morten7

Fortrinnet til Python er hvor raskt det er å skrive, som ofte kan resultere i raskere kode (selv om tilsvarende kode hadde vært enda raskere i andre språk):
https://cerfacs.fr/coop/fortran-vs-python

Dataene for kredittsjekk ligger vel hos Brreg? Hvorfor ikke justere slik at kredittsjekk rett mot Brønnøysund ikke lengre er mulig uten en BankID godkjenning fra brukeren? Heter seg uansett at det ikke er lov å ta slik godkjenning uten samtykke fra brukeren, så med bakgrunn i dette bør Brønnøysund kunne legge denne lovhjemmelen til grunn for endringen. Alle som gjør kredittsjekk må derfor sende brukeren til BankID pålogging først, slik man ellers har ved betaleringer og alle offentlige pålogginger. Begynner å bli rimelig standard nå og forventet at alle har slik støtte. Da er det en endring på APIet, og legge til støtte for denne brukerverifikasjonen hos alle som slår opp mot kredittsjekk.

3 hours ago, Outlier616 said:

Kunstig intelligens er i stor grad bare hype. Det spørs hvor mye som kommer av det. En elektronisk datamaskin vil aldri være noe mer enn en maskin som følger instruksjoner og gjør ting basert på algoritmer med mindre det skjer en revolusjon i maskinvaren.

Vanligvis har man skrevet kode for å transformere en input til en output, maskinlæring er et nytt kraftig verktøy hvor man heller kan gi eksempler på input og ønsket output, for så at den lærer/trenes til å transformere input til ønsket output basert på disse dataene.

En helt ny tilnærming til programmering i prinsippet.

Problemet er at få vet hva maskinlæring kan brukes til, derfor kommer det sjeldent oppdrag innen maskinlæring. De som ellers programmerer eller er arkitekter må ofte (med maskinlæring som et av flere verktøy) se at dette er en mulig måte å løse en oppgave på, som tidligere ikke var mulig eller svært vanskelig å få til uten maskinlæring.

«(..) bør undersøkes i hvilken grad databehandler og morselskapet tidligere har mottatt begjæring om utlevering av personopplysninger, hvilke personopplysninger som ble etterspurt og i hvilken grad personopplysningene ble utlevert (..)»

For USA, hvordan skal man klare dette når slik utlevering krever at morselskap og datterselskap ikke informerer om at slik utlevering har funnet sted?

Ved å se hvor dypt i vannet båten går vet man vekten, ved så å ta hensyn til vind, hastighet og dybde båten går kan man regne ut hvor effektivt den kjører.
 

Spesielt hvis man kan måle dette nøyaktig nok mellom to havner, slik at man kan regne ut drivstofforbruket.

Utgangspunktet er at det ikke er noe annet enn drivstofforbruk som reduserer vekten på en båt mellom to havner, og dette derfor kan regnet ut via dybden.

Igjennom dette får man en god indikator på motstanden til skråget pga ujevnheter pga møkk/alger osv 🤔

32 minutes ago, oppat said:

Interessant!

Så Norge har trenert dette i 25 år nå. Når EU tilslutt presser på så kommer en eller annen politiker og tar "æren". Helt utrolig.

 

Ikke helt nytt. Samme gjelder:

• Kravet til at andre enn merkeverkstedene skal kunne reparere bilen og få tilgang til reservedeler og manualer
• Personvernreglene
• Angrerettloven på kjøp på nett
• Offentlig innsyn i transaksjoner (Ref den store saken nå rundt pendlerboliger)
• Banker skal kunne hente data og utføre transaksjoner på tvers av hverandre. Slik unngår man høye VISA gebyrer når man bruker Vipps.
• ElHub og smarte strømmålere, som gjør at man enkelt kan bytte strømleverandør og skape mer konkurranse i markedet
• Privatisering av jernbanen (i prinsippet kun privatisering av ledelsen, alt annet er fremdeles offentlig. Konduktører, lokførere osv overføres med samme lønn, toget eies av det offentlige, avgangstider og lengde på tog er offentlig styrt, billettsystemet og informasjonen er offentlig..). Så kanskje det ikke er så dumt?

Listen er lang over positive bidrag jeg aldri tror vi hadde klart alene i Norge, men tilnærmet aldri hører man at det kommer fra EU. Kun hvis det skal snakkes om negativt..

Litt mer presisering, så kommer påbudet igjennom EU sin innstramming av regelverket rundt offentlige data (2019):

https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/legislation-open-data

2022 blir vel fristen for å oppfylle det i Norge.

Hopper man ned til side 12 ser man starten på minimumskravene av hva som skal deles:

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32019L1024&from=EN

Flere andre spennende ting i den brikken. Spesielt at man kan lese av kroppstemperaturen og at den støtter MIFARE.

Med MIFARE får med AES 128 kryptering, som vil si at man holder hemmelig en private key, kan gi bort public key til låsen sin, også er det kun hånda di som kan åpne opp.

Enkelt prinsipp som bruker av SSH, HTTPS osv. Som gjør raskt og sikkert å utvikle mot.
 

https://dsruptive.com/technology/

https://www.nxp.com/docs/en/fact-sheet/MIFARE-PLUS-EV1-FS.pdf

Samme plattform som de selvkjørende bilene. Men andre ord PyTorch, med egenutviklet hardware for å få ned strømforbruket?

https://pytorch.org

(PyTorch er motstykket til TensorFlow og Keras. Hvor TensorFlow dytter koden inn i det som tilsvarer en VM med APIer inn, så er PyTorch ren Python hele veien. Vanvittig mye enklere å jobbe med enn TensorFlow og alle deres egenutviklede APIer)

Blir det tatt opp, slik at man kan se det senere i dag?

Slettet

Synd at siste delen av den originale artikkelen ble utelatt. Mange gode poenger:

Quote

Jesper Brøndums gode råd til at bygge egne it-systemer
 – Vær pragmatisk og realistisk
 – Undgå for store releases, så det bliver uoverskueligt. For os skal et projekt helst ikke vare mere end tre måneder
 – Giv plads til kreativitet fra både forretning og udviklere, men sørg for at kontrollere retningen 
 – Find den rette balance mellem små inkrementelle forbedringer og større strategisk vigtige step-changes
 – Vær sikker på, at kulturen er den rette til at tage ansvaret og kontrollen. Det er ikke den rigtige vej for alle
 – Sørg for, at forretningen kender fordele og risici ved strategien 

 

52 minutes ago, Simen1 said:

Sånn går det når det er to vidt forskjellige parter som betaler regninga for optimering av programvare og innkjøp/drift av maskinvare. Hadde begge regninger blitt betalt av samme selskap og de to miljøene snakket sammen så kunne man spart mye. Selv om 60 000x var et drøyt eksempel, tror jeg det er veldig mye å hente..

Antar basert på egen erfaring at mer enn 90% av det offentlige har egne ansatte og konsulenter som sitter såpass tett på at de har et forhold til det. Men igjen, er det verdt å spare 200kr i strøm i året ved å bruke 50timer ekstra, på noe som lever i 5-10år?

Når det kommer til Python er det svært raskt og enkelt å prototype i mot Java. Koden som kjøres blir kompilert til C og ved neste kjøring er det C-koden som benyttes. Også vanlig å optimalisere Python både å bruke tillegg og ved å bytte ut delene som er CPU-krevende med C-kode. Eksempelet i artikkelen bør sånn sett ikke leses som at bør velge noe annet enn Python, men ha et forhold til DevOps (som de aller fleste allerede har).

Ikke noe nytt med andre ord.

2 hours ago, Emsal said:

(..)

Jeg tok en kjapp kikk på Volvo og kunne ikke se samme mulighet der. Står dog at det er under utvikling.

(..)

Tok en rask titt på Volvo, og det er enkelt å se trafikken til appen der også og greit API.

Bruk løsninger som Charles proxy (koster litt, men enkelt), MITMproxy (versjon 2 er enklere enn de nyere), SSLstrip i kombinasjon med Wireshark..

37 minutes ago, Emsal said:

(..)

Greit å gi credz til Hyundai også for å ha gjort systemet så åpent og lett å integrere seg mot.

Alt av apper på en Android/iPhone er i 99% av tilfellene enkelt å integrere i mot. Selv testet VW og Toyota sin. Pleier å trekke trafikken til/fra alle appene jeg installerer på telefonen, og det er noen hundre nå så sjeldent noe unntak. Så ingen kred fra denne kanten for å gjøre en dårlig jobb. Vurderer å bygge noe nytt for VW Golf sin app også, en app som låser seg hvis man gjør et par kall for mye i deres egen app.

 

Når det kommer til å nekte bruk er det faktisk ikke noe de kan gjøre. I EUs Databasedirektiv og i EU sin utgave av Åndsverksloven (som vi følger) heter det seg at alt en bruker kan skaffe seg tilgang til også skal kunne automatiseres. Står så eksplisitt at selv om selskaper skriver at dette er strengt forbrudt i appen, så er slike avtalemessige begrensinger «null and void» og avtalen opprettholdes ved at disse kravene fravikes.

Toppel opp til EU som tenker langsiktig på at alt som kan automatiseres og bygges videre på skal kunne bygges videre på.

Kahoot! het i starten MobiTroll og prøvde å lage en interaktiv løsning for publikum som satt å ventet før kinoen startet.

Det som gjorde de store tror jeg var at de itererte og turte å følge det kunden ville ha, selv om det var å forkaste den gamle ideen.

10 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Bygg en bunker utenfor Oslo!

Tror ikke det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte de som har hyppig dialog med andre etater og eksterne utenfor byen. Kanskje noen lokale gevinster, men det taper seg for samfunnet som helhet.

 

Mer bekymret over at dette bygget blir så lydtett at det blir slitsomt stille. Nesten så man burde vurdert mikrofon på utsiden for å kunne regulere bakgrunnsstøyen på innsiden. 

On 5/26/2020 at 11:58 PM, Dag Sverre Seljebotn said:

For denne summen kunne en finansiert turnering mellom 10 startups, lagd 10 løsninger og kastet 9 (pre-kvalifisert hver søknad for sikkerhetskompetanse og med krav om dyktige leger og jurister og prosess/dokumentasjonsfolk på hvert team; eliminer gradvis i flere runder).

(...)

Lett å tenke for den som er på utsiden.

Dette handler om at det er mange systemer som igjen er integrert mot mange systemer.

Som eksempel har har sykehus i snitt 200 IT systemer (ikke så ulikt kommunene, bare ikke under ett tak). Bare for Helse Sør-Øst er det ca 2000 systemer til sammen og under 10 av de er felles på tvers av sykehusene. Tror fort det er enda verre med kommunene som er langt flere enn antall sykehus.

Et pasientjournalsystem er som hundrevis av moduler tilpasset mot alle ulike faggrupper, med regler, maler, egne behov for automatikk. Dette i seg selv er isolert ikke så komplekst hver for seg, men kompleksiteten kommer av behovet for samhandling mellom modulene for for å gi nødvendig effektivitet + all samhandling eksternt i tillegg.

1000 konsulenter det skisseres til ikke det mye av pengene går til, men for å betale for å hente ut sykepleiere, kirurger, fysioterapeuter +++ som skal jobbe sammen med designere og utviklere for å få til effektiv flyt. I tillegg skal alle eierne av de eksterne systemene ha godt betalt for alle endringer og bistand for å migrere bort ifra deres systemer.

Ja, alt dette koster, men det koster fort betydelig mer å ikke gjøre noe i løpende utgifter for å vedlikeholde gammelt og tapt effektivitet (null-alternativet). Tror prisen på konsulenter her er under 20% av alle de andre kostnadene.

Hvorfor må båtene først legge til kai før man kan laste over til små autonome båter. Kunne ikke de små båtene festet seg med «sugekopp» i fart og lastet om på vei inn mot Trondheim?

Den største lønnsforskjellen tror jeg man vil se mellom størrelse på selskaper.

Snakket med mange i Oslo området og de fleste tjener 1,1-1,6 millioner der det er mellom 20 og 50 ansatte, mens i de store konsulenthusene ligger det typisk mellom 600.000-900.000kr/år.

45 minutes ago, Lynxman said:

Syns dere kunne lagt til flere bilder av rullestolen. Jeg måtte søke opp navnet for å se hvordan den så ut.

Samme jeg kom til kommentarfeltet for å skrive. Mer forklaring+bilder av hvordan dette fungerer.

Tibber sitt insentiv for å integrere Tibber er nok ikke smartstyring, men for å vite mer om oss slik at de bedre kan predikere forbruket. Svært verdifull informasjon hvis man ønsker å være det som kalles «aggregator» som balanserer i kraftmarkeded.

 

For å bli en aggregator som typisk Statnett kan benytte seg av (og som vi alle betaler for via nettleien) må man ha svært mange effekter man kan styre. Eks elbiler.

 

Prisene på strømmen vår settes hver dag settes igjennom budprosess hos Nordpool som går frem til kl 23 dagen før, derfor kan man etter det se strømprisen for neste dag etter dette. Hvert kraftselskap har da lovet å levere gitt effektiv på gitte timen, basert på estimert forbruk påfølgende dag. Avvik fra dette justeres igjennom en ny budprosess som pågår igjennom dagen. Alt dette balanseres igjennom pris-insentiver og balanserer det meste av nettet av seg selv.

 

Den aller siste og mer «live» justeringen gjøres direkte av Statnett hvor de har avtaler med kunder som kan styre effekter, dette er både kunder man kan ringe til på 2t varsel eller automatiske på 15min og «live». De siste live styringene aggregator. Noe det er estimert at prisene vil gå opp på med fornybar energi.

 

Tibber er derfor insentivert for mest mulig styring, data for å bistå denne styringen og å selge mest mulig grønn energi (som presser opp verdien på aggregator-tjenester).

 

En ganske annerledes businessmodell en hva kanskje mange tror ?

 

(Litt som at Mac.Donalds hovedsakelig tjener penger utleie av eiendom (og omkringliggende eiendom) og ikke burger, og derfor er insentivert for mest mulig trafikk for å drive opp tomteprisene og ikke å tjene penger på burger)

6 hours ago, NERVI said:

Vil vel tro at kjøremønster og trafikktetthet blir det samme, enten man kjører eller blir kjørt. Det man oppnår er vel å få ned behovet for parkeringsplasser og antall kjøretøy om de blir felles, ja. Som om drosje ble like billig. Men dette skal vel betales av skattepenger?

En stor buss har plass til ca 60 personer mens den tar opp plass i trafikken som ca 2biler. Klarer man å få til reisetid uten stopp eller ventetid i mellom bytter så går man gradvis i mot reisetiden til en bil. Da vil det vel bli mindre kø og behovet for bil forsvinne?

Tror selvkjørende mini-busser/biler er et steg på veien. Tror disse mini-bussene kommer til å koordinere med større selvkjørende busser på sikt. Hvor de større bussene kjører på motorvei og kobler byer sammen, mens disse selvkjørende minibussene som det her er eksempel på vil frakte folk den siste lille biten.

Slik jeg forstår det er ikke utfordringen på værmelding, men å koble data om eksisterende vannføring, magasin-kapasitet der det er demning, mengde snø og hvordan denne oppfører seg avhengig av ulikt vær.
F.eks vil helling og vinkel på en fjellside ha mye å si på hvor mye det smelter avhengig av solinnstråling. Tærreng påvirker også mye vind som igjen påvirker smeltingen.
Jordsmon påvirker absorbsjonsevnen av vann, så her er det store variasjoner avhengig av typen grunn, om den allerede er mettet og om det er tele i bakken eller ikke osv.

Noen datakilder og sensorer jeg tenker at det er naturlig å se på inn i et slikt prosjekt:

• NIBIO - Oversikt over jordsmon: https://kilden.nibio.no/
• Høydedata - Lidar for det meste av Norge. Her får man lage detaljerte 3D-modeller. Merk at de allerede har ferdig prosesserte filer for områder om man velger Nedlasting til venstre (50-100GB per fil): https://hoydedata.no/LaserInnsyn/
• Satelittbilder - To ganger daglig flyr det ESA-satelitter over Norge hvor man gratis kan laste ned bilder og data, som kan brukes estimering av snømengder: https://spacedata.copernicus.eu/
• Snødybdemålinger - EU har en samleside for både snødybde, gjennomsnittstemperatur osv: https://www.ecad.eu/dailydata/index.php

De noe mer innovative datakildene

• Fyllingsgrad på vannmagasiner - Statnett og NVE har en del ute på regionalt nivå, vet at en del selskaper selv har laget enkle løsninger ved å bruke kamera og maskinlæring. Ofte vanskelig å benytte høydemåler pga bevegelser i vannet.
• Ved å ha to metallpinner i bakken med god avstand fra hverandre (10-100m) kan man måle elektrisk motstand i bakken. Denne motstanden varierer mye med fuktighet i grunnen. Dette igjen kunne kanskje vært brukt til å automatisk detektere metning av vann. Dette er noe nettselskapene ofte gjør for alle sine trafostasjoner og kalles hos de for "jordplatemåling, men da er hensikten å sjekke om det er god jording og ikke om det er mye vann i grunnen. Vannmengden i grunnen er en effekt som gjør at slike målingen varierer mye. Fra nettselskapene kunne man sikkert fått tak i mange slike historiske målinger for å korrelert mot historisk vær for å bygge grunnlaget for en maskinlæringsmodell.
• Live vind og temperatur i ulike luftlag kan man få gratis fra alle fly ved å samle inn data med ADS-B mottaker (SDR radio til under 100kr). Deler man data med Flightradar24 får man gratis tilgang til data fra alle mottakere i hele verden.

 

Må legge til at det henvises til maskinlæring som en svart boks. Det var man ferdig med for 2-3år siden og man har nå gode metoder for å finne ut av hva modellen har lært. Så denne påstanden er ikke lengre gyldig.

I tillegg til Carpooling problemet som handler om hvem bør sitte på med hvem for å minst mulig reisevei, tenker jeg på buss-bytte-problemet hvor man ønsker raskest mulig reise med færrest mulig bytter mellom busser og færrest mulig stopp.

Her åpner det seg opp mange muligheter med koordinering av busser, hvor man kan få individuelle beskjeder om hvor man bør bytte når for å korte ned den totale reisetiden.

For så at bussene seg i mellom kan koordineres slik at ventetiden på perrongen blir kortest mulig.

Resultatet tror jeg kan bli raskere reise for alle enn om en selvkjørende buss skal kjøre deg helt fra A-til-B.