cathastrophe

Angående bilder av ekser på facebook så synes jeg det kommer helt an på hvor på profilen hans de ligger. Hvis man må bla seg flere år tilbake for å se de så synes jeg ikke det gjør noe. For det første så er det sikkert veldig få som gidder å bla seg langt tilbake, og som flere sier så er det jo ikke som om ekskjærester pleier å være noen stor hemmelighet. De har jo tross alt vært en del av livet til vedkommende på et tidspunkt, så det er ikke en kjempekrise.

Men i profilbilde-albumet samt innlegg som ligger høyt på facebook-siden synes jeg det går an å slette, untagge eller skjule fra profilen. Det er slik jeg tenker om fysiske bilder også. Kjæresten min har noen gamle bilder av seg og eksen liggende i et støvete album på kontoret sitt, og det kunne absolutt ikke falt meg inn å be han om å kaste det, ettersom jeg stoler på at han har det bra i forholdet vårt. Men jeg kunne ikke tenkt meg å ha bilder av han og henne på peishylla, akkurat.

Bah. Jeg vet ikke om jeg er i et kjempebra forhold eller et kjempedårlig forhold. Eller om det bare er jeg som er gærn (høyst sannsynlig).

Det er mulig at det bare er jeg som har blitt high maintenance av å ha vært i et par tøffelforhold tidligere, men når kjæresten min på det lengste drar svaret ut på om han vil ha datenight eller ikke, for så i siste liten stikke ut med kompiser istedet så stikker det liksom litt hardt. Selv om vi hadde en koselig kjærestehelg sist uke og han er flink til å sende fine meldinger og ellers finne på ting i uka.

Det er liksom ikke det at jeg er misfornøyd med det vi har sammen - men enkelte små ting i oppførselen hans ovenfor meg når vi skal avtale å møtes osv. gir meg bare en dårlig magefølelse.

1) Ikke la henne lage regler for hvem du skal ha besøk. Så lenge det ikke er snakk om full fest og 100 stk midt på natten, så har hun ingenting med hvem du har besøk av og ikke. Ikke spør om tillatelse til dette - bare si i fra: "Johan kommer på besøk til meg senere i dag" og drit i hva hun mener eller sier om dette, det er ikke hun som skal diktere dette.

2) Jeg ser poenget ditt med at mesteparten av kartongene er hennes, men helt ærlig så synes jeg at dere begge virker litt late på det. Ting er ALDRI 50/50 rettferdig i et kollektiv! Svelg stoltheten din, fjern kartongene og kom deg videre i livet.

Begge skal ligge med ansiktet ut mot rommet. Jeg takler ikke å ha ansiktet mot veggen, hehe.

Be henne betale for pålegget selv og slutt å bland deg inn i hvordan hun spiser, verre er det ikke.

Jeg synes det blir tåpelig å blande seg i hva andre spiser og ikke. Da får man heller si i fra om at man ønsker separat økonomi og la det bli med det.

Så lenge dere skal på samme sted, og din venninne ikke er avhengig av din bil for å komme seg dit (dvs. at det går busser/kollektivtransport dit), så synes jeg det blir feil å belaste henne for det. Eller i alle fall ganske smålig.

Hvis dere bor på et sted hvor man i utgangspunktet ikke trenger bil for å komme seg rundt, så er bilen en "luksus" som du har unnet deg, og da skal selvsagt ikke dine kollektivvenninner belastet for dette (med mindre du kjører dem i ens erend og ikke skal dit selv).

Hvis dere bor på landet eller et sted hvor man stort sett må ha bil, så synes jeg det er helt greit om alle deler på utgifter knyttet til bilen, såfremt bilen er tilgjengelig for alle.

Selv bor jeg i Oslo og har månedskort. Det hadde vært helt uaktuelt å betale venninner for å kjøre meg i og med at jeg allerede betaler for å reise kollektivt. Med unntak av lengre turer selvsagt.

Jeg tenker at det er litt din egen feil at du er i den situasjonen du er i nå - i utgangspunktet vil jeg påstå at det er en ekstremt dårlig idé å begynne å henge på tomannshånd med en god venn sin eks - i alle fall hvis vennskapet har noen prioritet for deg.

Hvis du har lyst til å gå videre med denne jenta og fortsatt vil beholde vennskapet så bør du i det minste innrømme ovenfor kameraten din at du har gjort en del dårlige vurderinger ovenfor vennskapet med kameraten. Det nytter jo ikke å skylde på forelskelse når du selv har valgt å henge mye på egenhånd med denne jenta etter at det ble slutt mellom dem.

 

Det kan også være. Jeg bare registrerer at enkelte jeg mener bestemt at jeg har nopet dukker opp igjen ved en senere anledning

fordi dem har ny konto tipper jeg....

 

Jeg har også opplevd at "nopes" går igjen - jeg prøvde tinder mens jeg var i et ganske tynnbefolket fylke, så da blir det ekstra lagt merke til, fordi det sjeldent kommer nye folk å bla gjennom. Tror det nullstiller seg litt hver gang man stiller på preferanser for alder/geografisk omkrets. Det er i alle fall mine erfaringer.

En stefar er en person som er i et langvarig forhold med barnets mor og har en så sterk relasjon med barnet at man kan karakteriseres som en viktig omsorgsperson.

På meg virker det som om mor i dette tilfellet enten er ganske desperat etter å gi barnet en "farsfigur" eller prøver å få forholdet til å være mer seriøst enn det som er tilfellet, muligens begge.

På meg så virker det helt feil av mor å prøve å presse frem en sånn type relasjon mellom kjæreste og barn når forholdet er såppas ferskt.

Jeg brukte å gi mine roomies en heads up før jeg tok med gutter eller annet besøk hjem. Det handlet ikke så mye om at jeg følte at jeg måtte spørre om deres tillatelse akkurat, men det er greit å vise litt hensyn. La dem slippe å skvette hvis de møter på noen på vei til badet også videre, gi dem en sjanse til å si i fra hvis det av en eller annen grunn passer ekstremt dårlig med besøk akkurat nå også videre.

Jeg orker ikke å blande meg inn i hele denne diskusjonen, men for min egen del, rent personlig, så ville jeg nok også tenkt litt som deg, Lykke-lita.

Forelskelse trenger ikke å være et faktum etter bare tre måneder, det spørs mye på personene og ikke minst den aktuelle situasjonen, men samtidig så merker jeg at jeg rent personlig er ganske lei av "forhold" hvor man dater av og på i flere måneder før hele greia renner ut i sanden.

Det handler ikke om at jeg ønsker å gå i et forhold med en gang - man kan gjerne bruke god tid til å bli kjent med hverandre og se an kjemien, men hvis jeg ikke får noe konkret å forholde meg til løpet av noen måneder, så vil jeg ikke bruke tiden min på det. Å ikke vite sikkert om det er "true love" eller ikke er helt greit for meg, men jeg må få følelsen av at vedkommende virker interessert i at vi faktisk skal bli bedre kjent. Du kan godt kalle det en magefølelse-greie. Alle gutter er jo ikke like, og jeg forventer ikke at alle skal ha det tempoet som jeg er komfortabel med, men for meg er egne grenser veldig viktig.

Hos meg har det gått litt opp og ned med han siste jeg hadde kjærlighetssorg over.

Det var noen tunge måneder etter bruddet hvor jeg virkelig kjente at "nå har jeg kjærlighetssorg" liksom, men det ble sakte men sikkert bedre. Etterhvert som tiden går så blir det naturlig at andre ting opptar en istedet.

Så, etter 4 mnd så får jeg vite at han var blitt sammen med en ny, og plutselig følte jeg at jeg datt tilbake i hullet som jeg hadde vært i. At jeg sånn halvveis visste hvem denne jenta var fra før av hjalp ikke akkurat på heller, for jeg ble sittende og spekulere i om han kan ha falt for henne allerede før det ble slutt mellom oss osv. Kort sagt masse uproduktive tanker som ikke akkurat hjelper på humøret. Ble veldig skuffet over min egen reaksjon, for jeg trodde som sagt at jeg hadde vent meg til å ikke være med han lengre.

Heldigvis gikk "tilbakeanfallet" over ganske raskt. Mye raskere enn jeg ventet i og med at jeg som sagt ble veldig trist. I månedene som fulgte så fikk jeg flere små stikk av sorg, hvis jeg så han på gaten eller noe med den nye dama (vi bor 10 min fra hverandre), men etterhvert så ble jeg vant til det også, hehe. Nå er det ganske normalt.

Jeg tror ikke du skal ta det så tungt at du reagerte litt i etterkant av å ha møtt han. Jeg tror det er normalt å få litt sånne reaksjoner. Det betyr ikke nødvendigvis at du har falt helt tilbake i den første sorgfasen.

Har hørt rykter om at folk som tar cola blir veldig aggressive og egoistiske i senga i alle fall. Samfaller med inntrykket jeg får av folk jeg har sett på byen som tydelig er påvirka. Veldig cocky og selvgode. Frister ikke å prøve.

Har prøvd MDMA og synes ikke det var noe sjekkedrug i alle fall. Man blir jo veldig koselig og empatisk mot alle, så hvis man allerede har noen i kikkerten så kan det sikkert klikke bra der, men jeg ble ikke så veldig utadvendt, hadde det alt for bra til å orke å stresse med å prøve å prate med andre folk.

Dere gutter:

Hvis dere møter en dame og tar henne med hjem fra byen første kveld - hvor stor er sjansen for at dere skal gidde å date henne utover møter kun for sex? Bare vær ærlige!

Jeg vet at det sikkert er en masse faktorer som spiller inn her utover det, men er bare litt nysgjerrig. Situasjonen beskrevet ovenfor hendte for en uke siden og nå har vi avtalt å møtes igjen edru. Jeg har hatt to ONS tidligere i mitt liv og har i begge de situasjonene fått inntrykk av at mange gutter ikke ser forholdspotensiale i ONS.

Jeg har forsåvidt ingen problemer med dette - det er jo en grunn til at jeg selv ikke er noe særlig aktiv på den fronten til tross for at mulighetene har vært der, men synes at akkurat denne fyren virket veldig trivelig. Hadde dere satt pris på om dama sa i fra om agendaen sin på første date (f.eks. "jeg er ikke interessert i å møtes for bare casual sex") eller blir dette for direkte?

Bare så det er sagt så tåler jeg godt å få avslag/ærlige svar. Er veldig lei av å gå rundt og tenke på hvilke signaler jeg sender eller mottar - vil heller spille med åpne kort.

Jeg ser liksom ikke helt poenget med innlegget? Skrytetråd? Runketråd? Tulletråd?

Hvor vanlig er det å se kjæresten når man ikke bor sammen egentlig?

Vi er så og si naboer, men har ikke sett hverandre på en uke. Delvis fordi han var bortreist i to døgn, men jeg synes det er litt kjipt at vi ikke har fått sett hverandre mer. Vi har hatt tett kommunikasjon hele uken, og jeg har sagt til han at han har en stående invitasjon til å sove her, men det har vært finvær og skating med gutta ble prioritert.

Egentlig så er jeg ganske glad i alenetid, men må innrømme at akkurat den uka her har gått litt treigt. Orker ikke å være masebitch heller, men må innrømme at det er litt hardt at han lar det gå en uke særlig når vi bor såppas nært hverandre at han absolutt kunne ha sovet her en natt uten å ofre andre planer.

Spørs helt på parene og dynamikken.

De fleste av venninnene mine har kjæreste/samboer, men hvorvidt jeg orker å henge med venninna + typen kommer veldig an på hvor godt jeg kommer overens med typen. At det er en viss kjemi der som gjør at alle tre henger sammen og at det ikke blir meg + venninna og venninna + typen som for eksempel holder hver sin samtale. Litt vanskelig å forklare, men jeg ville ha stolt på magefølelsen for hvordan turen hadde blitt. Noen par er veldig åpne for å prate/henge med andre når man reiser/er i gruppe, mens andre blir veldig lukket og sitter oppi typen/dama hele tiden.

Hmm, har du prøvd å sende henne en sms?

Jeg må ærlig innrømme at jeg av og til kan være litt sløv på å besvare anrop. Hvis jeg er på jobb/buss/trening ect. så gidder jeg som regel ikke å ta den og kan lett glemme å ringe opp igjen fordi jeg går ut i fra at hvis det var noe prekært så ville vedkommende sannsynligvis sendt en melding.

Ellers, er denne frykten for å bli erstattet en følelse du har hatt lenge? Ofte kan man jo bli litt for påtrengene når man frykter for å miste noe uten å merke det selv. Prøv å gi vennen din litt albuerom. Av og til så kan man trenge litt avstand fra venner uten at det betyr at man blir erstattet.

Siden vi har så mange jenter her inne nå. Hva synes dere om å snakke om sjekking med gutter?

Det er gøy!

Men får litt inntrykk av at de fleste kompisene mine modifiserer seg litt dersom det er mange jenter i rommet.

Synes også det er interessant å legge merke til forskjellene på gutter og jenter (i min omgangskrets anyhow): guttene er ganske opptatt av kroppsspråk (hvis hun har armene slik og sånn og gjør det og det mens hun smiler så er hun interessert og vice versa) mens jentene nærmest transkriberer hver samtale for å finne den underliggende meningen bak det som blir sagt.

Sjalusi er en følelse som er ekstremt taubelagt, men som samtidig er ganske vanskelig å kontrollere.

Det er ikke lett å si noe om hvorfor du føler sånn for din eks fortid, men jeg kan tippe at det har noe med at ekser er lette å sammenlikne seg med. Selv om det kanskje ikke ligger ekte følelser der lengre, så føler man kanskje en slags tilknytning der likevel.

Jeg slet mye med sjalusi på min eks og hans nye partner en periode - sånn ganske ut av det blå. Vi var ikke sammen så veldig lenge, ble enige om at vi ikke passet sammen og begge var i utgangspunktet klare for å gå videre. De neste månedene møtte jeg egentlig ingen gutter og da jeg ved en tilfeldighet oppdaget at eksen hadde funnet en ny jente som han tydelig hadde det veldig bra med så ble det plutselig veldig sårt helt ut av det blå, som om kjærlighetssorgen kom et halvt år forsinket ellernoe. I ettertid så tenker jeg at det sikkert hadde mye mer med at jeg følte meg litt ensom og kanskje litt "utenfor" (omgangskretsen min bestod stort sett av par) og at usikkerheten jeg følte ovenfor han + ny dame sikkert hadde mer med min egen dårlige selvtillitt på det tidspunktet enn konkrete følelser for han.

Til syvende og sist så tror jeg ikke at noen kan guarde seg totalt mot sjalusi, men jeg tror det hjelper å prøve å bygge egen selvtillitt og å bevisst prøve å unngå å sammenlikne seg med andre, spesielt ekser.

Hvis du vil gi henne en oppmerksomhet på bursdagen så må du jo gjerne gjøre det, men ikke gi henne en ting for å "minne henne om at du er interessert" - jeg er ganske sikker på at hun ikke har glemt det. At du prøver å minne henne på det til tross for at dere allerede har pratet om det og avklart at hun er med noen andre ville jeg ha følt var ubehagelig om jeg var i hennes sko - som at du ikke kan ta et hint. Jeg skjønner at du sikkert bare vil være hyggelig og ikke legger noe forhåpninger bak det, men når hun har sagt i fra om at hun ikke er interessert så synes jeg at du bør respektere det.

G-en ligger etter emojis som folk poster fra iPhone. Det er bare en bug som kommer av at nettleseren din sliter med å tolke emojis. De som poster disse ser ikke G-en fra iphone og er ikke klar over at det vises sånn i enkelte nettlesere, så det har ingen betydning.

Jeg vil påstå at dersom du ikke har opplevd én kjærlighetssorg som varer lengre enn et par uker, så har du ikke mye livserfaring. Part of the game rett og slett.

Men når det er sagt så tror jeg du bør komme deg litt vekk fra pc-en, fsx v.1.1. Det er lov til å ta seg litt tid til å sørge, men til syvende og sist så er vi alle ansvarlige for egen lykke, og jeg vil råde deg til å komme deg litt mer ut, få nye impulser, bryte litt ut av mønsteret.

Det som funker for meg er "fake it until you make it"-filosofien. Etter en liten stund drar jeg ut, møter mennesker, oppfører meg som om livet er fint selv om jeg egentlig har lyst til å sitte hjemme i pysjen og synes synd på meg selv. Man skal ikke pushe seg for hardt, men jeg tror det er lurt å gi seg selv en liten dytt av og til.

Jeg har aldri målt peniser og er elendig på øyemål, så vet ikke hva som er normalt/ikke og har heller ikke fått sammenliknet ulike partnere med hverandre. Men mine erfaringer så langt er:

1. Av rundt 10 partnere har jeg aldri opplevd å møte på noen hvor størrelsen (enten for stor eller for liten) har vært noe problem. De gangene jeg har hatt "dårlig sex" har det vært mer fordi kjemi/kommunikasjon mellom oss ikke føltes riktig.

2. Stor er et pluss, men absolutt ikke det viktigste for meg (se punkt 1).

Såå, der var den brutale sannheten fra min side.

Det eneste rådet jeg kan gi er å trøste seg med at ingenting kommer gratis her i livet. De man er mest redd for å miste er jo de man er mest glad i.

Men hvis du sliter veldig med frykten, så prøv å rasjonalisere det så mye som mulig. Har du konkrete grunner til å tro at han vil miste interessen? Behandler han deg bra? Er kommunikasjonen mellom dere bra? Dersom det er noe spesifikt du frykter/lurer på, så snakk med han om det og prøv å ignorere det som eventuelt er urasjonelt.