Mamamia

Jeg har nettopp lest om "oppropet" som sprer seg hvor Guro Sibeko oppfordrer barnet sitt og foreldrene til barnas venner om å ta ansvar for hverandre og ikke nøle med å ringe etter hjelp om en blir overstadig beruset eller havner i trøbbel på fest. Kjøre andres tenåringer hjem, eller hindre den stupfulle venninnen i å bli med en gjeng eldre mannfolk på nachspiel, for eksempel.

Er virkelig ikke dette helt selvfølgelig? Er ikke dette helt normalt da? Jeg merker at jeg er bekymret for mine barn som snart skal ut i party-verden på egen hånd. Noe må ha endret seg siden jeg var tenåring. Eller er det så store kulturforskjeller mellom byer og småsteder?

Jeg har vokst opp på et lite sted med bygdefester. Her var det allment akseptert og normalt å dra på offentlig fest og drikke alkohol to uker etter at man var konfirmert. Altså 14-15 år gammel.

Nå bor vi på ett annet lite sted, med omtrent samme festkultur. Jeg ser mange fordeler med dette systemet. For det første er tenåringer ekstremt nysgjerrige på fest og alkohol, og prøver det ofte uansett i denne alderen. For det andre er det alltid noen voksne til stede og passer på, og det er som regel voksne som kjenner ungdommene, og vet hvor de hører hjemme. På bygdefester skjer ikke drikkingen skjult.

Først møtes man til vorspiel, hjemme hos noen. Ofte må foreldrene kjøre ungdommene til selve lokalet etterpå (god anledning til å sjekke tilstanden til alle festdeltakerne). Er det noen som blir dårlige på selve festen, så ordner de frivillige vaktene opp. Foreldre blir varslet, eller man kjører rett og slett den uheldige hjem. Er det ille nok kan lege tilkalles også.

Jeg har vært vakt på slike fester mange ganger selv. Vi ville for eksempel aldri ha latt eldre, ukjente menn få bære ei overstadig ungjente ut i en taxi for å bli med på nachspiel. Vi ville trolig heller hindret henne i å ha noe mer kontakt med disse tvilsomme mannfolka. Jeg husker tilfeller der vennene selv har kommet og bedt oss vakter om å passe på ei venninne som oppførte seg uansvarlig. Holdningen hos vaktene er at det er bedre at festen varer til de fleste har kommet seg hjem enn å kaste ut alle presis klokka ett og få fullt av ukontrollerte nachspiel. Ser man noen vakle alene langs veien hjem er det en selvfølge å stoppe og spørre om man trenger skyss.

Det er tydeligvis ikke vanlig andre steder, dette?

Herregud.

Jeg har lest dommen i detalj. (Ja, jeg er også jente).

Ærlig talt da gutter: Dette var et fylle-narko-slag av verste slag. Og dere må da forstå at ingen jenter er sammensatt sånn som dette?

De av dere som mener gutta her er helt uskyldige mener altså at omtrent dette har skjedd:

Jenta på knapt 18 år drar på fest, drikker og har det gøy. Hun møter noen kjekke eldre gutter og sjekker opp dem. Hun bestemmer seg for å prøve få seg noe sex med disse, og inviterer seg selv på nachspiel. Hun drikker mer, men er fortsatt ganske normal og klar i toppen. Så da hun får tilbud om å prøve å ta en pille for å føle seg fantastisk, så forstår hun konsekvensene og er erfaren nok med narkotika til å vurdere dosen, og takker ja.

Hun er fortsatt tilregnelig og oppegående når deler av nachspielet drar videre til campingvogna i taxi. Hun sitter ikke som et slakt i fanget til en av de tiltalte, kun holdt oppreist av at hun støtter seg tungt mot han og han holder rundt henne. Ikke stirrer hun tomt opp i lufta, med "absolutt ingen kontakt med verden" heller, slik den helt edru taxisjåføren fortalte. Ikke babler hun bare uforståelig med svak stemme heller, slik samme taxisjåfør forklarte. Nei, hun har øynene åpne, fører normal samtale og "flørter og klår" på den tiltalte hun satt i fanget til! Hun må riktignok bæres som et slakt over skulderen til en av de tiltalte for å komme seg ut av bilen, men det er normalt når man bare er passe påseilet og fortsatt i stand til å motsette seg uønskede handlinger.

Deretter skjer det rett og slett masse dritt, og dette er trist å lese. De tiltalte beskriver en nærmest enhver pornofilms drømmehandling, med ei jente som aldri blir fornøyd og som ber om mer og som er aktiv, til tross for en BEVIST svært høy dose dop i blodet. En dose som gir forgiftning og er mulig dødelig, langt over vanlig rusdose. Gutter.... Dette er så verdensfjernt. Veldig, veldig, veldig få jenter er slik. Skjønner dere ikke at dette i beste fall er oppdiktet av de tiltalte?  At det i beste fall var slik de tiltalte ønsket at det skulle være, fantasien de kjørte mens de voldtok henne, hva de unnskyldte seg med, overfor seg selv. I verste fall er dette samsnakket reinspikket løgn, med den hensikt å komme best mulig ut av saken. Offerets forklaring er kort sagt mye mer troverdig. Bildene beviser ingenting.

I tillegg viser blodprøvene at hun hadde flere typer dop i blodet. Hun vet ikke hvordan hun fikk i seg noe av dette. Hun sier at hun hørte at de snakket om å finne fram mer dop når hun begynte å komme til seg selv, og hun fikk også med seg tabletter å ta for "fylleangsten" da hun dro dagen derpå. Det er neppe usannnsynlig at de tiltalte har forsøkt å "designe" oppførselen hennes i løpet av natta med ulike typer dop. Kokain for å kvikke henne opp når de syntes hun begynte å bli litt FOR bevisstløs, for eksempel. Dette var karer med lang erfaring med dop.

Ei jente som bare "angrer seg" dagen derpå oppfører seg heller ikke slik. I så fall ville hun skammet seg, og sneket seg hjem, løyet, holdt kjeft og håpet på at foreldrene aldri ville finne ut hva hun har drevet på med. Walk of shame. Det SISTE hun ville gjort er å fortelle det til mamma!!!

Nei, du forteller ikke slikt til moren din med mindre du er nettopp så redd og fortvilet at det ikke er noe annet du klarer. Med mindre du er så redd at du tror at noe alvorlig kan skje med deg. Av alt jeg leste i denne dommen, så var det egentlig denne biten som var verst. Kanskje fordi jeg er mor selv.

Aftenposten skriver om "hjerneflukten", den ikke så omtalte store migrantstrømmen i Europa, hvor i hovedsak unge og velutdannede forlater hjemlandet i øst og får seg jobb og slår seg ned i vest. Nesten 20 millioner mennesker har flyttet fra tidligere kommunistiske land i Øst-Europa på denne måten de siste 25 årene.

Det er visst påvist en positiv sammenheng mellom det å lykkes med høyere utdanning og intelligens (målt ved IQ-tester). Eller omvendt, at barn som vokser opp med foreldre med høyere utdannelse får høyere IQ.

La oss ikke ta diskusjonen om IQ-tester og hvor godt de kan måle hvor "smart og velfungerende" man er i livet generelt. Eller om hva som er årsak og virkning.

Jeg skjønner at det kan både være slik at med høyere IQ blir utdanning lettere og virker derfor mer fristende, men også slik at med høyere utdanning lærer man mer, trener hjernen til å bedre se sammenhenger og løsninger, lærer mer om å leve sunt osv osv -og alt dette kan gi bedre utgangspunkt for å score bra på en IQ-test. Samtidig kan det være slik at foreldre med høyere utdanning har bedre livsvilkår og bedre kunnskap om hva som er nyttig og sunt for barnet når det gjelder oppdragelse -slik at barna får en mer optimal oppvekst og dermed utvikler mer av sitt potensial. 

Det jeg lurer på er om en slik hjerneflukt vil ha en merkbar effekt på den gjennomsnittlige intelligensen til beboerne som blir igjen i fraflyttingsområdene? Vil dette på lang sikt gi en ond sirkel der man rett og slett får merkbare forskjeller på befolkningene mellom øst og vest (nå snakker jeg om populasjonsnivå, ikke enkeltindivider)? Vil det bli en større andel "ressurssvake" familier som blir igjen. Flere som ikke makter å ta utdanning og få seg jobb, og færre og færre som er ivrige, intelligente, ressurssterke og som drar samfunnet opp og i gang? I så fall er jo det en utvikling som ingen er tjent med, for om det blir for store samfunnsmessige forskjeller er det lett grobrunn for misunnelse, kaos, kriminalitet, terror...

Mamamia:

 

Vell, kjenner meg igjen i det du sier ja. Jeg har et godt snitt på B, og har jobbet 50% i dagenigvarebutikk ved siden av disse tre årene på bachelor. Problemet mitt er vell at redselen for å "ikke bli ansatt" er større enn selve ansettelsen.

Drømmejobben min er helt klart statnett, enten på driftsentralen eller på planleggingssiden. Men, godt arbeidsmiljø og gode betingelser andre plasser kan overgå "drømmen".

 

Jeg har nå fått mange tilbakemeldinger (tusen takk), og skjønner jo at her er det jeg som er dum! Men, det er skummelt(om man kan si det) å gå inn i en mannsdominerede bransje. Jeg forstår jo at jeg bare må gire opp, skaffe meg praksis i en bedrift og kjøre på!

 

(Brukernavnet langtblondthår kom av mangel på noe bedre... )

Du er ikke dum, du er usikker og tenker på framtida som du skjønner kommer til å medføre noen utfordringer. Fornuftig.

Jeg vet dette er unødvendig, men... Du har en del små skrivefeil. Og slikt blir ikke automatisk rettet, selv om man bruker autokorrektur.

"Vell" skrives med EN l, den feilen gjør du to ganger. Bransjen er mannsDOMINERT. At du har skrevet dagligvare feil tror jeg bare er en tasteglipp.

Jeg skjønner at du vil legge mer arbeid i CV, søknader og eposter til arbeidsgivere enn i innlegg her, men likevel vil jeg anbefale deg å få noen som er gode skriftlig til å se gjennom slikt for deg før du sender inn. Skrivefeil og dårlig språk i søknader er veldig ødeleggende for førsteinntrykket, men veldig enkelt å gjøre noe med.

På lista til Kaplan vil jeg legge til ett firma det går an å spørre om jobb eller praksisplass hos: Ahlsell. De har kontorer, utsalg og proffsentre i de fleste byene som også har elektroingeniørutdanning, og satser sterkt på både elektro og everksegmentet for tida.

.... Ooops, TS: Jeg så ikke navnet ditt før nå etterpå! Langtblondthår... Og jeg snakket om arbeidsgivere som var lei av blondiner!

Jeg håper du skjønner poenget uansett.

Se for deg at du søker du på en jobb som har med nettforsyning og trolig en del ute på anlegg og kontakt opp mot lokale entreprenører å gjøre, f.eks. i Statkraft, ett forholdsvis lite sted. Og så møter du på intervju og ser ut som ei perfekt dokke, med bluse, smykker, upraktiske sko og neglelakk. Du snakker om alle dyre, statuspregede interesser du har på fritida sammen med vennen dine i byen, og ønskene om personlig utvikling og at du ønsker en interessant og krevende karriere - tror du arbeidsgiveren stoler på deg når du sier at du har tenkt å slå deg til ro der da?

Hei igjen.

Som eneste(?) kvinne blant svarene hittil er jeg ikke like overbevist om at vi KUN blir "positivt diskriminert". Men det behøver vi jo ikke heller, poenget er å bli behandlet likt som de mannlige søkerne, som trolig er i flertall.

Det er et spesielt to situasjoner hvor nyutdannede kvinner dessverre stiller litt dårligere i arbeidssøking. Og det er hvis arbeidsgiver får inntrykk av at du enten kun er ute etter å få en fast jobb slik at du kan bli gravid, ELLER kun tar denne jobben fordi du trenger erfaring og straks har tenkt å søke deg videre til drømmejobben i ett større firma.

Ikke vær altfor etablert. Ikke skryt for mye av den herlige kjæresten din og den store familievennlige boligen dere har tenkt å kjøpe i nabolaget. Verst er det å få/bytte jobb om du har ETT lite barn. "Alle" arbeidsgivere regner da med at her kommer det når som helst ett søsken, du har kun tenkt å jobbe ut prøvetida, før du blir gravid på nytt. Og dermed er du borte fra jobb i flere måneder, og arbeidsgiver er like langt. Det er fristende å velge en singel ung mann i stedet da. Det samme skjer om du fremstår som en statusjeger av en goldigger som vil opp og fram og bare bruker denne jobben som startpunkt. Har hørt arbeidsgivere klage over at de var SÅ lei av blondiner fra byen, med bluse og perleøredobber, som forsvant til nærmeste store, ettertraktede firma etter maks ett år eller to.

Jeg tror forresten jeg kjenner igjen en litt usunn (for deg) tankegang: Er du redd for å bli "avslørt"? Føler du at du egentlig er helt udugelig i forhold de andre medstudentene -de selvsikre gutta, eller de vellykka jentene - og synes at du faker deg gjennom studiet? Er du redd for at din fremtidige arbeidsgiver skal "avsløre" deg? Tror du at du må fake deg gjennom arbeidsdagen også, og når som helst kan bli avslørt som en liten jentunge som er usikker, dum og udugelig i jobben?

Det er i så fall helt normalt. Veldig mange jenter blir direkte overrasket over at arbeidsgiver velger dem, og føler innerst inne at dette er en feil. "Jeg var ikke den beste kandidaten. Selvskrytet mitt i intervjuet stemmer ikke, jeg ER ikke så flink, egentlig. Jeg fortjener ikke denne jobben. Herregud, tenk om sjefen min angrer seg når han ser hvordan jeg EGENTLIG er!" Jeg har kjent det slik selv, og etter noen år turde venninner og kolleger å innrømme at de også følte det slik. For noen henger følelsen igjen i mange, mange år. Det er stressende, og helt unødvendig! Alle er egentlig like usikre og "udugelige" som nyutdannede. Forskjellen er bare at spesielt mange gutter innser det ikke selv. De er verdensmestre både utad og i egne øyne fra dag en. Det betyr ikke automatisk at de gjør en bedre jobb, kanskje tvert i mot.

Slapp av! Bra nok er nettopp BRA nok. Det gjelder både i studier og i arbeidslivet. Utfordringen er å lære seg hva som er nok.

Jeg tror ikke du har noen grunn til bekymring. Tror helt klart dette er en trygg bransje for fremtiden. "Alt" skal jo elektrifiseres. Vindmøller er i vinden ;-)

I tillegg er veldig mye av dagens strømforsyningsnett og anlegg begynt å bli såpass gammelt at det snart vil trengs store vedlikeholds-, fornyings- og oppdateringsprosjekter. 

Jeg tenker altså i retning av strømproduksjon, transportnett og forsyning. Kanskje du har tenkt å velge en annen linje, men det er sikkert nok jobber uansett.

Jeg er enig med civilix i en ting: Praksis fra "gølvet" ville vært bra for deg! At du er "lita" har ingen betydning. Det er verre om det skinner gjennom at du kun kan teorien, og knapt aner hvordan viktige deler ser ut, hvordan normale arbeidsopgaver utføres, osv. Du har to år igjen, nå er det på tide med sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av studiene. Jeg mener at det bør alle klare. Klarer du ikke en deltidsjobb ved siden av studiet prioriterer du tiden feil!

Det er en vanlig feil jenter gjør, å bruke alt for mye tid, å gruble, pirke, pusse og perfeksjonere oppgavene, og likevel føle at man ikke er bra nok. Slik kan du ikke holde på i arbeidslivet, da brenner du deg ut. I tillegg til at sjefen din vil bli frustrert, fordi du ikke leverer til tiden! I teorien bør du klare studiet med bra nok resultat om du ser på det som en vanlig jobb, og er på skolen mandag -fredag fra kl 8-16,og jobber med studiene hele tiden bortsett fra en halvtime matpause og ett par kaffepauser. Internett og Facebook bruker du kun til fag i "arbeidstida". Er du ung og singel har du da 5 hele ettermiddager og to hele helgedager ledig hver uke. Det bør være overkommelig å jobbe noen timer noen ettermiddager og for eksempel lørdag formiddag da.

Skaff deg jobb. Praksis er viktigst, ikke vær kresen og jobb nesten gratis, om det får deg inn i et firma. 

Tenk gjerne en oppgave i praktisk retning når du skal velge mastergrad også. Jeg garanterer at det er nettopp praktiske problemstillinger -og kanskje lover og regelverk -som kommer til å være det du oftest grubler over når du begynner i jobb.

"Positiv diskriminering" fordi du er jente? Tja, kanskje. Du bør passe på å tone ned utseende og sminke litt. Se an arbeidsgiver, og still på jobb i normalt pene, men fornuftige klær om det er en jobb som ikke kun innebærer å sitte ved PC-en. Dropp sko med høye hæler, for å si det slik. Ikke gjør noe poeng av at du er jente selv. De kommer til å spørre, hvordan du ser på dette med å jobbe i ett mannsdominert miljø. Da er det greit at du svarer slik at de skjønner at du har tenkt over det, men at du ikke ser på det som noen problem. Du har vel studert i ett manndominert miljø også, eller hva?

Har du i tillegg mulighet til å få deg ett par unger før du er ferdigutdannet er du jo en gullpakke! Da antar alle at du er ferdig med fødselspermisjoner og den verste småbarnstida, og du er den tryggeste typen kvinne de kan ansette. I tillegg har du allerede vist at du makter å kombinere familie med jobb.

 

Du bør først og fremst finne ut om kjølevifta går når motoren er varm. Det du beskriver er typiske symptom på kjølevifte som ikke går. Når bilen står stille er det ingen luftstrøm gjennom radiatoren - Ingen kjøling - Overoppheting. Begynner man å kjøre får man luft gjennom radiatoren, kjølevæska kjøles og motortemperaturen synker. Enkelte biler kan gå i årevis uten fungerende kjølevifte, men så står man der i kø en varm sommerdag...

Ville den da bil plutselig brått falle til normal, eller veksle mellom normal og høy slik han beskriver? Hvis vifta starter seint men slår inn vil det vel ta litt tid å kjøle ned motoren da vannet allerede sirkulerer gjennom radiatoren (forutsatt at termostaten har åpnet når den skal). Temperaturen vil derimot falle synlig brått hvis termostaten plutselig åpner, eller det er luft som hindrer sirkulasjon inntil et visst trykk.

 

Jeg har kjørt et halvår med en eldre bil med kjølevifte som hylte som en gris, og den var aktiv kun på de varmeste dagene og i helt stillestående trafikk. På bilen jeg har nå som er en nyere turbodiesel går vifta i hytt og gevær, antagelig for å kjøle turbo og AC?

Nei, jeg tror heller ikke det er en "konstant" feil, som ei vifte som ikke går i det hele tatt.

Det er enten-eller: kjøler helt fint-eller koker. Og det kan gå opp og ned brått, og veksle.

Og det er forresten HUN som foreslår, ikke han...

 

 

bytt vannpumpe.. er ganske vanlig på vw/audi at impelleren løsner fra akslingen og slurer... = dårlig sirkulasjon

ok...

Bare for å forstå deg: Impelleren er det samme som "rotorbladene" som snurrer rundt inni pumpa og pumper vannet videre vha sentrifugalkraft, ikke sant?

 

Små vannpumper har som regel flere slike blader, omtrent som et lite vannhjul. Mener du at selve hjulet som bladene sitter på virker dårligere fordi bladene er skadet =dårligere sirkulasjon, eller at biter fra ødelagte blader kan havne i selve kjølevæsken og blokkere sirkulasjonen? Eller begge deler?

 

Vil man ikke merke at vannpumpa er skadet på andre måte?

 

Når jeg tenker meg om, så ble vel både registerreim OG vannpumpe byttet da termostaten ble byttet, fordi termostaten sitter innenfor vannpumpa. Det gjør denne forklaringen på problemet mindre sannsynlig, da ingenting forandret seg etterpå.

 

 

 

OK, takk. En egen liten plast-dings som skal snurre rundt på en slitedel som vannpumpe. Smart!

Det er vel ingen verksted som skifter vannpumpa uten å samtidig skifte impelleren? Jeg vet ikke hva som følger med i kit-et når et verksted bestiller ny reg.reim med drivhjul og vannpumpe?

Lekkasje/luft i kjøleveska vil kunne gi slike symptomer, men jeg skjønner isåfall ikke helt koblingen med AC-anlegget. Det er uansett superlett å sjekke ved å åpne litt på øverste luftenippel når motoren er varm. Da skal det ikke boble...

 

Hvis det bobler, la det holde på til det renner bare vann og så skruer du igjen. Prøv det samme etter neste kjøretur med litt lengde på. Bobler det igjen da har du noe å jobbe videre med.

Takk! Men hvis det er sååå enkelt å sjekke, hvorfor har ingen av verkstedgutta gjort det da!?  Må jeg virkelig fortelle dem i detalj at jeg VIL at de skal gjøre det som trengs for å finne ut hva som er feilen???

Har du et bilde eller en youtube-video å linke til?

bytt vannpumpe.. er ganske vanlig på vw/audi at impelleren løsner fra akslingen og slurer... = dårlig sirkulasjon

ok...

Bare for å forstå deg: Impelleren er det samme som "rotorbladene" som snurrer rundt inni pumpa og pumper vannet videre vha sentrifugalkraft, ikke sant?

Små vannpumper har som regel flere slike blader, omtrent som et lite vannhjul. Mener du at selve hjulet som bladene sitter på virker dårligere fordi bladene er skadet =dårligere sirkulasjon, eller at biter fra ødelagte blader kan havne i selve kjølevæsken og blokkere sirkulasjonen? Eller begge deler?

Vil man ikke merke at vannpumpa er skadet på andre måte?

Når jeg tenker meg om, så ble vel både registerreim OG vannpumpe byttet da termostaten ble byttet, fordi termostaten sitter innenfor vannpumpa. Det gjør denne forklaringen på problemet mindre sannsynlig, da ingenting forandret seg etterpå.

Jeg har ikke verkstedpapirene foran meg, så dette blir gjetting. Men jeg tror de har sjekket slike selvsagte ting som vannpumpe, m.m.

Audi A6, bensin.

Jeg tror også det er "noe" som gjør at sirkulasjonen av kjølevæske plutselig stopper opp. Det ligner virkelig mest på defekt termostat, men den ble jo byttet uten noen merkbar effekt. Luft og lekkasjer inn i toppkammeret er vel neste forslag, da er vi farlig nært toppakning. Kan det være dritt eller fremmedlegemer i kjølevæska som tilstopper noe?

Hvorfor virker ikke AC-anlegget når motoren blir varm? Er det på noe vis avhengig av sirkulasjon gjennom radiatoren? Er det en fjern mulighet for at det er motsatt: Altså at det er en feil med AC-anlegget som kludrer til kjølingen av motoren?

Bilen har ett problem med kjøling av motor, utrolig irriterende!

Problemet kommer og går. Plutselig stiger temperaturen brått, fra driftstemperatur på ca 90 grader, og opp til 110-120 grader. Det er vanskelig å se noe system, det har for eksempel ingenting med fart eller turtall å gjøre. Men det ser ut til å skje oftere om man stopper bilen ei kort stund, og så kjører videre med motor som fortsatt var litt varm. 

Temperaturen kan holde seg stabilt høy i flere minutter, og så plutselig like brått falle ned til normal. Eller den kan veksle mellom høy og normal. Det ser rett og slett ut til at det eneste som hjelper er å kjøre videre med jevn fart, for da vil til slutt temperaturen stabilisere seg på normalt nivå av seg selv.

Foreløpige fakta etter 4 verkstedbesøk:

-Motoren blir helt klart varmere, det er ikke kun en hyperaktiv varsellampe.

-Termostat er skiftet med ny. Dette hjalp INGENTING :-(

-Radiator er rengjort for dritt utvendig.

-Det er nok vann og frostvæske på.

-Kjølevifta går -tror jeg. Ingen verksted har kommentert feil her, i hvert fall.

-Er usikker på om kjølevæske er byttet ut. Tror det.

-Er også usikker på om systemet er luftet skikkelig i så fall.

-Defekt toppakning er foreslått. Merker ikke mer røyk og svartere eksos, men kanskje litt "skitten/grå" olje?

-Bilen bruker litt mer olje og drivstoff enn før. Men går som den skal.

-Det er gått mange år siden forrige AC-service. AC brukes hver dag, året rundt.

I sommer har jeg oppdaget at det er en sammenheng med kjøleeffekten på AC-anlegget og koking. Jeg kan faktisk forutse kokingen litt før varsellampen slår seg på, ved at jeg merker at AC-anlegget får litt svakere og annerledes lyd, og plutselig kjøler merkbart dårligere eller ikke i det hele tatt.

Det kan også lukte litt ekkelt av AC-anlegget, og det er tendens til at det dugger på rutene inne i bilen. De gangene temperaturene på motoren går opp og ikke vil synke på litt for mange minutter, så merker vi at det blir varmere og fuktigere inne i bilen (også om vinteren).

Jeg vet godt at det ikke er bra for motoren å kjøre med manglende kjøling. Men hva skal vi gjøre? Selv ikke merkeverkstedet fant feilen, og vi har også prøvd flere andre verksteder. På den tiden hadde ingen merket sammenhengen mellom AC-effekt og kjølingen. Jeg har også hørt at dette er to helt adskilte systemer, så jeg forstår ikke hvordan det KAN være en sammenheng?

Om det er toppakningen har vi fått beskjed om at dette er så dyrt å fikse at bilen kanskje ikke er verdt det.

Det blir stadig mer normalt å ha en "død" Facebook profil, ihvertfall blant mine venner (20-30 år ish). Dvs. profilene blir sjeldent oppdatert, og flere står uten profilbilde. Jobb og skoleinfo er kun tilgjengelig for de nærmeste.

 

Jeg bryr meg ikke om feeden eller profilen, men bruker FB aktivt til grupper og chat.

 

Jeg fikk et inntrykk du ikke ville opptre unormal med lite utfylt profil, noe du ikke trenger å bekymrer deg for. :-)

Godt å høre! Jeg har fått klar beskjed om at jeg er unormal som ikke lever livet mitt offentlig på Facebook, ganske mange ganger. Selv føler jeg at det er mer motsatt. De yngste vennene mine bruker heller Instagram, Snap og slikt, og de er i fall mer bevisste på hva de legger ut og hvordan de forholder seg til andre brukere.

Når Facebook ble mas og press, og ble brukt til å polere fasaden eller kontrollere og kritisere omgangskretsens meninger og handlinger- da boikottet jeg hele greia.

Jeg vet jeg kommer til å få kritikk om jeg har en "død" profil. Enkelte vil også vil bli veldig fornærmet om de oppdager at jeg har en profil og enten ikke har sendt dem venneforespørsel eller ikke godtar deres venneforespørsel. Dette er mennesker som tapper meg for energi, og som jeg prøver å holde avstand til. De kommer til å spørre meg direkte, gjerne på en slik måte at jeg får dårlig samvittighet. :-(

Jeg liker ikke konseptet med Facebook slik det har fungert i omgangskretsen min og har holdt meg unna.

Nå gir jeg opp. Jeg kan ikke stå utenfor lenger. Det er for mye informasjon jeg går glipp av.

Jeg ønsker i første omgang kun mulighet til å få tilgang til informasjon i lukkede grupper. En minst mulig tilgjengelig og mest mulig privat profil.

Helst skulle jeg ønske at man ikke helt uten videre fant Facebook-profilen ved å google navnet mitt, samtidig som jeg ikke åpenbart opererer med fake navn og identitet. Finnes set noen måte det er mulig?

Jeg vet at Facebook har egne veiledninger om sikkerhet og privacy-innstillinger. Men finnes det nettsider som har samlet gode råd og tips til dette, på en måte som egner seg for dummies? Jeg orker ikke bruke tid på å lete selv :-P

Hei!

Jeg har tenkt litt på dette med hvordan vi bruker tiden. Alle har bare 24 timer i døgnet. Likevel har ALLE tid til å trene, det er visst ferdig vedtatt. Og jeg ser at det sikkert er noe i det, men ikke uten at man velger bort noe. Og hva er det man må velge bort? Er det noen som har gode forslag?

Jeg synes ikke jeg har tid til å trene hver dag. Jeg prøver å få inn litt lavterskel aktivitet 2-3 ganger i uka, men det er vanskelig nok.  

For vår del vet jeg godt at vi har tatt noen valg om saker vi prioriterer opp og synes er viktige, som andre familier ikke orker eller sier de ikke har sjans til å få til. Så der har vi en årsak. Men det kan umulig være alt? Når jeg hører om familiefedre med småunger som skryter av at de trener minst 1 time hver dag, så tenker jeg at enten må det være noe de ofrer som jeg ikke er villig til å ofre (å legge barna selv? Å hjelpe dem med leksene?), eller at de har et enklere liv enn oss.

Jobben er dessverre stillesittende. Eneste mulige transportmiddel til og fra jobb også. Jeg kan godt trikset med å gå det siste stykket til jobben til fots og gjør det, selv om det stjeler 15 verdifulle minutter fra en fullstappet dagsplan. Og jeg går alltid trappa.

Jeg ser ikke TV, kanskje kun en kveld i helgene. I kveld var jeg sliten og avsluttet nødvendig husarbeid kl 22:30. Det er tidlig, kanskje 1 time tidligere enn vanlig. Jeg var ikke ferdig, og det er fortsatt mer arbeid igjen enn vi rekker å bli ferdig med i morgen ettermiddag også, men jeg orket bare ikke mer. Mannen har bidratt, og ungene også, men vi er mange i huset og mye som skjer, og det er alltid ett etterslep. 

Det er ikke ETT fiber i kroppen min som orker tanken på TRENING kl 23 om kvelden! Og ikke før kl 7 om morgenen heller! Burde jeg ha dårlig samvittighet for det?

Aldersmessig er det ikke noe problem. Kjenner mange som har vært like gamle eller til og med eldre da de fikk både første(!) og siste barn. Enkelte av disse "eldgamle" foreldrene ER nå i 70-åra og burde "nærmet seg slutten" som noen så flåsete sier. Men det gjør de ikke. Jeg har hatt noen av disse som kolleger, og de var ungdommelige til sinns og jeg tenkte aldri på dem som gamlinger. Barna deres tenkte heller ikke slik på det. Disse gamlingene stiller opp for barn og barnebarn på lik linje eller kanskje MER enn de 20 år yngre besteforeldrene som fortsatt er i jobb og tenker mest på seg og sitt. 

Jeg tror du holder deg yngre både kroppslig og ikke minst mentalt av å ha barn å følge opp. Selv om det kanskje ikke føles slik akkurat mens ungene er helt små!

Helsemessig er det litt mer utfordrende å være gravid, risikoen er større, men jeg tror helsevesenet følger opp mødrene godt. Noen garantier for helsa vår i framtiden har ingen. 

Attpåklatt anbefales! 7 år opp til neste barn kan være glimrende! Og et kull nr 2 med ny mann som får ønsket om barn oppfylt når han nesten hadde gitt opp betyr ofte en svært engasjert far. Men 3 mnd var litt kort tid. Vent til dere har bodd sammen et halvt års tid i det minste?

Jenter er tidligere ute enn gutter, og blir gjennomsnittlig raskere "modne" enn gutter. Det ser man spesielt tydelig i konfirmant-kullene: Voksne, lekre damer -og pinglete smågutter som ikke ser ut til å kommet i puberteten en gang.

Foreldre er ofte også mindre strenge med barn nr 2 enn de var med barn nr 1. De har erfart at det som regel går bedre enn de fryktet.

Men jeg synes likevel ikke det er greit at en 11-åring får sminke seg som en 16-åring, eller ta så mye ansvar for seg selv eller ha så mye frihet som en 16-åring! Ikke i det hele tatt! Mest av hensyn til jenta selv. Hun kan få oppmerksomhet eller havne i situasjoner hun slett ikke er klar for. 

Mange foreldre prater sammen og blir enige om felles grenser for nettopp sminke, utfordrende klær, innetider o.l. når de har jenter i den alderen der. Det kan derfor godt hende at andre foreldre i klassen hennes er frustrerte over at hun "får lov til ALT hun vil". For det er sikkert andre jevngamle jenter som bruker søsteren din som brekkstang for å selv få lov.

I den sammenhengen kan det hjelpe å prate med helsesøster/veileder på skolen. Vinkle det dit at du er bekymret for at søsteren din skal havne i dårlig selskap/bli utnyttet av eldre gutter, og at hun er et dårlig forbilde for jentene i klassen sin. Helst burde du snakket med helsesøster på hennes skole, men kanskje din skoles helsesøster kan ta en telefon til sin kollega på hennes skole? Slike tema tas ofte opp som felles diskusjonstema på foreldremøter i ettertid, eller direkte med de aktuelle foreldrene.

"Urettferdighets-kortet" bør du holde for deg selv.

 

Hei. Jeg har spørsmål om VEGGklokker e.l. Det er sikkert veldig feil, men kanskje det er noen klokkefreaker her som kan hjelpe?

Jeg trenger en LINEÆR klokke! Altså en klokke som bokstavelig viser at tiden går framover. De finnes, men er veldig sjeldne. Den bør også være enkel å lese og forstå, og gjerne litt stor.

Minu Tuner fra Antrepo design ser om trent ut som det jeg ønsker. Men den er visst ikke satt i produksjon!

Noen som har tips til hvor jeg kan kjøpe slikt? Brukt er også en mulighet, eller å laste ned en APP.

Av ren nysgjerrighet, hva kommer et slikt behov av?

Jeg har lyst til å teste en ide jeg har hørt et sted: At lineære klokker er de beste for å hjelpe barn med ulike lærevansker klokka. For eksempel har dyslektiske barn ofte store problemer med å lære å «lese» vanlige analoge klokker med visere.

Det høres nesten for dumt ut med det samme, ei tydelig analog klokke er da enkel å lære seg? Men erfaring har etterhvert vist meg at dette ofte stemmer. Det er spesielt dette med «to skalaer i ett» som forvirrer (minutter og timer), men også problemer med å skille mellom lilleviser og storeviser, romertall, rare tall eller manglende tall, å skille mellom kvart PÅ og kvart OVER, og at tiden liksom går rundt og rundt, det er ingen god illustrasjon av mengde eller framdrift.

Problemer med å lære klokka gir også problemer med å lære å bedømme TID. Manglende følelse for hvor mye tid som går eller som behøves. Og spesielt eldre dyslektiske barn som er normalt intelligente forstår godt at alle andre kan klokka, men ikke hvorfor,og skammer seg! De kan utvikle mange rare unnskyldninger eller tilsynelatende vrang og uvillig oppførsel for å skjule at de er redde for å havne i situasjoner hvor de selv må følge med tiden.

Jeg har sett at slike barn som tilsynelatende kan klokka bare har pugget hvordan urskiven ser ut ved viktige tidspunkt. Ny klokke med uvant urskive, eller beskjed om at hendelsen blir 20 minutter utsatt, og forvirringen er total.

Digitale klokker kan fungere bedre. Men også her kan det vise seg at barnet bare har pugget tall for viktige klokkeslett, og ikke forstår det grunneleggende (60 minutter i en time, osv,).

En eller annen mengdebasert klokke, type moderne timeglass,kan også fungere. Tanken er å bruke den alternative klokken sammen med både en tradisjonell analog klokke og en digital klokke.

Hei. Jeg har spørsmål om VEGGklokker e.l. Det er sikkert veldig feil, men kanskje det er noen klokkefreaker her som kan hjelpe?

Jeg trenger en LINEÆR klokke! Altså en klokke som bokstavelig viser at tiden går framover. De finnes, men er veldig sjeldne. Den bør også være enkel å lese og forstå, og gjerne litt stor.

Minu Tuner fra Antrepo design ser om trent ut som det jeg ønsker. Men den er visst ikke satt i produksjon!

Noen som har tips til hvor jeg kan kjøpe slikt? Brukt er også en mulighet, eller å laste ned en APP.

Ett enkelt råd fra meg:

FULLFØR UTDANNINGEN DIN NÅ!!!!!

Arbeidsmarked, økonomi akkurat nå, hvilke verktøy du vil jobbe med: Det har INGEN betydning!

Det er NÅ du "er i skolemodus", det er NÅ du fortsatt kjenner medstudentene dine, det er NÅ du kjenner lærerne, osv. Om du begynner å jobbe fulltid er sjansen svært, svært stor for at du enten ikke klarer å fullføre, eller bruker betraktelig lengre tid enn ett og et halv år. Dess mindre du er på skolen, og dess lengre tid du er borte fra skolen, dess tyngre er det å komme i gang igjen.

Og jeg vet hva jeg snakker om, uten at jeg vil gå nærmere inn på det.

Du nevner at du er skoleflink, og har økonomifag i tillegg. Det er flott. Fagbrev som tømrer i tillegg er glimrende! Men hvor lang og variert er yrkeserfaringen din som tømrer? Hvor mye ansvar hadde du? Hvor godt kjenner du til andre fag, og det å jobbe tverrfaglig?

Grunnen til at jeg spør er at det kan være mye større forskjell enn du tror på det å jobbe fulltid som tømrer/bygningsarbeider og å jobbe fulltid som ingeniør, byggeleder eller rådgiver o.l. i prosjekter. En "standard" tømrer jobber fra 7-15, får tegningene og ferdige framdriftsplaner levert, bygger omtrentlig som på tegningene, ringer basen eller sjefen bare når han finner feil i tegningene, venter på nye tegninger, ringer byggeleder om noe ikke blir levert til riktig tid, venter på at leveransen skal komme, slutter kl 15, drar hjem. Fri hver helg.

Det er noe helt annet å VÆRE byggelederen. Eller den som skal lage tegningene, framdriftsplanene, følge opp utførelsen, osv. Den som alle ringer til når det er noe galt eller har spørsmål. Den som får beskjeden: "Her skal det bygges et digert bygg, ferdig til da og da. Fiks det".

Tømreren er sliten i kroppen når han kommer hjem. Byggelederen/prosjektlederen er sliten i HODET i tillegg, og kanskje er ikke  arbeidsdagen over når han kommer hjem heller! Fortsatt er det telefoner som skal tas, e-poster å skrive, beregninger å gjøre. Telefoner og saker som må fikses, enten det er helg eller ferie. Det er en grunn til at lønnsnivået er høyere i slike stillinger. Ansvar gjør deg sliten på en måte du kanskje ikke er forberedt på, og verst er det for nyutdannede og nyansatte midt i den bratte læringskurven de første 2-3 årene! Jeg vil IKKE anbefale å prøve seg på å fullføre ett studium i tillegg i denne fasen.

Ellers er arbeidsmarkedet litt trangt for tida, spesielt i privat sektor. I offentlig sektor kan du finne mer, men der er stilles det helt sikkert krav til å ha godkjent kompetanse, dvs fullført skole.

Du nevner BIM: Du kan være veldig flink med tegneverktøyet, PC-arbeidet osv, men levere ett helt elendig resultat likevel dersom du ikke kjenner fagene godt nok (og da tenker jeg alle byggtekniske fag, som elektro, VVS, ventilasjon, støy, utvendig VA, terreng, geoteknikk, blikkenslager), eller ikke har nok praktisk erfaring. Det er som med vanlige 2D-tegninger det. Som tømrer antar jeg du har meninger om "arkitekter" og "arkitekt-tegnede" hus...?

Det er i tillegg mange andre snublesteiner unntatt de rene byggtekniske i ett prosjekt. Grensesnitt mot andre fag og eksisterende konstruksjoner og terreng er vanlige problemområder. Lover og forskrifter, nabokrangler, brukere/byggherre som skifter mening, kontraktsmessige uklarheter, rene tabber og forglemmelser, osv. Tror det er få jobber hvor man sitter dagen lang og bare modellerer på kommando. En slik jobb blir du i så fall raskt lei av.

Om økonomien din er stram ville jeg anbefalt deg deltidsarbeid og å utnytte alle ferier til jobbing det siste året. "Prosjektsekretær-arbeid" for lokale bygg- og graveentreprenører kan kanskje være en mulighet? Dvs bistå med anbudskalkulasjon og å sette sammen anbudspapirer, HMS-planer, skrive anleggsrapporter, fdv-dokumentasjon, osv.

Ikke-faglig-relevante jobber gir også lønn og viser fremtidig arbeidsgiver at du har arbeidsvilje og god kapasitet om du likevel klarer å få gode karakterer, så du skal ikke forkaste slike jobber heller. 

Jeg tror du har vært litt uheldig, bare. Kanskje har dere begge vært uheldige.

Og nå er jeg veldig klar over at jeg bare har hørt din side av saken i dette.

Noen par får dessverre fram det verste i hverandre. Kanskje er dere begge egentlig gode mennesker og drømmepartneren - bare for en ANNEN. Sammen fungerer dere ikke. Eller?

Mye av problemet så ut til å ligge i at han var veldig sjalu og kontrollerende? Kan han ha hatt dårlig selvtillit og trodd han umulig kunne være bra nok for deg i lengden? Kanskje var du drømmedama hans i mange år? Så pen, så sexy, så energisk, selvsikker, morsom og flink? Uoppnåelig. Og så FIKK han deg likevel! Det gikk sikkert ikke lenge før han begynte å tvile. Dette var for godt til å være sant, så da var det sikkert ikke sant? Spesielt hvis han som sagt selv hadde lav terskel for å være utro. Hvorfor kunne du ikke slappe av litt med utseende og styling nå når du hadde han? Han SA jo at han syntes du var nydelig uansett, hvorfor fortsatte du å «dolle deg opp slik» da? Hvem pyntet du deg for? Og dess finere du var, dess mindre attraktiv følte han seg, kanskje?

Hvorfor dreiv du fortsatt på å var så sosial, hvorfor var det ikke bra nok å bare være hjemme sammen med han? Så flott dame som deg, klart alle gutter som møtte deg var interessert! Og du syntes sikkert alle disse gutta var kjekkere enn han! Sånn kan en type med dårlig selvtillit sitte hjemme og fantasere. Og det kan forklare, men ikke forsvare, mye av oppførselen.

Latskap, egoisme, å kalle deg stygge ting, det er noe annet. Slikt skal man ikke finne seg i.

Jeg synes du motsier deg selv når det gjelder hvor mye han jobbet og bidro økonomisk? Spesielt denne husleia reagerte jeg på. 3000 kr er ekstremt billig! Er du sikker på at de 3000 kronene ikke er bare husleia som dekker felleskostnadene, og at han betaler både 5-7, ja kanskje over 10 000 kr i renter og avdrag på boliglånet til leiligheten i tillegg? (Hvis det er hans leilighet?)

 

(..)Ang. graviditeten skal du ikke tenke på noen andre enn deg selv! Hva denne slakke idioten av en mann syns skal du bare drite i. Ta en hvit løgn om spontanabort. Det er din kropp, og du bestemmer!

 

Som far så burde han ha noe rettigheter(dessverre er ikke det tilfellet i norge), til tross for hvordan han oppfører seg er han faren. Trådstarter jeg vil anbefale at du ikke legger skylden for en eventuell abort på din samboer, da han i ett rettferdig samfunn skulle hatt like mye å si for framtiden til deres barn som du har, det er din egen idioti tidligere som fikk deg gravid og det var noe du enkelt kunne unngått.

 

Mange har kommet med 'feelgood' poster her så la meg poste litt realitet, sjansen er stor for at du finner at din neste mann også ligner de 2 forrige, og historien har en tendens til å repeteres og da sitter du her igjen om 2 år gravid med neste mann og lurer på hva framtiden bringer. Det å håpe og tro at ting blir bedre neste gang er feil framgangsmåte, ingenting skjer hvis ikke du er villig til å jobbe for å skifte dine uvaner.

 

LItt vel krass i uttalelsene her, men jeg er enig i siste avsnittet.

Vi damer har en tendens til å falle for samme type mann -hver gang. Om det er en slags genetisk disposisjon eller bare noe med smaken vi ikke klarer å endre, jeg vet ikke? Har i hvert fall sett det mange ganger. Om man bare følger følelsene og det første store blaffet med tiltrekning og forelskelse, så ender mange jenter med å gjenta samme feilen flere ganger. Det eneste som hjelper ser ut til å tvinge seg til å bruke hodet i tillegg, å være kjedelig, omstendelig, og bruke lang tid på å bli bestemme seg.

Jeg ser en sammenheng i at unge, livsglade og impulsive partyjenter lettere faller for de kjekkeste og mest spennende gutta. Og det er ikke alltid det lureste på lang sikt. Den kjekke, tøffe 20-åringen som omhyggelig steller utseendet og følger moten, har en kul deltidsjobb, droppet ut av skolen, har spennende fritidsinteresser og er den som gjør mest ut av seg på fest er ikke nødvendigvis den du ønsker som far til barna dine om 10-20 år.

Om 10-20 år viser det seg at det er den med første øyekast kjedelige, skoleflinke kompisen som tjener best, som har den mest interessante jobben, som har tid til å trene, som er friskest fordi han alltid har spist sunt og tatt vare på helsa og som har orden på livet og overskudd til å være en god far og kjæreste. Den tøffe gutten har pådratt seg belastningskader på grunn av ensidig arbeid og ett par uhell i ekstremsport, får ikke ny jobb pga mangelfull utdanning, er delvis ufør og sliter økonomisk, har et par unger med ett par damer han dreiv på med samtidig i den mest intense party-tida, utseendet bærer preg av lettvint kosthold, mye rus, fest og lite søvn, han sliter med depresjon og har ikke kontroll på livet.

Jeg vet ikke om dette passer på trådstarter, men jeg tror kanskje det var noe slikt Civilix mente. At trådstarter bør tenke over hva slags typer hun faller for, og kanskje rett og slett bestemme seg for å ikke gå inn i noen nye forhold før hun minimum er ferdig med utdanningen sin. For småjenter er det ofte supert å bli storesøster i en alder av 6-8 år, så hun har god tid selv om hun ønsker at datteren skal få søsken hun har glede av.

Ta vare på barnet sitt, gjennomføre utdanningen, tjene nok penger til å klare seg, ta vare på seg selv (i den prioriteringsrekkefølgen): Det er kanskje nok å tenke på det, i noen få års tid?

I hvilket språk ville man tenkt i (om det er noe muligheter å tenke?) om man ikke kunne et språk

Jeg har noen minner fra jeg var svært liten og sannsynligvis hadde ganske dårlig språk. 

Det rareste med disse minnene er nettopp at det er så lite språk. Jeg husker bilder, sterke følelser, og en slags sammenhenger, en forbauselse over noe jeg trodde forklarte det som skjedde. Det var jo selvfølgelig helt feil ;-)

Disse "sammenhengene" hadde ikke nødvendigvis ord, eller ett ord rommet veldig mye, men jeg tror de var tankene mine. Det er litt vanskelig å forklare. 

Jeg var i hvert fall ikke spesielt rasjonell av meg, og det er det nyttigste med disse minnene for meg. Har vært greit å huske når man må hanskes med småbarn i trassalder.

Jeg tror forresten mye ubevisst tenking skjer helt uten språk hos alle voksne hele livet.

 

 

Kan det ha vært store mengder andr typer salt (NaCl) i hermetikken i tillegg?

 

Det var chilibønne-hermetikk for å kunne lage chili con carne.

 

 

 

Hermetikk: Det kan være mye interessant her.

Mykgjørere i plastbelegget på innsiden av boksene (det er der, men ikke særlig synlig).

Manglende plastbelegg ved en feil, og dermed tungmetaller fra metallet i boksene som var begynt å korrodere.

Produksjonsfeil, uheldige ingredienser i maten, eller skadelige stoffer fra feil med maskiner og utstyr.

Skitt og bakterier utenpå boksen. 

Mat som var begynt å forderves, skjult av sterkt krydder.

Dårlige råvarer, for eksempel chili med rester av sprøytemidler langt over grenseverdiene.

Det er nesten ingen grenser for hva man kan finne på som kan tenkes å ha gjort deg dårlig i ett måltid satt sammen av halvfabrikata fra halve verden. Likevel spiser jeg hermetikk selv, uten å bekymre meg så mye.

Andre typer salt? Halvfabrikata inneholder ofte mye salt. NaCl er vanlig salt, andre typer er lite trolig. Men mye vanlig salt kan være usunt nok i ett stort måltid, og kan bidra til for eksempel hodepine på grunn av kortvarig blodtrykksstigning.