lada1

Hvorfor statlig? Til info, her er litt om REMA 1000 og egg-produksjon: https://www.rema.no/ansvar/dyrevelferd/dyrevelferd-i-eggeproduksjon/ Og litt om kylling: https://www.norsk-kylling.no/om/om-oss/ Bare et par eksempler, altså. REMA 1000 behøver ikke eie store deler av Norge for å ta over store deler av landbruks-produksjonen. De kan leie arealer. Og i fremtiden trenger man kanskje ikke store arealer for å produsere mat: https://solhatt.no/2018/10/02/hvordan-dyrke-gront-innendors-aret-rundt/ https://www.forskning.no/innovasjon-landbruk-miljoteknologi/vertikalt-landbruk-viser-potensial-skal-framtidens-gronnsaker-dyrkes-i-hoyhus/1775295

Jeg sliter med å forestille meg at en enkelt ung impulsiv mann kan voldta og drepe to personer som er sammen uten bruk av skarpe våpen, doping og/eller å binde fast i hvert fall den ene. Han kunne jo risikere at den ene løp vekk, skrek og varslet? Drapet var vel ikke planlagt?

Bare til info, jeg spurte også google gemini og fikk til svar: "Nei, avtaleloven i Norge krever ikke at begge parter i en avtale skal yte noe. En avtale kan være gyldig selv om bare én av partene yter noe, for eksempel i en gaveavtale. Det er imidlertid viktig å merke seg at avtaler som er helt gratis kan være mer utsatt for å bli kjent ugyldige av domstolene. Dette er fordi domstolene kan mene at det mangler en gjeldig grunnlag for avtalen. For å sikre at en avtale er gyldig, er det derfor lurt at begge parter yter noe av verdi. Dette kan være penger, varer, tjenester, eller en annen form for ytelse. Her er noen eksempler på gyldige avtaler hvor bare én part yter noe: Gaveavtale: En person gir en annen person en gave uten å motta noe i retur. Arv: En person arver eiendom eller penger fra en avdød person uten å måtte yte noe i retur. Donasjon: En person gir penger eller eiendom til en veldedig organisasjon uten å motta noe i retur. Det er viktig å huske på at dette bare er generelle retningslinjer. For å få mer detaljert informasjon om gyldigheten av en avtale, bør du kontakte en advokat."

Min spådom er at aktører slik som REMA 1000 begynner å produsere melk, drifte meierier, produsere også storfekjøtt (ikke bare kylling), ha egne slakterier etc... Kanskje kan de også fiske på havet? Et argument blir at en kan ikke kreve at folk skal kunne leve av å dyrke sin egen plen 🙂

Har en fått rekonstruert hvordan en person helt alene innen kort tid kan voldta to jenter (som var sammen) og etterpå drepe begge?

Jeg antar dog med visse begrensninger. Slave-kontrakt, for eksempel 🙂 Jeg vil altså tippe at det i praksis også i norsk rett ofte vil kreves en viss gjensidighet i avtaler. Ellers ville en "avtale" lett bli urimelig. En kan si at en "ikke mente" å avtale en urimelighet (slik som ensidig oppofrelse over lang tid). Slik jeg har forstått så legger norsk rett mer vekt på *intensjoner* enn formaliteter sammenlignet med for eksempel amerikansk og engelsk rett. Riktig? Så i *praksis* er vel ikke engelsk/amerikansk og norsk rett så forskjellige angående avtaler?

Det betyr at dersom jeg lover å gi deg en skikkelig julegave så har du juridisk rett på det? 🙂 OK, en rask googling gir litt om ensidig bindende disposisjoner: § 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane. ... Dette var fra: "Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven]" Legg forøvrig merke til setningen om "avtaens *innhold*". Virkeligheten har også noe å si 🙂

Her tar jeg en lettvint innersving og spør ChatGPT: Jeg spør: "Avtaleloven i Norge: vil en avtale mellom to parter forutsette at begge parter yter noe?" ChatGPT; "Ja, i henhold til Avtaleloven i Norge må en avtale mellom to parter vanligvis innebære at begge parter yter noe, også kjent som "kontraktens motytelse". Dette prinsippet er grunnleggende for gyldigheten av avtaler. For at en avtale skal være bindende, må begge parter gi noe av verdi (enten i form av penger, varer, tjenester, osv.). Dette prinsippet bidrar til å sikre gjensidig forpliktelse og balanse i avtaleforholdet." 🙂

Flott, men kan noen forklare hvordan "avtaleloven" kommer inne her? Hvilken "motytelse" skulle jenta få ved å signere?

Så langt som jeg forstår så ble de nye grensene litt merkelig/usannsynlig (virker å være basert på en missforståelse). Kan *det* ha noe å si for hvor gyldig en slik signatur er? Eller for å sette spørsmålet på spissen: la oss si at den nye grensen gikk helt inn til midt på kjøkken-gulvet til jenta. Fortsatt like gyldig signatur?

Men har man oppdaget noe nytt (som sensor ikke visste om da) ?

Jeg tipper at mange av de evakuerte fra Ukraina vil bidra til fremtidige forretnings-muligheter relatert til Ukraina når krigen er over.

Ikke kriminelt, men kunne hun argumentere med at naboen visste at hun var i en sårbar situasjon? For kanskje å sette på spissen: Anta for eksempel at hun risikerte å miste huset sitt dersom hun bega seg inn i en retts-prosess - og dette visste han. Han visste kanskje også at han ikke hadde rett - og for eksempel holdt tilbake informasjon. M.a.o. *anta* ren svindel.

Ja da. Spørsmålet i denne tråden er hva denne *jenta* kan gjøre. Min skrale intuisjon tilsier at hun i prinsippet kunne rettet opp en tidligere *mulig* urettferdighet (som hun kanskje vil tape mye på økonomisk dersom hun selger eiendommen). Signaturer basert på trusler og løyner er jo ikke nødvendigvis gyldige🙂 Jeg tipper at dette kan være et hint dersom hun selger bilen sin for å føre en sak eller bare privat ordner opp. Naboen kan også risikere å ha en slags "heftelse" på sin eiendom dersom grensene til den baserer seg på juks og trusler? Slikt kan trekke ned på salgsverdien?

Flott med påminnelse om å være ryddig 🙂 Men hvilken mulighet har denne dama til å rette opp en mulig feil som hun gjorde for en stund siden? Grunnen til at hun tapte en sak med naboen var visstnok at hun var redd for saksomkostninger (ikke innholdet i selve saken). Jeg tipper derfor at handlingsrommet hennes er innenfor hva som er billig. Hun må da unngå risiko for å ende opp i en ankesak etc... Dersom hun har spart opp tilstrekkelig eller har en bil å selge, så er det et poeng å utrede saken tilstrekkelig slik at hun vinner overbevisende nok i første runde eller naboen tar til fornuft og forstår at han taper før en kommer så langt og en bare kan gjøre en tilnærmet gratis grense-forretning for å rette opp fortidens feil. Så langt som jeg forstår så må hun i denne sammenheng fremme nye momenter som hun med rimelighet ikke kunne ha kommet med/forstått da hun signerte. Hun må begrunne at hun på en måte ble lurt/manipulert eller presset til å signere ut fra en økonomisk situasjon. Aggressiviteten i brevet fra advokaten til naboen kan kanskje brukes her?

Det er vel konsistent med at vesentlige deler av USA også "utnytter USA" ?

Av ren nysgjerrighet: hadde Jordskifteretten noe faglig bidrag i denne prosessen som du var oppe i?

Det sies at det er mange feil i matrikkelen spesielt når det gjelder gamle grense-definisjoner. Google "feil i matrikkelen" så finner du mange treff.

Hva var bidraget her? At det ikke er interessant å diskutere forbedringer av rettsystemet? Diskusjon rundt forbedringer av rettsystemet har forøvrig avstedkommet visse forbedringer allerede. Det var vel verre før. Når det er profesjons- og direkte økonomiske interesser knyttet til rettsystemet så oppstår det lett friksjon. En fallgruve er at dommere kan avsi dommer som er hevet over logikk. For å sette det på spissen: en dom kan visst bygge på at 2 + 2 = 5 og likevel være rettskraftig. Jeg lurer på om enkelte dommere blir påvirket av slik "makt".

Og jeg lurer på om i hvilken grad Hamas blir påvirket av vestlig presse som toner ned Hamas sitt ansvar for hvor ille det står til på Gaza. Har de en "alliert" i vestlig presse, så tror de vel at de kan vinne krigen og fortsette som før?

Noen er flinkere enn andre til å lage konflikter 🙂

De følger vel med i vestlige media.

Å prøve ensidig å vinne fram overfor en som ikke kan forsvare seg, er vel umoralskt? Det hadde vært (moralskt) bedre at alle kunne forsvare seg under like forhold.

Sikkert riktig - men ikke desto mindre umoralskt. Og det er et argument for å effektivisere rettsystemet. Dette *er* mulig også uten bruk av AI/it. Husleitvistutvalgene er et godt eksempel. Ordningen med småkravs-prosesss er et annen eksempel.

Krangler kan være en fin hobby:-)