Gå til innhold

Simen1

Medlemmer
  • Innlegg

    94 461
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    222

Alt skrevet av Simen1

  1. Det er bare å være pragmatisk og sammenligne med noe verre: Utvinning av kull som samtidig finansierer Putins vanvittig barbariske krig.
  2. Hva er poenget med å skjule noe sånt når en avsløring uansett bare er betraktet som en alternativ relativ sannhet? Det gjøres lite for å skjule giftdrap fordi rette morder uansett ikke stilles for retten. Da hadde jeg dyrket egne poteter og heller spist potetkaker til frokost. Ved tilgang på korn så hadde jeg bakt surdeigsbrød selv. Jeg tror faktisk 100 kr/brød ikke hadde betydd så mye for nordmenn. Litt mindre luksus og sløseri på andre områder så kommer man seg fint gjennom det. Hadde det derimot blitt et problem, for eksempel for alenemødre til 8 barn så hadde regjeringen steppet inn akkurat som for strømprisene og gitt litt midlertidig brød-støtte til de mest utsatte. Nordmenn ville i praksis spist like mye brød som før. For folk i Egypt derimot, vil høyere kornpriser potensielt lage en sultkatastrofe blant de fattigste.
  3. Veldig bra at det blir rettsak i stedet for henrettelse på stedet. Det vil skape en helt annen oppmerksomhet i media om hva som er lov og ikke. @Snikpellik Dr Wasim Zahid hadde en video om helsa til Putin. Personlig tror jeg det er et skudd i blinde å gjette på alvorlig sykdom. Det kan hende, eller ikke. Statistisk blir jo noen 69-åringer alvorlig syke så spådommen kan jo treffe, men når det kommer til "bevisførselen" på nettet så er den høyst spekulativ.
  4. Dette forutsetter at noen bygger en hel masse kostbare vindmøller som ingen har bruk for. Denne overskuddsproduksjonen er på ingen måte gratis. Husk at forutsetningen for lokal vindkraft på Raggovidda var at kraftlinja var for svak og at vindkraft ville spare store summer i oppgradering. Men når man nå først har begått en bedriftsøkonomisk gigatabbe å bygge for mye vindkraft så er det klart man forsøker å fossro seg unna problemet ved å enten oppgradere kraftlinjene (som man skulle unngå) eller forsøke å blåse opp forbruket f.eks ved å bygge et elektrolyseanlegg ingen har bruk for, men som i hvert fall skaper et slags fiktivt forbruk sett fra vindkraftprodusentens perspektiv. Problemet er da, hva gjør man med alt det uønskede hydrogenet? Jo - man bygger en ammoniakk-fabrikk så hydrogenprodusenten tilsynelatende produserer et ønsket produkt. Så skyver man problemet til neste front. Hva skal man med all ammoniakken ingen vil ha? Ideologer fra en svunnen tid ville vært stolte over "sysselsettingen" dette skaper. F.eks skipe ammoniakken til Svalbard, for de vil vel ta i bruk denne konverterte overskudds-vinden? Hva blir det neste? Gjødselproduksjon på Svalbard fordi de har fått noe overskudds-ammoniakk i fanget som de må bli kvitt?
  5. @Gavekort sikkert bedre, men nå er ikke egg spesielt klimafiendtlig i utgangspunktet. Hadde dette vært plantebasert rødt kjøtt med autentisk smak og konsistens, så hadde det vært en mye større nyhet klimamessig. https://www.bbc.com/news/science-environment-46459714 https://www.visualcapitalist.com/visualising-the-greenhouse-gas-impact-of-each-food/
  6. Nå er vel gassturbiner en mer naturlig sammenligning. Da er man både selvforsynt, uten kabler fra land, og man får produsert både varme og strøm, akkurat som med elektrolyse + brenselceller. Med en vesentlig forskjell i at naturgass er mye enklere å lagre enn hydrogen.
  7. Denne videoen? Han sammenligner skuddtakt med en kanon ved 6:30. Det er totalt irrelevant når man skal skyte opp satellitter med mange dagers mellomrom.Ved 7:30 sammenligner han g-kraft som han antagelig har regnet ut ved å anta at kanonprosjektiler aksellereres jevnt gjennom kanonløpet. Det gjør de ikke. De har ekstrem g-kraft i starten og deretter eksponentielt lavere g-kraft gjennom løpet. Han må antagelig gange g-tallet med 10 for kanonen. Men han har rett i at varigheten av g-krefter er kortere for kanonen. Det er jo også hele poenget. Kortere varighet betyr høyere g-kraft. Han snakker også om sårbar elektronikk i kombinasjon med høy g-kraft. Det er også bare tullekritikk. Spinlaunch vil aldri egne seg for den type last. Den egner seg for oppskytning av drivstoff, vann, mat og særdeles solide konstruksjoner. Når det gjelder oppnådd hastighet (rpm og km/t) så aner jeg ikke om videoen viser reell hastighet eller om det er sakte film. Men jeg er enig i kritikken mot at prosjektilet kommer ut på skrå. Det ser ikke bra ut. Jeg er også tvilende til om den duken klarer å stå i mot 1 atm trykk. En annen del av kritikken som virker ok er sammenligningen med railgun-prinsippet med svært langt løp i vakuum, sånn som HARP. Det kan fort utkonkurrere spinlaunch med så liten diameter som 100 meter.
  8. Det spiller ingen rolle. Sanksjonene må bestå inntil det skjer, uavhengig av om han styrtes innen kort tid eller det tar årevis.
  9. Flaks i uflaksen. Det kunne vært tungolje. 23°C i vannet og godt med sol midt på ekvator, får dieselen til å fordampe raskt og gjøre minimal skade.
  10. Joda, enig i det. Alle monner drar, selv om det ikke går helt opp matematisk. EU importerer vel i størrelseorden 100 ganger mer kull fra Russland enn det Gruve 7 produserer.
  11. Enig i ranten til Hegnar, selv om det bare var en slapp oppsummering av selvfølgeligheter. Snu det heller rundt. De må få alt å vinne på å stoppe krigen og stille Putin og hans team for krigsrett.
  12. Det er ikke sikkert man trenger å regenerere på vei ned. Kommer an på hvor bratt det er og hastighet, men ofte kan man trille "i nøytral" eller bruke wattpedalen veldig lett på vei ned. Da får man igjen 100%. Hvis det er så bratt at man må regenerere så får man bare igjen rundt 60%.
  13. Ok. Da burde man i det minste sammenligne epler med epler. Dvs. termisk + elektrisk virkningsgrad for combined cycle gassturbiner med termisk + elektrisk virkningsgrad for brenselceller. Altså rundt 60% i begge tilfeller. Forskerkollegaen trekker bevisst frem epler vs bananer for i favør brenselceller. Det er mildt sagt ugreit
  14. Helt enig. Her må jeg bare få gjenta at jeg holder tunga rett i munnen og mener naboland ikke skal blande seg borti nabolands allianser. Det blir et slags overformynderi og tyveri av suverenitet. Men jeg synes det er helt greit med internasjonalt samarbeid om nødhjelp til folk i ekstreme kriser enten det er snakk om naturkatastrofer eller krig. I sistnevnte tilfelle kan det også være et minste onde å bidra både humanitært og militært. I Ukraina-invasjonen mener det legges for lite vekt på militær støtte. I Cuba-krisa mener jeg de ble lagt for mye vekt på militær støtte. Bare for å klargjøre hvor jeg mener den grå sonen er og ikke er.
  15. Forskerkollegaen må ikke glemme at det i praksis ikke finnes overskuddstrøm fra offshore vindturbiner. Disse turbinene selger så og si all strømmen sin, så dette "overskuddet" som insinueres er gratis er slett ikke gratis. Offshore vindkraft er generelt dyrt allerede før man begynner å regne inn lagringsløsninger. Forskerkollegaen skriver at virkningsgraden til brenselceller er nesten to tredjedeler. Da glemmer han at prosessen strøm->hydrogen også har en viss virkningsgrad. Siden varme i stor grad må regnes som tap på en plattform vil virkningsgraden være rundt 1/3 på elektrolysør + brenselceller. Altså ingen nevneverdig gevinst der. Gassturbiner er nedsnakkes litt når det sies 1/3 virkningsgrad. I denne størrelseorden har de en elektrisk virkningsgrad i området 35-43%.
  16. Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer etter Putins krig. Det er en rekke ulike scenarier og jeg vil vie denne tråden til spekulasjoner om mulige utfall, etterspill og sannsynligheten for de ulike scenariene. Jeg starter kjapt med litt brainstorming. Hjelp meg å fyll ut: Scenarier: 1 Status quo, små eller ingen endringer på kartet 1.1 .. med Putin ved makta 1.2 .. med Putinske maktstrukur beholdt, men med noen utskiftninger 2 Putin vinner landområder, ressurser etc. 2.1 Putin og hans menn fortsetter med makta 2.2 Putin og hans menn taper makta, Russland gjennomgår nyvalg, restrukturering etc. 2.3 Putin og hans menn taper makta, Russland kollapser og deles opp i flere land, der noen oblask "fylker" potensielt slåes sammen med naboland. Her er et utall spennende scenarier på alle kanter av Russland. En mulighet er at erobrede landområder får tilbake sin selvstendighet som følge av at Russland kollapser. 3. Putin taper landområder, ressurser etc. 3.1 Putin klikker og trykker på atomknappen - over og ut 3.2 Putin "avsettes" (noe som kan skje på mange måter) og en annen fæl leder tar hans plass 3.3 Putin "avsettes" og Russland får et mindre autoritært styre, som gir mer liberal selvstyrepolitikk i Oblaskene 3.4 Putin fortsetter som leder etter tapet og pønsker ut neste offer for Russlands imperialisme 3.5 Putin fortsetter og blir en snill mann (ok, jeg måtte bare ha det med ) Flere? Hvordan vil de ulike scenariene utspille seg? Konsekvenser for Norge, NATO, globalt.
  17. DAG 1 - Tegne og planlegge Første plantegning. Jeg skal bygge L-formet trapp ned fra verandaen til terrenget og videre ned til etasjen under. Huset står i svakt skrånende terreng så det er 1/2 etasje forskjell mellom terreng foran og bak huset. Forsøk på perspektiv-tegning. Planen er å spare meg sprengningsarbeid eller sykt mye manuelt arbeid for å fjerne den fjellknausen. Det gjør ikke noe om den blir værende der under trappeavsatsen. Første trinn blir å bygge understellet til trappeavsatsen, og det starter med boring av fire hull i fjellet der jeg skal støpe fast stolpesko. Oppå disse kommer det søyler i ulik lengde fra steinen og opp til terrengnivået. Plasseringen av søylene er beregnet ut fra eksisterende veranda og trappeformelen ned til plattingen. Trappevangene er 175 cm horisontalt, der 20 cm hviler på underlaget. Senter av denne hvileflaten skal sentreres over to av søylene. Så da blir det 165 cm fra verandaens kant til første borehull i knausen. Jeg trekker fra 5 cm. Skal ikke plage dere med alle grunnene men det blir i hvert fall 160 cm. Her vises bjelkelagene til venstre. Til høyre er søylenes plassering i forhold til verandaen.
  18. Jeg planlegger å kjøpe elbil høsten 2022 Jeg har allerede en billig fossilbil 4x4 SUV med piggdekk som skal beholdes for kjøring med henger, dårlige veier, dårlig føre og som backup for elbilen. Elbilen skal brukes til daglig småkjøring på fine veier, 1-3 mil daglig. Dvs, jeg vil ha ut minimum 30 km fra 80-20% Soc på vinterføre og sikter meg derfor inn på biler med WLTP 100+ km og minst 4 seter. Jeg tenker å kjøre den selv fra selger hvor som helst i landet til Tromsø. Dvs. den MÅ takle DC hurtiglading. Skal lades på hjemmelader ellers. Kandidater hittil: (sortert på pris) Nissan Leaf 1.gen Fra 30k for 2012 115kkm. 9/12 streker. 24kWh, 130 km WLTP, lader på 30 Chademo /3,6 kW, stygg bil, mye batteridegradering, kan potensielt koste en del i vedlikehold (displayet, rust, bremser), dessverre Chademo. 0-100 km/t på 11,9s. Turning circle 10,4m. Garanti 5 år / 100 kkm. 30 kWh-utgaven har 8 år og 160 kkm garanti. Servicekrav for garanti. NCAP2012: 5. VW e-Up Fra 49k for 2015 90kkm. Bare 4 seter. 18,7/16,0 kWh, 150km WLTP, lader på 30 CCS/3,6kW, lite bagasjerom, kun 4 seter, 0-100 km/t på 12,4s, topphastighet 130 km/t. Turning circle 9,8m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2011: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 3 (fossilversjonen) Kia Soul Exclusive Fra 75k for 2016 149kkm. 24kWh, 212 km NEDC, 150km EPA, 27/30kWh, lader med 44 kW, Chademo, lavt forbruk. Varmepumpe (exclusive) 0-100 på 9,5s. Turning circle 10,3m. Soul har 7 års garanti / 150 kkm, med unntak av 5 år / 150 kkm på Radio, navigasjon og lakk. Servicekrav for garanti. NCAP2014: 4. Kjøpeguide BMW i3 Fra 85k for 2014 139kkm. Karbonfiberchassi. Bare 4 seter. 130, 190 eller 225km NEDC med 60Ah-batteriet er 22/18,6 kWh. 0-100 km/t på 7,2s. Topphastighet 150 km/t. Garanti 8 år / 160 kkm. 9,9m turning circle. (model S 2020 har 11,3m) NCAP2013: 4 VW e-golf Fra 85k for 2015 og 138kkm. 190km WLTP. En del gjengangerfeil med disse: Varmeapparatet, ryggekamera, el ladeluke, sentrallås, programvare. 0-100 på 10,4s. Topphastighet 140 km/t. Se etter 2017-modell pga rekkevidde, ladehastighet m.m. Turning circle 10,9m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2013: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 5 (fossilversjonen) Nissan e-NV200 Fra 99k for 2015 59kkm. Lader tregt 24kW. 170km NEDC. Chademo, litt dyr i forhold til rekkevidde og sånt. STOR bagasjeplass. Garanti 5 år / 100 kkm. Servicekrav for garanti. 0-100 km/t på 14,0s. Topphastighet 123 km/t. Turning circle 11,1m. NCAP2014: 3 Hyundai Ionic Fra 140k for 2017 108kkm. 280km NEDC, 200km EPA. "Spennende" vektbalanse på vinterføre. 0-100 km/t på 10,8s. Turning circle 10,6m. Garant 8 år / 200 kkm. NCAP2016: 5 Nissan Leaf facelift Fra 159k for 2018 96kkm. 40kWh, 270 km WLTP, lader med 35 kW på Chademo, 0-100 på 11,2s. Det står 7,9s her. Topphastighet 144 km/t. Sprenger budsjettet men er den eneste bilen over budsjettgrensa som er aktuelt å strekke seg etter. Minus: Lader bare på 30 kW om sommeren (rapidgate). Turning circle 10,6m. Garanti 8 år / 160 kkm. Servicekrav for garanti. NCAP2018: 5 Ikke kandidater: Spørsmål: Bør jeg ha flere på kandidatlista? Er det noen som peker seg ut som vedlikeholdsfelle, eller spesielt gode eller dårlige kjøp?
  19. Når krigen mellom Ukraina og Russland brøt ut for alvor har folk flyktet fra landet. I skrivende øyeblikk har FN estimert at over 1,2 millioner har flyktet ut av Ukraina i løpet av den siste uka. Det er stort sett kvinner, barn under 18 år og eldre menn over 60 år som flykter. Dette gir en enorm belastning på nabolandene Polen, Slovenia, Ungarn, Moldova og Romania. Disse flyktningene må nødvendigvis fordeles ut over Europa, derav noen til Norge. Norge utgjør en prosent av Europas befolkning (ca 550 millioner eks Russland, Ukraina og Hviterussland). Hvis flyktningene fordeles etter folketall (som sånn omtrentlig korrelerer med hjelpekapasitet), så må Norge regne med å måtte motta en prosent av flyktningene. For øyeblikket utgjør prosenten rundt 12 000 flyktninger, men denne prosenten øker med rundt 2000 personer per dag. Dersom flyktningene fordeles på kommunene etter folketall må vi regne med at: Kommuner med 10 000 innbyggere må ta i mot ca 22 av de som har flyktet allerede og ca 4 nye hver dag Kommuner med 20 000 innbyggere må ta i mot ca 44 av de som har flyktet allerede og ca 8 nye hver dag Kommuner med 50 000 innbyggere må ta i mot ca 110 av de som har flyktet allerede og ca 20 nye hver dag Kommuner med 100 000 innbyggere må ta i mot ca 220 av de som har flyktet allerede og ca 40 nye hver dag Dette krever en massiv oppgradering av mottaksapparatet. Det trengs både flyktningemottak og andre steder å bo, transport, folk som kan hjelpe de å bearbeide traumer, materielle ting osv. Det koker ned til penger og folk. Vi må hjelpe til så godt vi kan. Kommunene må få i gang hjelpeapparatet i løpet av dager, ikke måneder. Flere flyktningemottak må opprettes øyeblikkelig, det er ikke tid til langtekkelig nybygging, så eksisterende bygg må taes i bruk. Mange kommuner eier bygg som ikke er i bruk av ulike grunner og som kan duge som midlertidig innkvartering.
  20. Tenkte jeg skulle starte en generell tråd om strømsparing og oppsummere de viktigste sparetipsene i første innlegg etter hvert. Tråden er ment for hvordan man sparer elektrisk energi (kWh). Rådene går også mye på å spare penger, men jeg vil ikke at den skal gå veldig langt i den retningen siden det er et mye større tema enn strømsparing. F.eks har jeg ikke tenkt at tråden skal handle om valg av strømleverandør, hva det koster å etterisolere, prisen på ved etc). Jeg starter så smått også vil jeg gjerne ha flere tips fra dere. De vanligvis største strømforbrukerne i en bolig er ofte oppvarming og varmtvann. Derfor fokuseres mye på det. Reduser innetemperaturen. En reduksjon på 2°C i oppvarmingssesongen reduserer forbruket med ca 5-10%. Velg litt varmere klær inne om vinteren så du blir komfortabel i den litt lavere innetemperaturen. Hold gardiner lukket når du sover eller ikke er hjemme. Det isolerer litt mot varmetap. Unngå å holde varm rom du bruker lite (boder etc) og rom du ikke oppholder deg i f.eks om natta (nattsenk tempen i stua) Kjøpe vinterdyne og la soverommet være uoppvarmet. Lukk dørene til uoppvarmede rom. Dusj med mindre vanntrykk, kortere tid og sjeldnere. Temperaturen har lite å si, siden det er et veldig smalt spenn med behagelige temperaturer. Juster viftehastigheten på den balanserte ventilasjonen til du føler at det er akkurat nok sirkulasjon til å få frisk nok luft. Det øker virkningsgraden og minker varmetapet ut den veien. Buk eventuelt CO2-måler for å måle luftkvalitet, eller erfar deg fram til hva som er passe. Uten balansert ventilasjon så bør du lufte kort og effektivt, ikke med dører og vinduer stående på gløtt over lang tid. Let etter luftlekkasjer / trekk og tett disse. Bruk tørketrommel med varmepumpe eller kondensfunksjon for å tørke energieffektivt. Tørk eventuelt på snor ute om mulig. Bruk oppvaskmaskin i stedet for manuell vasking. Kvitt deg med alt av glødetrådspærer og halogen om du fortsatt har noen i bruk. Begrens antall og slå av utelyset når det ikke trengs, eller bruk skumringsrelé / bevegelsessensor på det. Ikke vær en lysforurenser. La varmt vann stå og avgi varme i huset før du heller det ut. Potetvann, kaffe etc. Bruk lokk når du koker. Slå av ventilatoren når du er ferdig med steking og os i stedet for å vente på at timeren gjør det. De fleste ventilatorer drar varm luft ut av huset uten varmegjennvinning. Tin mat i kjøleskapet i stedet for på benken eller mikrobølgeovnen Har du varmepumpe så pass på at den står for oppvarminga i stedet for panelovner, varmekabler etc. Pass på at den ikke står på "full auto". Den skal stå på varmemodus i varmesesongen og kjølemodus midt på sommeren. Veksl mellom de to i stedet for å bruke "full auto". Bruk andre oppvarmingskilder enn strøm til romoppvarming, matlaging etc. Det sparer strøm, men ikke nødvendigvis penger. (Regn på alternativene) Mål relativ luftfuktighet (innebygget i enkelte innetermometere etc) og finn ut om luftfuktigheta ofte er utenfor det anbefalte områdene 20-60%. Hvis det er det så bør du skaffe deg luftfukter eller lufttørker. En lufttørker gir også god virkningsgrad på oppvarming, akkurat som varmepumper. Mange varmepumper har en egen lufttørkefunksjon.
  21. Et barn på halvannet år ble lørdag drept av to hunder i Brumunddal. Dette er ikke første gangen barn blir drept av hunder i Norge og sikkert ikke siste. Men det går an å redusere sannsynligheten for slike ekstremt tragiske utfall som egentlig bare er toppen av isfjellet på et langt mer vidstrakt problem: uansvarlig hundehold. Derfor mener jeg vi trenger en.. Aksjon for mer ansvarlig hundehold! En aksjon som ikke skal angripe hundeeiere generelt, men som ansvarlige hundeeiere kan være med å aksjonere for. Det som trengs er noen innstramminger i hundeloven og bedre virkemidler for håndheving av den. Konkret bør det bli bedre muligheter for å inndra hunden dersom eier ikke følger reglene om ansvarlighet og sikkerhet for samfunnet. Loven bør også sette konkrete bøtesatser for mindre forseelser som skaper trøbbel, plage og uro. F.eks bør det innføres konkrete bøter for å ikke følge båndtvang, plukke opp dritten, hunder som stikker av (betyr at eieren ikke har kontroll), og plagsom bjeffing over tid. Det skaper for mye naboplager og dårlig livskvalitet for de som utsettes for det. Men det viktigste er selvsagt sikkerhet for samfunnet. For fysiske angrep bør strafferammen for økes betydelig. For å bedre sanksjonsmulighetene bør det bli lettere å dømme folk til å ikke kunne ha hund. For nye hundeeiere bør det kreves et obligatorisk kurs om hundehold for å få anskaffe hund. Rett og slett "førerprøven" for hundehold, slik at alvorlige eller gjentatte mindre brudd på hundeloven kan straffes med å bli fradømt "førerkortet" for hund. En slags "prikkbelastning" for mindre brudd. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å forsikre hunder, men hvis det er det så bør forsikringsselskaper kreve hundeførerkort for å forsikre hunden. Det bør også være visse incentiver for at gamle hundeeiere skal ta førerkortet for hund. NB. Nå er det ikke sagt noe om omstendighetene til den konkrete saken i Brumunddal, så jeg vet ikke hvor mye hundeeier kan ansvarliggjøres for det som skjedde, men uansett hva som skjedde der så har aksjonen for mer ansvarlig hundehold mange gode grunner for å oppdatere lovverket. Men for å unngå protester fra eksisterende hundeeiere som mener dette bare er noe byråkratisk unødvendig tøv, så bør kravet om førerkort på hund kun kreves for nyanskaffelser av hund. Årene går - hunder lever ikke evig, og til slutt har alle hundeeiere førerkort på hund.
  22. Jeg endret tittelen fra mulig forestående utbrudd til utbrudd nå! Her er det gamle førsteinnlegget om de mange jordskjelvene i forkant. De siste dagene har det vært en haggelskur av jordskjelv på Reykjanes på Island. Området har vært et seismisk knutepunkt de siste årene og land har hevet og senket seg i forhold til omkringliggende land. De siste dagene er det registrert over 10 000 mindre skjelv i området og noen av de i området 4-5 på richters skala. Islandske geologer tror det kan bli vulkanutbrudd der de nærmeste timene eller dagene. https://www.nrk.no/nyheter/island-1.14821554 https://www.visir.is/g/20212080432d/-oroapuls-maelist-sudur-af-keili https://www.severe-weather.eu/news/iceland-earthquake-swarm-reykjanes-eruption-fa/ https://earthquake.usgs.gov/earthquakes/map/?extent=61.55411,-32.10205&extent=67.35256,-7.49268&format=shakemap&listOnlyShown=true https://www.ruv.is/frett/2021/02/26/helstu-tidindi-merki-um-gosoroa-a-reykjanesskaga Så dere få som har planer om å fly nå de nærmeste dagene bør være forberedt på å bli askefast.
  23. Jeg har fulgt utviklingen i et tiår og har sett stadig flere negative effekter av lysforurensning. Ikke bare for nordlysturisme og astronomi, men også for dyreliv. Konkret foreslår jeg at plan og bygningsloven endres slik at den begrensninger problemet på følgende måte: - Utendørs lys må rettes nedover og skal slåes av når det ikke er behov for det (f.eks via bevegelsessensor, astrour eller lignende) Endringen vil selvsagt ikke ha tilbakevirkende kraft, men bare gjelde nye installasjoner. På sikt fornyes jo "alt" så problemet vil minke med tida.
  24. Jeg synes den generelle tråden Covid19: Nyheter og diskusjon rundt Coronaviruset har blitt veldig stor og uoversiktelig. Derfor ønsker jeg å lage en ny tråd om dette viruset i Norge. Det vil si diskusjon, nyheter, tall, tiltak, strategi, konkrete historier, forskning, vaksineringen og annet om viruset i Norge. Jeg vil samtidig minne om at forumkategorien Koronaviruset har en rekke andre tråder som går mer spesifikt inn på andre koronarelaterte ting. Denne tråden er ikke ment som erstatning for andre koronarelaterte tråder, eller duplett med disse, men som et supplement om korona i Norge. ____ Hva er koronaviruset? I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt 2019-nCoV (2019 novel coronavirus). De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina. [1] Hvor finner jeg oppdatert informasjon om koronaviruset (coronaviruset)? Koronavirus - Faktaside på FHI Koronavirus (Coronavirus) - Fakta og råd (Helsenorge.no) Spørsmål og svar om koronavirus (Helsenorge.no) Nyheter: NRK sin dekning med siste nytt og fortløpende informasjon finner du her: Dette kan du gjøre for å forebygge smitte: Unngå å hoste eller nyse direkte på andre. Hold minst én meters avstand til personer som hoster. Hoste inn i et papirlommetørkle som du kaster. Deretter må du vaske deg på hendene. Hvis du ikke har et papirlommetørkle, bør du hoste i albukroken slik at du ikke sprer dråper ut i lufta. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Du kan også bruke et desinfeksjonsmiddel som inneholder alkohol, hvis du ikke har såpe og vann tilgjengelig. Finn alternativer til håndhilsing og klemming. Kilde: Helsenorge.no, hentet 11.03.2020. Hvilke symptomer har koronaviruset? Sykdommen rammer luftveier, og kan utarte seg som en mild forkjølelse eller ha et mer alvorlig forløp med dødelig utgang. Det er vanskelig å angi et sikkert tall for dødelighet, siden det ofte er de sykeste som testes. Det er spesielt menn med underliggende tilleggssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom som utvikler et alvorlig forløp.[2] Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.[3] Det er altså: Feber, Sår hals Hoste. Noen utvikler lungebetennelse med pustevansker Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet av koronaviruset? Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege. Nødnummeret 113 og legevakten 116 117 skal ikke benyttes til generelle spørsmål om koronaviruset. Disse numrene er forbeholdt personer som er reelt syke, og avhengig av akutt helsehjelp. Ikke ring nødnummer eller legevakt dersom du ikke er akutt syk.[4] Telefonnumre for henvendelser om koronaviruset pr. 11.03.2020 Nasjonale nummer Helsedirektoratets informasjonstelefon: 815 55 015 Kommunale nummer Bergen: 55 56 77 00 (8-21 hverdager, 9-17 lørdag og søndag) Bærum: 67 50 59 99 Fredrikstad og Hvaler: 69 38 11 08 Haugesund: [email protected] Indre Østfold: 477 80 110 (10-21 hverdager, 12-18 lørdag og søndag) Kristiansand: 948 09 041 (10-15 hverdager) Oslo: 21 80 21 82, for mistenkt smittet. (12-21 hverdager, 12.30-19.30 lørdag og søndag) Sarpsborg: 902 62 442 (08-23) Stavanger 51 50 72 20 (9-18 hverdager, 10-16 lørdag og søndag) Trondheim: 905 09 052 (8-19 hverdager) Kilde: TV2 / NTB Hvilke områder har utbredt spredning av covid-19 (coronavirus): Se oppdatert informasjon på FHI: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/omrader-med-vedvarende-spredning-av-koronaviruset-coronaviruset/ Informasjon om hjemmekarantene og hjemmeisolering i forbindelse med Covid-19: Merk at det er forskjell på hjemmekarantene og isolering, og at rådene for dette kan endre seg raskt. Se oppdatert informasjon og råd på FHI: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/ ____ Tenker jeg skal bruke dette innlegget til mer informative ting om hvor man finner offisiell info, statistikk osv. I første omgang tar jeg bare opp nåværende status for korona i Norge pr (1.12.20 kl 12): Antall smittede: 36 150 Mørketall på smittede: FHI estimerte rundt 20 000 for et par uker siden. Antall døde: 332 Antall innlagte: 127 Antall på intensiven: 35 Antall på respirator: 19 Antall med langtidsskader: ? Antall arbeidsledige (sammenlignet med før pandemien): ? Smitterisiko akkurat nå, målt som antall smittede siste 14 dager: ? (merk at noen var isolerte/i karantene på forhånd eller kom fra utlandet sånn at det ikke sier noe om hvor mye smitterisiko de utgjorde inntil de isolerte seg. Folketall: 5 384 576 (SSB 30.9.2020)
×
×
  • Opprett ny...