AnonymDiskusjon

Har det siste halveåret hatt en kul som jeg kan presse vekk oppe i tannkjøttet. Den kommer og går men nå i det siste har det blitt veldig ømt, spesielt når jeg presser den inn, høres nesten ut som jeg presser ut luft fordi det kommer en veldig distinkt lyd hver gang jeg gjør dette. Noen som har noe anelse hva dette kan være? Burde vel ta meg en tur til tannlege på mandag.

Min erfaring er at personer med adhd og ptsd ofte ikke legger skjul på noen ting. Det er litt stereotypisk å si at de som har en slik diagnose ikke mangler filter. Så det klart at dersom du åpner første date eller "stillingsannonsen" med diagnosene - så ville de fleste mannfolk, inkludert meg hoppe fem meter tilbake. At du har tre barn kan også virke ganske avskrekkende.

 

Med det ligger alltid mye positivt i det negative. Skal jeg igjen tenke litt stereotypisk,er det aldri kjedelig å være sammen med ei som har adhd. Venner jeg har hatt med den type diagnostikk er ofte lite selvhøytidelige og ganske morsomme. Helt til du vet et uhell treffer på et sårt punkt som kan relateres til ptsd -sykdommen. Så det er også et minefelt. Selv om jeg synser voldsomt nå.

 

Jeg tenker at dette er noe som gjør deg unik og spesiell, og som kan brukes til din fordel. Jeg antar at du er en menneskekjenner og har selvinnsikt, at du "skanner" folk relativt lett. Har ryggrad og ikke tar bullshit for bullshit.

 

På datingmarkedet gjelder å det å være litt smart. Det er (dessverre) et spill, der man leter etter det som på klisje heter den rette. Jeg ville kanskje heller fokusert på å starte et vennskap og heller innby til mer, dersom det passer seg - ta det litt forsiktig. Og heller åpne meg opp litt og litt, dersom jeg var der. Så det ikke virker så avskrekkende til å begynne med. Ikke send ut kanoner med en gang.

 

Selv er jeg snart 34, barnløs, ufør og eier ikke en dritt. Tvert i mot, jeg går på gjeldsordning og lever på smuler. Utsendemessing er jeg vel midt på treet pluss. Høy og slank. Dessverre speiler ikke hva jeg har i bagasjen med den høye forventningen jeg har til å skaffe meg ei dame. For å si det arrogant og enkelt. Jeg tar ikke hvem som helst! Samtidig har jeg innsikt nok til å forstå at de på øverste hylle ikke syns en mann på 34 uten jobb i en 38 kvm stor kjeller er så attraktivt. I min alder er det fleste også etablert, så det som er ledig på markedet har ofte mange... ehhh, kan jeg si funksjonsfeil? Damer som hopper fra det ene forholdet etter det andre osv.

 

Neeeeei. Jeg klarer meg HELT fint alene. Forhold er mye arbeid, krever for mye av meg og jeg orker rett å slett ikke drama.

Jeg har aldri fortalt noen kjæreste, samboer eller ektemann om mine diagnoser. Jeg tør ikke rett og slett. Redd for at det er en dealbreaker.

3 barn kan være dealbreaker, den ser jeg. Men jeg tenker også at mine barn er mitt ansvar og vil aldri presse noe på en evt partner.

At jeg kan være opp og ned er ganske riktig. For det meste er jeg preget av ADHD. Klarer ikke sitte stille. Jeg klikker ikke om noen trykker på ptsd-knappen. Jeg har kontroll på det fordi jeg er fullstendig klar over at feilen ligger hos meg, ikke personen som trykket på knappen. Jeg må bare ha noen minutter på å hente meg inn fordi jeg får merkelige reaksjoner og «skrur av realismen». Men, i og med at det er veldig få som vet om mine diagnoser, så vil jeg jo bare virke innesluttet, rar, irrasjonell og «koko» når en av de slår inn. Det er lettere med migrenen, for den er mer akseptert å snakke om.

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

Jeg bruker spoiler-funksjon siden dette blir alternativt og nok et langt svar.

 

 

Første dekan Steinbukk. Steinbukker er ambisiøse, disiplinerte og arbeidssomme, liker ikke å sitte stille for lenge. Det er din energi: Ledende jord. Jord kan kanskje ikke lett sees som noe lett bevegelig eller "ledende", men jord betyr også stein, og Steinbukken er styrt av den dypere jorden: Mantelen og fjellene - Steinbukken klatrer alltid mot toppen, alltid "på jobb". Og mantelen og fjellene beveger seg veldig sakte, men veldig sikkert. Ikke at Steinbukken nødvendigvis er treg, de er ofte veldig effektive, men når det kommer til spirituell utvikling, så kan det kanskje gå tregt, fordi jordlige behov og ambisjon alltid kommer i første rekke. Du må da fokusere på å lære deg å slappe av, dèt blir din livsoppgave ^^

Det du trenger i et forhold er noen som forstår ditt ambisiøse driv. Du trenger noen som kan nære deg og holde deg "varm", for du kan fort jobbe deg "til beins". Krepsen er på den motsatte siden av zodiaken, er er ledende vann. De er dypt emosjonelle og står for beskyttelse og nettopp næring av livet. Men som fjellene som holder vann, så kan du gi stabilitet til følelsessvingningene deres, og de kan få deg til å myke opp og slappe av i sjelen. I så måte kan å være i vann, ta en tur ti badeland eller svømmehaller, være virkelig positivt for din energi.

 

Nettopp som Steinbukken "er" ledende jordenergi, så "er" Krepser ledende vannenergi. Disse tegnene stopper ikke alltid opp og tenker seg grundig om, men de er alltid forberedt på enhver situasjon fordi de alltid "er" gjennomtenkt ^^ De håndterer situasjoner på "strak arm". Så sammen blir det som et jord-og vannskred som kan være ustoppelig. (Faste tegn, Vannmann, Tyr, Løve, Skorpion, står med "fast" og tenker gjennom alt mulig -før- de handler. Problemet da blir å bli stående fast for lenge. Bevegelige tegn er netopp veldig bevegelige, men også rastløse.)

 

Ellers, så kan de fleste andre vann- og jordtegn være passende. Jeg skriver alltid rent objektivt, jeg mener ikke meg selv nå, men har lest mange steder at Tyrer er en Steinbukks beste partner. De er også jord, men fast jordenergi. De kan være den trygge basen Steinbukken trenger. Jeg traff ei Steinbukkjente en gang, og jeg merket akkurat denne dynamikken. Ho var ikke lett å komme innpå, men ho satt pris på min rolige og tillitsfulle natur. Dessverre var jeg ikke klar for forhold da. Men jeg har mange ganger angret på at jeg ikke stod ut med det for å la det vokse litt. Og nettopp dette er Steinbukken også kjent for; At belønningen kommer over lang tid. De kan være vanskelige å komme innpå, men hvis du tåler dem over tid, så får du ubegrenset tillit og en veldig "drivkraftig" person i livet, og sjansen for utroskap er nærmest lik null.

 

Jeg burde også nevne at en annen Steinbukk-mann, kan være bra. Men da må man være klar over at de potensielle negative sidene kan dobles. Men uansett vet man i det minste hva man kan forvente.

 

 

At du også skriver på måten du gjør om deg selv; "Ville du som mann holdt ut med en som meg", viser at du er klar over ditt store drivkraft-nivå. Du burde ikke fokusere på diagnoser. Som bringer meg til neste poeng: Jeg har sett litt på tarotkort, da i så måte av hvilke kort som styrer hvilke tegn, for å få dypere innsikt i personligheten. Steinbukken i tarot er representert av djevelen. Det høres kanskje litt skremmende ut, men det er kun symbolikk. Djevelen står for restriksjoner, evnen til å bryte ut av restriksjoner, fokus på mental helse og å ikke la slike problemer tynge en ned. En Steinbukk som har overvunnet disse stengslene har kommet langt.

 

Min måte å fokusere på når det kommer til diagnoser, er 1) De er kun veivisere for staten og helsevesenet for å forstå din natur bedre. Man trenger personlig strengt tatt ikke å ta hensyn til dem. Man behøver ikke nevne noe om det til noen. Man kan bare legge det i en mental kiste med lås på og la de ligge der. 2) -ALLE- har diagnoser. Absolutt alle, hvis man graver dypt nok. Det er forretningsledere som er autistiske og med asperger syndrom. Men de er likevel effektive som ledere. Det er flere titalls, om ikke hundretalls diagnoser man kan sette på alle mennesker. Derfor er det ingen stor greie.

 

Så jeg føler at du overhodet ikke trenger å bry deg om diagnoser. Bare LEV livet som det er ment til å leves.

 

Mange mener disse tingene (astrologi og energier) bare er tøv, men jeg synes det er påfallende rart hvor godt det stemmer med folks personligheter gjennom livet. Så poenget mitt er; Å lære om disse tingene, kan også gi sjelero, for det blir lettere å navigere blant menensker, man "vet hvor man har folk" litt bedre. Om det bare er psykologisk vissvass som noen har funnet på i en syrerus for 1500 år siden, så får det være, men det stemmer godt for min del. Folk tror på verre ting. Og å være for vitenskapelig og politisk korrekt er heller ikke sunt. Det må være plass til litt "sjel" også ^^

 

 

Jeg er ikke steinbukk, og jeg har ingen tro på astrologi heller dessverre

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

Det er helt normalt. Folk er forskjellige, og det er ikke uvanlig at venene er synlige i håndflaten. 

Ja, vet det kan være normalt, men har aldri hatt det før er det fortsatt normalt da? Er jo litt rart at de plutselig har blitt synlige?

Anonymous poster hash: 9b31a...652

Oppdaget plutselig at jeg har synlige blodårer i håndflaten, noe jeg ikke kan huske å ha hatt/sett før. Er det normalt?

Håndflaten og fingrene er eneste plassen jeg har synlige blodårer (i tillegg til håndleddet så klart). Google sier det kan være normalt om du har lite underhudsfett eller det er varmt, men det stemmer ikke for meg. Har høy fettprosent (er overvektig) og fryser hele tiden, spesielt hendene er veldig kalde. 

Er 30 år og kvinne forresten, er vel kanskje relevant å ha med. 

Jeg trodde man hadde gått bort fra at inntekt skal ha noe som helst å si, men opererer med satser for hva det koster å forsørge et barn på en gitt alder. Fars oppgave er kun å betale sin del av barnekostnadene!

 

Har man 50/50 skal man bære halvparten av kostnaden for barne"holdet", og følgelig skal ingen av foreldrene betale noe bidrag til den andre.

Det er ikke fars oppgave å brødfø mor fordi hun velger å jobbe halv stilling: Er inntekten et problem for mor, så kan hun enten jobbe mer, eller søke sosialhjelp!

Inntekt betyr noe. I de tre siste endringene i barnebidraget jeg må betale, er mors inntekt tatt hensyn til, mens min er skjønnsberegnet rundt 25 prosent høyere enn den er i virkeligheten. Har klaget men det hjelper ikke, tar ikke hensyn til opplysningene jeg oppgir.

Anonymous poster hash: e932c...c6a

Hei. Jeg tenkte å slutte å bruke fontex. Vil jeg merke noe hvis jeg slutter brått eller vil det sannsynligvis gå fint pga den lange seponeringstida?

Spør om han vil ha massasje er en god tilnærming, da får du muligheten til å gjøre det du vil med han, så får han stoppe deg om det ikke er greit det du gjør ?

Anonymous poster hash: ea1f5...70e

Men, er det noen tegn i kroppspråk/oppførsel jeg kan se etter for å undersøke om en gutt er interessert? Synes det er så vanskelig å skille mellom en skikkelig hyggelig fyr og om han kunne tenke seg...

Og hvis jeg feks sitter i sofaen alene med noen, hvordan kan jeg best nærme meg han? Finnes det noen naturlige tilnærminger?

De to siste dagene har jeg følt meg fantastisk. Kan ikke tro hvor fortvilet jeg var på onsdag, at jeg undersøket hvordan jeg kunne gjøre størst mulig skadevirkning med det jeg har for hånd. Glad jeg ikke gjorde det. Klart å våkne tidlig, har kunnet gjøre oppgavene jeg må. Tenkte at kanskje går det oppover allikavel 

Jeg tror jeg sover. Så er det lyst i rommet. Han er foran meg. Jeg sier jeg ikke orker, sier nei. Lar han. Han vil mer, jeg sier tydelig nei nå, flere ganger. Sier direkte at jeg ikke vil, men han gjør det. Så jeg lar han gjøre det. Sier ikke nei, later som jeg er et annet sted

Må si det mer direkte neste gang, flykte... Jeg kunne jo gjort mer motstand, men hvorfor holder det ikke å si nei...

hei,

har bitt meg merke i at jeg nesten bare nærmer meg gutter. dette er egentlig tilfeldig fra min side- Uansett, har noen tips til hvordan jeg kan møte flere jenter?

Møter gutter som regel gjennom mine interesser, men burde jo være mange andre jenter som har de samme (turgåing, ski, løping, matlaging osv). Trives best å møtes for å gjøre aktiviteter i lag, da jeg ikke alltid er den beste til å snakke.

Det jeg har tenkt er å ta opp en hobby hvor jeg kan dra på aktiviteter på studiet mitt hvor det mest sannsynlig er mest jenter - strikking. Dette er noe jeg også har lyst til å lære, så nå har jeg en større motivasjon til å ta fatt på det.

Muligens å også møte opp i noen foreninger og slikt hvor jeg vet det er mange jenter. De vennene jeg har nå kommer ofte av at jeg er med "guttevennene" mine også introduserer de meg for andre gutter, og slik vokser nettverket mitt. Men det er ikke sånn at jeg henger mye med gutter, er mest det at det er de jeg som oftest ender å finne på noe med i ny og ne.

En tanke jeg har hatt er at jeg vokste opp i et nabolag med ca bare gutter, så endte såklart opp med bare guttevenner i ung alder, var eneste jenta på fotballaget etc. Flyttet senere fra dette stedet, fikk jentevenner, 1-2 nære. Men opplevde å bli utfryst av jentegjengen i ungdomsskole-tid, og har etter det slitt med relasjoner. 

Jeg har ikke problemer med å nærme meg andre og snakke med nye folk, men å knytte videre relasjoner etter det. Synes ofte det kan være slitsomt og krevende, men slik er det kanskje for de fleste? Og det er jo ikke nødvendigvis noe en MÅ ha i livet? Men i blant tar jeg meg i å tenke at det ville vært koselig å ha noen å invitere på middag, på en tur i skogen e.l....

Dette ble litt lenger enn jeg planla, men håper noen kanskje har noen gode råd til meg? Problemet ligger kanskje mest i meg selv, jeg mangler initiativ, ville markedsført meg selv som kjedelig og har liten tro på at noen andre ser verdi i det å tilbringe tid med meg

Far er ego, et barn på 1 år skal da ikke ha 50/50!! I tillegg virker han litt vel kontrollerende, ringe arbeidsplassen til mor for å sjekke om hun er på jobb??

Anonymous poster hash: 0b348...aef

Har en kompis som sliter med en bitter eks og barnebidrag/samvær.

Lurer på hvordan det juridisk stiller seg med at hun frivillig går ned i stilling (til 50% fra 100%), og bevisst saboterer og innskrenker samværsrett for far med barnet (han ønsker 50/50, har et barn fra før, og ønsker å ha begge barna i samme uke  - det ønsker ikke hun, just because). Barnet har visst full barnehageplass, slik jeg forstår det. Hun prøver å begrunne dette med at hun bare kan jobbe natt, men når han har ringt arbeidsplassen og spurt etter henne på tidspunkt hvor hun egentlig oppgir at hun jobber, så får han opplyst at hun er ikke på jobb.

Dermed øker jo bidraget han må betale som følge av redusert samværsrett (som ikke er villet fra hans side).

Barnet det er snakk om er 1 år og noen måneder.

Har mor rett til dette? Kompisen min mener han har sjekket og at dette er noe mor kan gjøre så lenge barnet er under 3 år - stemmer dette?

Jeg vet opp-ned på en kalkulator. Det er en grunn til at jeg kan pensjonere meg ved fylte 50. Vet også at jeg ikke får en krone fra det offentlige før jeg fyller 62. Det jeg ikke har funnet er informasjon om hvor mye (eller lite er vel mer korrekt) jeg kan legge inn i regnearket som bidrag fra pensjon fra og med fylte 62 dersom jeg slutter å jobbe ved fylte 50.

Jeg ser ingenting i innlegget som tyder på at det er noe psykologisk.

 

Jo, men det vil ikke vises på CT.

 

Det er ikke sikkert de har tatt alle de kan ta. Gå tilbake til legen.

Jeg slutter meg til Emancipate sin vurdering.

 

Det finnes en rekke somatiske diagnoser som kan gi det symptombilde du beskriver. Dette har fastlegen plikt til å utrede før det besluttes medikamentell behandling mot depresjon. De fleste kan dianostiseres med blodprøver.

 

Med det sagt, kan du også ha en kombinasjon av depresjon og annen somatisk lidelse. Endera av de to kan forsterke symptombildet, altså kan 1 + 1 se ut som 5. Dette er også noe som fastlegen må vurdere.

Men hvordan kan jeg få mer utredning? Har kun tatt noen blodprøver, men legen virker ganske sikker på at det er depresjon. Var første slutning, og har ikke villet undersøke så mye etter den konklusjonen

Burde jeg oppsøke annen (må vel i så fall bli privat uten at jeg bytter?) lege?

Har ikke lyst til å mase særlig mer på min egen lege, men føler ofte det er det som må til i helsesystemet for å få nødvendig hjelp

Anonymous poster hash: 1d680...a85

Fortell han om *ornhub. Porno har vært gratis ganske lenge, helt merkelig at han ikke har fått det med seg enda.

Anonymous poster hash: 18f94...ec2

Spør og du får svar. Det er ganske enkelt for dere damer.

Anonymous poster hash: ac53e...31e

Hvis det er studentbolig så står den vel kun i et navn. Hvilket navn det er bør du vite. Og, hvem betalte depositumet?

Anonymous poster hash: e1c0b...fce

Dama har sagt noe lignende til meg, at hun er i hvert fall to hakk over meg på en skala fra 1-10. Gidder ikke diskutere det, sier bare at jeg er helt enig. La de tro hva de vil, da kan du slippe mas om å delta på husarbeid og andre kjedelige aktiviteter.

Anonymous poster hash: 5d513...ab9

Selvfølgelig ikke utroskap. Utroskap er sex uten kondom. Ville likevel fortalt dama om hva som skjedde og kanskje foreslått litt spillerom mtp at det er avstandsforhold. ONS bør egentlig være greit i din situasjon. Har hun ikke forståelse for det bør dere nok revurdere.

Anonymous poster hash: b80bd...810

Det er av min erfaring mye lettere å få kontakt med par på Nakenprat enn med single damer og disse damene i par er ofte av høyere kvalitet enn de single damene. Du må fortsatt være den som initierer kontakt. Vær forberedt på at det ofte kan være snakk om trekant eller at typen ser på mens du har deg med dama hans. Men har og kontaktet par der hun enten filmet seansen eller at typen kun fikk høre oss over telefon. Har personlig ikke hatt problemer med noen av disse scenarioene men det er vel ikke alle som klarer å holde seg hard med tilskuer i samme rom. Grei måte å ordne seg uforpliktende sex i alle fall.

Anonymous poster hash: 97930...19d

Fant dette

 

Dr. Greenberg: Has a prenatal vitamin containing l-methylfolate been compared with one with folic acid during pregnancy?

 

Ms. Bell: Yes. Bentley and colleagues2 conducted a retrospective, comparison study of different forms of folic acid in pregnant women. The women either used a prenatal supplement containing l-methylfolate or one with folic acid. Women were followed during pregnancy until term. In contrast with women who used a prenatal product that contained folic acid, those who had l-methylfolate in their prenatal supplement had significantly higher hemoglobin levels at the end of the second trimester (P < .011) and at delivery (P < .001). Based on this study, it appeared that women benefitted from l-methylfolate in their prenatal vitamin in terms of having a lower incidence of anemia.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3250974/

Jeg er i en situasjon hvor jeg vurderer å pensjonere meg på 50. årsdagen min.

Prøver å finne informasjon om hvor mye jeg vil få i pensjon ved fylte 62 år i en slik situasjon, uten å lykkes. De ulike "kalkulatorene" der ute ser ut for å forutsette at du jobber til du er 62 år, noe jeg altså ikke har noen intensjoner om.

Er noen kjent med "kalkulator" som viser dette?

Hei,

er det noen som har tips til fysioterapauter i bergen? jeg har sett på nesttun og paradis sportsklinikk.

er det noen med positive eller negative erfaringer med noen behandlere? skrik ut!

Anonymous poster hash: 34fa0...3b5

Jeg anbefaler angstmedisiner. Få bivirkninger og er livreddende når du faktisk har angst og angsten blir for mye. Dette bestemmer selvsagt legen med pasienten, ikke folk på diskusjon.no. 

Har du noen tips til hvordan jeg kan ta dette opp med legen? Kanskje bare ta det direkte... Er så redd for at h*n vil tro jeg bare er ute etter medisiner. 

Angsten oppleves ikke farlig for min del, så kanskje det ikke er riktig for meg; men, den oppleves utmattende, går hele tida og er "redd" (i mangel av bedre beskrivelse), og er utrolig slitsomt. Hodet mitt er hele tida på uten at det fungerer...

Selv tenkte jeg egentlig ikke i starten på at jeg hadde angst, men legen min beskrev tilstanden min med det, men... 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff