-Birger-

oldboy skrev (På 26.3.2023 den 19.18):

Har noen tall på hvor mye vår eksport utgjør og hvor stor innvirkning det har på prisen i Danmark, Tyskland og England?

Eksporten er tilgjengelig fra Statnetts sider:
https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport

De enkelte land har sine sider om totalt forbruk, så da kan du sammenligne kapasitet i kabler opp mot forbruket i de land vi har utveksling med. Slik som Danmark har her: https://ens.dk/en/our-services/statistics-data-key-figures-and-energy-maps/annual-and-monthly-statistics

Og Sverige her: https://www.scb.se/en/finding-statistics/statistics-by-subject-area/energy/energy-supply-and-use/annual-energy-statistics-electricity-gas-and-district-heating/pong/tables-and-graphs/electricity-supply-and-use-20012021-gwh/

Å si noe detaljert om den prismessige påvirkningen i de enkelte markedene kan ikke jeg konkretisere. Det må komme fra en kraftanalytiker. Det er mange faktorer som påvirker prisene. Hvordan er krafttilgangen i andre tilstøtende områder og  hvordan er frekvensstabilitieten. Så må det holdes opp mot prisene de norske områdene for kraftleveranser og reservemarkeder.

 

oldboy skrev (7 timer siden):

Snakker vi om strøm i denne tråden?

Det er flere aspekter med kraft. Menge energi levert er bare en side av det. En annen side er frekvensstabilitet. Statnett har noen gode sider på dette: https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/

Du sammenligner også mot hele den Europeiske Unionens produksjon. Det er ikke relevant ettersom vi ikke kan påvirke alle regionene. Derimot påvirker vi de vi grenser til. Som også er Storbritannia i tillegg til EU. I disse naboregionene får samarbeidet langt større påvirkning. 

sk0yern skrev (16 timer siden):

Gjerne. Det fremstilles som det er en ulempe for energisystemet vårt å ha stabil grunnkraft. Samtidig legger han da opp til at uforutsigbar kraft fra vind og sol er en fordel. Det er noe av det dummeste som er skrevet i Aftenposten på lenge.

 

Takk.

sk0yern skrev (22 timer siden):

Sitatet jeg hadde med var vel et eksempel på hva som var sprøtt.

Det sitatet var for kort til at jeg forstod deg. Kan du klargjøre?

oldboy skrev (På 28.2.2023 den 20.49):

Jeg tror nok vi skal finne en grei måte å lagre avfallet på. Det er gøy hvor opptatt folk er av avfallet fra kjernekraft men sjelden nevner avfallet fra vindkraft. Per i dag så er det svært få gode tiltak for å gjøre noe med gamle blader fra vindmøller. De fleste i dag blir gravd ned. Hvor mange tonn med vindmølleblad sviver rundt i det norske land per i dag? Har noen av operatørene av disse vindparkene i det hele tatt lagt fram en god plan for håndtering av disse når de er brukt opp?

Det skal nok gå greit å finne måter å resirkulere vindmølleblader på. Det er gøy å se hvordan folk er opptatt av ugiftig avfall fra vindmølleindustrien, men ikke nevner giftig og radioaktivt avfall som må lagres i mer en hundre tusen år.

Problemet med vindmølleblader ser ut ti å løse seg ganske snart. Se feks: https://www.energy.gov/eere/wind/articles/carbon-rivers-makes-wind-turbine-blade-recycling-and-upcycling-reality-support

Uderzo skrev (1 time siden):

Og det er litt komisk at det som er kjernekraftens styrke i denne sammenhengen, at den leverer strøm hele tiden, liksom er en stor ulempe. Jeg er ikke direkte uenig at kjernekraft er mindre fleksibel siden du ikke så lett kan redusere produksjonen, men vind og sol har det problemet også. 

Styrken er også en svakhet. Kjernekraft er lite egnet til å balansere nettet ettersom de går på en jevn syklus i den nukleære reaksjonen. Får man utfall av store forbrukere så kan ikke atomkraftværket slutte å produsere på kort varsel. Det samme gjelder om et annet verk faller ut og en skal dekke opp for den manglende kraften. Med hydro så kan man relativt hurtig stille om produksjonen. 
Alle energikilder har problemer i gitte scenarier. Frankrike gikk på en smell når sommeren var veldig varm og kjølevannet til reaktorene fikk utfordringer. I Norge går vi fort på en smell om vi har to tørre år etter hverandre.
Energiproduksjonen vår bør planlegges ut fra å være desentralisert og spredt over mange forskjellige kilder.

Dersom SMR blir en realitet som er i nærheten av visjonene så bør vi etter min mening også ha noen av de i Norge. MEn det forutsetter at de er ferdig utviklet og at kostnadsbildet inneholder hele kostnaden i livsløpet. Og... de kommunene som vil være værtskap skal også stå for lagringen av avfallet.

sk0yern skrev (2 timer siden):

Direktør i fornybar norge har skrevet kronikk i Aftenposten. Underholdene lesing.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/O8zVnE/kjernekraft-loeser-ingenting-for-norge-paa-kort-sikt
 

Bra det trykkes av Aftenposten, så man ser hvor sprø den gjengen her faktisk er.

Det hadde vært bedre om du heller går inn på artikkelen og forklarer hva som er sprøtt.

Er det sprøtt at en tror på SMR reaktorer? Eller er det sprøtt at Aftenposten trykker innlegget? Eller er det sprøtt at det hevdes at sol, vind og vannkraft er de beste alternativene?

oldboy skrev (23 timer siden):

Jonny Hesthammer møter motstand fra regjeringen. Likevel har 27 kommuner kontaktet ham for å forhøre seg om kjernekraft.

Når skal Stortinget og regjeringen ta inn over seg at "folk flest" gjerne vil vurdere alternativer til vindkraft?

Dersom du sjekker litt så vil du se at Høyre vil vurdere små atomkraftverk. https://www.nrk.no/norge/hoyre_-_-kjernekraft-kan-ikke-utelukkes-i-norge-1.16289951

Jeg tenker at det vil være en god realitetsorientering å samtidig si at de kommunen som etablerer atomkraft også må ta hånd om avfallet i samme kommune. Så får vi se hvor villige de er da.

Hesthammer er en god selger av atomkraft som ikke eksisterer. Det er per i dag ingen smarte små modulære atomkraftverk (SMR) som gjenbruker avfallet.

Norge bør følge godt med på utviklingen og også delta aktivt med resurser/finansiering, men jeg ser ingen good grunn til at vi skal etablere atomkraft i Norge før premissene for avfallshåndtering er klarlagt.

Ronerik skrev (11 timer siden):

Tack för infon!

Det var mer matnyttigt och exakt än det jag fick veta direkt av Svenska Kraftnät, när jag hade mejlkontakt. Ser att övergången från timmar till 15-minuters perioder sker i Q2 2024, så totalt tar övergången kanske 1-1,5 år till.

For regulerkraftmarkedet (Reserve markets , mFRR/aFRR) så skjer det i år. første del av det skiftet til CIM formaterte meldinger over ECP skjer i disse dager. OVergang til 15 minutters perioder kommer i Q4 i år.

Day ahead/spot er senere.

Ronerik skrev (På 25.2.2023 den 21.12):

När det gäller frekvensstabilitet är det intressant att följa arbetet med NBM, den nya nordiska balanseringsmodellen. Den tas fram för att möjliggöra mer förnybar kraftproduktion, som man vet kommer framåt. Jag har ställt frågan om tidplan, men inte fått skarpa svar. 

NBM, Nordic Balancing Model, kan følges på https://nordicbalancingmodel.net/

Implementasjonsguide: https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/

Roadmap: https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/

Det har vært en rekke utsettelser og endringer etter hvert som prosjektet har gått fremover. Det er mye læring som inngår i disse endringene, men også at leverandørindustrien har trengt mer tid.

Alle de Nordiske langene er nå i transisjonsfasen over til den nye modellen. Det er ventet at transisjonsfasen er fullført i slutten av dette året.
 

shockorshot skrev (På 4.2.2023 den 14.16):

Differansier på utdanning/ingeniør så vil du se at vi faktisk er billig arbeidskraft i den vestlige verden. Men vi har liten ulikhet i Norge (noe som jeg er veldig for) lønnsmessig, noe som gjør at det gjennomsnittlige lønnen for alle arbeidere blir veldig høy i forhold til resten. Dvs en butikkarbeider er utrolig dyr, mens en ingeniør er billig.

Dette er noe av det som gjør den høyteknologiske eksportnæringen våres svært lønnsom og gjør at næringene våres kan konkurrere internasjonalt.

Det ser ut til  å være en myte. Allerede i 2009 var vi i Norge tredje dyrest på ingeniørers lønn i Europa.
https://www.tu.no/artikler/norske-ingeniorer-naer-lonnstoppen/240338

Læreres lønn var ikke så høyt, disse tallene er fra 2016:
https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2016/sammenligning-av-larerlonn-mellom-land--om-education-at-a-glance-2016/

Mannen med ljåen skrev (22 timer siden):

Like greit.

Jeg vil ikke incentiveres (tvinges) til å unngå personlig konkurs ved å fryse i egen stue, og dusje og vaske klær om natten.

De som virkelig trenger incentiver er tyskerne. De trenger å slutte å legge ned kraftverkene sine, ellers fryser de.

Eksportkablene gjør at det blir minimalt for Tyskland å tjene på å produsere egen kraft.

Tyskland er og ha vært eksportør av kraft i lange tider.

https://www.statista.com/statistics/1331853/electricity-imports-exports-germany/#:~:text=In 2021%2C Germany imported 52.4,an increase compared to 2020.

Ekspertkommentator skrev (22 timer siden):

Regjeringen har (med støtte fra bl.a. Høyre) vedtatt i.h.t. planøkonomiske prinsipper at Norge skal dele ut områder for 30GW havvind innen innen 2040. Økonomi er det siste de tenker på.
 
Vi vet og at området sør for midt Norge helt ned til nordlige Tyskland befinner seg innenfor den samme klimasonen. M.a.o. vindstille utenenfor Vestlandet betyr stort sett vindstille i sørlige Nordsjøen. Ikke veldig gunstig. Ingen vind: Hva er backup? For mye vind samtidig: Hvor skal overskudd sendes?
 
Derfor er det best at havvind øremerkes til
a) industri som ikke er avhengig av kontinuerlig tilgang på strøm (f.eks. produksjon av hydrogen og injeksjon av CO2) 
b) pumpekraftverk

De utlyser konsesjoner som så bedrifter kan velge å bygge ut. I en planøkonomi er det staten som planlegger, bygger og så tildeler resultater fra produksjonen.

Kan du gi noen lenker til kilder som viser at det er like vindforhold mellom Trøndelag til Hamburg?
Jeg vet av egen erfaring at det blåser svært ofte på vestlandet mens det er omtrent ingen vind på Øst og Sørlandet. Nå på nyttårsaften var det stille og fint i sør, mens Nederland haddes å mye vind at fyrverkeri ble forbudt å sende opp mange steder. https://amsterdamfox.com/news/12-policemen-injured-during-new-year-celebrations-in-netherlands/
Så påstanden din trenger underbyggelse.

Når det gjelder hydrogenproduksjon så har jeg forstått at det trengs ganske jevn krafttilgang.

I Norge har vi ikke samme behov for pumpekraftverk som i feks. Storbritannia. Grunnen er åpenbar og det er at en kun trenger å skru ned på produksjonen fra de store magasinene vi har. Noe som selvsagt er mer effektivt enn å benytte my energi til å pumpe vannet opp.

sk0yern skrev (20 timer siden):

At man regulerer strømmarkedet mer, er ikke det samme som at man vil ha planøkonomi på alt.
Et viktig prinsipp i en vellykket kapitalistisk verden, er at infrastruktur må kontrolleres av staten.

Eller tenker du at vi det bør være fri konkurranse på vann og avløp, levering av strømnett, renovasjon o.s.v?

Her i området er busstjenester satt på anbud, E18 utbygging på anbud, søppeltømming på anbud. Privat så er jeg dekket av helseforsikring.  Hadde det vært tilgjengelig vannsystemer som jeg kunne brukt for å samle opp vann fra tomta og rense på tomta så ville jeg sett på det. Men her er det krav om tilknytning. Det burde heller være krav om kvalitet. Strømnettet er vanskelig å finne alternativer til foreløpig så det område-monopolet er sterkt regulert. Men den dagen det kommer alternativer for oss her i nord så bør det igjen være kvaliteten av tjenesten som skal kravstilles fra myndighetene.
Det jeg er absolutt enig i er at det er viktig å ha et sterkt offentlig tilbud på mange områder. Og at det skal være klare regler i samfunnet å forholde seg til.

Ekspertkommentator skrev (18 timer siden):

Det sleivsparket må jeg som ekspertkommentator tåle. Tomme tønner ramler nå mest.

Det var da ikke et sleivspark. Det var da en helt grei konkret tilbakemelding. Så her romlet du vell mye 😉

Ekspertkommentator skrev (21 timer siden):

Strømstøtten resulterer i "fastpris" på ca 90 øre-kWh i sør-Norge. Da er det langt bedre å innføre en virkelig fastpris direkte fra produsentene (som før i tida):
1. Kutte ut Nord Pool kraftbørs innelands 
2. Kutt ut Nord Pool finansbørs (NASDAQ) innelands
3. Kutte ut alle "strømleverandører" innenlands
4. Selge strøm til kostpris pluss påslag med høyere rate for "rush hours" (et stabilt og forutsigbart system)
5. Kutte ut støtteordninger introdusert pga ekstraordinær høy strømpris
6. Nord Pool og kraftkabler kan benyttes som i dag for import+eksport
 
Det er viktig at støtteordninger fjernes etter at rimelige strømpriser er tilbake.
1. Folk får tilbake følelsen av å klare seg selv.
2. Ta fra politikerene muligheten til å bruke støtteordninger som våpen under valgkamp og som ledd i hestehandel med andre partier!
 
Vi må få til fair og rettferidig prising av strøm som gir folk og næringsliv en mulighet til å klare seg selv!

 

Ja, la oss gjøre det samme med mat, bolig og drivstoff. (For slik planøkonomi har vist seg å fungere dritbra i andre land....)

Hva er forskjellen på "fair" og "rettferdig" pris?

trikola skrev (8 timer siden):

  Vis skjult innhold

 

Spoiler, sutrekopp som skal ha alt gratis.

Lab Roy skrev (3 timer siden):

Hvor har Tyskland og EU tenkt å hente all sin balansekraft fra når det ikke blåser og solen ikke skinner? Det må EU kunne svare på.

Balanse har mange aspekter og det du nevner over er nok ikke balansekraft som sådan, men produksjonskapasitet gjennom natten eller når det er vindstille.
Pumpekraftverk hvor det pumpes vann opp i magasiner når det er overskudsenerg. Energitilgang på dagen kan lagres som varme gjennom natten magasinert i  store reservoar av vann, sand ol. Det er forsøk på gang med å benytte trykkluft til lagring også ved å sette gamle underjordiske gruver under overtrykk når det er tilgang på ekstra energi.

Når en snakker om å balansre kraftnettene så er dette en litt annen sak og her får batterier allerede i dag en større og større implementasjon i kraftnettene. Disse kan svært hurtig slå inn ved frekvensforstyrrelser. De andre resursene over kan også benyttes i slike sammenhenger, men muligens ikke i alle variantene av nettbalansering pga reaksjonshastighet.
Statnetts sider har fin informasjon om reservemarkedene.

Dette er noe markedene er veldig klar over og det skaper mange forretningsmuligheter. Atomkraft er definitivt en av disse mulighetene 🙂

sk0yern skrev (19 timer siden):

Nederland kan potensielt utvinne 25-30 milliarder kubikkmeter gass fra Groeningen pr år.
De velger å ikke gjøre det, fordi det er utrygt. Det kan komme jordskjelv.
Sjansen for at noen dør som følge av dette, er oppgitt til 0,01-0,05 pr år.

EU kan ta seg en bolle.

Det er andre konsekvenser av setningene som skjer en mulige dødsfall. Jeg kjenner ikke dine tall, men vet at det er store materielle skader allerede.
 

Sitat

Peter Spijkerman, a senior government official and the director of the National Coordinator for Groningen, estimated that as many as 23,000 buildings will need safety inspections. Of the first 200 homes that his agency checked in Loppersum, considered the center of the earthquake zone, 80 percent required demolition.

https://www.nytimes.com/2019/10/24/business/energy-environment/netherlands-gas-earthquakes.html

https://expronews.com/technology/new-subsidence-map-illustrates-effect-of-groningen-gas-production/

Det er jo bortimot hjerneskadd at man skal plassere enda en stor kraftresurs i vestlandsk natur og med lange transmisjonslinjer til Oslo.

Jeg er for å se på SMR verk, men som Helle indirekte sier, det bør plasseres i det sentrale østlandsområdet.

Den eneste grunnen for ikke å gjøre det er dersom det ikke er så sikkert som Jonny Hesthammer mener.

NERVI skrev (9 timer siden):

Det spørs om det er så bærekraftig med solkraft når man tar med alle implikasjoner i form av ressurskostnadene med batterier, mineraler, levetid og initielt energikonsum?

Det er svært lønnsomt med solcelleenergi sett i et CO2 regnskap og energi inn/ut.

Dette finnes det mange rapporter på. Fant denne ved et raskt søk: https://www.renewableenergyhub.co.uk/main/solar-panels/solar-panels-carbon-analysis/

Når det gjelder batterier så er det vanskelig å svare enkelt. Det er så mange typer batterier i bruk. Blybatterier har blitt resirkulert lenge. Resirkulering av li-ion varianter er i en tidligere fase. Det er gode tegn i den rettningen også: https://www.fortum.com/products-and-services/fortum-battery-solutions/recycling/lithium-ion-battery-recycling-technology

Stort sett er solcellepaneler laget av aluminium og silisium, men det er andre materialer i mindre mengder også.  Solcellepaneler bør definitivt resirkuleres.

https://winaico.com/blog/are-solar-panels-poisonous/
https://www.wired.com/story/solar-panels-are-starting-to-die-leaving-behind-toxic-trash/

Jeg ser ingen grunn til å sette solceller opp mot etterisolering av boliger og forretningsbygg. Vi bør gjøre begge deler.

Dag Johannesen skrev (1 time siden):

Foreldrene mine er begge minstepensjonister og leietakere og fryser seg gjennom vinteren pga disse strømprisene. Det er typisk 5-10 grader hos dem i vinterhalvåret og de kan egentlig ikke dusje fordi det er for kaldt. Trist at Norge behandler sine fattige slik. Og jeg kan ikke hjelpe fordi jeg selv bare er student nå. 

Jeg håper de har sjekket ut Husbankens bostøtteordning?
https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/
Det sammen med 90% strømstøtte burde hjelpe godt når de bor i leilighet.

Noxhaven skrev (På 1.9.2022 den 10.50):

Vi selger den til Sverige for ingenting som sender den sørover også selge de den til høyst bydende. F.eks. Oslo området eller Danmark.
Hittil i år så har Norge sendt 800 millioner kWh til Sverige, vi som egentlig trenger å spare på strømmen for å fylle opp magasinene våre og vi har betalt svenskene 1 milliard kroner for å gjøre det. Stilig ikke sant?

Problemet er manglende overføringskapasitet i Norge. StatNETT og SvK får flaskehalsinntektene fra kryssningene mellom TSO områdene.

Skulle vi benyttet det til å pumpe vann i pumpekraftverk ol i NO1 og NO2 så må kapasiteten økes i det Norske nettet.

sk0yern skrev (10 timer siden):

Jeg merker meg at du ikke kommenterer den store variasjonen NO2 har i produksjon fra magasin.

Det var det jeg prøvde med å eksemplifisere Suldalsvassdraget.

Her ser du at det er svært liten bruk av magasinkraft.

sk0yern skrev (10 timer siden):

Jeg skrev om eksport fra NO1 og NO2, jeg tror man objektivt kan være enige om at de ikke har svært god fyllingsgrad.

Fyllingsgraden i NO2 nærmer nå seg det den var i fjor. Den er ikke god. Sett opp mot fjoråret så har jeg den hypotesen at det er produsentenes tilbakeholdenhet som gjør at vi nå nærmere oss 2021 nivået. Og tangerer tidligere laveste siste 20 år. Ved fornuftig håndtering så skal det mye til for at det går skikkelig galt. Det er 80% sjanse for å unngå strømrasjonering.