K R U E G E R

Er det noen som vet hva inntakskravene var for indøk i år?

Nei, du er ikke den eneste

Synes også det er vanskelig å lære seg fysikk skikkelig i VG3. Føler både kjemi 2 og fysikk 2 er halvlært, kun R2 jeg føler jeg mestrer 100%.

Ja, den var ikke så høyt, derfor syns meg og mine venner at vi ikke skal "håpe" for mye. For selv om det kan virke lettere enn de gamle eksamensoppgavene fra 2009, 2010, 2011, 2012, så kan sensorene være MYE strengere denne gangen og ha ALT for høye krav (håper ikke det da) Men oppgave 5 var enkel men jeg fikk hjerneteppe der og da så gjor ikke D og E skikkelig! Men har du eksamensheftet med deg nå? Hadde vært fint om du også skrev hva du fikk på del 1 avkrysningsoppgavene, hihi! Vet du hvor mye som skal til for å få en 2er?

Har dessverre ikke med meg heftet, av en eller annen grunn fikk vi ikke ta det med oss -.-

Men som jeg sa, jeg ser at jeg har mange av de samme svarene som deg på del 1, jeg husker litt av rekkefølgen i hodet Pleier vanligvis å få maks 2-3 feil på avkryssningsdelen.

Vet ikke nøyaktig hva som kreves for en toer, men tror det ligger på ca 25% rett

Nivået var ikke spesielt høyt (etter min mening), men det var alt for mye av det jeg ikke liker i kjemi på denne eksamen, biokjemi og spektre -.-. Ser at jeg har mye av det samme på del 1.

Eneste oppgaven jeg likte på del 2 var oppgave 5, den var helt kurant.

Håper på 5, ellers blir det privatist neste år -.-

Du har oppgitt følgende opplysninger om fire av totalt seks personer: En er 18, to er 23 og en er 60.

Vi kan sette opp alderen til de ansatte som en rekke med seks ledd:

18, 23, 23, x, y, 60.

x og y må være mye større enn 23 for at median=34 skal være oppfylt.

Du har oppgitt at medianverdien er 34. Medianen bestemmer vi ved å legge sammen de to midterste leddene og dele på 2. (x+23)/2 = 34. Vi finner da at x=45.

For å finne alderen på sistemann bruker du opplysningen om gjennomsnittsalderen, det gir y= 53.

Alderen på de seks ansatte er: 18, 23, 23, 45, 53, 60. Vi har da oppfylt alle kriteriene: Variasjonsbredden er 60-18=42, medianen er (23+45)/2=34, gjennomsnittet er 37 (test selv)

NTNU definitivt. 55 vil være langt fra nok for Indøk på NTNU, men det holder til PuP.

For å si det sånn, om jeg var i din situasjon og hadde nok poeng til Indøk skulle jeg hatt et syvsifret beløp for å velge UMB framfor NTNU

Fysikk er et regnefag så regning er helt vesentlig. Er ikke lett å plukke ut noe som ikke er viktig i fysikk siden du er borti så mange forskjellige temaer.I kapitler om bevegelse, newtons lover, krefter, arbeid og energi er regneferdigheter ganske viktig, men i kapitler om astrofysikk, kjernefysikk osv er forståelse og teori mest sentralt. Du vil jo oppdage det underveis, hvilke kapitler som har mest formler = mest regning.

Beklager om jeg stresser deg, men om du aldri har hatt fysikk før og skal opp til eksamen om 3 uker, burde du jobbe helt sinnsykt om du har forhåpninger om en bra karakter :S

Hei!

1. Fysikk 2 som privatist krever at du avlegger både skriftlig og muntlig eksamen. Hvis jeg var deg ville jeg ha jobba på for å få en ok standpunktkarakter, og krysse fingrene for å ikke komme opp til eksamen i mai.

2. Det avhenger av hvilket nytt fag du velger. Det er bare noen fag som krever at du avlegger både skriftlig og muntlig eksamen, og det er for det meste VG3-fag. (Kjemi 2, biologi 2, fysikk 2, og for øvrig alle språkfagene, inkludert alle engelskfag).

Takk for svar. Ligger an til 5, så det er ikke snakk om stå eller stryk

Hvis jeg kommer opp i skriftlig fysikk og vil forbedre etterpå, kan jeg da bare ta en ny skriftlig eksamen i FY2 som erstatter standpunkt og eksamen? Eventuelt hvis jeg kommer opp til muntlig, ta en ny muntlig eksamen som erstatter standpunkt + forrige muntlig eksamen?

Hei!

Har et par spørsmål om privatisteksamen i fysikk 2.

1.Jeg går VG3 og vurderer muligens å ta opp fysikk 2 neste år. Om jeg bare får standpunkt i år, altså ikke kommer opp til muntlig eller skriftlig eksamen, vil jeg da måtte ta både skriftlig og muntlig eksamen neste år da, hvis jeg ønsker å forbedre? Eller bare en av delene? Isåfall, bestemmes det tilfeldig om jeg får muntlig eller skriftlig?

2. Dersom jeg ønsker å fjerne et fag fra VG2 og ta privatisteksamen i et nytt fag, vil jeg da måtte ta både skriftlig og muntlig eksamen i det nye faget?

Som han over, hør med studieveileder på skolen for å få et nøyaktig svar.

På min skole er det slik at man kan ta VG2 fag i VG3 hvis det er plass og timene ikke overlapper hverandre. Dersom det er mulig å ta R1 i VG3 går jeg ut i fra at R1 erstatter S1 karakteren, man kan ikke ha S og R matte samtidig. Ser allikevel ikke poenget med å bytte til R1 hvis man ikke skal ha R2 i tillegg. S1 tilsvarer omtrent 1T i vanskelighetsgrad, og S2 er noe vanskeligere enn S1. R1 bygger på 1T og er derfor en del vanskeligere enn S1. Man må ta forbehold om at man risikerer å gå ned i karakter. Hvis vedkommende får 6 i S1 og S2 er det bedre enn å få 4, 5 eller 6 i R1 forutsatt at man regner karaktersnitt (ikke skolepoeng).

Generell studiekompetanse er det du får når du består studiespesialiserende videregående skole, altså allmenn på godt norsk. På studiespesialiserende velger du fra og med vg 2 å fordype deg i enten realfag (matematikk, kjemi, fysikk, biologi, geologi, informasjonsteknologi, med mer) eller språkfag/samfunnsfag (engelsk, tysk/fransk/spansk, sosiologi, rettslære, økonomifag, entreprenørskap, markedsføring osv).

For å bli dataingeniør må du enten gå studiespesialiserende med fordypning i realfag, eller "yrkesfagveien" (kjenner ikke så godt til denne).

Hvis du går studiespesialiserende med realfag må du ha følgende fag for å kunne søke på høyskole/universitet for å bli dataingeniør:

Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Du burde ikke ta opp forbrukslån om det ikke er helt krise, og da mener jeg KRISE. Hvis man tillegger seg slike vaner kan man fort miste alle sperrer og ende opp som gjeldsslave.

Har hatt kjemi 1 og snart 2. Er en del matematikk i kjemi, i allefall i kjemi 1. Denne matematikken er dog ikke så komplisert, det meste som brukes har man lært fra før eller er på nivå med matematikken i 1T. Kjemi er etter min mening i hovedsak et puggefag/lesefag hvor kunnskap er det mest sentrale, ikke så mye tenking som i fag som fysikk. Jeg opplevde kjemi 1 som et veldig enkelt fag, kan ha vært tilfeldig da jeg var svært fornøyd med hvordan det ble lagt opp på skolen min. Kjemi 2 er naturligvis litt vanskeligere, men burde være overkommelig med litt innsats.

Jeg skal ikke kommentere hvorvidt et fag er bedre enn et annet, men hvis jeg var deg ville jeg satset på kjemi. Kjemi 1+2 er et fagkrav for enkelte universitetsstudier, blant annet medisin, farmasi, odontologi.

Ved å velge fagene fysikk 1, R1+R2 og kjemi 1 og 2 kan du så fremt du har gode nok karakterer, studere hva du vil her i landet. Finnes ingen studier i Norge som krever fag som biologi eller geofag.

Hehe,

 

Det er ikke det at jeg jeg vil komme inn på UIO. Jeg vil bare komme inn i Norge. Skal ikke du også studere medisin? Hvor skal du studere? Det gjør jeg nok aldri, nå som jeg har fått vite dette :/

Skal ikke studere medisin. Du kan jo prøve Bergen eller Tromsø, der er det en del lavere snitt. Vel, å komme inn på medisin er ikke umulig, men det kommer an på hvor villig du er til å vente. Om du spør en rådgiver om hvordan du skal komme inn på medisin, er det nok en viss mulighet for at du får til svar at du må bo hjemme hos mor og far til du er 25 og spille playstation. Det er en viss sannhet i det. Det er nesten umulig å komme inn i ordinærkvoten uten maks alderspoeng (8).

Ellers så er det jo mulig å studere i Polen o.l, men da må du belage deg på å studere på polsk/engelsk/annet fremmedspråk, i tillegg til at det koster litt.

Det skal godt gjøres å komme inn på UiO primærkvote for medisin, sier seg jo litt selv egentlig. Da er du blant de flinkeste i Norge.Tror du skal være fornøyd om du i det hele tatt kommer inn noen gang :-).

Ja, men om du gjør endringer på vitnemålet etter endt vgs så går du automatisk over i ordinærkvoten. Det at man har 21 år på primærkvoten har med flere ting å gjøre, blant annet at noen skal i militæret. Dessuten er det ikke alle som starter rett på vgs/rett på studier.

Igjen, om det var slik at man kunne endre vitnemålet i to år etter endt vgs, ville det jo vært ekstremt enkelt å opparbeide seg et godt snitt. Da hadde nok poenggrensene blitt skyhøye.

Om du tar opp fag etter videregående vil du havne i ordinærkvoten. Du kan imidlertid ta opp fag mens du fortsatt går på videregående, feks 1T i vg2 eller vg3. Da søker du fremdeles med primærvitnemål. Du må da være obs på at du har andre fag som du skal skjøtte.

Om det hadde vært slik at man kunne ta opp fag 1 år etter vgs ville jo primærkvoten vært meningsløs.

Styr unna alt annet enn BI og NHH.

Skjønner problemet, ville ikke likt det selv. Det beste er vel å ignorere vedkommende og heve deg over det. Kan vel neppe være særlig populært blant de andre elevene heller?

Det høres utrolig slitsomt ut. Tviler på at du klarer å skjøtte både jobb og skole 100%, og da vil jeg vel tro at skoleresultatene kommer til å utebli. Hadde aldri orka noe sånt selv, synes jeg har nok med bare skole :L

Men som han over sier, gjør det hvis du er virkelig motivert. Kommer til å kreve mye av deg og eventuelt de rundt deg.

Det vil si, du må kunne "alt", helst ned på detaljnivå, ikke vage beskrivelser eller grove trekk. Vær konkret og bruk eksempler osv. Forklar med egne ord, ikke bare oppgulp fra pensum. Sørg for å svare på spørsmålene som blir stilt, ikke skriv masse annet unødvendig. Du må gjerne svare utfyllende, men det må være relevant og knyttet til spørsmålene.

+ noe integrasjon.

Hadde selv jevnt over bedre karakterer i R1 og R2 (så langt) enn 1T. Men det krevde litt arbeid. S1 og S2 med fysikk 1 burde gå greit, men det kan bli ganske vanskelig med fysikk 2 uten R2. Problemet er ikke at matematikken i fysikk 2 er så innmari vanskelig, det går mer på det at du vil ha handicap i forhold til en som velger R2. I R2 lærer du mye, ikke bare pensum, men du får større tallforståelse osv. Blir flinkere til å sjonglere med formler, se løsninger osv.

Hvis du finner ut at du vil bli ingeniør og mangler realfagkompetanse, kan du ta opp R1 og R2 eller ta forkurs, men da søkere man i en annen kvote. Dette behøver ikke nødvendigvis bety at det er vanskeligere, men tar unødvendig tid.

http://www.samordnao...a_hoved_12.html

 

Her er en oversikt over hvor mange som søkte på de ulike linjene som tilbys ved Norges universiteter og høyskoler i 2012. Man bør ikke sammenligne etter poenggrensene, dersom spørsmålet er hvilken skole som er mest ettertraktet blandt studentene, da poenggrenser bestemmmes ut av karaktersnittet til de som søker i forhold til antall studieplasser (antall studieplasser varierer fra skole til skole og fra linje til linje).

 

Etter min mening var det liten forskjell i antall søkere hos UMB og UiA (2012).

Det er feil, poenggrensene bestemmes ikke slik. Poenggrensen er den laveste poengsummen blant elevene som kom inn på en gitt linje. Er poenggrensen for en linje 50 poeng, betyr det at den "dårligste" eleven hadde 50 poeng, ikke at snitteleven hadde 50 poeng. Det er i hvertfall slik jeg har forstått det.

Er det lurere pg ta Matte S1+S2 en R1? Man mister jo 1 realfagspoeng :/

 

Fordelen med å ta S1 og S2 er at det er mye lettere enn R1. Ville uansett aldri anbefalt å ta S1 eller S2 med mindre du er helt sikker på hva du skal studere. Utrolig kjipt hvis du ombestemmer deg i VG3 eller senere og vil bli ingeniør, noe som krever R1+R2.

Som noen allerede har påpekt så lønner det seg ikke å ta fysikk 2 uten å ha R2. Er omtrent den dummeste kombinasjonen du kan gjøre.

For det første får du et enormt handicap uten R2. For det andre så vil du ikke kunne bruke fysikk 2 til noe annet enn å sanke poeng, er ingen studier i Norge som krever fysikk 2. For det tredje, om du skal studere fysikk senere vil du med 100% sikkerhet komme borti matematikk.