cuadro

Bortsett fra ved kontrollerte eksperiment, selvfølgelig.

RRhoads skrev (8 timer siden):

Er et år lenge i et forhold? Kanskje ikke hatt noen lange forhold du da. 

Jo, jeg har bare hatt lange forhold.

Ett år er mye. I forhold, og utenfor forhold. Ett år er lang tid.

Det er ganske absurd egentlig, at ikke en eneste folkevalgt spiller på å ta en slik avgjørelse [digitalt grenseforsvar] ved folkeavstemming.

RRhoads skrev (På 19.7.2021 den 19.01):

Det er tatt med maskin. Da er det ikke skallet. Det varer ikke lenge. Samboer barberte hodet i fjor sommer. Nå ha har hun latt det vokse på toppen, men fortsatt barbert på sidene, og det er nede forbi ørene. 

"I fjor sommer".... Et år er lenge. Akkurat som jeg sa, så snakker vi om måneder til år. Her spiller du bare dum.

Vimsan skrev (3 minutter siden):

Visuelt i starten av forholdet- ja. Etterhvert går det over. En hårklipp er ikke en stor endring. Hår vokser ut igjen. Hvis man diskuterer og ikke blir enig da? Hva skjer da? Blir det hårklipp eller ikke?

Vi snakker ikke om en liten hårklipp. Hun har gått fra langt hår til å være skallet – det er en endring som tar mange måneder til flere år å reversere.

Hvis man diskuterer og ikke blir enig, så kan partneren velge hver for seg om endringen er avgjørende for forholdet. Og begge parter får gitt inntrykk av hvor viktig dette er for de før resultatet er inne.

Vimsan skrev (33 minutter siden):

Hvorfor skal hårsveisen eller hull eller slikt ha noe å si? 

Fordi attraksjon er [også] visuelt. Dette er ikke rakettvitenskap.

Små endringer må man leve med. Store endringer diskuterer man dersom det er mulig. Hvorfor? Fordi attraksjon er en del av forholdet.

Sikkert ikke latskap i alle fall....

Men vi konkluderte få innlegg over at verdensbildet ikke er hva man ser etter. Det er idé-variasjon, det er det motsatte av monokultur. Etnisitet er én av tusener av ting som påvirker ens verdensbilde. Idé-variasjon finner man altså hvor som helst, i alle grupperinger, også innen en enkelt etnisk kultur og subkulturer av denne. Etnisitet er heller ikke en avgjørende variabel, det er ingen mangel i verden på eksempler av motstridende verdensbilder tross samme etniske opphav – eller hudfarge – og motsatt i stor grad sammenfallende verdensbilde tross forskjellige opphav. Dette er i det hele tatt en fantastisk elendig og uforutsigbar predikator. Du er mye mer tjent, statistisk sett, i oppnåelsen av multikulturell idé-variasjon, å hente individer fra geografisk separerte lokasjoner. Hvilket er det nærmest alle universiteter i hele verden gjør allerede og før "affirmative action", gjennom sine utvekslingsprogrammer. Det forteller meg at "affirmative action" har absolutt ingenting å gjøre med det du hevder.

jjkoggan skrev (1 minutt siden):

Du intervjuer studenten og sammenligner han/hun til de andre og bestemmer at han/hun er annerledes.  Ingen søker Creoler generellt. 

Og det er helt legitimt, så lenge årsaken til at vedkommende er "annerledes" er spesifikke tradisjoner, tankesett eller tilsvarende primærattributter. Men:

jjkoggan skrev (7 minutter siden):

Det er ikke raseprofilering når universitetet intervjuer individet

Nåja, hvis konklusjonen er at person A er av etnisitet p hvilken beriker mangfoldet fordi personen er av etnisitet p, mens person B ikke er av etnisitet p og derfor ikke beriker mangfoldet, så er dette raseprofilering.

Nå byttet du til verdensbilde igjen. Men det leter de jo ikke etter:

jjkoggan skrev (18 minutter siden):

Selektive universiteter leter ikke etter spesifikke verdensbilder så mye som de ikke vil ha en monokultur hvor de fleste er like.

Alle verdensbilder er unike. Det er nesten 8 milliarder verdensbilder i dag, vanskelig å få helt tak i hva som er så viktig med akkurat dette verdensbildet av Creole-student nummer x.

Du er nå tilbake på primærattributter: syn på sak A, B, C, D. Du kan helt fint abstrahere deg bort fra både etnisitet og kultur.

Årsaken er også helt sidestilt hva fenomenet er, hvilket er raseprofilering. Fremdeles interessert i dette sukkertøyet.

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Hvis jeg gir barnet A 10% mer sukkertøy i ti uker enn barnet B men en gang så gir jeg barnet B 100% av sukkertøyene og barnet A ingen, hvem fikk en ulempe?

Jeg mistenker at denne anekdoten har ingenting med eksempelet å gjøre: Hva er "sukkertøy" i sammenhengen "affirmative action", hvilket "sukkertøy" har en asiatisk andregenerasjons-innvandrer fått over lengre tid som ikke afro-amerikaneren har fått, og hvem har gitt dette "sukkertøyet"? Og hvem gir sukkertøy til afro-amerikaneren?

jjkoggan skrev (8 minutter siden):

Jeg er uenig i at ens verdensbilde, verdier og kultur er primær attributter.

Et helt verdensbilde, nei. Et helt verdensbilde er også ekstremt sammensatt og ikke minst unikt. Hvorfor du skulle lete etter et spesifikt verdensbilde er for meg et mysterium. Men du har primærattributter som er en del av ens verdensbilde; kvinnesyn, gudebilde, syn på homofile rettigheter, kan man egentlig spise skalldyr? Bla bla bla. En mann som vet hvordan det er å føde barn? Hva i huleste skal du samle ulike folk med ulike qualia etter, spiller du pokémon?

Det er de som tror at man ikke kan ha en forståelse uten qualia, at qualia gir et unikt innblikk i hva noe betyr. De tar feil, faller ut døren i tredje-etasje og taper Humes biljardspill. Man abstraherer og ekstrapolerer fra erfaringer, det er slik mennesker vet noe som helst. Jeg vet ikke hvordan det kjennes å føde et barn, men jeg kjenner smerte og jeg kan forstå det.

At Harvard, Yale, Princeton m.m. opererer slik endrer ikke på det faktumet at det er primærattributtene man egentlig er ute etter, og det gjør ikke metoden stueren. Det er en forenklet framgangsmåte for å oppnå idévariasjon, og det er ikke unikt til "elite universiteter" – utvekslingsstudenter har man over alt. Forståelse og etterfølgelse er ikke det samme; beskriv et perspektiv du er ute etter å finne hos en person, og du har en primærattributt du kan se etter. Du trenger ikke etnisiteten.

Det er uansett ikke etnisk bakgrunn man er interessert i. Det er primær-attributter; er du pliktoppfyllende, metodisk og strukturert, punktlig osv. Det du eventuelt infererer fra etnisk bakgrunn er en form for rasistisk profilering.

jjkoggan skrev (2 timer siden):

Ens etnisk bakgrunn kan bidra til hvor kvalifiserte noen er når det gjelder miljøet på universitetet og selskapet.  Det samme gjelder andre egenskaper med folk med forskjellige erfaringer pga gruppen de tilhører som du peker på.

Det kontrapositive utsagnet er at vedkommende kan være mindre kvalifisert grunnet sin etniske bakgrunn. Har vanskelig for å se at dette er noe mer enn rasistisk profilering.

jjkoggan skrev (13 timer siden):

En del av «hvorfor man gjør kategoriseringen» er å kommunisere noe og derfor bryr du deg hvordan de ville reagere til det du kommuniserer 

"Hvordan de ville reagere" er ikke det samme som å ta hensyn til om de blir lei seg av det eller ikke. Du gjør falske ekvivoksjoner hele veien her. Det er poengløst å diskutere dette videre med deg. Det har gått ti innlegg nå der du forsøker å sanke inn tåpelige poenger på ingenting.

jjkoggan skrev (7 timer siden):

Hvorfor er motivet viktig hvis du ikke bryr deg hvordan folk reagerer, når ordet «nigger» beskriver nøye kategorien?

At motiver er viktig er en del av nesten alle kjente moralteorier, jeg har ikke tenkt til å diskutere dette med deg.

Merk at du har forandret på påstandene underveis: "irrelevant til hvorfor man gjør kategoriseringen" =/= "bryr seg ikke om reaksjoner".

Tips: Hvis du ikke kan substituere mine ord inn i setningene dine der du spør om noe jeg angivelig mener, så har du sannsynligvis sporet av.

jjkoggan skrev (12 timer siden):

Så hvis man liker uttrykket eller ikke er relevant så lenge det er usmakelig fordi det ses som rasisistiske.  

Du blander sammen helt forskjellige ting.

Om du liker eller ikke liker et uttrykk for kategorisering er irrelevant til hvorfor mennesker gjør den type kategorisering. Dersom årsaken til kategorisering er rasistiske motiver (nigger), så er det ikke greit. Dersom årsaken ikke er rasistiske motiver (andregenerasjons-innvandrer), så kan kategoriseringen være grei.

Det er en kvalitativ forskjell på om "flere ikke liker noe", og om man i god tro kan bruke et ord på en ikke-rasistisk måte. Det er settinger man kan si nigger og neger på også.

jjkoggan skrev (2 timer siden):

Så kategorien «Nigger»i USA  burde være like greit å bruke som african American, iflg din logikk når du sier til naboen at han tilhører kategorien nigger.  

Vidt meg bekjent er det bare vanlig for andre mørkhudete å bruke begrepet "nigger" i USA uten å mene noe veldig negativt med dette. Derfor er ikke dette det samme, ettersom "andregenerasjons-innvandrer" er brukt helt vanlig uten å mene noe negativt av veldig mange i Norge.

jjkoggan skrev (15 timer siden):

Folk liker ikke å bli sett til å tilhøre grupper de mener har en negativ ladning eller ikke identifiserer seg dem med.

Man kategoriserer ikke for å blidgjøre de som blir kategorisert. Folk kan like eller ikke like det, det er helt irrelevant til hvorfor man kategoriserer.

jjkoggan skrev (15 timer siden):

Lik det eller ei så generaliserer mange folk når de tenker på  folk som tilhører en gruppe som dekker for mange slags folk .

Ja, kategoriseringer er som regel generaliserende. Hva med det?

jjkoggan skrev (15 timer siden):

Når store deler av kategorien er helt annerledes enn andre deler så er kategorien lite brukbar hvis man ønsker å forstå  mer enn en meget overfladisk forståelse av gruppen.

Store deler er helt annerledes på noen måter, men veldig statistisk lik på andre måter.

jjkoggan skrev (15 timer siden):

Spørsmålet er hva inntrykket mange nordmenn er av disse innvandrerne.  Det er så mange forskjellige typer som tilhører denne gruppen at de kan få et falsk inntrykket.  Hvis du bor et sted hvor de fleste er rike, så venter mange at du er også rik, selv om du har bare sagt hvor du bor.

Jeg trodde vi snakket om andregenerasjons-innvandrere... Uansett, man benytter ikke en kategorisering for å forstå individet.

knutinh skrev (2 timer siden):

[..] så er det vel mer treffende å si «borgere dominert av blandet Afrikansk opphav de siste 200 år» gitt at USAs «African Americans»

Kanskje, det er en drakamp mellom å være presis i utsagn eller overbærende med definisjoner. For min del er det helt uviktig, det er ufattelig enkelt å bli enig om hva man snakker om enten eller.

Jeg valgte benstrukturen som eksempel fordi det er en de facto statistisk forskjell for denne gruppen sammenlignet med etniske grupper i Amerika som har reelle medisinske implikasjoner:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2777641/

https://asbmr.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/jbmr.430

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1863580/

knutinh skrev (3 minutter siden):

Fokuserer man for mye på hudfarge og gammel historie, og burde man heller kalle de «American»?

Tja, det spørs vel helt hva man ønsker å beskrive. Ønsker man å beskrive genetiske tendenser i benstrukturen, for eksempel, så gir det mer mening å benytte begrepet "African-American" da det rett og slett er mer rettet mot genetisk opphav. I mange andre situasjoner vil det gi mer mening å si "American".

Det er det samme for begreper som "annengenerasjons-innvandrer". Det er ikke i alle situasjoner det beskriver noe, og derfor er det ikke i alle situasjoner det gir mening å bruke det.

jjkoggan skrev (På 11.6.2021 den 18.03):

Det finnes mye imellom dette eksempel og  en annensgenerasjon innvandrer som er kongen til Norge.  Det er et upresist uttrykk som ikke beskriver vedkommendes forhold til Norge.  At det finnes andre mer presise måter å beskrive noen (som du viser selv) bare støtter dette poenget

Problemet her er ikke uttrykket, men hva du forventer av det.

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Tenker ektefødte nordmenn noen sinne på at betegnelser som ”ikke-vestlig” og ”andregenerasjons” innvandrere oppleves som like stigmatiserende som ”uekte”?

"Ektefødte nordmenn" er akkurat samme type kategorisering. Vi gjør disse kategoriseringene fordi de er nyttige for oss selv i å beskrive verden rundt oss som noe vi enkelt kan forholde oss til.

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Så veldig fokusert de er på å påpeke annerledeshet, i stedet for å akseptere forskjeller.

Dette er en falsk dikotomi.

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Og hva med mine barn? Er de tredjegenerasjons innvandrere? Og når skal vi eventuelt bli akseptert som bofaste?

Hvis du er annengenerasjons-innvandrer, så er dine barn tredjegenerasjons-innvandrer. Det betyr ikke at du eller dine barn ikke er "bofaste". Det er, igjen, en falsk dikotomi.

jjkoggan skrev (19 timer siden):

Barn født av asylsøkere i et norsk sykehus som har vært i Norge et par timer er andregenerasjons innvandrere.  Meget få ville kalle disse barn «nordmenn» før de lærer seg litt norsk og får statsborgerskap. 

Du trekker her fram et helt søkt eksempel for å argumentere at andregenerasjons-innvandrer er for inkluderende? Ok.. er det ikke bare å kalle barn født av asylsøkere [som bare har vært i Norge et par timer] i et norsk sykehus som: barn som har vært født av asylsøkere som bare har vært i Norge et par timer? Jeg føler du lager et helt oppkonstruert problem som løser seg selv.