Milhouse85

Alltid gøy med gamle nettbrett. Spesielt med custom rom's etter root / jailbreak. For Apple produkter: https://ios.cfw.guide/ Vel å merke åpner det opp for et par sikkerhetsutfordringer, nettbrettene blir litt mer sårbare etter en slik hack. Men så lenge man bruker dem med "sunn fornuft", går det vel greit... Vil også tro du kan forbedre ytelsen på det gamle nettbrettet vesentlig, ved en jailbreak. Da du kan fjerne en mengde unødvendigheter...

Finnes ganske mange løsninger. De vanligste tingene å gjøre er følgende: - Gjeldsrådgiver NAV / kommune som flere har nevnt. - Refinansering. Med eller uten sikkerhet i eiendom. Jeg mistenker at du er relativt ung. Det er ganske vanlig å gå på trynet et par ganger i livet, så selv om du taper ansikt - det å innrømme gjeldsproblemer ovenfor foreldre eller andre som står deg nær, er noe du MÅ prøve. Hvorfor pine seg selv i mange år, når du kan pine deg selv i noen få minutter? For godt voksne med egen bolig, så kan man enkelt frigi kapital med sikkerhet i boligen til en vesentlig lavere rente. Jada, det er flaut, du taper ansikt og blabla... men dør du av det? Neppe. Jobber du i privat sektor kan du også høre med arbeidsgiver. Noen ganger kan de gi deg et lån, større forskudd på lønn/feriepenger eller andre løsninger. Se om du kan hente inn frisk kapital, ved å selge ting du eier. Kvitt deg med bilen (om du har), ta buss... Du sitter på langt mer verdier enn du tror selv. Eier du bolig? Lei ut et gjesterom... eller enda bedre, lei ut hele kåken en helg eller to og kræsj på sofaen hos venner. Leier du? Flytt til en billigere plass... det er alltid mulig. Hva med bofellesskap en periode? Sist; se om du kan få deg en deltidsjobb. Jobber du en helg eller to i måneden, gir det en veldig fin ekstrakapital. Spill munnspill eller ukuleie på gata. Folk som gjør dette tjener overraskende godt. OnlyFans? ;p Bli vaskehjelp.... vask biler, klipp gress, skift dekk, beis en terrrasse.... > Jeg har selv slitt mye med gjeld; etter at jeg taklet overgang fra full jobb til uføretrygd dårlig. Det førte til mange år på gjeldsordning. I denne perioden fant jeg ganske mange kreative måter å spare penger på. Den største utfordringen er ikke pengene, men det å måtte si nei til så godt som alt av sosiale aktiviteter o.l. Rent pengemessig, så drev jeg med dumster diving, jeg samlet tomflasker på gata (overraskende artig "hobby"), drev med litt kjøp og salg på Finn (hentet ting jeg fikk gratis, fikset litt.... og videresolgte). Kjørte litt "taxi" i helgene for venner og kjente... og mye annet rart. I den tia betalte jeg 5500 kr,- i husleie inkl mat og hadde maks 2000 kr,- i andre utgifter pr mnd... så jeg klarte meg utrolig nok helt fint på 7500 kr,. (2015-17).

Også gevinst på valutahandel er skattepliktig. Når man velger å plassere penger i annen valuta, innebærer det en forhøyet risiko der også valutaen påvirker verdien - enten den ene eller andre veien. Så det er noe jeg renger med du var inneforstått med når du kjøpte aksjefondet. Du skriver at "vi har blitt fattigere..." - det er feil. Tvert i mot har vi blitt rikere av svak norsk krone. Oljefondet som stort sett består av utenlandsk valuta har økt mye på grunn av dette. Dessuten får norske bedrifter mer igjen når de eksporterer varer og tjenester. Men siden den norske krona har vært kunstig høy i laaaaang tid, så tror folk at "krona går under" - men selv når euroen står i 12, så er det fremdeles langt billigere i utlandet enn i Norge. Så at forskjellene gjevner seg ut, mellom EØS-land, er også en del av selve EØS-avtalen, og den nye normen. Så personlig er jeg uenig i at krona er "svak", den har bare vært kunstig høy i en veldig lang periode. Så at vi blir fattigere, er bare tull. Tvert i mot.

Enkelt forklart: Når man er ung, vokser man opp sammen - og når man er gjevnalderende, opplever man og går gjennom mye av de samme tingene på likt. Dette gir tilhørlighet, bringer folk sammen og knytter vennskap. Som ofte varer lenge. Som voksen, gjelder ikke dette lengre. Man er allerede ferdig med denne perioden. Da må man ha noe helt konkret og håndfast som binder dere sammen. Ofte er dette barn. Man får barn, og deler igjen denne erfaringen med andre småbarnsforeldre der dere gir og tar av erfaring, samtidig som barna får fellesskap seg i mellom. Men det kan også være andre ting, slik som dyr, sport eller andre interesseområder slik som friluftsliv, organisasjonsarbeid, politisk engasjament, veldedighet, brettspill, håndarbeid, biler/kjøretøy, antikviteter, samleobjekter, reise eller masse annet. Et vennskap handler om å få tilbake like mye som man gir. Du ønsker å være sammen med noen fordi dem gir eller fyller deg opp med noe, og det kan være så mangt. Samtidig må dette være gjensidig; fra begge parter. Over tid, vil dette knytte bånd - som igjen skaper en "buffer konto" i vennskapet, der jo større historikk dere har sammen; jo mer kan du forvente av vennskapet også i tyngre perioder. Da det over tid ofte vil skape en likevekt. Sosial omgang kan være utfordrende for mange, men det er en muskel som kan trenes. Er man ikke flink til å skape relasjoner, trenger man gjerne litt tilbakemeldinger fra folk på usiden som kan gi deg noen vennlige vink. Når man vokser opp sammen, som barn/ungdom, er det vanlig at man speiler hverandre - og gir tilbakemelding på nettopp disse tingene. Men det å bli korrigert på sosial atferd som voksen, er bare rart. Men det er mulig. Du må bare helt konkret be om det fra folk rundt deg. Så må man pleie et vennskap.... Litt som å plate et frø. Du må vanne, passe på, stelle, se etter - og ta vare på planten... og etterhvert, vil det vokse seg større og mer robust, mer selvstendig - der det tåler en hvilken som helst storm og tornado, så lenge grobunnen er satt!

Det er ganske velkjent at Statoil/Equinor har levert olje til Biltema i mange år. Om dette gjelder fremdeles aner jeg ikke.... men antar det går på anbud. Så lenge oljen tilfretstiller de ulike kravene.... er det hipp som happ hva man fyller på. Det er kun merkevarnenavnet du betaler for. Samt fordyrende mellomledd. Det sier seg selv i grunn. SuperDuper2000 longlife extra green pr0 til 300 kr,- literen er den samme smjørja som Biltmea 5-30W til 79 kr,- ;p Jeg tror derimot at bilamatører uten alt for mye erfaring, gjerne er de som er mest "kritisk" til motorolje og skal absolutt fylle på det dyreste og "beste". Men jo eldre man blir, og desto mer erfaring man blir.... innser man at det bare er tull. Snakk bare med de som er godt opp i åra. De fleste vil nok svare "Biltema" - enkelt og greit.

Hehe, sant nok.... men tror ikke folk tenker på vann når ordet løsemidler blir nevnt. ;P * løsemidler med faresymboler som dette

Alt handler om kontekst. Da jeg jobbet i helseomsorgen/barnvernet, var det veldig fint for meg å bruke navnet til de jeg pratet med. Det gir meg ekstra oppmerksomhet, og gjør at bruker/beboer/pasient lytter til det jeg sier. Det gir også signal om omsorg, at jeg ser dem, ikke bare som en person - men som et individ. Sannsynligvis samme teknikk selgere gjør, men da i en mer retorisk sammeheng. Du føler deg litt ekstra spesiell dersom noen sier navnet ditt gjentatte ganger. Bare innrøm det. ;P Men til venner, kjenner, familiemedlemmer.... da er det nokså rart. Siden mange i serviceyrket går med navnelapp på brystet, så har jeg enkelte ganger sagt "Takk Steffen..." eller noe slikt. Alltid artig å se reaksjonen deres, de blir smått forvirret og tom i blikket i ca 0,5 sekunder. Jeg vet også at det kan brukes til å "justere ned folk" - eller, altså... ehhh, retorisk her også. Legg merke til debatter på tv. Ikke sjelden bruker motdebatanten å starte et innlegg med typisk: "Hør her Jonas...." som et eksempel. Man blir vel jekket ned fra rollen til en statsminister til en gutt ved navn Jonas kanskje. Usikker på effekten. Men der bruker de navn i ett kjør. Hadde besøk av ei sykepleier fra Sverige en gang... hun sa navnet mitt veeeeldig ofte, på svensk. Jeg ble ganske myk av dette, så skal innrømme det var utrolig sjarmerende.

facepalm.jpg Uff, her har du beveget deg langt ned et kanin-hullet. At du får slangs "euforisk" oppkvikkende effekt av å drikke løsemiddel, handler nok i større grad om forventningene du har i forkant. Litt av det samme som "fake drunk effect" - der folk som får servert alkoholfrie drinker, men som TROR de får alkohol, også vil føle seg beruset og påvirket av alkohol. Og hvorfor i alle dager skal man drikke løsemiddel? Når jeg driver å lakker på møbler, føler jeg meg ganske surrete i hodet når jeg bruker terpentin i jobben.... eller, jeg kan jo si jeg føler meg "oppkvikket" også. ;P Drikk heller urtete.... oppkvikkende, beroliggende og masse fine fjonge stopper i te også. Kanskje ikke like gøy å lese om urtete som terpentin. Tviler sterkt på at du finner folk her på diskusjon.no som liker å drikke terpentin. ;P

Høres ut som du har behov for refinansering fremfor noe annet. Da er banken din den beste rådgiveren du kan få. Hva du enn gjør... hold deg unna de "private" gjeldsrådgiverne du finner når du googler gjeldsrådgiver. Mange banker gir deg oversikt over forbruket ditt direkte i nettbanken, slik at du ser hva du bruker på ditt & datt. Det å skaffe en god oversikt, er første steg. Deretter ser du på gjeld, og hva som kan gjøres der. Du nevner ikke noe om hva slags type gjeld du har, men dersom det er kredittkort og forbruksgjeld, kan du drastisk redusere gjelden med refinansering dersom du har sikkerhet i eiendom (foreldre?). Disse "låneagentene" som Lendo m.f. kan virke forlokkende.... Men det utsetter bare problemet ditt og gjør gjelden større totalt sett, gjerne med lengre betalingstid og skyhøye etableringsgebyr osv... Jeg kan derimot anbefale https://anyfin.com/nb_NO - som er en ny, svensk aktør i Norge. Men det beste er uansett å gå direkte til banken din.

Litt utydelig hva du forsøker å få frem. Du tenker at "alle" bedrifter, kun ønsker kvalifisert arbeidskraft - uten at dem gir "nye unge folk" uten erfaring en sjanse? At det derfor er nokså håpløst for unge uten utdannelse og arbeidserfaring? Uten utdannelse og arbeidserfaring, er det vanskelig å finne noe på Finn og det ordinære jobbsøkermarkedet. Det har du helt rett i. Men så er det også slik at veldig mange jobber aldri blir utlyst. Utdannelse og erfaring er ikke alltid nødvending. Personlige kvalifikasjoner, interesser og andre kvaliteter kan bety vel så mye. Som ung arbeidstaker er du uansett interessant for mange bedrifter, som også ansetter basert på andre kvaliteter enn det som kun står på papiret. Det å skrive en enkel åpen søknad, en kort presentasjon av deg som person, dine ambisjoner, interesser og hva du står for. Samt at du møter opp fysisk, håndhilser, smiler og presenterer deg selv. Åpner forbausende mange dører skal du se. Jeg kjenner mange som har fått jobb på dagen ved å gå rundt å gjøre dette. Det finnes et hav av jobber. Det meste innen serviceyrker, mye innen logestikk/lager/butikk, innen salg og support, bud-tjenester, helseomsorg og mye annet.

Ingen gjeld kommer vel til Forliksrådet uten at det foreligger en uenighet mellom en av partene. For 20+ år siden, fikk jeg et inkassokrav jeg var uenig i. Jeg krangler med inkassoselskapet, nektet og betale - og saken gikk til Forliksrådet, etter at jeg nektet å skrive under på et gjeldsbrev. Jeg møtte opp. Svarte for meg. Fikk brev en uke senere, med "frifunnet på alle punkter". Så da ble jeg vel saksøkt. ;P hehe

Windows Defender er mer enn godt nok, som mange sier her inne. Jeg bruker nettleseren Brave. Den har innebygd "Shields" som beskytter mot skadlige nedlastninger, suspekte nettsider og mye annet rart.... du kan selv justere alt dette på innstilingene i nettleseren. Alle andre nettlesere har gode plugins som gjør dette, uten at hele maskijnen din trenger å gå i spinn hele tiden... Min erfaring med disse gratis-antivirus-programmene er mye spam, mye popups og unødvendig mye mas med beskjed om ditt og datt.... og selvfølgelig, reklame.

Nja, ser poenget ditt. Normal praksis er vel inkasso, dersom man så ikke betaler, blir saken sendt til Namsmannen som tar begjærer utleggsforretning - som igjen kan føre til lønnstrekk, eller beslag av verdier. Når jeg tenker saksøkt, så tenker jeg først å fremst på en rettslig prosess der den som går til sak - mangler et rettslig pålegg (eller hva man skal kalle det) for å kreve inn gjeld. Men dersom en bank allerede har betalt ut et lønn som er misligholdt, har jo allerede banken gjeldsbevis og alt de trenger ift dokumentasjon for å kreve inn gjelden via Namsmannen. Noe jeg tenker er en utenomrettslig prosess. At en sak havner i Forliksrådet skjer vel kun dersom en av partene er uenige om noe. At saken havner hos SIS eller Nasmammen, vil jeg ikke si er det samme som å bli "saksøkt".

Tja, de som er desperate etter lån - kan jo finne på kreative metoder, som foralskning av lønnslipper og andre dokumenter. Da vil nok banken anmelde deg for dokumentforfalskning. Tror det er langt større sannsynlighet for anmeldelse enn at man blir saksøkt.

Stemmer det. Jeg var bare for sent ute. Du eller dine pårørende kan klage så lenge du er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, og inntil tre måneder etter at vernet har opphørt. https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykisk-helsevern/klage-pa-tvungent-psykisk-helsevern/ og Dersom det brukes tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 overfor personen, har vedkommende likevel journal selv om det ikke ytes helsehjelp overfor personen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-10 som pålegger personellet dokumentasjonsplikt ved bruk av slike tiltak. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-journalinnsyn Meget spesielt at tvang på sykehus, når man er innlagt - ikke er å regne som helsehjelp. Man er altså på et rom, får ikke lov til å forlate dette rommet. Det sitter en ufaglært 20-åring i dørsprekket foran deg og ser på deg hele tiden, selv når du dusjer. Du blit tvunget til å ta en masse medisiner, nekter du, blir du lagt i belter og får medisin satt intravanøst. ;P Er det rart jeg søkte om erstatning? ^^ Men dette var i 2007. Året etter, i 2008 kom det et gigantisk helseløft innen psykiatrien. Og slike ting jeg ble utsatt for, er heldigvis ikke så vanlig i dag. Så slapp helt av, dere som leser dette.

Ah, det er en logisk forklaring på hvorfor du ønsker innsyn. Jeg tror det meste av nyttig informasjon for din del her, er selve henvisningen som er gjort til BUP. Det med diagnoser er jeg personlig ikke så fan av. Jeg tenker det er et stempel de setter i panna på folk, for å bare gi dem et svar. Det er urovekkende mange her i landet som er feildiagnosert... ta bare bølgen av "nye" med ADHD de siste årene. Jeg kaller det trend-diagnoser... Ingen andre enn deg selv kan hjelpe deg! Norske helsevesen, spesielt psykiatrien er nokså konservativ og "gammeldags" - i motsetning til annen moderne og mer tradisjonell helseomsorg. Det var kanskje også derfor jeg ble nokså godt likt blant mine brukere/pasienter, kanskje spesielt da jeg jobber for barnevernet. Jeg ga litt faen (på en respektabel måte, håper jeg..) og var mer meg selv, som medmenneske, en en-eller-annen fjott som svarer det som er forventet å si. Nå kjenner ikke jeg din problematikk, din historie eller noe som helst... Jeg nevnte litt at jeg var ganske så syk i 2006 til 07, det begynner å bli noen år siden. Men jeg klarte å "bryte meg ut" fra denne endeløse spiralen i helsevesenet. Det tok noen år. Et år etter brukte jeg absolutt ingen medisiner. For meg løste jeg koden ved å reise på backpacker-tur alene rundt i europa et par måneders tid... bodde på billige hostels, brukte Couchsurfing og brukte nesten ikke noe penger på turen. Minmalt med planlegging. Jeg bare loffet rundt. Da oppdager jeg at mennesker er ganske så forskjellige, unike og anderledes fra hverandre - og at vi her hjemme i Norge er nokså trangsynte i forhold til mangfold.... vi kler oss likt, gjør de samme tingene, ser på de samme tingene - så det å "høre til flokken" her hjemme, altså, det er lett å falle ut.... og, ehhh... få en diagnose på det. Dersom man ikke hører helt til flokken. Jeg har tro på kunnskap. Belær deg selv om det du måtte slite med, og gå litt utenfor den tradisjonelle boksen. Nå tenker jeg ikke på disse IDIOTISKE sosiale medier av influensere som vil du skal drikke en Tiktok-te for å bekjempe depresjon eller hva faen de holder på med. Men gjerne søk etter folk som har lignende problematikk / utfordringer som deg selv, jakt på personlige historien.... Hvordan fant de ut av det? Hva skjedde med dem? Her er et eksempel, https://www.imdb.com/title/tt3511124/ God dokumentar. Men det finnes også veldig mye piss der ute, som tar for seg dette "alternative universet". De som sliter med hukommelsestap osv... mange påstår de har fått god hjelp av ayahuasca. Jeg vil ikke anbefale det. Men sjekk det ut. Det er interessane er hva slags tilbud som finnes der ute..... utenfor den "tradisjonelle" ruta, som er et hav av byråkratisk blablabla.... Neste uke flyr jeg til Paris for å gå en pilgrimsrute på 780 km. "Den franske veien". https://en.wikipedia.org/wiki/French_Way Mange som går denne turen trenger litt "oppvask" i topplokket, noe alle har godt av. Det å vedlikeholde hodet, gjøre litt sunne ting, gjøre ander ting enn det man vanligvis gjør..... det er det beste du kan gjøre for seg selv! Du trenger ikke gå like "hard core " som meg. Men her er et forslag: - Bestill en t/r med buss/tog til et sted du aldri har vært før, i Norge. - Book den absolutt billigste og enkleste overnattingen du finner. - Legg igjen mobilen hjemme! Du skal reise 100% offline, ingen musikk, ingen bøker, ingen laptop. - Du våkner og går ut TIDLIG, helst før alle andre.... gjerne 06.30. - Du er ute hele dagen, alt du har med deg er en penn og en notatblokk. - Observer de små tingene i livet, men ikke la deg stimulere av andre ting, ikke gå unødvendig inn i butikker, kjøpesentre.... osv. Oppsøk parker. Kirkegårder. Alt mulig rart. - Når du ikke har med mobil, blir du av og til tvunget til å snakke med folk.... og du må tenke litt selv. - De første 2-3 dagene er de tøffeste. Så går det enklere etterhvert. Det er nok 99,98% sannsynlig at du ikke gjør dette. ;p Dørstokkmila er tøff nok for de fleste av oss... og det å legge igjen mobilen hjemme??? OMG lizzom... ^^ Neida. Men hva har du å tape? Er det bedre å sitte hjemme å la seg torturere enn å prøve noe helt nytt? Vente på neste psykologtime, neste torsdag kl 10.30. Ugh! ^^ Nei, jeg er glad jeg slutta i denne helseomsorgen... (eller, jeg har jo en deltidsjobb ennå når jeg tenker meg om ;p haha).

Dette med journalskriving er i grunn kun for å kvalitetsikre behandligen, dokumentere ift tilsyn / kontrollkommisjonen, til tverfagelig samarbeid på tvers av avdelingen / behandlere / innvolverte. Jeg tror mange tenker en journal er en "fortellende historie" om vedkommende, der du blir sitert nærmest ordrett gjennom samtalereferatene. Slik er det ikke. Behandler og andre velger det de tenker er relevant eller det som skiller seg ut, og/eller det som er aktuelt ift sykdomsbildet / behandlingen. Har en person utfordringer med å spise, legges det ekstra stor vekt på måltider og tiden før og etter måltidet i journalen. Har personen atferdsutfordringer i sosial omgang med andre, legges det vekt på dette... osv. Samtalereferatene fra psykologer osv.... er sjelden mer enn et A4-ark. Og det gjengir ikke alt som er sagt gjennom 1-2 timer. Så med andre ord, ekstremt lite. Og man vil garantert føle at mye er utelatt. Men så eri kke disse referatene tiltenkt meg heller. Vel, nå kjenner ikke jeg til TS og h*ns psykolog... Men av erfaring, vet jeg at man som oftes blir frarådet å be om innsyn på denne måten, da det har lite for seg. Men det kan jo være det er enkelte ting som de tenker kan være interessant. Så jeg aner ikke; men jeg er nysgjerrig på utfallet av dette. Kanskje jeg tar feil.

Gratulerer med en mulig åpenbaring! Personlig syns jeg at alt for mange, spesielt her i Norge bor seg ihjel - og betaler alt for mye penger i å bare være hjemme / bo flott. Jeg syns livet for enhver person hadde blitt mye rikere, derso man bor mer nøkternt, og dermed frigir kapital man kan bruke på opplevelser, reise, sanselige opplevelser, mat og lignende. Ved å ha en enklere livsstil, vil man også sette mer pris på tingene man har, og gjerne bli mer restriktiv i forhold til innkjøp og nytterveriden av dette. Det gir god trening spesielt for barn. Dessuten er det enklere å komme seg ut dersom man bor mer enkelt... Bor man i et "slott" - så er det alt for komfortabelt å være hjemme. Jeg hadde nok oppfordret dama til utdannelse... om dere er 33 år er det ikke for sent, og du har jo kapital nok til å hjelpe henne på veien. Et så stort gap mellom inntekt tror jeg skaper turbulens senere i livet. Med mindre du er happy med å forsørge henne. For det er jo det du gjør. Jeg tenker det er helt greit å flytte når ungene er 7 og 4 år. I den alderen er ikke vennskap like "satt" som når man er i tenårene... og man vil få nye venner lett som bare det, over alt hvor man flytter. Hadde de vært i tenårene, hadde det nok blitt langt mer dramatisk. Flott at du også tar hensyn til dama sine meninger, men jeg syns det er litt naivt også. Du skriver det selv. Få ambisjoner, vil bare være rundt huset der dere bor, ønsker ikke å flytte på seg... Og det var henne som "etter planen" skyte inn arv i boligen, noe det ikke ble noe av.... Da er jo avtalen/planen allerede brutt. Du stor allerede for mesteparten av betalingene, så da har også du mest å si i forhold til de store valgene.... Dersom hu bidrar 20%, har hun også 20% stemmekraft vil jeg påstå. Man kan flytte ganske langt på 30 min kjøring fra de fleste steder i Norge.... så det er jo ikke slik at man "legger igjen" hele nettverket, venner og full pakke. Men når dama allerede "hviler" på skuldrene dine, og ikke ønsker å gjøre så mye.... kan jeg jo forstå at det enkleste for henne er å bare bli boende. Mindre styr, mindre å forholde seg til, slipper å styre med nye ting... nye personer. Dersom hun er villig til å "gi litt gass" - gjerne ved å ta en utdannelse, eller bidra litt mer til felleskassa. Så kanskje det lar seg gjøre å bli boende. Men så lenge hun ikke ønsker så mye... Det å jobbe 20% er jo absolutt ingen ting.

Dette skjedde hos meg... Korthistorien: Da jeg var innlagt på psykiatrisk post under tvang et titalls ganger over en toårsperiode i 2006-07, ønsket jeg å vite hva som skjedde ift alle tvangsinnleggelser, skjerming og andre personlige ting. Edit: Dette var i 2020 hvis jeg husker rett. Jeg fulgte vanlig rutine, søkte først via Helsenorge - og fikk umiddelbart tilgang til noen svært begrensa dokumenter, kun henvisninger og noe annet. Etter en stund kom en liten bunke papirer i posten, noe som så ut til å være en "tilfeldig" utskrift på 40-50 sider... med tildels ufullstendige opplysninger, så på grensen til sensurert ut. (Hva vet vet jeg). Sendte så fysisk brev, to - tre ganger... Direkte til sykehuset, og først etter ca 6 mnd. Fikk jeg en beklagelse, etterfulgt av en større bunke papirer (120 sider+). Men ikke et ord om tvang, tvangsinnleggelser, skjerming og den slags. Tok derfor saken videre til Norsk Pasientskadeerstatning. Da de tok opp saken, fikk jeg beskjed om at de skulle hente inn alt av opplysninger. Interessant tenkte jeg, og ba deretter Norsk Pasienterstatning sende meg dette..... Da fikk jeg ca 530 sider (!) med fullstendig utskrift i en gigantisk pdf-fil. Men igjen; ikke et ord om tvang. Viser seg nemlig.... at når man er innlagt på tvang/skjerming. Er ikke det å regne som helsehjelp. Selv om man er innlagt på sykehus og full pakke. Dermed har man heller ikke krav på erstatning ved "overgrep", fordi Norsk Pasientskadeerstatning ikke ser på saker som dreier seg om pasienter som er innlagt på tvangsparagraf. > Ser du skriver at "gjøres i samarbeid med psykolog". Den eneste nyttverdien jeg ser for meg noe slikt kan ha. Er at det (kanskje) kan hjelp i forhold til realitetsoridientering som er en viktig del av en behandling. Der man skal gi bruker/paisent selvinnsikt i egen situasjon, til å selv se utfordringer man måtte ha. På den måten vil X antall rapporteringer som gir et konkret svar på noe du kanskje selv ikke har innsett... eller er enig i; kunne "gi deg en rett i fleisen..". ;P ehh,,, eller noe slikt? Flåsete skrevet kanskje. Kan jo nevnte at etter min erfaring som pasient.... startet jeg ironoisk nok å jobbe innenfor psykiatrien, der jeg siden tok utdannelse og har en ganske så allsidig bakgrunn i feltet. Så jeg har sittet på begge sider av bordet. For å si det slik. Jeg er fremdeles skeptisk til hva du gjør. Men for all del; Kanskje jeg tar feil. Veldig kjekt om du kan holde meg/oss oppdatert på hva som skjer. Når du fikk dokumentene, hva du følte når du gikk gjennom dette.... og en eventuell nyttverdi du måtte ha. PS: I jobbsammenheng, selv om det begynner å bli noen år siden... så kunne brukere/pasienter be om å få lese sin egen journal på forespørsel. Da tok vi dem inn på et kontor, med en skjerm, der man kunne åpne en egen side i programmet vi brukte, som tildels fjernet navnet på den hadde skrevet rapporten. Slik at den kunne leses av bruker/pasient.

https://share.temu.com/SiOneLvvgXA Kanskje prøve dette? Ser den minste er 1,3 mm - men da bør du borre et bitte lite "hakk/hull" på tuppen først - gjerne med en Dremel eller noe lignende; hvis ikke vil du aldri klare å få laget gjenger. Så en video for lenge siden, noen som tok en helt vanlig kulepenn - tok ut innmaten, og varmet opp tuppen med en lighter, for så å "smelte" den fast... så var det bare å skru til venstre for å løsne. Eller hva med god gammeldags superlim... eventuelt limpistol. Lim på en liten mutter, og skru den ut... Jeg hadde nok forsøkt å bare lime på et-eller-annet, for deretter ta en tang og skru den ut.

Jeg hadde over 30k+ utbetalt mens jeg gikk på gjeldsordning. Betalte mye på gjeld, etter husleia etc, hadde jeg 10k igjen til livsopphold. Sist vinter ble strømregningene mine nokså høye, jeg hadde også utsatt noen regninger, og til og med utsatt noen avdrag på gjeldsordningen (med namsmannens tillatelse). Enten med at jeg gikk bokstavlig talt i null en måned. Søkte om sosialhjelp, de tok hensyn til alt. Det reddet meg fra å forsømme hele gjeldsordningen, samt at jeg kom meg ovenpå igjen med strømregninger og alt annet. > Når det er nevnt, vi har en ekspert på gjeldsordning her på Diskusjon.no - han heter @TBergh og er et unikum når det gjelder nettopp dette. Ingen er mer kunnskapsrik enn han her på forumet (eller i Norge generelt? ;p).

Er vel ikke verre enn å scanne tegningen til et bildeformat. Det kan du gjøre gratis (opptil A3 format) på de fleste bibliotek her i landet. Deretter det vel bare å konvertere til ønsket format. Finnes mange tjenester som gjør dette enkelt, slik som https://vectormagic.com/. Jeg hadde nok også justert litt på bildet i forkant med gode gamle photoshop. Justert farger, lys og forbedret enkelte ting i forkant.

Jeg tror en vesentlig forskjell er oss som er født før sosiale medier, og de som er født inn i det. Vi som er delvis utenfor, slik som meg selv, vil nok aldri helt forstå generasjonen som ble født inn i det. Det sies at det å gå med en mobil i hånda, tilkoblet mot sosiale tjenester - er som en utstrakt arm, et fysisk organ som er helt nødvendig for "overlevelse". Litt på linje med strøm, vann, kloakk. En absolutt nødvendighet for å overleve. Men siden teknologien er i barndomsfasen, har jo ikke normene helt blitt satt. Det er ingen "voksne" som passer på. Jeg hører om 10-åringer som selger nakenbilder på Snapchat, og at det er nesten helt vanlig i noen miljøer, å dele seksualiserte videoer.. og andre idiotiske ting, og "challenges" som er helt hinsides. Jeg bor i en liten bygd, her var ble det en lokal greie der man skulle ringe på hos eldre og stikke av. Nokså uskylidg kanskje, jeg gjorde det samme på 90-tallet. "Ring på spring" kalte vi det. Også er det noen som selvfølgelig skal ta det noen skritt lengre, og da ble det med at man fysisk gikk inn uten forvarsel, filma og holdt på... før man stakk ut igjen. Tekk deg det. Du sitter som en gammel staut arbeidskar over utløpsdato og redusert mobilitet. Så får du innbrudd (det er jo det det er) av noen 12-åringer med mobilen i hånda som filmer deg og ler mens du sitter der og fordøyer kjøttkaker og ser på Beat for beat en rolig fredagskveld. Kan jo få angst av mindre.

Ville jo bli med i flokken. Når "alle andre" hang seg på, så ble det vel litt FOMO og frykt for å falle ut. Jeg merker jo at det sosiale ble vanskeligere når jeg ikke var med på Facebook. Da invitasjon til fester og diverse, ofte skjedde via de kanalene. Så var det vel også nysgjerrigheten min... Hva er dette for noe? Nettforum er interessant, spesielt for meg personlig. Jeg har vært aktiv på ymse forum siden 2004-05. Spesielt mellom 06 og 10 var jeg i overkant aktiv på mange kanaler (ikke her inne ;p). Det ga meg masse tilbake. Jeg ble utfordret på mine meninger, lærte mye, opplevde at jeg tok feil i mye - samt ble tipset og fikk inspirasjon til mye rart. Så liker jeg å tro at mine erfaringer kan hjelpe andre, til å unngå feil jeg har gjort, samt kanskje bli pekt inn på rett vei. Jeg er ganske sikker på at jeg har lykkes med det et par ganger i det minste... det gir jo en god følelse. Å hjelpe, det å kunne gi svar. Kanskje er det min "like-knapp-respons" (?). Og nokså anonym er jeg også.. det er jo kanskje den største bonusen. Hadde aldri skrevet så mye personlig som jeg har gjort under fult navn. Nå er vel også nettforum et type sosialt medium. Quora er jo også spennende. Reddit også. Uten at jeg er så veldig aktiv der. Jeg er også veldig fasinert over disse nisje-miljøene man finner på f.eks. 4chan, og (skrekk å gru) 8chan... m.f. Til og med på Pornhub er det jo nisje-miljøer... og nakenprat, eskisterer dem ennå? *sjekker* ... ehhh, nei, eller, jo, nettsiden er der - ikke som jeg husker det. ^^

Vel, når alle øyner titter ned på en skjerm - er det jo naturlig at også markedskreftene også infliterer disse kanalene. Før i tia var det jo bannere, plakater og annonser i papiravisa som gjalt. Når de komersielle tv-kanalene kom, så var jo tv-reklame noe av det råeste du kunne gjøre. Men forskjellen fra nåtiden, er at man klart kunne skille på hva som er reklame og ikke. Noe som har blitt stadig vanskeligere i årene som fulgte. Nå har jeg ironisk nok (eller er det ironisk?) studert markedsføring. Produktplassering i filmer og serier, samt sponsing av ting & tang til kjendiser har jo vært utbredt lenge før de sosiale mediene kom. På mange måter var jo også disse kjendisene som ble sponset såkalte "påvirkere" (og fremdeles er...) - enkelt og greit fordi de har mange øyne rettet mot seg til en hver tid, der publisitet med deres produkter betyr reklame. Så er jo markevarebygging også vesentlig her. Når masse sportsutøvere og flinke folk man ser opp til går med Nikes-sko, så får jo jeg også lyst til det... i all banal enkelhet. Samtidig som Nike bygger seg opp en merkevare som assisoserer seg med den type atletisk livsstil. Så kan jeg også gjør det samme, "jukse litt". Samme som disse svindyre og til tider idiotiske merkevarene som koster flesk. Man klær seg og bærer vesker, belter og annet fjas... kun for å vise at man "kan" - og dermed også gir en assiasjon til rikdom, være velykket... og ergo - også på topp i evolusjonsrekka. Det som er trist, er veldig mange barn som ser opp til disse påvirkerne... også adopterer deres vaner. Litt som en lillesøster hadde gjort mot storesøster. Ingen ting er mer verdifult for et merkevarenavn å få barn til å henge seg på og skape en trend. Men disse barna forstår ikke at de ser på reklame. Nei. Det har jeg heller aldri gjort. Men så har jeg heller aldri hatt et voldsomt stort behov for å "vise meg frem". Når jeg hang meg på denne Facebook-bølgen på tidlig 10-tallet. Gjorde jeg noen forsøk. Fikk en masse likes på feriebilder og ymse ting jeg holdt på med. Men da spurte jo ikke folk meg "Hvordan gikk det egentlig med den ferien du hadde?". Jeg følte jeg allerede hadde gitt fra meg et godt samtalemne ved å poste noen oppdateringer her og der, samt ved å legge ut noen bilder.... Da var det plutselig ikke så mye å snakke om. Ironisk nok, når jeg besøkte noen venner... spurte jeg tilfeldigvis over middagen: "Ja, dere var jo på bryllupsreise... hvordan var turen? Fortell?" - der de så på hverandre med et rart blikk, og spurte meg i retur... "ehhh, så du ikke albumet vi la ut?". Jeg syns også det var rart å få et innblikk i folks liv, på en måte jeg aldri hadde gjort ellers. Mye unyttige nyheter. Hvorfor skal jeg sitte her å lese om den nye jobben til Kenneth som jeg gikk i 8-klasse med i 1998, som jeg ikke har snakket med på 14 år? Så var det rart å være "tilgjengelig" for alle.. plutselig var det folk som la meg til som venn, som jeg knapt nok hadde snakket med.... wtf, hvordan fant du meg? Hjelp !!! Jeg ble eksponert,,, naken. Nei -best å bare stenge ned alt. Mye bedre å være Milhouse født i 1985 på en nettside man kan være litt anonym på. :)) Hva er i grunn dette endrofin-greien ved å få en like? Du har postet noe, lagt ut noe, fortalt noe... og noen bekrefter å ha sett dette, og gir deg en tommel opp / liker. En nokså upersonlig og døll måte å gi beskjed om at man har lest, akseptert/likt noe. Hvorfor trigger dette hjernen ??? Har aldri helt forstått dette. Men; så er det vel ikke alt man skal forstå her i livet heller.