Investorman

Det eneste jeg har funnet er påNordnetbloggen der de sier at "Det er ingenting skrevet fra regjeringen eller via departement om dette også vil gjelde for Investeringskonto (unit link produkter), men mye tyder på at de ikke har tenkt på denne problematikken."

Det logiske er å anta at når det ikke er foreslått noen endring så er det ingen endring. Budsjettet vedtas av Stortinget innen 15. desember. Så vi må vel bare vente å se hvilke endringer/presiseringer som kommer. I dag skattlegges gevinsten som alminnelig inntekt ved uttak. Blir ikke de reglene endret vil de fortsatt gjelde. i dag så følger ikke skattlegging av Zero samme regler som aksjer. Du får for eksempel ikke skjermingsfradrag. Teoretisk kan en tenke seg at den andelen av gevinsten som er relatert til aksjer ganges opp med 1,15 Men det må i så fall vedtas av Stortinget. Det vil skape merarbeid for forsikringsselskapene for å beregne og innrapportere dette riktig. Jeg vil bli overrasket om de innfører det fra 2016. Men jeg vet selvfølgelig ikke hva de finner på. Hovedpoenget med høy skatt på aksjegevinster/utbytte er at de som driver et AS ikke skal kunne spare skatt ved å velge å ta utbytte isteden for lønn. For de som investerer i Zero er ikke det noen relevant problemstilling. Det eneste vi vet er at det ikke er bestemt noe. Regjeringen er helt panisk redd for at noen skal starte AS og ta utbytte isteden for lønn for å spare skatt. Det blir temmelig absurd at de da velger å straffe de som handler på børsen eller sparer i fond.

Du kan sjekke betalingsanmerkninger på

https://gjeld.org/kredittsjekk-deg-selv

 

Jeg ar lagt til grunn at du betaler 27 % skatt på kapitalinntekter. Studenter og andre med svært lav inntekt betaler ikke skatt. I nord-Norge er skatten noe lavere. På Svalbard er skatten på  16 % på alt annet en lønn og pensjon med 20.000 kr i fribeløp.

Du får et inntektsfradrag på 15 000 om du bor i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen eller Storfjord i Troms fylke. Eller i en hvilken som helst kommune i Finnmark fylke.

Altså ikke hele Nord-Norge.

 

Helt riktig. Det bør også nevnes at de bare betaler 23,5 % skatt på kapitalinntekter.

 

Du har forstått dette helt riktig. Zero har en forsikringspremie avhengig av alder og kjønn. De oppgir at den er i gjennomsnitt 0,04 % årlig. Du bør nok ha pengene inne en 2-3 år for at fordelen med utsatt skatt skal veie det opp. Forsikringen gjør at arvinger får utbetalt 101 % av innestående ved din død.

 

Et eksempel der 1000 kr er investert med 7 % årligavkastning og skatten betales av investeringene.

 

1000 kr i Zero med 6,96 % avkastning (jeg har trukket fra forsikringspremien på 0,04 %) blir til 1223,67 kr etter tre år. Tar du ut pengene står du igjen med 1163,28 etter skatt

 

Investerer du 1000 kr direkte i fond får du 5,11 % avkastning årlig etter skatt. 1000 kr blir dermed til 1161,27 kr

 

Lar du pengene stå inne i 10 år blir forskjellen enda større. I Zero vil 1000 kr ha vokst til 1700,66 kr etter skatt, mens det blir 1646,04 etter skatt hvis du plasserer pengene direkte i obligasjonsfond.

 

Jeg ar lagt til grunn at du betaler 27 % skatt på kapitalinntekter. Studenter og andre med svært lav inntekt betaler ikke skatt. I nord-Norge er skatten noe lavere. På Svalbard er skatten på  16 % på alt annet en lønn og pensjon med 20.000 kr i fribeløp.

 

Hvis du leter etter et norsk obligasjonsfond så kan du sjekke ut Alfred Berg Lang Obligasjon

Sier du her nå at jeg kan endre folkeregistrert address til svalbard og nyte 16% skatt på kapitalgevinster?

 

Nei. Du må faktisk flytte dit. "En person anses som bosatt på Svalbard når vedkommende har tatt varig opphold der. Opphold av minst 12 måneders varighet regnes som bosettelse fra begynnelsen av oppholdet." Dy kan sjekke loven selv på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-11-29-68#KAPITTEL_2

Du har forstått dette helt riktig. Zero har en forsikringspremie avhengig av alder og kjønn. De oppgir at den er i gjennomsnitt 0,04 % årlig. Du bør nok ha pengene inne en 2-3 år for at fordelen med utsatt skatt skal veie det opp. Forsikringen gjør at arvinger får utbetalt 101 % av innestående ved din død.

Et eksempel der 1000 kr er investert med 7 % årligavkastning og skatten betales av investeringene.

1000 kr i Zero med 6,96 % avkastning (jeg har trukket fra forsikringspremien på 0,04 %) blir til 1223,67 kr etter tre år. Tar du ut pengene står du igjen med 1163,28 etter skatt

Investerer du 1000 kr direkte i fond får du 5,11 % avkastning årlig etter skatt. 1000 kr blir dermed til 1161,27 kr

Lar du pengene stå inne i 10 år blir forskjellen enda større. I Zero vil 1000 kr ha vokst til 1700,66 kr etter skatt, mens det blir 1646,04 etter skatt hvis du plasserer pengene direkte i obligasjonsfond.

Jeg ar lagt til grunn at du betaler 27 % skatt på kapitalinntekter. Studenter og andre med svært lav inntekt betaler ikke skatt. I nord-Norge er skatten noe lavere. På Svalbard er skatten på  16 % på alt annet en lønn og pensjon med 20.000 kr i fribeløp.

Hvis du leter etter et norsk obligasjonsfond så kan du sjekke ut Alfred Berg Lang Obligasjon

På nettsidene til Gjeldsoffer-Alliansen kan du sjekke om du har betalingsanmerkninger.

https://gjeld.org/kredittsjekk-deg-selv

Hva med Coop Visa? Jeg mener å ha sett et bildet av kortet for lenge siden der det hadde BankAxept-logoen. Har det fremdeles BankAxept ?

Hvis det bare er et forenklet forelegg for å ha kjørt for fort kan jeg ikke skjønne at noen lager noe styr rundt det. I nettbanken vil det uansett bare stå beløp, KID og betalingsmottaker. Ingen i banken gidder bry seg. Hvis det er samboer/ektefelle du er redd for så er en fartsbot ingen stor sak. Du kan betale den kontant i banken eller få noen andre til å betale den. På nettsiden til Statens Innkrevingssentral kan du betale med kredittkort. Da vil det stå på kredittkortregningen, men ikke på bankkontoen.

_{På pengevett har de en hel tråd om dette. http://www.pengevett.com/tjene-penger-hjemmefra/591-markedsundersokelser.html}

_{Det å tjene penger på blogging er et alternativ. Det er tidkrevende og det kan fort ta ett eller to år før det blir noe særlig.}

_{Får du kjøpt ting billig på internett, loppemarked eller fra konkursbo så kan du kanskje tjene noe ved å selge på Finn.no eller internett auksjoner.. Hvis du bruker internett og andre kanal så kan du kanskje finne en vanlig jobb. Du må kanskje godta en litt lengre reisevei.}

Hva er det jeg ikke forstår her..?

 

Hvis jeg jobber over 12 uker så kan jeg få beregnet dagpengene på nytt, og hvis jeg jobber under 52 uker så blir ikke dagpengene beregnet på nytt??.. Hæ?!

Følger du linken så er det forklart "Har du hatt avbrudd i stønadsperioden på inntil 52 uker og ønsker dagpenger på nytt, trenger du som hovedregel ikke å fremme nytt ordinært krav eller opparbeide deg nye ventedager. Du må imidlertid fylle ut et eget skjema om gjenopptak." "Skyldes avbruddet arbeid av minst 12 ukers varighet, kan du kreve å få fastsatt dagpengegrunnlaget på nytt." Dette er reglene.

Jeg har gått på dagpenger i 1 år nå og har nettopp fått tilbud om en jobb nå, men det er en mindre bedrift og har hørt at dem er litt useriøs. Derfor vet jeg ikke hvor mye jobb det blir fremover for min del. Det kommer ann på hvor mange anbud bedriften vinner og sånt.

 

Men, hvis det plutselig viser seg at det ikke er nok arbeid til meg etter 2 måneder, og jeg ber om å bli oppsagt. Da har jeg jo rett på dagpenger hos NAV. Spørsmålet mitt er da; Kan jeg velge hvilket år jeg vil ha dagpengegrunnlaget fra?

 

Sist jeg fikk dagpenger tok NAV grunnlag i det siste kalenderåret. Men jeg vil velge hvilke av de 3 siste årene som skal være grunnlag for dagpenger. Er dette mulig å spørre om, og vil NAV ta det til følge?

 

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg tjente 400.000 i 2012, og jeg tjente 470.000 i 2013 og så gikk jeg på dagpenger i hele 2014 som utgjorde litt over 220.000 kr.

 

Jeg vil helst bruke 2013 som grunnlag siden det er det året jeg tjente mest, og ikke 2014 hvor jeg tjente minst.

 

 

Noen som har peiling på om det er mulig å velge hvilke av de 3 siste årene man får dagpengegrunnlaget fra?

Du kan ikke velge selv. Dagpengene regnes på grunnlag av sist år eller gjennomsnitte de siste tre år dersom det er høyere. Hvis du har et avbrudd på inntil 52 uker kan du søke om å gjenoppta dagpengene. Da beregnes det ikke på nytt, men du bare fortsetter å motta dagpenger. Hvis avbruddet skyldes arbeid i minst 12 uker kan du kreve å få beregnet dagpengene på nytt. Du finner disse reglene på https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/Relatert+informasjon/Gjenopptak+av+dagpenger.247351.cms

Jeg betaler 1,1 % av lønna. I tillegg betaler jeg 79 kr i måneden for kollektiv innboforsikring og 75 kr i måneden for reiseforsikring.

YX Visa er et kredittkort med en vervekampanje der den som verver og den som blir vervet får 100 kr hver. Bruk min vervekode YX116RGJ ved søknaden. Nye kunder kan også tjene penger på verving. Det er ingen gebyrer for å ta ut penger i minibank eller overføre til egen konto.

Du kan søke om kortet på https://soknadpriv.yxvisa.no/yxselfservice/applyYxCard/begin.do

Med YX Visa får du 35 øre rabatt pr. liter drivstoff på betjente YX stasjoner og ubetjente Uno-X stasjoner i Norge. Du får også billigere billån og rabatter hos Falck. Kortet har ingen årsavgift eller gebyrer for kontantuttak. De har også gebyrfri nettbank. Faktura sendes som epost gebyrfritt. Faktura sendt i posten koster 35 kr. Nominell rente er 21,5 %.

Sjekk ut detaljene på http://www.yxvisa.no/

Hos Nordnet kan du kjøpe ETF uten kurtasje hvis du etablerer en månedlig spareavtale.

 

I årenes løp har jeg opprettet kundeforhold til flere banker. Nå bruker jeg Bank 2 som lønnskonto fordi den er gebyrfri og heller ikke tar årsavgift for bankkort. I prislisten står det at de tar 2 kr i gebyr for avtalegiro, men jeg har aldri blitt belastet gebyr. Skandiabanken har jeg beholdt p.g.a. billig kredittkort. Inntekter fra blogging går til en brukskonto i Ya Bank, mest for å holde de inntekter og utgifter adskilt fra resten av min økonomi. Kontoen ble opprinnelig opprettet automatisk i forbindelse med et lån. Jeg har en gammel konto i DNB som ble opprettet i Postbanken for lenge siden. Skulle jeg stå uten kort kan jeg i overføre penger til den å ta ut på postkontoret. Den kan også brukes til å sette inn kontanter hvis jeg skulle ha for mye liggende. Den har ikke vært brukt på flere år.

 

 

Før utstedelse av Visa Classic kreves det et innskudd på minimum kr. 15 000,-.

 

Mot Ya lønnskonto taper man 367,50 kroner i renter:

15 000*(2,8-0,35)/100=367,5 NOK

Ya-lønnskonto er marginalt bedre for minstebeløpet. Vesentlig bedre hvis man har litt mer.

 

Krav om 15.000 kr i innskudd gjelder når kortet utstedes. Det er ikke noe krav om hå dette innestående hele tiden. Du må ha 13979 kr innestående i gjennomsnitt for at de ekstra rentene hos Ya bank skal dekke årsgebyret på 250 kr. Hvis du har en lønnsinngang på 27958 kr i måneden og bruker den jevnt gjennom hele måneden så vil du ha en gjennomsnittlig saldo på 13979 kr. Siden de fleste bruker mye av lønnen fort til å handle med eller betale gjeld så må lønnsinngangen være enda høyere for at gjennomsnittlig saldo skal bli 13979 kr.

I årenes løp har jeg opprettet kundeforhold til flere banker. Nå bruker jeg Bank 2 som lønnskonto fordi den er gebyrfri og heller ikke tar årsavgift for bankkort. I prislisten står det at de tar 2 kr i gebyr for avtalegiro, men jeg har aldri blitt belastet gebyr. Skandiabanken har jeg beholdt p.g.a. billig kredittkort. Inntekter fra blogging går til en brukskonto i Ya Bank, mest for å holde de inntekter og utgifter adskilt fra resten av min økonomi. Kontoen ble opprinnelig opprettet automatisk i forbindelse med et lån. Jeg har en gammel konto i DNB som ble opprettet i Postbanken for lenge siden. Skulle jeg stå uten kort kan jeg i overføre penger til den å ta ut på postkontoret. Den kan også brukes til å sette inn kontanter hvis jeg skulle ha for mye liggende. Den har ikke vært brukt på flere år.

 

Skandiabanken tar 250 kr i året for bankkort og betaler kun 0,75 % rente. Det betyr at du må ha 45662,10 kr innestående i gjennomsnitt pr. år for at rentene etter skatt skal dekke årsavgiften. Bank 2 er så vidt jeg vet den eneste banken som tilbyr bankkort uten årsavgift. De har rente på 0,5 %. Hvis man ikke har mye innestående vil årsavgiften betyr mer enn renter.

Hvorfor i all verden skal rentene dekke årsavgiften? Jo mer man har innestående jo dummere er man, dersom du skal heve renter så har du ikke pengene på brukskontoen uansett.

 

Poenget mitt var å illustrere at det for mange vil være rent tap å ha enn lønnskonto. Det finnes i alle fall en bank som ikke tar årsavgift og da går en i pluss fra første kr. Det er en viktig forskjell. Hvor mye en har på en brukskonto vil uansett være avhengig av hvor høy lønn og utgiftsnivået er.

Sammenligner en Bank 2 og Skandiabanken så må en ha 136.986,3 kr i gjennomsnitt liggende på brukskontoen for at Skandiabanken skal være bedre. Sammenligner en Ya bank mot Bank 2 så faller dette tallet til 14.269,41. Jeg synes det er interessant å se hvor mye av rentene som spises opp av årsavgiften

Det er liten forskjell mellom kredittkortene. Visa International setter kursene og så har de forskjellige bankene et valutapåslag. Det mest vanlige er 1,75 % valutapåslag. Noen kort har 2 % valutapåslag mens andre har 1,75 % i Europa og 2 % i resten av verden. Det er lenge siden jeg så noe kort med 1,5 % valutapåslag, men leter du så kan det henne slike kort fremdeles finnes. Forskjellen er såpass liten at du bør være mer opptatt av renter, gebyrer, eventuelle rabatter og bonuser kortene har.

Skandiabanken tar 250 kr i året for bankkort og betaler kun 0,75 % rente. Det betyr at du må ha 45662,10 kr innestående i gjennomsnitt pr. år for at rentene etter skatt skal dekke årsavgiften. Bank 2 er så vidt jeg vet den eneste banken som tilbyr bankkort uten årsavgift. De har rente på 0,5 %. Hvis man ikke har mye innestående vil årsavgiften betyr mer enn renter.

Det er også en god måte å bli gjeldsslave på.

Det å låne for å investere gjør bedrifter hver eneste dag. Det er helt vanlig forretningsvirksomhet. Det å styre sin egen økonomi må man se på som å lede en hvilken som helst annen bedrift. Det er alltid en risiko for at ting går galt. gjør man det riktig kan den risikoen reduseres betraktelig. Gjeldslave blir en oftest av å ha et for høyt forbruk, invester i dårlige prosjekter eller tar ekstremt høy risiko der en satser alt på et kort. Dersom gjelden ikke er høyere enn at en kan betjene den med den lønnen en har er det lite risiko for å bli gjeldsslave. Får man i tillegg en god rente på lånet og foretar fornuftige investeringer vil det normalt også være lønnsomt.

Jeg har nå i en periode lånefinansiert investeringer i verdipapirer. Jeg angrer ikke. Jeg har også tidligere hatt en lang periode med lånefinansiering. Min erfaring er at når jeg låner og kjøper verdipapirer så tjener jeg på det. Når jeg i holder tilbake og "motstår" fristelsen har jeg alltid angret.

Det som holder meg igjen er at jeg må holde gjelden totalt på et akseptabelt nivå. Det er også krav om egenkapital som må oppfylles. Dette gjør at jeg ikke får investert så mye jeg skulle ønsket. Det er synd for nå har jeg over 100 % i årlig avkastning på egenkapitalen. Risikoen er at en blir overbelånt og at verdipapirer blir tvangssolgt. Faller kursene mye og papirene ikke blir solgt raskt nok kan en teoretisk tape mer enn egenkapitalen. Den risikoen reduserer en ved å investere i ETF eller fond. Følger en nøye med har en mulighet til å selv selge ut eller sette inn mer penger. Det er derfor i realiteten bare deler av egenkapitalen en risikerer å tape. Det blir man ikke gjeldsslave av.

Det å låne penger for å investere er en god måte å bli rik på. Det som er viktig er at gjelden ikke er større enn det en kan tåle. Avkastningen på investeringene må selvfølgelig være høyere enn lånekostnaden skal det være noe poeng. Plasseres pengene i trygge investeringer som bankinnskudd eller i pengemarkedet vil avkastningen ofte være lav. Det kan likevel være lønnsomt hvis en har spesielt gunstige lån. Studielån og boliglån i SPK er så billige at det åpenbart er bedre å investere penger enn å betale inn ekstra. Boliglån på over 2.000.000 innenfor 60 % av boligverdien har i noen tilfeller lavere rente enn en god høyrente konto. Er du villig til å ta noe risiko vil langsiktige investeringer i fond gi høyere avkastning enn lånekostnadene. Selv har jeg ikke boliglån men investerer i fond som jeg lånefinansierer og tjener mye penger. Ved å lånefinansiere investeringer i fond trenger jeg bare komme opp med 20-30 % i egenkapital og låner resten. hadde jeg hatt mulighet til å bruke boliglånet til å investere så hadde jeg gjort det. Men det forutsetter at en er langsiktig og at en er villig til å ta risiko.

Du kan prøve Santander.

1,75 % er mest vanlig. Noen kort har 1,5 %, mens andre kort har 2 %. Det varierer så du bør sjekke prislisten.

Visa International tar 1 %. Det er så vidt jeg vet inkludert i det valutapåslaget bankene tar.

Jeg får utbetalt 26.000 i måneden. Nå sparer jeg bare ved å betale ned på gjeld. Jeg klarer å redusere gjelden med ca 5000 i måneden. I juni kommer jeg til å settet inn 15.000 kr i IPS ( individuell pensjonssparing). Ellers så har jeg en pause med sparing i aksjefond. Jeg venter på kursfall eller at jeg blir kvitt en del dyr gjeld.

Slik jeg har skjønt det kan jeg kun bruke BSU'en (for eksempel til å betale ned på lånet eller som egenkapital) samme året jeg kjøper bolig.

 

Lånet er nok større enn 60%, så du mener jeg bare burde bruke alle pengene på å nedbetale lånet?

Du kan bruke av BSU til å betale inn ekstra på boliglånet, men bare hvis boligen ble kjøpt etter at du begynte sparing i BSU. Det betyr at hvis du kjøpte din nåværende bolig før du startet sparingen i BSU så kan du ikke bruke av BSU til nedbetaling av det boliglånet.

Du bør uansett vente til du har satt inn maksbeløpet på 150.000 kr.

Penger du setter inn gir bare skattefradrag hvis de står til over nyttår. Tømmer du kontoen i år får du ikke fradrag for det som innbetales i år. Ofte vil renten på BSU være lik eller høyere enn boligrenten og da tjener du på å la pengene stå i BSU kontoen.

http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Rapportering-til-Skatteetaten/Likningsoppgaver/Boligsparing-for-ungdom/Rettledning-BSU/?chapter=10695#kapitteltekst

http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Rapportering-til-Skatteetaten/Likningsoppgaver/Boligsparing-for-ungdom/Rettledning-BSU/?chapter=10694#kapitteltekst