CO2 og andre klima gasser, som er så stort at det påvirker klima "mest sannsynlig". Slik har det vært, siden 1950 tallet.
Hvor stor den påvirkningen er, og i hvilken grad de enkelte kjemikalier påvirker, er det nok en viss faglig uenighet om.
Men, det er vel omtrent ingen uenighet om at en må forsøke å begrense utslipp. Som i bunn og grunn er "common sense".
-
1
-
-
Denne påstanden må nesten forklares. 22 kW uttak kan ikke bare kobles på samme kurs som vanligvis er beregnet for kun lysene og ikke noe mer. Hvordan får de forsynt laderen om det ikke skal graves? Antar de at det ligger ledige trekkerør dit eller luftspenn?
En annen ting: Hvorfor er boksene så inn i granskauen store? Vanlige 22 kW-ladere fåes jo i størrelser mindre enn en skoeske. En monteringsbrakett og et 20mm hull i stolpen er vel alt som skal til for å få en hvilken som helst annen lader montert på stolpen.
I en by, slik som Stavanger, så er kabler for strøm til ulike bygg noe som ligger under bakken.
Ergo, en kan vel anta at i de samme "rørene" som ledninger som gir strøm til gate lys, ja så har du også andre kabler som har en noe høyere strøm-styrke enn hva vanlig gate lys har langs veiene.
Dermed kan man hente ut "litt" ekstra strøm her og der sikkert, til lading av en elbil.
Jeg antar, at hvor mye en kan "gi" vil nok variere litt.
22 KW er jo litt, men ser du på hva som kanskje går av strøm til bygg som ligger omkring i det strøket, ja så er det "peanutt's".
Flere steder, er det nok "hoved kabler" med strømstyrke opp mot og kanskje noen steder også over 22 KV.
Men, et annet moment, er at man installerer nye gatelys, som har LED lamper. Dermed er strøm-styrken til hver enkel gate-lampe en brøkdel av hva det var f.eks. for 30 år siden. Den gangen 400 watt gate lamper vel var vanlig.
Legg sammen 10 gate lys a 400 watt og bytt de ut med 10 gate lys a 37 watt.
Da har du 3630 watt tilgjengelig i eksisterende "kabel gate". Om den er en eldre sak fra -80 tallet.
(eller dimensjonert for +400 watt lamper ).
3,6 KW som er 3-faset, vil jo også bli "noe mer" om en regner om til 1-fase og likestrøm som jo disse elbilene trekker.
Så, "effektivisering" av strøm-bruken på dagens gate lamper til LED-lys kombinert med at en sikkert har en viss ledig kapasitet i kablene, gjør vel dette mulig vil jeg anta. Det er nok en begrensning i bakken, som sikkert vil variere litt avhengig om du gjør dette i Stavanger eller Sandefjord. Uansett, en 3,68 KW lader på 3-fase gir jo noe strøm på et par timer til en elbil det også, slik som i mitt eksempel her.
Med noe hoderegning, så gir vel det noe i området 6,7 KW i en likerettet fase.
Legg til noe "ledig" kapasitet i slike kabler, og du havner vel sikkert opp omkring 22 KW 1-fase likerettet for et slikt uttak vil jeg anta.
(Men, det er nok forskjell fra kommune til kommune sikkert, på hva en har nede i bakken av ledig kapasitet )
Når en så har hatt en utvikling, hvor mange bygg har gått fra gamle 60 Watts lamper til 5 watt LED eller 11 watt spare lamper over en 25-30 år. Ja, er da hovekablene i bakken de samme, så vil en nok ha et "overskudd" i de samme kablene i dag noen steder kanskje.
Jeg antar litt her, men legg til bedre isolasjon for bygg, varme pumper og mye annen "effektivisering" så er det nok mange kabler i bakken som kanskje har et visst overskudd her og der. Men, det er sikkert forskjell om en kun har en kabel for gatelys, eller også et rør hvor en har både kabel for gatelys og annen strøm til bebyggelse rundt.
Uansett, artig løsning, og en liten "honør" til de som har tatt en slik ide fra papir stadiet og tatt den ut i det virkelige liv og fått den realisert. Det er ikke så enkelt det heller.
PS: Fra min side, så er det kun litt hoderegning, så ta høyde for noen regne feil.
-
Større hjul er gunstig for en elbil.
Eller, egentlig for alle biler med et solid "moment".
Hva som er optimalt, vil jo variere fra bil til bil.
Men, dette minner noe om en løsning BMW hadde for veldig mange år siden. Tror ikke de tok det ut på markedet. (masse produksjon ).
Dette var jo ikke en elbil, og det er vel muligens det man har utnyttet her.
En patenterer en løsning, for en "elbil".
Men, også en Nissan Leaf, eller en Tesla, kan vel ha en viss fordel av å bruke største diameter på hjul som de kan bruke. Hvis dette med å holde energiforbruket pr km nede vel og merke.
Jeg tror at det Dyson har gjort her, kan være gunstig på tørr asfalt i California eller Spania.
Om det er så veldig gunstig en vinterdag nord for Lillehammer er jeg nå en smule usikker på.
Jeg er nok redd for, at du hadde stått bom fast om det hadde vært en natt med ny-snø utenfor huset ja. Men, kanskje de har noen tanker omkring noen egen utviklede vinterhjul som skal følge en slik bil. Eller kanskje ikke.
At svært mange elbiler her i verden faktisk brukes i land som har snø om vinteren, ser det ikke ut som om alle har innsett. Land som Norge, Sverige, Japan, Canada, Korea osv.
hm, kanskje en skulle pønsket ut et lite patent mon tro ?
-
Altså. De fleste anleggenes lokasjoner har vært viden kjent gjennom andre kilder. Mange trenger ikke være spesielt glup for å klare å kombinere datakilder som "scramblede" flyfoto, tilførsels av vann, strøm, parkeringsplasser, fjellportaler eller annen infrastruktur. I sum er en komplett oversikt over hvor hemmelige anlegg befinner seg geografisk, en forholdsvis enkel øvelse. Det er jo hva slags kapabilitet anleggene har som er interessant, og det er langt verre å få grep om.
Forsvaret overvurderer egen evne til å holde anleggenes plassering hemmelig, og undervurderer effekten av at mannen i gata vet hvor anleggene ligger. Det inverse er jo et alternativ: Dersom alle vet hvor anleggene ligger, og vet at de skal holde seg unna, så er det DESTO enklere å slå alarm dersom droner eller folk & fe kommer for nærme.
Det er ikke noe behov for å analysere 'scramblede' flyfoto heller, da Norge, som alle andre NATO-land, er med i avtalen om det frie luftrom. Russerne selv flyr over vårt territorium med overvåkingskamera grunnet denne åpenhetsavtalen. Det at yrkesmilitære kan få seg selv til å hyle såpass uinformert som dette i media er det eneste skremmende med denne saken.
Vel, kanskje det ikke er "Russere" de har i tankene da. Er jo ikke umulig, at man kanskje er mer bekymret for diverse "grupper" utenfor landets grenser, og også enkelt personer som kan ha en viss motivasjon til å finne på noe Tull.
-
Dette ser ut til, å være 1 ubåt som er skreddersydd Norske Fjorder og Norske forhold.
Hvilket er veldig bra. Den Norske marinen trenger en slik god, og liten "taus" ubåt som kan smyge seg rundt i fjordene våre.
En får håpe, at prosjektet går etter planen, og at man innser behovet for noen flere ubåter.
For, 4 ubåter er for lite.
Norge bør kjøpe 3-4 større ubåter. Med en tonnasje fra 2800 tonn til 4000 tonn.
En slik ubåt, kan ha langt lengre rekkevidde. Det ville kunne gitt Norge for første gang, en ubåt som kanskje kunne hatt et større antall krysser missiler.
Med 1 slik ubåt i vannet til enhver tid, så ville man hatt en mulighet for å ramme enhver potensiell "Fi", innenfor ca +1000 km av ubåten i løpet av timen om Norge hadde blitt angrepet.
Slik verden dessverre utvikler seg for tiden. Ja, så bør man vurdere om en skal starte opp et for-prosjekt på 3-4 slike ubåter.
Den type ubåt, ville kunne operere fra øst-kysten av USA til Svalbard i Nord og Middelhavet i sør. Da ville man virkelig fått en ubåt med noe "lengre ben".
Kanskje bør også Norge som en marine nasjon, med en av de lengste kyst strekningene i NATO, vurdere å styrke sin egen Marine også. Har vi bygd for langt ned, eller klarer man seg egentlig ?
Hvis man skulle styrket Marinen, ja hva burde man da gjort først ?
Anskaffet flere overflate fartøy, flere ubåter, styrket Kystvakten, bygget opp Kyst-jeger bataljonen og et kystforsvars enheter igjen. Eller noe annet ?
Spørsmålene kommer nok til å dukke opp, det har jeg en aldri så liten følelse av.
-
Disse lavkvalitetsflyene er bare semi-stealth. De blir levert med hundrevis av feil. Det ene av de første to som landet i Norge - Hadde sprekker i cockpitglasset! De kan kunn fly 200 timer per år (=cirka 9 døgn per år):"Forventet levetid for F-35 er i utgangspunktet cirka 40 år, det vil si 8.000 flytimer per skrog"=200 timer per år! F-22 som er langt bedre, har usa nektet oss å få kjøpe. Litt av noen "allierte"!!
Hva er det du roter med ?
F-35 er et bedre stealth fly, på sett og vis, enn hva F-22 er.
Flyet har omtrent de samme design parameter for bruk, som F-16. For det er F-16 flyet er ment å erstatte.
Blir det fred og rolig i vår del av verden de neste 30 årene, ja så klarer disse flyene sikkert fint 8000 timer, da kan de mest sannsynlig øke levetiden til 12.000 timer, slik man kunne med F-16.
F-22 er et 2-motor's jet fly, som er et helt annet fly.
Det er et større problem, at vi skal erstatte ca 72 stk F-16, operative på papiret, med 48 stk F-35.
Det er ikke helt sikkert, at vi har tilstrekkelig med fly timer, for 40 år. Kommer vi inn i en ny kald-krig, og jagerflyene må på vingene døgnet rundt i perioder. Ja, da vil vi nok passere 8000 fly timer før det er passert 30 år.
Men, vi kan sikkert kjøpe flere fly.
PS: Prøv, å finn et 1-motors jagerfly med bedre ytelse, og tilsvarende / bedre stealth egenskaper på markedet i dag.
(eller som kommer på markedet de neste 5-7 årene ).
Radar karakteristikken til et F-35, er i "insekt størrelsen". Et Russisk Jagerfly, som FGFA, eller Sukhoi T-50, har en radar bilde tilsvarende en plate på 32x32 cm. Det er fra den mest optimale vinkelen, og er vel omtrent på noe bedre enn et Amerikansk F-18 , typen advanced super Hornet, (En F-18 luft-luft konfigurasjon, kan vel ha en rcs tilsvarende en plate på 70cmx70cm.)
Men, begge flyene, er enormt langt fra "insekt kategorien", når det kommer til radar tverrsnitt. Det er såpass lav radarsignatur som F-35 har.
I fremtiden, så er det kanskje andre ting som vil bety noe.
-
1
-
-
Selvsagt så kommer man med slike nyheter, sannsynligheten derimot er annerledes :
1 : Skroget skal være "Stealth" , den ytelsen kan fort nedgraderes over tid og må derfor vedlikeholdes jevnlig.
2 : Siden våpensystemet er "inne" i flyet kan dette også trolig påvirke flykroppen når den er under belastning og er klar for strid, dette kan i praksis bety nedsatt holdbarhet. Nå snakker jeg ikke om datasystemet, men missilene og ammunisjon.
3 : Flere problemer med drivstofftankene som ikke er blitt fikset, først i 2012 https://www.reuters.com/article/lockheed-fighter-idUSL2E8E70SR20120307 og nå i 2018 : https://www.marinecorpstimes.com/news/your-marine-corps/2018/05/04/marine-f-35b-forced-to-land-over-fuel-issue/
Det er faktisk ganske så sannsynlig at drivstoffproblemene er relatert til manøvre og derfor er noe som kan oppstå under bruk, så den 8000 timers garantien tar jeg ikke helt som god fisk.
Nei, "stealth egenskapene" baserer seg ikke på RAM-materialer. De har nok en ytre "coating", men det er skroget i seg selv, som gir stealth egenskapene. Dette er nok delvis mulig, fordi skroget ikke er konstruert i fly-aluminium, men i noe helt annet. En rimelig spesiell legering, med helt spesielle egenskaper.
våpen systemer kan lastes både eksternt, og internt. Ingen grunn til bare å laste internt når man skal øve litt.
Selvsagt har man utfordringer med et nytt fly. Slik er det med alle fly typer, også slike som Gripen, Eurofighter, MiG 29, og mange andre. Den 8000 timer garantien, har de nok rimelig god margin på, fordi flykroppen er designet for å kunne oppgraderes kontinuerlig. Så, de har nok tatt høyde for litt av hvert skal du se. For, erfaringene med F-16, er nok lagt til grunn, når de skulle vurdere oppgradering gjennom levetiden. Så, man har nok tatt høyde for at det kommer en kraftigere motor om noen år, at flyet skal kunne bære mer last, sensorer og våpen gjennom levetiden.
Flyet er også designet, til å kunne fungere som en drone, i teorien. Da gjelder nok ikke begrensningen på 9 G. Lite sannsynlig at en vil bruke F-35 som en drone i dag, men om 40 år, så kanskje...…..
-
1
-
-
Det er en "enorm" forskjell på F-16 og F-35, når det kommer til skroget.
F-16 har jo et aluminiums skrog, mens F-35 har et skrog som er produsert i et helt annet metall. Metall legeringen i F-35, er "mange ganger" stivere enn hva det er for Aluminium. Utmattings egenskapene er også langt bedre.
Jevnt over, så er de nye legeringene overlegne den aluminiums saken man har i F-16.
Det er klart, det er flere ting som betyr noe, slik som de plast komponentene som er valgt. Det er vel her usikkerheten gjerne ligger.
Så, selv om man har gjort "mekaniske" levetids tester, så har man kanskje ikke gjennomført "termiske" tester på samme måte..
De plast legeringene som er brukt, har en begrensning oppover i temperatur. For hver gang flyet flyr raskere enn lydens hastighet, ja så vil temperaturen i fly kroppen stige. Stiger den opp over 250 grader, ja så kan man anta at levetiden vil kunne bli kortere for noen komponenter. Men, da snakker vi jo om hastigheter opp over 1,6 Mach. Og, da forstår man kanskje den begrensningen som er satt, det er nok av hensyn til levetiden på flyet. Ikke en faktisk begrensning.
Det som bør bekymre, er at man har valgt færre fly, enn hva vi hadde.
Blir "behovet" omtrent det samme pr år, som for F-16, ja da vil man passere levetids begrensningen alt etter 27 år. Ikke 40 år.
Da må man enten få en sertifisering for å fly lenger, eller man må kjøpe flere fly.
Dette er vel et poeng, som man nok har forsøkt å unngå. Mest sannsynlig, så vil jo det gjennomsnittlige behovet for å fly, bli noenlunde det samme de neste 40 årene, som de siste 40 årene. Da må man i den perioden som kommer, på 1 tidspunkt velge å kjøpe inn noen flere fly.
-
Bortsett fra (nåværende) kapasitet så har vel el bare fordeler.
Nevner mye sterkere motorer, driftsikkerhet, stille, funker i alle temperaturer, mulighet for 220V osv osv
Men all den tid det ikke finnes en 300kwh Amorak så er det fornuftig å velge diesel
Det er ikke "batteri biler" Forsvaret kommer til å kjøpe, det er Hydrogen biler.
USA satser på å bygge en hel flåte av ulike Hydrogen drevne kjøretøy.
Det er vel utviklings fasen nå, men om 2-3 år, så kommer vel de første sikkert. Faktisk, så går dette arbeidet med Hydrogen tilbake til 1950 tallet.
En artig sak med 1 av disse kjøretøyene, er at de kan gi strøm tilsvarende 25 KW kontinuerlig over lang tid. Da kan altså fungere som nødaggregater.
Hvorfor de ikke satser på Tesla ? Hm, si det, det må du nesten spørre dem om selv, hvis du får muligheten. Når det gjelder tyngre kjøretøy, ja så blir det fortsatt Diesel.
Da kanskje med en motor som vil være langt mer effektiv enn dagens motorer. Omkring 55%, som jo er et kraftig hopp fra dagens diesel motorer.
-
"Nå jobber de med å utvikle motorer som, med unntak av CO2, kommer til å slippe ut eksos som er like ren som luften som kommer inn i luftinntaket."
Syretesten på om dette stemmer er den dagen Bosch-direktøren trer en slange fra eksosen inn i bilen og kaldstarter en av disse dieselen en vinterdag. Joggu sa je smør!
Litt sen reply, men. Det jobbes en del med ulike motor løsninger.
Her er en lenke til 1 av dem. Det er oppnådd en reduksjon i avgasser (partikler) på ca 90% ved kald start. Effektiviteten er vel nærmere 55% (målt på en 9,8 liter motor), et kraftig hopp fra dagens bensin og diesel motorer. Jeg tar det med en liten klype salt, og så kan vi vel si at det kanskje ligger nærmere 50%. Kobler man en slik motor opp med noe av det som finnes av "hybrid" teknologi for biler, ja da kan man nok sikkert få en rimelig effektiv motor. Det er så langt utviklet en 2,7 liter motor, som er rimelig sprek. Så, det skjer litt på motor siden også. Ikke umulig at vi vil få utviklet mange nye bensin OG Diesel motorer i årene som kommer. Det som er litt artig, er at denne motoren er basert på et eldre design fra andre verdens krig.
-
Dette kan i løpet av 1 års tid, bli en bil som kan puste Nissan Leaf i nakken, når det kommer til salgstall i 2020 tror jeg. Det er nok ikke mange biler som vil ha tilsvarende rekkevidde med samme pris og garanti.
Bagasje plass er også litt større enn hva Nissan Leaf har, så det er en spennende bil. Får den også hengerfeste, ja da vil nok mange kikke nærmere på denne tror jeg.
Fortvilte hydrogenbileiere med bønn til Rotevatn
i Diskuter artikler (Tu.no)
Skrevet
Hyundai har en garanti for sine Hydrogen biler ned til 30 kuldegrader.
Tesla, har ned til 25 kuldegrader, sist jeg sjekket.
Både Toyota og Mercedes har testet sine Hydrogen biler langt under 30 kuldegrader.
(Usikker på garanti der ).
Men, er det forskjell på 1 el-bil og 1 Hydrogen bil ved lave temperaturer ?
https://batteryuniversity.com/learn/article/discharging_at_high_and_low_temperatures
Ta en titt på lenken.
Her ser du, noe av utfordringene med "batteri bil" og temperaturer.
Som du ser av grafen i lenken. (grønn strek +10 grader og mørk blå, 20 kulde grader ), så er det en del forskjell.
Ulike bil produsenter, har sin triks, slik at de klarer seg rimelig greit ned til 20-25 kulde grader. Ja, noen, slik som Tesla, kan klare seg ved en god del lavere temperaturer. Om de bare starter med fullt batteri og ikke for kald bil ved start.
(Har hørt om de som kjører fint omkring med 40 kuldegrader ).
Men, du merker det, når temperaturen på batteriet faller nedover.
-
https://www.hyundai.news/eu/model-news/winter-test-electrified-vehicles-in-laplands-extreme-cold-conditions/
Som du ser av lenken, 35 kuldegrader går fint for en Hyundai Hydrogen bil.
Når den først får start og blir "varm" i sin brensels celle, ja da kan den klare seg greit ved lave temperaturer.
Forskjellen mellom Hydrogen bilen og "batteri bilen" er at 1 kg Hydrogen har omtrent samme "energi" innhold ved +30 grader og -30 grader. (kuldegrader).
Et batteri som er ladet ved 20 grader, har ikke samme tilgjengelige energi mengde, om du så endrer temperaturen i området +30 grader til -30 grader.
(Batteri temperatur ).
Som du ser av lenken, så faller energi mengden omtrent 50% fra 27 grader til 18 kuldegrader.
(Igjen temperatur på batteriet ).
For de som vil lære litt mer om sine "batterier" og optimal lading og slik, ja så finner du mange fine tips på øverste lenke her.
Så,
da antar jeg at du ser, at Hydrogen bilen blir mindre påvirket av lave kulde grader enn 1 ren batteri bil.
Selv om Hydrogen bilen, også vil få noe redusert rekkevidde, så er en ikke i nærheten av det du kan se med 1 batteri bil.
Dette er elektro-kjemi, og kan forklares greit for hver enkel type batteri.
PS:
Ingen regel uten unntak. En del bil merker har sine egne "triks", og en kan også ha ulike typer batteri i bilen, slik at en kan redusere utfordringene noe. Ulike løsninger fra bil til bil.
OG, slik jeg ser det. Så er el-biler og Hydrogen biler ulike løsninger som fyller hver sine behov. Det er god plass til begge typer teknologi.