-Birger-

RME er ikke underlagt ACER... ACER er et EU agency. De har som formål å harmonisere energisalg og distribusjon i Europa. Der er det en gjort en stor mengde standardiseringsarbeid for å sikre et stabilt og regulert marked. Disse standardene har Statnett vært med å utforme og Norge har valgt å slutte seg til disse standardene. Det gjør også at vi får regler å følge akkurat som feks med WTO for handel. Du bør roe ned konspirasjons nervene dine litte. Den nettsiden du refererer til LITT over på den ville siden. Det har jo heller ikke materialisert seg noe spesielt av det de tar opp der i 2018.... RME: Dette er inntektene som er regulert i avtaleverket og skal sikre at det store markedet fungerer både ut og inn av Norge i forhold til de landene vi er tilknyttet. Og informasjon om dette skal være offentlig tilgjengelig. Dette gjelder da de inntektene fra våre forbindelser til våre naboland. Ikke den generelle nettleien som vi som forbrukere betaler. Tror du det hadde vært enklere dersom vi hadde hatt bilaterale avtaler med forskjellig innhold med hver enkelt land vi handler kraft med? Finland, Sveige , Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia? Det som så har skjedd i 2022 er at Statnett har redusert nettleien tidlig i året: og I forhold til det å sikre energiforsyningen så begynte myndighetene med gjøre produsenter oppmerksomme på faren fremover. Hver enkelt produsent har forskjellige muligheter og reguleringsbestemmelser og har ikke oversikten nasjonalt. Det har NVE. Nå har myndighetene gjort produsentene oppmerksomme og feks. Norges største magasin, Blåsjø/Ulla-Førre , produserer ikke lenger. Så her tar da dine kilder bevislig feil. Kraft vil fremdeles kunne eksporteres. Vi har vannkraft(elvekraftverk uten magasin), vannkraft med reguleringsbetingelser rundt produksjon for å ha passelig med vann i elva, hindre flom ++, vind og solenergi som enda ikke kan lagres. Det heter i avtaleverket at størst mulig kapasitet skal stilles tilgjengelig. Det som er mulig er selvsagt knyttet til risikosituasjoner i samfunnet rundt utvekslingspunktene. Det gjelder Frankrike, det gjelder Tyskland og det gjelder Norge. (Du kan ha godt av å lese reguleringsbetingelsene for Suldalsvassdraget. Disse kommer også inn og legger føringer på hva som er "mulig") Og din kilde, i Nei til Eu....., fortsetter løgnene med å si at RME er "forlengelsen til ACER". RME er reguleringsmyndigheten som følger opp det avtaleverket Norge har gått inn på. Vær nå litt kritiske til disse kildene.

Nei det er feil NERVI. RME er en enhet av NVE, Norges vassdrag og energivesen. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/om-rme/dette-er-rme/hvem-er-reguleringsmyndigheten-for-energi/ Som regulator arbeider RME for et velfungerende og effektivt marked som skal være enkelt å forholde seg til for sluttbrukerne. Disse målsetningene er førende for prosjektene RME arbeider med og har gjennomført på sluttbrukerområdet. Dette inkluderer blant annet AMS, Elhub og rapporteringsplikt for ny kraftprisportal.

Det er mye kraftkrevende industri i sør Norge. Hydro aluminium på Karmøy, aluminium på Lista, Glencore i Kristiansand, Boliden i Odda, Sauda, Tyssedal er de jeg husker her nå. Naturlig, ettersom det meste av kraften produseres i sør Norge.

Absolutt ikke mye i forhold til eksport. Men eksporten i første halvår totalt sett ser ut til å være lavere enn i 2021. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport Eksporten ser ut til å være 2,9TWh(Q1 2021)+4,5TWh(Q2 2021) og 3,7TWh+ 2,9TWh i 2022. Det er da en nedgang i eksporten fra i fjor på ca. 0,8TWh.

Interesant. Takk for opplysningen. MEn, du må lese hele saken du siterer ;-). Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 9,9 TWh i 1. kvartal 2022. Det er 4,2 prosent høyere enn i 1. kvartal 2021, og det nest høyeste nivået som er registrert i statistikken uavhengig av kvartal. Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for den kraftintensive industrien og det høye strømforbruket tyder på høy produksjon i 1. kvartal. Og økt forbruk i 2021 ga laver inngang på vannmagasinene enn det det vill vært uten økning i forbruk.

Selvforsynt betyr ikke "ungå sult". Det er bare feil Simen1. Det kalles selvberging. Og det er bare en mildt sagt merkelig argumentasjon å kalle det et propagandabegrep. I tilfelle en kortvarig krise har vi ingen problemer. En langvarig har vi store problemer med mangel på matvarer som gir os fiber og vitaminer. Vi kan også få problemer med fiskerier etter hvert som delelageret for vår fiskeflåte blir oppbrukt. Selvforsyning er det at et område (samfunn, nasjon) produserer like mye av varer og tjenester som det forbruker.

Saken er enkel, vi har langt mindre nedbør i år en i et vanlig år. Når det så er en kraftig økning i vårt norske forbruk https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/rekordhoyt-stromforbruk-i-fjor og det er krig i Europa så blir det knapphet på energi og prisene stiger.

Dette er jo bare vrøvl Roger. Vi er nesten ikke selvforsynt på noe annet enn vann og energi. Hvordan er vi selvforsynte på medisiner? Kjøretøy? Sykler? Klær? Sko? Maskiner? Elektronikk? Vi er ikke engang selvforsynte på mat. Norge varer ikke lenge uten handel, det er blitt så sinnsvakt åpenbart under Corona tiden.

Og der er vi ikke alle enige om at det skal være slik. Det er dyrt og lite bra miljømessig å spre befolkningen tynt utover. I tillegg blir det vanskelig å levere like gode spesialisttjenester til alle. og fiber.... Vi bør se mer til Sverige og konsentrere befolkningen mer i befolkningssentre av en viss størrelse.

Absolutt så forenkler du problemstillingen. Antagelig er det som for det meste, det en kan lite om virker enkelt. Produksjon av vannkraft er en svært kompleks industri. Du har alt fra de store vannkraftverkene med store reguleringsdammer til småkraftverk som kun produserer når det er nok vann i elva. Produsentene har rammer de må holde seg innenfor med produksjonsnivåer som de melder inn. De volumene styres gjennom prising som baserer seg på hva forbrukerne trenger i kommende tidsperiode. Dette gjelder også om de har lange fastprisavtaler/volumavtaler. Da må dette håndteres i regulerkrafthåndteringen når feks en stor ovn faller ut i et smelteverk eller en trafostasjon faller ut av nettet. All vannkraften blir også påvirket av andre kraftprodusenter som varmekraftverk, vind og sol.

Det der er feil. Energi kan lagres og lagres allerde på mange vis. Varmelager som varmekraftverk/varmtvannstanker/varmebrønner, gass under trykk, senking av temperatur i fryserom ol når det er ekstra energi tilgjengelig, pumpekraftverk, produksjon av biofuel og sikkert mer som jeg ikke kom på nå. Hydrogen... er ikke det eneste alternativet.

Kartverket er helt riktig dessverre. Og alle de andre som TomTom, Here og Apple har fått dette inn automatisk for åresvis siden. Veldig rart at Google ikke henter rett fra kartverket som er en åpent tilgjengelig og offisiell kilde. Jeg har også fått inn andre endringer hos Google når det gjelder butikker, ladestasjoner ol. Men disse tror jeg de i stor grad baserer seg på brukernes oppdateringer.

Husk at Teknisk Ukeblad kun skal ha artikler om dette når det er teknikk involvert. Det er ikke en generell avis/nyhetesformiddler.

Ut fra din veldige ensidige fokus på Tyskland så fremstår det som kristallklart Tysklands hat for meg.

Men det går en grei rørledning av billige elbiler inn til Norge 😉 En stor andel av selvforsyning på mat er greit å ha da.

Det er i stor grad gitt ut fra konsesjonsvilkårene.

Staten det er oss. Helsevesen, infrastruktur, rettsvesen osv. osv. Mer penger inn til Norge øker velstanden til Norge.

Det kan hjelpe om du sender hvilken mobil, OS versjon og nettleserversjon du har. Og at du sender det på epost til redaksjonen.

Håper det er ironisk ment.

Det er alltid en grense for nasjonal sikkerhet som må overholdes. Vi har også det i Norge og flere steder er nå produksjonen stanset pga sikkerhetskravene. https://www.nrk.no/rogaland/blasjo-pa-ulla-forre-produserer-ikkje-straum_-trass-rekordhoge-straumprisar-1.16035278 Men det er også forskjellige konsesjonsbetingelser på forskjellige vassdrag. Feks minstevannføring for ikke å ødelegge alt liv.

Skip er nok mer fornuftig.

Nei det er feil. Det er høyspentlinjer til Finland, Russland og Sverige.

For å kanskje redusere Tysklandshatet ditt. Vi har transmisjonslinjer til Danmark, Nederland, Skottland, Sverige, Finland og Russland i tillegg til Tyskland. Dette kan en se i sanntid her: https://www.statnett.no/en/for-stakeholders-in-the-power-industry/data-from-the-power-system/.

Nei, men det hjelper å opprettholde stabiliteten i det tyske stamnettet og vi tjener fett på det. Det gir oss muligheten til å kjøpe varer fra Tyskland. Både fordi vi får valuta inntekter og fordi de faktisk kan produsere.

De stjeler ingenting. De kjøper kraften til høy pris som Norge som nasjon tjener milliarder på. Tyske selskaper er også med på å finansiere utbygging av vindkraften her i landet.