cuadro

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke hvor tar det fra at jeg vil at staten Willy nilly utdeler enorme summer til enkelt skoler.   Staten trenger bare å utjevne forskjellen slik at det ikke finnes «gode» og dårlige» skoler.  

Som herzeleid påpeker, så høres dette ut som en ganske krevende oppgave. Tidligere når du ble spurt hvordan dette kunne løses, gav du et eksempel med en rik filantrop spyttet penger inn for å løfte skolestandarden, som endte bra. Dette høres helt willy vanilly ut, spør du meg. Men la gå, du ønsker istedenfor at staten skal utligne forskjellene, slik at det ikke finnes gode og dårlige skoler. Jeg tror at det eneste du oppnår med dette, er å kun ha dårlige skoler. Gjennomsnittet, medianen, er dårlig. Elendig til og med. Det er en opplagt negativ utvikling for de som har arbeidet seg opp og ut av gjennomsnittet.

jjkoggan skrev (8 timer siden):

Uten statlig støtte og alle måtte til private skoler ville store deler av befolkningen få ingen utdannelse.  Jeg skal betale noe rundt $350.000 for å utdanne et barn på private high school `plus universitet på private skoler.

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg vil ha bort statlige skoler...

Det jeg ikke vil er at staten willy-vanilly utdeler enorme summer til enkeltskoler eller enkeltmiljøer basert på hvem som har det vanskeligst.

knutinh skrev (1 time siden):

Det kan man kanskje si, men i så fall er det vel mange sider ved Norge som du ikke liker? Rike foreldre må skatte mye i Norge, og barn av fattige får en langt bedre skolegang enn hva foreldrenes inntekt skulle tilsi. Jeg tror at det er en bra ting. Et slikt system kan imidlertid antagelig bare eksistere hvis det er ganske stor enighet om måten man omfordeler på, at formålet er saklig og tjener nasjonen i det lange løp. Deri ligger en balansegang.

Akkurat, som eksempel så kan ikke staten ta milliarder på milliarder av den øvrige befolkningen for å tjene som filantropen i jjkoggan sitt eksempel som en konsekvent løsning på problemet.

Gouldfan skrev (4 timer siden):

Ja du drømmer nok om livet I USA...... Der skolen koster 200000kr og medisiner og lege ca det samme.

Ambulanse 50000kr... Ikke tenk på å bli gravid, det er Værste uløkka i et samfunn uten velferd....

Nei, det gjør jeg overhodet ikke. Innlegget mitt var ikke skrevet med tanke på at en som ikke har lest de foregående innleggene skulle hoppe inn med stråmannsargumenter, men jeg skjønner jo at du er forvirret.

jjkoggan skrev (10 timer siden):

Hvordan kan en bra utdannelse for alle hindre barna dines fremtid?

Å bruke ta penger investert bort fra skole B, og bort til skole A, er et hinder for meg som har brukt min opptjente formue på å flytte slik at mine barn kan gå på skole B. Red Frostraven kan du pent ignorere, han er alltid så langt borte med sine spekulasjoner at det er helt latterlig.

Du tenker kanskje at dette ikke er det du foreslår, kanskje du bare foreslår å beskatte høyere slik at det blir mer investeringer inn i skolesektoren, slik at penger ikke går bort fra skole B? Vel, hvor kommer pengene fra da? Beskatning og statskasse er et nullsum-spill. Det er mine midler og min evne til å sørge for egne barn du spiser fra.

jjkoggan skrev (4 timer siden):

Staten insentiviserer segregering idag med å finansiere skolene på lokalnivået istedenfor å finansiere skolene etter elevenes behovene slik at alle får like muligheter til en bra utdannelse.  Vi kan gi staten makten til å skaffe det som filantropen gjorde.

Men jeg vil ikke at staten skal ha makten til å skaffe det som filantropen gjorde, nettopp fordi det aktivt arbeider mot min evne til å arbeide for en sikker og god framtid for mine egne barn her og nå.

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Alt uten å hindre noens friheten 

Eksempelet ditt er jo et heldig utfall av filantropi.. Hvordan skal du konsekvent få dette til?

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Personlig støtter jeg insentiver som gjør det lønnsomt til å redusere diskriminering. 

Det må jeg nesten se på case-by-case. Alt for ofte har jeg funnet at insentiver med disse motivene medfører det eksakt motsatte av deres tiltenkte hensikt.

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Støtter du ikke forskjellsbehandlingen dere får av staten og hindringen av økonomisk friheten når det gjelder skatter?

Hvem er "dere" her? Dette er uansett helt innholdstomt, det går ikke å svare meningsfullt på spørsmålet ditt. Noen skatter er god for økonomisk frihet, mens andre skatter er ikke det.

knutinh skrev (13 timer siden):

Større bedrifter har gjerne eiere og et styre som ikke deltar i den daglige driften. De har kanskje toppledelse som ikke er involvert i vanlig rekruttering. Avhengig av hva disse menneskene ønsker så kan en diskusjon rundt hva forutinntatthet betyr for samfunnet og bedriften tenkes å føre til endringer.

En mulig endring er at man bruker algoritmer for å gjøre første siling av jobbkandidater, eller at man bruker ansatte som ikke får tilgang til all informasjon (navn, fødested, studiested kan være masket bort). 

Du tar opp gode poenger både her og videre nedover i innlegget ditt, men jeg kan ikke se annet enn at du havner på samme konklusjon som meg: Det man kan gjøre som effektivt, konsekvent verktøy for å påvirke denne spesifikke statistikken, er frihetsberøvelse. Ta bort friheten til å ansette på egne vilkår, og du kan oppnå mer homogenitet.

Da har du data som tilsier at dagens arbeidsgivere enten ubevisst eller bevisst lyver, hva har dette med morgendagens arbeidsgivere å gjøre?

Uansett, hva konkrét er det du mener skal gjøres med en slik problemstilling, annet enn holdningskampanjer? Det er ikke stort mer igjen å gjøre, sett bort fra å ta bort folks frihet til egne valg. Frihet til å ansette dem man måtte ønske, frihet til å bosette seg der man måtte ønske, frihet til å bruke egen økonomi på det man måtte ønske.

Denne friheten er for meg mye viktigere enn noen få prosenter av påvirkende faktor for et menneskets suksess (økonomisk og sosialt).

Hvem ønsker at det skal være slik, og av hvilken grunn?

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Amerikanere bryr seg på faktumet at identiske Cver får færre intervjuer hvis CV indikerer at jobbkandidaten ikke er hvite.  Dette skjer idag uansett hva som skjedde tidligere.  Det burde du bry deg også, selv om det er vanskelig å løse..

Vi har allerede gjort det som skal til for å korrigere dette. Tilnærmet samtlige unge du spør i dag er ikke enig i denne måten å diskriminere på. Her er det bare å vente på generasjonsskiftet. Jobb ferdig.

jjkoggan skrev (På 19.5.2021 den 12.54):

Strukturelle rasisme gjelder ikke bare hva staten gjør, det gjelder også kulturelle normer som kan føre til forskjellsbehandlinger.

"Strukturell rasisme" virker her mer og mer som et helt meningsløst paraplybegrep for statistikk.

Det er vanskeligere å være fattig. Hvorfor er en svart person mer sannsynlig å være fattig? Grunnet forhold for mangfoldige år siden som ingen har kontroll over. I dag er det statistikk/"strukturell rasisme". Hvilken arbitrære tidsgrense skal man sette bakover på "strukturell rasisme"? Og hvilken arbitrære grense skal man sette på hendelser og situasjoner helt ute av egen kontroll for "strukturell rasisme"? Skal vi gjøre rett i "strukturell rasisme" med opphav i biologi og fysikk mens vi først er i gang?

Dette er jeg helt stoisk til, det spiller virkelig ingen rolle om det er A eller B som tilhører en statistikk jeg har absolutt ingenting med å gjøre. Mitt ansvar er å sørge for et godt liv til mine nærmeste, enten de tilhører samme statistikk som A eller B.

Subara skrev (33 minutter siden):

Er det sikkert at vi hadde tatt alt for god fisk om vi hadde vært i samme situasjon? Det blir det vanskelig å finne ut av uten å ha prøvd.

Det er også ikke spesielt relevant, eller viktig.

Det er to forskjellige problemstillinger her som deler ett venn-diagram:

1. Hva kan A gjøre for sin egen og sin families sosiale og økonomiske trygghet
2. Hvordan integreres B best i tilflyttet samfunn

Det er urealistisk og etisk vikarierende å forvente A å prioritere problemstilling 2.

Frivillig segregering er ikke et eksempel på strukturell rasisme.

Budeia skrev (På 7.5.2021 den 17.02):

Flere her i tråden mener at en kurve fra globusen ikke vil kunne observeres fra bakkenivå.

Når man ønsker å se liten kurve i ett bilde (bredde), trenger man stort bilde (og dermed stor avstand).

Når man ønsker å se resultatet av en liten kurve med to bilder (på langs), trenger man bare to observasjonspunkter i høyden, slik at et målepunkt med fast avstand langs kurven kun er synlig fra ett av observasjonspunktene.

Link til artikkel fungerer ikke. Er dette samme?: https://www.digi.no/artikler/datatilsynet-varsler-millionbot-til-disqus/509899

Hele konseptet "offerpoeng", det å faktorere inn statistisk "motgang" i utdelelser som ellers har et helt annet primærobjektiv er i og for seg selv absurd.

Fremdeles ikke helt sikker på hva jeg syntes om Floyd-saken. Som flaggsak til politivold syntes jeg den fungerer dårlig.

Da hadde jeg forstått bedre det hav av andre eksempler som eksisterer der ute, eksempelvis skytingen av Daniel Shaver.

knutinh skrev (2 timer siden):

Hvis vi antar at 1) det å ha en «god utdanning» er sentral i å få et «godt liv» og 2) en god utdanning er en økonomisk investering som en 16- eller 19-åring ikke lett kan gjøre.

Er vi komfortabel med første premisset her?

Uansett, ja det er "urettferdige" økonomiske utgangspunkt, akkurat som man kan være uheldig å bli født på "gal" side av planeten, eller i en voldelig familie. Som du nevner, så er det å legge opp til høy sosial mobilitet som tillater store grupper å komme ut av disse uheldige situasjonene over tid. Her måler vi generasjoner, ikke individer. Spørsmålet kommer nok til å gjenstå: hvor mye skal man egentlig gjøre for å utjevne alle ulike ukontrollerbare forhold som påvirker individet, og hva kan individet selv gjøre for sin egen lykke?

De fleste tingene er ute av din kontroll. Hvilken hudfarge du har, hvor du ble født, hvem dine foreldre er og ditt medfødte temperament er ikke ting du kan gjøre noe med. Og ingen er automatisk moralskt pliktig å utligne ujevnheter på bakgrunn av disse ukontrollerbare faktorene, fordi de er like lite i kontroll av dem. Både for deg og seg selv. Du kan, til noen grad, styre hvordan du responderer på ukontrollerbare forhold som er "urettferdig".

Hvis man ønsker å bruke statistikk til å forstå årsakssammenhenger, så differensierer man på relevante faktorer for å se hvordan det gjenspeiler statistikken. Hvis man velger å ikke gjøre dette, så kan man bli enkelt bli villedet av korrelasjon.

Jeg tipper statistikk også vil vise at menn blir skutt mer enn kvinner, at unge voksne blir skutt mer enn eldre mennesker..  Hva er korrelasjon, og hva er kausalitet? Er det adferd, eller er det bias, eller er det begge deler – og i hvilken grad?

knutinh skrev (5 timer siden):

Utfordring#1 hvis subjektet får samme spørsmål to ganger så kan de lukte lunta og svare det som er forventet av dem.

Her er det faktisk ikke viktig at samme politi-betjent svarer på begge situasjonene. Hvis alt annet er identisk, med unntak av personens hudfarge, så kan du spørre gruppe A om lysfarget og gruppe B om mørkfarget, og sammenligne responsene.

Over til noe annet:

Flere brukere her inne har sterkt behov for å lære om begrensningene til taser: 

Budeia skrev (14 timer siden):

Du mener da at normaltilstanden på en måte er at folk og dyr flyr rundt som Supermann? Javel, ikke-troende(?) kan også komme med spenstige påstander når de går inn for det.

https://www.youtube.com/watch?v=pBbsvavno8I

 

Nei, jeg mener ikke dette, fordi jeg mener at tyngdekraften er virkelig. De som mener at tyngdekraften ikke eksisterer, har et forklaringsproblem. Derav:

cuadro skrev (15 timer siden):

Hvis ikke tyngdekraft eksisterer, så er det ingen fysisk kraft som trekker massive ting mot hverandre. Hvis du da hopper, så fortsetter du i retningen du hoppet inntil noe forandrer kursen din. Hva forandrer kursen din nedover?

Trenger du en større t-skje?

Hvis ikke tyngdekraft eksisterer, så er det ingen fysisk kraft som trekker massive ting mot hverandre. Hvis du da hopper, så fortsetter du i retningen du hoppet inntil noe forandrer kursen din. Hva forandrer kursen din nedover?

-C64- skrev (På 21.4.2021 den 19.54):

Flott, da kan du endelig bevise meg feil. Hvordan skriver kjemi avansert informasjon? Når er det observert? 

Din påstand:

  -C64- skrev (På 11.1.2021 den 11.48):

Det finnes ingen fysiske lover som beskriver hvordan avansert informasjon DNA skulle kan komme til gjennom kjemiske reaksjoner. 

Mitt svar: Jo.

Setningen din over gir ingen mening. "Hvordan skriver kjemi avansert informasjon" mangler all form for grammatikk, og jeg klarer derfor ikke å forstå hva du spør etter. Men, siden det jeg i utgangspunktet sier at finnes er fysiske lover som beskriver hvordan DNA kan komme til gjennom kjemiske reaksjoner, så kan jeg heller svare enkelt på det. Fysikken er elektrostatisk kraft. Kjemien er baseparenes strukturelle oppbygging som gjør at de har ulikt antall hydrogenbånd (og dermed parer opp på bestemte måter).

https://en.wikipedia.org/wiki/Hydrogen_bond#:~:text=A hydrogen bond (often informally,donor (Dn)—and another

https://teaching.ncl.ac.uk/bms/wiki/index.php/Hydrogen_bonds#cite_ref-5

Jeg vil anbefale å gjøre tilstrekkelig mange oppgaver, framfor å leie en til å gi privatundervisning. Spørsmål rundt enkelte oppgaver kan du legge inn i dette forumet, og vi er nok mange her som har lang erfaring med SQL og kan hjelpe deg.

Matematikk er et språk laget for å beskrive rasjonelle sammenhenger. Man "oppdager" matematikk i universet fordi det vi observerer lar seg forklare, helt eller delvis. Når mekanismene bak en fysisk prosess er kjent og ikke-stokastisk, så er matematikken klar. Alle prosesser som kan forklares, kan beskrives av dagens ukomplette matematikk, eller en ideell form av den. Men det er ikke gitt at alle prosesser kan forklares.

Når det kommer til uendelighet så finnes det flere typer av den. Sirkelen har en periodisk form, men dens lengde er endelig. Forskjellen mellom en lukket uendelighet og noe endelig, er semantisk – eller topologisk.

Å finne noe som eier ingen avgrensning i noen kjent topologi, er vanskeligere.