Milhouse85

Det å tegne uføreforsikring er nokså omfattende. Jeg fikk avslag, pga en sykehusinnleggelse fra 2004. Dessverre vant forsikringsselskapene denne gang, da jeg ble 100% ufør i 2017 - ganske uventet. Etter mange år i arbeidslivet. Heldigvis hadde jeg en grei inntekt, så jeg har ikke den verste uføretrygden. Men med en uføreforsikring kunne jeg hatt nokså normalt liv i de årene jeg har igjen..... og ja, jeg er ikke eldre enn i midten av 30-åra.... så shit happens. Uføreforsikring koster en tusenlapp i måneden. Men dette er noe flere burde ta høyde for. Ting skjer - selv de beste av oss. Tommel opp for uføreforsikring. (Dersom dere får tegnet en slik forsikring da.)

Unge nyutdannet folk er særdeles attraktive for arbeidsgivere fordi de fremdeles er i en utviklingsperiode, der hjernen er som en svamp som suger til seg ny erfaring - og man fremdeles er i en slags utviklingsfase som arbeidstaker. Dermed kan bedriften selv "forme deg" som en løs og ledig leirklump slik at du passer inn i nettopp den bedriften. Ansetter de den strake motsetning, altså - en med flere tiårs erfaring. Kan de ofte treffe på folk som er litt for fastlåste i hvordan de gjør ting. Ikke sjelden stiller de seg kritisk til forandringer, og har "sine metoder" - som jo selvfølgelig alltid har fungert, over så lang tid - for dem. Måler du arroganse og stahet med en ung og nyutdannet mot en med laaaaang erfaring. Så kan du selv også tenke deg. Når jeg selv har vært med i en ansettelsesprosess er unge nyutdannete med høyere utdannelsen selve indrefileten av alle arbeidstakere. Derfor syns jeg ikke det er så rart at de spretter ut til så høyt betalte stillinger - da konkurransen mellom disse søkerne er nokså stor blant konkurrerende bedrifter.

Dessverre blir begrep som forskning og vitenskap til stadighet misbrukt. Store krefter i næringslivet med egeninteresse driver lobbyvirksomhet der de betaler kjente fjes med doktor-status og fjonge titler til å fremsnakke eller nedsnakke hva nå enn det skulle være. I tillegg kan de "bestille" vitenskapelige artikler - og dermed få dokumentert en nesten hvilken som helst påstand. "Ny forskning viser at dersom du spiser to bananer hver torsdag i et år - ja, da får du tørr hud og økt risiko for nyresten. Men fortvil ikke; for her kommer vi med denne heeeeelt spesielle kremen som har vitenskapelig dokumentert effekt mot nettopp dette." Og joda. Det kan de selge. I et marked som er helt uregulert. Og stadig dukker det opp slike tråder her på Diskusjon.no.

https://www.theguardian.com/world/video/2022/feb/25/putin-references-neo-nazis-and-drug-addicts-in-bizarre-speech-to-russian-security-council-video Det er Putin som uttalte at hele Ukraina består av en gjeng narkomane nazister. Nå vet jeg ikke hvorfor slår sammen både narkoman og rusbruker - og binder dem sammen til "de narkomanes rusmisbrukere". Jeg tror det er mange ord som "slår" det å kalle noen for narkoman. Selv føler ikke ord som narkoman er så voldsomt nedlatende. Fremdeles er det nokså vanlig å ta en spøk om at man er en alkis (som kan kobles mot alkoholmisbruker, eller rusmisbruker) dersom man har hatt en litt for fuktig kveld ute å byen. At Putin sier noe så latterlig som han gjorde.... og refererer til et helt folk som "narkomane nazister" - er bare fjas som mye annet han gulper opp med for å forsvare krigen sin. Men jeg skjønner ikke helt poenget med innlegget ditt. "Narkomane Rusmisbrukere?" Om man er narkoman er man avhengig av narkotika. Er man alkoholiker. Er man avhengig av alkohol. En samlebetegnelse for alt som har med rusavhengighet å gjøre - ja da er man rusmisbruker.

Covid er mer politikk enn helse i dag.

Dinside er ikke akkurat dybdejournalistikk. Ikke gjør dette... Dette må du gjøre... Sjekk dette trikset... Husk å.... Sjekk hva du.... Klassiske gjenbrukssaker som WOW, COLA KAN BRUKES TIL Å VASKE MED... OMG. Eller en liste over hva vidundermiddelet eddik kan gjøre av underverker. Ikke glem de klassiske sakene som "Når kommer skattepengene..." og slanke & treningstips i Januar måned. 😜 Folk må jo klikke på den dritten. Hvis ikke hadde de ikke hostet opp slike saker. Alltid morsomt å telle antall sjokk-overskrifter på Dagbladet. Skal vi se..... i dag. Bare 3 stk. Skuffende. Pleier å være 5-6. 😂

Ikke på eldre biler.

I honestly don't think your background have anything to say in this matter. A lot of people fail on the driver test, and the people who feel mostly confused that they fail; and - don't understand it. Is in fact the people that have a lot of experience on the road. Thats the people that have "most" to loose. And many times, they simply don't understand the rationale because it contradicts with the experiance you have - as you wrote. So that he/she should fail you due to racism I find very unlikely. But It's easy to think that's the "only" rationale explanation since you "don't understand" his explanation. What you write; is a "classic" way to fail the driver test. I just think you where unlucky. Thats all. I also don't think its any point for you to complain. You can. But its unlikely that they will agree with you.

Signering, ja..... CVV-kode... nei. Jeg hadde nektet.

Kan vel ikke forvente annet av 33 år gamle biler. Skal du kjøpe en såpass gammel bil må du forvente litt arbeid med blant annet rust og ymse. Høres på meg ut som du kan veldig lite om biler? Så da bør du helst unngå å kjøpe noe slikt. Selv om rusten tilsynelatende er fjernet på overflaten. Er det fremdeles mye du ikke ser, som vil bli synlig raskere enn du tror. Dersom du allikevel kjøper bilen. Så ville jeg investert i en pakke med Fluid Film. Spray på et godt lag over alt under bilen. Holder selv på å jobbe med en VW T3 fra 89. Myyyyyyyyyye rust som jeg pusser vekk. Det vil alltid komme mer. Så jeg må bare ta det som det kommer. Enkelt og greit.

Canada er flott. Flotte folk, fin natur, et veldig behagelig land - ganske lik Norge på mange måter. Det er mange backpackere i Australia. På vandrehjem og ymse henger det ofte plakater fra gårdseiere der de søker arbeidskraft. Faktisk; er det så enkelt at du bare kan svippe innom gårder på veien og spørre om du kan hjelpe til. (Ikke egenerfaring, kun det jeg har hørt fra andre). Unngå bruk av såkalt WOOFING, da du ofte blir "låst" der. Jeg hadde i grunn ikke planlagt så veldig mye på forhånd. Sannsynligvis vet du særdeles lite om landene du reiser til på forhånd; så det blir litt på måfå i grunn - når man sier at "man ønsker seg dit eller dit". Har du jobb, kjente eller en tilhørighet eller noe helt spesifikt du ønsker å oppleve/se/lære. Blir det noe annet. Men mitt inntrykk er at det er nokså tilfeldig hvor backpackere ender opp. Dersom man har bestilt litt for mange billetter på forhånd, kan man fort angre seg. Noe jeg gjorde i Albania for noen år siden.... da jeg traff på to latterlig flotte damer på et vandrehjem som inviterte meg på fjelltur i Kosovo. Det å ha en så åpen og fri timeplan som overhode mulig er en utrolig frihetsfølelse. Det er jo alltid steder å dra. Det var hetebølge i Albania når jeg var der. Derfor bestilte jeg spontant en flybillett til Nur-Sultan som jeg fant for latterlige 50 euro. Hvor finner jeg reisesiden din? Jeg kunne skrevet mye om egensikkerhet. Ta en stereotypisk vestlig førstegangs-backpacker. Veldig typisk; en gigantisk stor ryggsekk. Store fancy "dyre" solbriller. Masse dill-dall som henger og dingler fra sekk, lommer, airpods og annet tilbehør. Gjerne pyntet med enkelte lokale elementer fra lokalsamfunnet. En litt småstresset anspent kroppsholdning; gange med åpen munn.... Og selvfølgelig. Hengelås på glidelåsen. Disse finner du som regel på togstasjoner, busstasjoner og ymse rundt sentrale knutepunkt i landet du måtte besøke. Så har du de som har loffet rundt som "ekte" backpackere i årevis. De skiller seg nesten ikke ut fra de lokale. Hengelås på glidelåsen tror jeg må være noe av det rareste jeg vet om, når det kommer til egensikkerhet. Kanskje sammen med sånn type lommebok du henger rundt halsen på innsiden av t-skjorta. Et lite tips; en natt på et typisk hostel her hjemme i Europa koster fra 8 euro til rundt 20 euro for de mest fancy. Alt etter hvor mange personer man deler rom med. Dersom du spanderer 3-4 euro mer, på et vandrehjem av litt høyere standard. Så vil du etter min erfaring får det litt mer tryggere. Ofte er det de som sliter med økonomisk som velger det absolutt billigste av det billige. Dette klientellet er også (kanskje) de som ser sitt snitt i å snoke litt i andre sine saker; dersom anledningen byr seg. Jeg har vel besøkt et par hundre hostels de siste 10 åra. Gidder som regel sjelden å låse skapet mitt. Jeg har aldri opplevd å bli frastjålet noe som helst. Selv ikke når jeg har mynt liggende løst rett utenfor senga der jeg sover. Men så velger jeg vandrehjem som koster bittelitt mer enn de absolutt billigste.... jeg er såpass privilegert at jeg kan ta meg råd til den 50-lappen ekstra. > Jeg liker å gjøre litt "sosiale eksperimenter" på reisene mine. Dette med å plassere haka høyt og ha en litt arrogant "her kommer jeg" -holdning, fungerer faktisk overraskende bra. Straks jeg begynte å slappe av i ansiktet, se litt ned mot bakken (som er litt typisk for nordmenn å gjøre), og kanskje virke litt mer random... så kom innkastere og andre tullinger etter meg med en gang. Ikke sjelden ble jeg fotfulgt flere hundre meter; dersom jeg ikke svarte direkte med en gang. Men absolutt alle gangene jeg går med en litt mer arrogant "her kommer jeg" holdning, og gjerne ser potensielle plagere/innkastere/svindlere rett inn i øya - så skygger de banen med en gang. Dette erfarte jeg blant annet i Marokko, Tyrkia, Paris, Tokyo og Hong Kong for å nevne noe. En og annen veldig sjelden gang, særlig på busstasjoner - kan de være veldig (ekstremt) pågående. Da har jeg et fåtalls ganger sagt "get the fuck out of my face" - og fysisk tatt tak i skulderen deres og sagt "go....". De fleste blir så satt ut dersom du gjør noe slikt; fordi det ikke forventes av deg. Men de fleste backpackere er alt for konfliktsky og derfor lette å "dille & dulle med" for aggressive skopussere, selgere og det som verre er. Men alt dette skjer "selvfølgelig" kun i kjente storbyer, knutepunkter og andre steder der backpackere er et nokså vanlig syn. Dersom du steder som absolutt ikke er vant med turisme og besøkende. Får du nesten en motsatt effekt, der folk skygger banen når du kommer - eller kanskje gir deg litt ekstra rom og/eller respekt. Når jeg først kommer meg ut fra disse masete metropolene, kan jeg slappe helt av. Akkurat som jeg gjør her i Norge. Da kan jeg for eksempel bare legge igjen sekken i kafeen mens jeg stikker på dass, uten å være bekymret for at noen stikker av med den... for å nevne noe. Jeg tenker at alt til syvende og sist handler om erfaring. Verden er som sagt ikke så skummel som man skulle tro. > Personlig bruker jeg mye Coucsurfing. Selv om du skulle havne i litt skitne områder (bevist/ubevist) så bryr de seg sjelden så lenge du ikke utgjør en trussel og ikke byr på interessekonflikter i spesielt utsatte strøk. Her er et eksempel: https://matadornetwork.com/notebook/on-hitchhiking-across-asia-and-couchsurfing-with-the-taliban/ En "feil" mange gjør.... er å snakke litt for varmt og selvsikker om egen nasjon og egen kultur. Det å stille seg helt nøytral når man er ute å reiser. Der man ikke dømmer noen, men heller stiller spørsmål (helst ikke for kritiske spørsmål) - og viser respekt til det stedet og menneskene man besøker. Da kommer man ofte veldig langt på veien. En annen historie jeg hørte om, via besøkende fra Cocuhsurfing - var noen som forvirra seg ut i Amazonas etter å ha haiket gjennom Brasil. Der de tilfeldigvis møtte på et narkokartell. Når de forsto at det bare var en tulling a backpacker som forvirra seg ut - ble han invitert med "inn" i miljøet. Han fikk en nokså spesiell omvisning - og hadde i ettertid fortalt at de var så lite vant med besøkende der inne i jungelen, at han ble tatt i mot med åpne armeer. 😜 Folk er stort sett bare folk. Uansett hva de måtte drive med. Det er veldig sjelden du treffer på mennesker som har veldig onde hensikter. MEN; når du krysser en slik "territoriell" grense. Kan du bli skutt, kun fordi du er en inntrenger. Så det som kan være greit er å alliere seg med noen som "har kontakter på innsiden, fra utsiden" - du kan ikke akkurat bare banke på døra. Men her snakker vi "backpacking ekstreme edition". Hehe.

Vil føye til en ting på @robertaas liste. - Gå målrettet og se ut som du vet hvor du skal. Det å reise er ganske trygt i grunn. Der man møter på problemer; er i kjente storbyer som "alle" har hørt om. Hvorfor? Mange tilreisende er et mekka for kriminelle. I tillegg er det mange som "flykter" til slike storbyer, for å prøve lykken - ta for eksempel Las Vegas. Ting ser rasende flott ut på innsiden. Men gå to kvartal utenfor "the strip" - og du ser nakne rusa folk springe rundt i gatene... for å nevne noe. Derfor unngår jeg bevist å reise til slike steder. Noen ganger har jeg selvfølgelig ikke et valg, da jeg benytter stedene som transit. Da pleier jeg alltid å bli en natt eller to, bare for å oppleve galskapen. Men jeg er aldri mer forsiktig enn når jeg besøker slike plasser. Jeg kunne ALDRI gått ut å festet og slått meg løs - som jeg gjerne gjør på andre mindre kjente steder. På slike yndede mainstream turiststeder og storbyer; er en ung og naiv backpacker kanskje det absolutt letteste "å ta". Som @robertaas skriver, har alle slike byer i USA ghettoer som man helst ikke skal bevege seg for mye i. Paradokset vil mange si - er at det er i de mest lutfattige landene jeg har følt meg mest trygg i. Spesielt i land som ikke er vant med turistme, slik som Kirgisistan følte jeg meg nesten som en VIP der jeg vandret rundt på måfå. En gang jeg tok buss, og sjåføren skjønte jeg var på besøk. Ble han så imponert (og stolt av landet sitt) at han tok bussen ut av ruta, og kjørte meg og ei lokal jeg var sammen med til en fjellkjede vi hadde planer om å besøke. Pris på "bussturen"? En norsk krone. 😜 På overnattingssteder jeg bodde på, var det flust av eventyrlystene backpackere i en helt annen klasse enn de du møter på hostels i Barcelona eller i Tokyo for å nevne noe. Jeg betalte 30 kroner natta for enerom inkludert frokost. Og det står heller ikke på invitasjonene til å bli med på diverse ekspedisjoner.... "Hva med en tur til Mongola? Jeg kjører i morgen. Vi har plass." Og hva kan man forvente i LA? Neppe mye. Nei; oppsøk heller noe "ingen" har hørt om. Det krever litt mer av deg. Ting går aldri helt som planlagt. Men på hostels finner du et fellesskap og en trygghet av de sjeldne; på de mest utroligste plasser. Så du føler deg allikevel "hjemme" selv om du er så langt borte at det føles som om du har tatt en tidsmaskin tilbake i tid.

Støtter @robertaas innlegg om USA. Det er ikke landet for backpacking. USA er og blir et land for bilkjøring. De har vel å merke Greyhound Bus - som er en opplevelse i seg selv. Ikke akkurat av det positive slaget - meg erfart. Du kan vel å merke finne billige leiligheter og telt i bakhagen via Airbnb. Jeg har faktisk forsøkt dette. Sov på en luftmadrass i et rom med 8 andre personer utenfor Miami for 12 USD natten. Luften ble så tett at jeg måtte "evakuere" kl 4 på morgenen. USA er heller ikke så trykt som folk skal ha det til. Lett å havne i problemer der. Rart det der.... jeg har besøkt noen av verdens fattigste land. Men der følte jeg meg tusen ganger tryggere. Etter å ha besøkt USA fem ganger nå - vil jeg bare konkludere med at USA er... overvurdert. Joda; vi ser opp til USA pga popkultur, tv & film. Mye av nyhetene våre kommer derfra osv. Første gang jeg besøkte USA og dro til New York var det selvfølgelig med "woooow" effekt. Andre gang; ikke like dyrt. Utrolig mye man lar seg irritere over. Tredje og fjerde gang. Nei; da innser jeg hvor piss det faktisk er. Et utrolig egosentrisk og "kunstig" hyggelig folk (nordmenn lar seg sikkert sjarmere i senk allikevel). Et land der ALT koster penger, selv inngang til nasjonalparker. En utrolig irriterende tipskultur. Et dyrt land - der noen av de kjente storbyene er helt umulius å besøke til en anstendig pris. Og så latterlig mye rus i omløp - det tar ikke lang tid før du blir spurt om det ene eller det andre. Besøk heller Canada.

Personlig syns jeg Dubai er et kraftig overvurdert reisemål. Det gjør også moralsk vondt for min del å legge igjen penger på slike plasser. Selv om ting ser pent ut på overflaten, er det mye skittent som foregår bak fasaden. Er det ikke der folk blir dømt med piskeslag dersom de har sex utenfor ekteskapet? Det er kanskje Qatar det... Og dersom du tilfeldigvis er homofil bør du i allefall holde deg hjemme. Eller, dame også for så vidt. Blir du voldtatt der - har du ikke et rettsvern på din side.

Da vil jeg anbefale Osprey Kestrel 38 som sekk. Du har en ganske omfattende reiseliste syns jeg. Mange av stedene du lister opp, er ikke typiske "backpacker-reiser" - men passer best til en middels dyr storby/helgetur. Mange dyre destinasjoner også. Høres veldig tilfeldig ut spør du meg. Type "den plassen har jeg hørt om, det høres fett ut..." - mitt inntrykk er at du får mye mer igjen både opplevelsesmessig, kulturelt og pengemessig dersom du fokuserer mindre på å besøke flest mulige land på kortest mulig tid. For mange nybegynnere innen backpacking går det nesten sport i å krysse "check" på flest mulige land, så de har noe å skryte av. Men - du kan veldig fint tilbringe tre måneder i Vietnam uten å gå lei. Så no offence, den listen du har laget er nokså urealistisk for backpacking. Mange av landene du lister opp er typiske "ferieparadiser" eller steder som ikke er så fremmed fra oss. Av det du listet opp der er vel Vietnam, Kambodsja, Malaysia (hjelpes), Bali - en "klassisk" backpackerstart. Terningkast 2 på den reiseplanen. Sorry Mac. 😂 Jeg foreslår at du starter med lavkostland og avslutter med høykost. Da ser du hvor mye du sitter igjen med etter flere måneder på tur. Ofte går det mer penger enn du tror, særlig i begynnelsen dersom du ikke er så erfaren. Reiser du til Asia på lavkost; kan du fort få et lite sjokk med tanke på levestandard, støynivå og andre ting. Så det å for eksempel starte rett på Tokyo, tilbringe 3-4 dager der - før du flyr videre med AirAsia som er et lavkostselskap til for eksempel Bali, som er et mekka for backpackere - deretter kan du ta buss gjennom hele stripa langs Malaysia, Singapore (et bittelite stopp der), Thailand, Kambodsja, Vietnam og Myanmar. Alle disse landene her er ganske trygge for backpackere. Personlig; syns jeg Pakistan og Iran er kraftig undervurdert som backpackerland. Du vil bli overrasket. Kirgisistan og Kasakhstan er også verd et besøk (men der får du utfordringer med språket, disse stedene er nok litt mer for "viderekommende"). En kraftig undervurdert perle ikke langt fra oss er Georgia, Armania og Aserbajdsjan. Jeg syns listen din var voldsom omfattende. Så her har jeg kun tatt (stort sett) asia. Men.... Hva ønsker du egentlig på denne reisen? Hva vil du gjøre, oppnå, se, oppleve, oppsøke - hva er målet med turen? Hva er behovet, hva ønsker du å gjøre, lære osv? Listen du oppga gir deg ikke så mange utfordringer på turen din. Det er tross alt de "ukjente" og litt mer eksotiske reisemålene som du får mest igjen for....

Kanskje jeg kunne formulert meg litt bedre. Men jeg ser poenget ditt. Alt for mange av oss ser på andre mennesker gjennom egne øyne. Angående nevnte person i VG. Siden hans samboer er student - tyder det på at hun vil komme tilbake i arbeid når hun er ferdig med studiene. Såkalt "vedvarende fattigdom" eller det mer korrekte begrepet "vedvarende lav inntekt" - er en helt annen problemstilling. Jeg husker veldig godt i begynnelsen av min "karriere" som ufør - at jeg leste en artikkel der noen mente at "fattigdommen setter seg først etter et år..." og jaggu fikk jeg ikke føle på det. Plutselig kommer det store, uforutsette utgifter man ikke har tatt høyde for, slik som at vaskemaskinen ryker, eller at man i hu og hast må i begravelse på andre siden av landet, at brillene blir knust, eller lignende - en konstant følelse av stress som jeg ikke unner noen. Jeg tror nok det går veldig bra med nevnte person i VG. Siden dette kun er midlertidig for hans del. Den "kategorien" som sliter mest, er nok alenemødre som i tillegg kun jobber deltid eller er ufør. En gruppe folk som ikke akkurat roper høyest - noe som er nokså forståelig. https://tv.nrk.no/serie/debatten/202111/NNFA51113021/avspiller I begynnelsen av denne debatten har vi ei tøff dame som forteller at hun er tannlegesekretær og tjener akkurat for mye til å kvalifisere til bostøtte - som er 26 381 kr,- brutto. Altså, litt over 20 000 netto pr mnd. Samme person forteller at hun er alenemor til to små barn. (Sannsynligvis får hun også bidrag fra far og selvfølgelig barnetrygd). Slike som henne finnes det veldig mange av i Norge. Alt for mange. Veldig tøft gjort av henne! Der ser vi et eksempel på "vedvarende lav inntekt".

Jeg hadde 55 000 netto før jeg ble ufør. Gikk fra 55 til 14. Problemet er at jeg var selvstendig næringsdrivende, og dermed ikke hadde registrert lønn - men kun tok ut utbytte; derfor hadde jeg teoretisk sett ikke inntekt i følge NAV, og fikk da kun 14. Du skriver "... og mener de burde klart å omstille seg som deg" - altså meg. Jeg skrev at jeg taklet overgangen særdeles dårlig. Så dårlig art jeg havnet på gjeldsordning. Jeg skrev også at det tok flere år før jeg taklet overgangen. Så med andre ord; har jeg vært der nevne person er - bare i en enda verre situasjon (selv om dette ikke er en konkurranse). Poenget mitt er også at med den kunnskapen og erfaringen jeg besitter i dag - så ser jeg tilbake på meg selv med helt andre øyne; og ville derfor gjort helt andre valg. Økonomisk omstilling er vanskelig - spesielt i begynnelsen av en radikal endring. Hovedpoenget med innlegget mitt - er at det derimot ER mulig, å omstille seg. Man er ikke fullstendig låst i en slik situasjon. Det er utrolig mye man kan gjorde. Men man trenger litt veiledning. Det er dyrt med "learning by doing". Norge er et rikt land, og de fleste av oss har ikke så mye erfaring med nøktern og moderat livsstil (etter mitt syn, i dag).

Jeg unngår bevist å gå inn på slike artikler, da jeg bare vil føle meg provosert. Husker dere "oljekrisa" i 2014? Jeg bor i Stavanger. Her var et flust av artikler som det. Der "rike" oljefolk klaget & bar seg i Aftenbladet. "Kanskje ryker hytta" var en av overskriftene. Personlig er jeg ufør med 21 000 utbetalt. I påvente av uføretrygd fikk jeg minstesats på AAP, 14 000 i måneden over en lengre periode. Jeg taklet overgangen til uføretrygd særdeles dårlig (mye pga helseutfordringene på topp) - og havnet på gjeldsordning. I dag har jeg ca 18 000 i faste utgifter, som inkluderer gjeldspost, leie, strøm, medisiner - og mye annet. Jeg har ikke bil. Nå har jeg drøyt 200 kr,- på konto frem til 13 mai. Det går helt fint. Fordi jeg har nok av mat. Så jeg trenger ikke så mye annet. Min erfaring er at smertegrensen ligger på 500 kr,- pr uke til mat. Altså; jeg kan overleve fint på 2000 kr,- i måneden. Men; uforutsette ting som tannlege, behov for briller (som ble og er en stor utfordring for meg; selv i dag...) og invitasjon til konfirmasjon i familien (hvor skal jeg få finklær fra? må jeg gå i finklær? hva med gave?) Det tok selvfølgelig flere år før jeg lærte å håndtere penger skikkelig. Jeg tenker at for mange, slik som vedkommende i VG - så oppleves overgangen såpass brutal at man har tilpasningsvansker. 33 000 er veldig mye penger - selv i Norge. Jeg vil også påstå at det er lett å tjene penger "litt på si" - slik som ved kjøp/salg på Finn. Utleie av diverse utstyr (alt fra verktøy til telt & turutstyr). Det er også nokså enkelt å spise rimelig og næringsrik mat. Hvis du tenker på basisprodukter. Tannlege, hårklipp og større innkjøp gjør jeg i Polen. Fly får man for 150 kr,- hver vei. Med overnatting 500 kr,- for en helg. Kvota selger jeg til venner, som dekker hele turen. Selvfølgelig er det vanskeligere når man har barn. Presset til forbruk fra omgivelsene er ikke bare bare her i Norge. Men, ordet "fattig" misbrukes til de grader. Det er ikke så mange år siden jeg trasket gatelangs og jaktet på tomflasker. MEN; det er ikke synd på meg. Jeg gjør at jeg har lyst til. Men det handler om å prioritere. Selv om denne måneden er ekstra tøff.... 200 kr,- i to uker er to kjipe uker. Men greit nok. Jeg har mat. Det virker som folk sliter veldig med å omstille seg økonomisk. Dønn seriøst... jeg skulle gjerne holdt kurs i nettopp dette. Virker som det er et marked for det. (Kursavgiften kan du få i rentefrie avdrag, eller du kan betale i poteter. ;p)

Sekken sin vettu...... ferdig pakka! Dette er sekken jeg har hatt med meg meg på alle mine backpackerturer. Osprey Talon 22 En utrolig stor fordelen med å reise så lett, er at jeg kan ta med sekken inn på bussene og sette den mellom fanget på toget osv. Jeg føler meg alltid bittelitt ukomfortable når jeg lever fra meg bagasje på lengre turer. En annen stor fordel er at jeg kan traske rundt med sekken på ryggen i flere dager om jeg vil. Uten problemer. Den veier med laptop ca 8 kg. Med niste, full vannflaske og alt. Maksimalt 10 kg. Den absolutt største feilen alle "nybegynnere" gjør - er at de reiser med alt for mye. Egentlig trenger du nesten ingen ting. Du kan som sagt kjøpe det du trenger underveis.

Jeg har besøkt 50+ land som backpacker. Har også vært ute 6 måneder om gangen. Du skal reise på egenhånd. Hold deg unna slike selskaper som Kilroy og ymse. Det er kanskje det jeg er aller mest krystallklar på! Du opplever så uendelig mye mer, og du kommer 1000% sikkert til å møte folk underveis som du reiser sammen med. Det å ta det spontant, være åpen og heller mottakelig for at reiseplanene kan forandre seg - er en del av selve opplevelsen. Du gjør helt rett i å reise med mist mulig planlagt på forhånd. Ta en uke om gangen. Det er lenge nok. Bestill overnattinger på hostelworld.com. Ofte har de hostels (type vandrehjem) kun for backpackere der. Når du er 24 er det er en perfekt alder å bo på hostels. Du kan også laste ned appen Couchsurfing. Jeg har møtt folk på de utroligste steder via den appen. 70 liter ryggsekk høres mye ut. Selv klarte jeg meg på 24 liter (!) på min 6 måneders reise. Det er kanskje litt ekstremt. Men en 55 liters ryggsekk er godt nok. Du vil merke at det er litt "kjedelig" å bruke de samme klærne hele tiden. Men det finnes butikker over alt - så det du ikke tar med deg; kan du kjøpe underveis. Og donere bort..... eller sende hjem igjen når du er lei av det. Derfor trenger du i grunn veldig lite. Jeg fant frem noen bilder fra min første 6-måneders tur. Tror dette var i 2017. Før alt er pakket. Etterpå. Hodetelefonene ga jeg bort. De tok unødvendig stor plass. Bøkene forsvant også raskt. Jeg liker å ha en kompressorpose i sekken til klær. Dette er ekstremt plassbesparende og gjør at det er enklere å fiske opp det du trenger i sekken. Nettsider jeg bruker Rome2rio - for reiseplanlegging. Ekstremt flott nettside som viser deg alle mulige reisemåter. Merk: Spesielt i Asia er det ikke mulig å kjøpe så mye buss/tog online. Men på Rome2rio finner du allikevel lett reiseruter og informasjon og hvilken selskaper som har de ulike rutene osv. Omio - for bestilling av tog og bussbilletter i Europa Skyscanner Hostelworld Couchsurfing Jeg bruker VISA fra Revolute når jeg er ute å reiser. Det gir meg veldig stor kontroll på budsjettet osv. Kan anbefale "stan" landene i Asia. Ikke vær redd for å reise til "utrygge og ukjente land" - verden er ikke så skummel som man skulle tro. Er du på vei til noe som er fy-fy, blir du garantert advart på veien. Selv om det ikke har skjedd meg så ofte. Ellers er det "learning by doing" - alle har ulike erfaringer. Alle reise ulikt. Alle har ulike behov. Så det finner du ut av etter hvert. Av erfaring tar det 2-3 uker å komme inn i en flyt, der du føler du har rutine og styr på ting. pr0 tips: Imodium mot diare er reseptbelagt i utlandet. Kjøp det i Norge og ha med deg. Alltid ha to bankkort med deg på reise. Gjem et i sekken - og ha et fysisk på deg. Reiseforsikring! Dette er dyre greier skal du være ute så lenge om gangen. Husk at de fleste reiseforsikringer dekker reiser på maks 45 til 60 dager (som regel). Du må tegne en helt unik reiseforsikring til en så lang reise. Dette er ekstremt viktig! Bruk kondom (dersom du er mann) - mye rart i utlandet. Aldri "bli venn" med folk som stopper deg på gata. Eller på en benk, eller ute i det offentlige. På samme buss/tog er innafor. Også der du bor, på vandrehjemmet og ymse. Men det er mange som forsøker å "hjelpe" - særlig på busstasjoner og andre knutepunkter. Jeg er ekstra forsiktig rundt slike transportknutepunkter. Besøk litt mindre kjente land og steder. Gjerne mindre byer også. Ofte er det de stedene du ikke har hørt om som er mest minneverdige.... Bare gå på Google maps, finn en random plass - eller enda bedre - spør de på vandrehjemmet, eller andre du bor sammen med. Om hvor de har vært, hvor de skal og ymse. Lag planene dine basert på mennesker - og ikke på Internett. WhatsApp er den foretrekkende chattetjenesten i utlandet og blant backpackere du møter. Gi faen i turistfeller og typiske sentrumssteder "alle" besøker. 999 av 1000 ganger er det overvurdert.

Helt enig. Dessverre fører det til skyhøy stigmatisering ovenfor oss som blir tvunget over til uførhet. Men det er vel en del av prisen å betale.

Helt sjanseløse er det ikke. Jeg har klart meg bra - og har fått god hjelp og støtte hver gang jeg har hatt behov for det. Men det er de som føler seg utenfor, og de som gjerne roper høyest - man hører mest om. Ikke "sånne som meg". NAV er verdens beste velferdssystem. Det er ingen andre land i verden som har et lignende, velfungerende system som oss. Men det finnes selvfølgelig noen som alltid føler seg misforstått, ikke hørt - og som blir utsatt for feil. Vi har Trygderetten, og andre klageorganer. Det står ikke på det. Fri advokathjelp til de med lav inntekt og greier. Fri helsehjelp. Det finnes ikke måte på. Men allikevel.... nordmenn klager & syter som aldri før.

Propagandamaskineriet lager bevist konspirasjoner for å skape en økt polarisering i samfunnet vårt. Dette er en strategi som vist seg å fungere spesielt godt i Russland. Der de blant annet har lykkes i å skape ulike bevegelser slik som Qanon - som er bygget på en av disse konspirasjonene; som indirekte førte til stormingen av kongressen 6 januar 2021. Dette truer faktisk demokratiet vårt, da USA er viktig for å opprettholde NATO sin kraft - for å nevne noe. En annen farlig konspirasjon er dette med covid-vaksinen; at det puttes databrikker i oss og det som verre er. Veldig mange av konspirasjonene skaper en mistillit mellom vanlige folk og styresmaktene. En økt skeptiske og en desto større mengde falske fakta som florerer på sosiale medier. Slik at det blir vanskelig å komme med korrekt informasjon da man "alltid" vil forholde seg skeptisk. Demokrati og tillitt til styresmaktene er viktig for å opprettholde et godt politisk og sosialt system. Konspirasjoner forstyrrer denne ordenen. I verste fall; blir noen av konspirasjonene konkret brukt av opposisjonelle politikere for å skape enda større misnøye, tvil og usikker rundt den/de som har makta. Da blir et et kaos uten like. Konspirasjonene er tettere på oss nå enn før. Da konspirasjonsteorier ofte var for de litt "sære" og spesielle - en type subkulturell som var litt på kanten av samfunnet. Noen som dillet & dallet med sine egne greier. Men nå påvirker det valg, det skaper krig, det skaper polarisering, fremmedfrykt og usikkerhet. Trenger vi egentlig mer av det? Neppe.

Mange uriktige påstander her. Er du selv ufør, som meg? Hvor har du alle disse påstandene fra? Først; om du jobber 100% og tjener langt over uføretrygden din. Så beholder du alle pengene. Selvfølgelig forsvinner uføretrygden - det skulle i grunn bare mangle om jeg hadde tjent 500k. Så at man "beholder kun deler av pengene" blir feil. Tenker man litt annerledes på det - så er NAV er min "arbeidsgiver" som betaler meg 37,5 timer i uka for å være "syk". Joda, denne "jobben" er ikke så godt betalt. Men nok til at jeg klarer meg. Om jeg velger å få en ny deltidsjobb/fulltidsjobb - kan jeg ikke heve lønn hos begge "arbeidsgivere". Det sier seg selv. Sånn er det med alle som har flere arbeidsgivere. Du skriver at "en ufør som jobber 2-3 dager vil være totalt utmattet av dette". Også feil. Det er store individuelle forskjeller. Personlig kan jeg jobb fulltid i flere år uten problemer, før jeg får en periode på flere år der sykdommen slår til og jeg knapt nok klarer å gjøre hverdagslige ting som å handle, vaske og ymse. For veldig mange gir faktisk arbeid MER energi og helse. Fordi det er tungt nok som det er å være utenfor arbeidslivet. Så det å ha en liten tilhørighet til en arbeidsplass, med det sosiale og ikke minst det å føle at man bidrar og gjør noe konstruktivt. Er for de fleste av oss mer verdifullt enn lønna alene. At det "skal lønne seg å jobbe" handler om mer enn penger. Men også helse. Du skriver at folk som er trygdet ikke får verdige liv med egen bolig og MÅ bo i kommunalbolig resten av livet - og sammenlikner dette med narkomane og alkoholikere. FULLSTENDIG feil. Vi kan selvfølgelig ikke bo i Oslo sentrum. Men det er fult mulig å flytte litt på seg - og de fleste av oss, siden vi ikke er bundet til jobb. Klarer fint å bo litt i utkanten av bykjernen der boligprisene blir vesentlig lavere. Via Husbanken man man få finansering til bolig. Har man høye boutgifter og under 320k brutto eller hva det er - får man støtte av husbanken. Det finnes veldig mye bra på det private leiemarkedet til UNDER det husleien for kommunale boliger koster. Selv har jeg 85 kvm, egen hage, parkeringsplass og stor uteplass til en fornuftig pris i utkanten av Stavanger. Det er STOR forskjell på uføre. Noen har andre sosiale utfordringer som gjør det vanskelig å ta vare på seg selv. Da er selvfølgelig kommunal bolig et alternativ. Mange som er uføre sliter også med dårlig økonomistyring. Det sier seg selv at du ikke kan røyke/snuse på "fulltid" som ufør. Selv om mange gjør også det. Det er i det hele tatt ekstremt mange fordommer mot oss. Det å putte alle i "samme bås" som de sier her i Stavanger. Som stereotypen aka Trygdebeistet. Blir heilt feil. OM man er ufør.... er det ekstremt mye forskjeller på folk - som ellers i samfunnet. Det du skriver om, @BadCat - er en minoritet av uføre her til landet. Vi er nesten 361 000 her i landet. De fleste kan du ikke "se på" er ufør. Det er ikke 361 000 som sitter å surmuler i kommunale leiligheter med folk som hamrer og slår på veggene.... som du antyder. Jeg kjenner jeg blir en smule irritert over den type stigmatisering ovenfor en meget misforstått gruppe.

Hvor står dette? Det høres ulogisk ut. Jeg gikk inn på inntektsplanleggeren til NAV og forsøkte selv. Uføretrygden min bortfaller ved 70% av tidligere inntekt. Noe som er logisk; da en uføretrygd er på 66% av et gjennomsnitt. "Tidligere inntekt" må uansett oppjusteres ut fra lønnsøkningen - så dette skaper et skjevt bilde. I samme inntektsplanlegger forsøkte jeg med inntekt på 100 000. Det ville gi 43 000 i fratrekk på trygden for meg. Og 200 000 ville gitt 82 000 i trekk. Så med andre ord; hadde jeg tjent 200 000 - hadde jeg brutto sittet igjen med 118 000 etter fratrekk, men før skatt. Her er det selvfølgelig store individuelle forskjeller ut fra hvor stor trygd man har. Siden en uføretrygd er et snitt på 66% av tidligere inntekt - så går du i underskudd dersom uføretrygden bortfaller helt ved mindre enn 66% av det du tidligere tjente; men - du må legge på inflasjon og den suppa der selv. Så dersom blir prosentavregning feil. Så tror jeg det er lett for mange å tenke at 80% tilsvarer en 80% stilling. Men det blir også feil. Det er i grunn ganske enkelt. Gå inn på inntektsplanleggeren og sjekk selv. Så ser det slik ut: Her har jeg for gøy brukt 80% av tidligere inntekt som et referansepunkt. Som dere ser; bortfalt hele uføretrygden (da jeg hadde høy inntekt tidligere). Men jeg sitter uansett igjen med mer. Det skyldes nok lønnsøkningen de siste årene.