Hugo_Hardnuts

Jo, men akkurat som med utviklingen av demokratiet i Europa, var det heller ikke én enkelt faktor som forandret samfunnene* under Romerriket. Igjen blir spørsmålet hvorfor akkurat kristendommens rolle er den du trekker frem som underkommunisert. Dette er en logisk feilslutning all den gang du definerer utviklingen av maktfordelingsprinsippet som en slags målstrek for utviklingen av demokratiet. Du må i så fall argumentere for hvorfor, og hvorfor du da hevder å kunne nedtone viktigheten av den utviklingen som har funnet sted også de siste 200 årene. Du finner nemlig flere betydelige bevegelser innenfor demokratiutviklingen også ila. denne perioden; Man så en generell og betydelig reduksjon i monarkene og adelens makt ila. siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, i tillegg til at en stadig større andel av befolkningen fikk stemmerett og en generell styrking av menneskerettighetene. Men allikevel var det katolske Frankrike et av episentrene i Europa når det kommer til demokratiutviklingen med den franske revolusjonen. Like lite som det er et 1:1 forhold mellom kristendom og demokrati, er det ikke noe 1:1 forhold mellom protestantisme og demokrati, eller motsatt katolisisme/ortodoksi og manglende demokrati. Igjen er det andre faktorer som fremstår å være langt mer sentrale, slik jeg beskrev i mitt forrige innlegg. *Romerriket var så stort og etnisk mangfoldig, at man ikke kan snakke om det som ett samfunn.

Diskusjonen rundt amerikanske tollsatser er jo interessant den, men er den relevant for krigen i Ukraina?

Du skriver jo selv her, at svaret ikke er sort-hvitt. Samtidig åpner du tråden med en bastant påstand: "Den norske skolen undervurderer kristendommens betydning for demokratiet." Vel, gjør den det? Det er jo, som du selv er inne på, et svært komplekst bakteppe som ligger til grunn for utviklingen av de europeiske demokratiene. En av faktorene er røttene tilbake til det greske demokratiet i antikken, som i mange henseender ble videreført av romerne. En annen faktor er maktfordelingen i Europa under middelalderen, med en desentralisert samfunnsstruktur og et lappeteppe av småstater med ulike grader av selvstyre. Opplysningstiden, og revolusjonene på 1600- og 1700-tallet, er andre viktige faktorer. Kristendommens likeverdstanke er selvfølgelig også en faktor. Men ser man på utviklingen, synes det som at kombinasjonen av en desentralisert maktstruktur, opplysningstidens ideer og den industrielle revolusjonen var de særlig drivende faktorene. Man har da altså en hel haug med andre faktorer som gjør det vanskelig å forsvare en påstand om at kristendommens påvirkning er underkommunisert. Videre er det da heller ikke noe 1:1 forhold mellom kristendommens utbredelse i Europa og graden av demokrati. Eksempelvis var Russland et slavesamfunn til langt ut på 1800-tallet, selv om landet i høyeste grad var kristent, og flere europeiske land har lite demokratiske tradisjoner til tross for høy grad av kristen kulturarv. Du finner også likhetstankegangen innenfor mange religioner, uten at det nødvendigvis ser ut til å ha gjort stort for fremveksten av demokratiet i verdensdelene som tilhører disse. Kristendommens rolle i den demokratiske utviklingen kan man sånn sett argumentere for at er betydelig mer avhengig av andre faktorer, enn at den hadde en avgjørende rolle. Eksempelvis årsaksforklares den manglende demokratiske tradisjonen i Russland med at området lenge var under mongolsk herredømme (som praktiserte høy grad av religionsfrihet), noe som bremset den teknologiske utviklingen og etablerte en tradisjon for høy grad av sentralisering av makten. Det hjalp altså lite at befolkingen var kristen, når de andre faktorene ikke var til stede. Og spør du en gjennomsnittlig ungdomsskoleelev, tror jeg du i liten grad får noen utfyllende redegjørelse for noen av de faktorene jeg har beskrevet her, muligens med unntak av demokratiet i det antikke Hellas. Er det da slik at det spesifikt er kristendommens rolle som er underkommunisert?

Enda mindre lurt å nok en gang toe sine hender og håpe det går over når en diktator begynner å invadere sine naboland.

Les litt nøyere, så ser du at jeg er syklist selv 😉

Årets sikreste vårtegn er vel at jeg er fly forbanna over andre syklister. Holdt på å fronte med ei dame i dag som kom i motgående sykkelfelt rundt en sving. Ut fra skriket hennes håper jeg hun skjønte at det ikke var lurt.

Det er jo for øvrig artig å omtale Russland som en forkjemper for avskaffelse av slavehandelen når Russland først avskaffet slaveriet internt i 1861. Frem til det årstallet var hovedandelen av russiske bønder og tjenestefolk, og etter hvert fabrikkarbeidere ufrie. Faktisk var over halvparten av den russiske befolkningen slaver på det tidspunktet hvor ordningen ble avskaffet. Og først i 1907 ble ordningen, der bønder måtte kjøpe seg frie fra landet de tidligere hadde vært bundet til, endelig opphevet.

Skal man følge logikken her, er det jo bare for de tidligere kolonimaktene å ta for seg. Et land er tydeligvis ikke et land så lenge det har ligget under et annet tidligere i historien. Igjen: Denne tråden er ikke annet enn en oppvisning i hvordan "fredsbevegelsen" - som TS tydeligvis påberoper seg å være en del av - gjør seg til talerør for den angripende part i en pågående krig.

Jepp, og signalene fra russerne har så langt vært at de vil motsette seg utplassering av "fiendtlige" styrker i Ukraina, dvs. samtlige europeiske land med mulig unntak av Sveits, Hviterussland, Serbia, Ungarn og kanskje Slovakia. Fly kan man nok bidra med ja. Men det er det flere land som kan gjøre, og den store utfordringen er og blir bakkestyrker. Det må et temmelig betydelig antall til av disse, noe som godt illustreres hvis man tar en titt på kartet og sammenligner størrelsen på Ukraina og Kosovo. På høyden utgjorde de fredsbevarende styrkene i sistnevnte over 50.000...

Nei, man må heller se på teknologien en plattform benytter, fremfor å henge seg opp i årstallet plattformen ble utviklet. Forsvarets nye stridsvogner er i siste ende bygget på et chassis utviklet på 70-tallet, men er i høyeste grad en moderne stridsvogn allikevel. Du finner våpen i bruk i dag der grunndesignet er over 100 år gammelt. Slik er det med mye militært materiell, der plattformen kan være mange tiår gammel, men fortsatt er moderne pga. man har oppdatert den med ny teknologi.

Det er vel viktigere at de har et mandat og en sammensetning som gir de en reell mulighet til å håndheve en våpenhvile, fremfor at de er europeiske. Men det er her russerne, imo., jobber hardt for at man skal få inn et sånn typisk FN-bidrag, som tradisjonelt både har manglet mandat og slagkraft. Et ev. norsk bidrag, må nok i stor grad bygges opp av reservister hvis vi skal bidra med folk på bakken. Dessuten vil det være svært utfordrende å utstyre disse ettersom det vil være uforsvarlig å sende inn lett oppsatt infanteri. Et reelt fredsbevarende bidrag, vil måtte innebære mekaniserte styrker. Og der har altså vi pr. i dag ikke noe materiell til overs. Det heter for øvrig eskadron, ikke kompani, innen kavaleriet

Vel, du ender jo opp med å betale for den på et eller annet vis uansett. I mitt hode blir det da mer fornuftig å betale for den på en måte som øker sannsynligheten for at vedkommende kommer seg ut av uføret og kan bidra positivt til samfunnet videre. Også er det nå en gang slik at i et samfunn, og i livet generelt, blir ting aldri helt rettferdig.

Mulig. Man vet jo at ca 1/3 av de som har hatt gjeldsordning får problemer igjen senere, så det er jo en temmelig stor andel. Jeg har også tenkt at en løsning kunne vært et register der man har karantene for å ta opp forbrukslån, kredittkortgjeld og kjøp av varer på nedbetaling dersom man har hatt gjeldsordning tidligere. Så kunne man samtidig la det være åpent for at man kan søke om boliglån, støtte fra Lånekassen, o.l. på linje med alle andre. Det er jo typisk forbruksgjeld som blir det økonomiske nakkeskuddet i disse tilfellene.

Samfunnsøkonomisk går denne ordningen mest sannsynlig i pluss. Å ha en håndterbar økonomi er temmelig grunnleggende for livskvaliteten, og det å få sanert gjeld er bla. sentralt i arbeid med rehabilitering av kriminelle, rusavhengige og psykisk syke.

Det er et krav for at du skal få offentlig gjeldsordning, at du ikke har mulighet til å betjene gjelden. Det skal ha vært gjort forsøk på å inngå avtaler om nedbetaling med kreditorene, og det skal da altså også ha blitt vurdert at du ikke vil klare å betale ned gjelden på ordinær måte. Det er også slik at man i utgangspunktet kun får mulighet til offentlig gjeldsordning én gang i livet. Prisen er 5 år med minimalt å leve for - all inntekt utover satsen for livsopphold går til gjeldsordningen.

Svaret på spørsmålet i emnetittelen - og som denne tråden er et glitrende eksempel på - er at fredsbevegelsen gjorde seg til nyttige idioter og femtekolonister for Russland.

Jeg prøvde å gjøre et søk nå på div. artikler om feilprisede varer. Der finner man svært mange ulike vurderinger, alt fra at selger har fått medhold i et tilfelle der en smartklokke var priset 65% lavere enn veiledende, til at kjøper har fått medhold i et tilfelle der et keyboard som var priset 77% under veiledende. Det fremstår som at vurderingene sentrerer seg mye rundt hvorvidt kjøper (klager) har redegjort godt for at kjøpet skjedde i god tro. https://www.elektronikkbransjen.no/bransjen-handel-juridisk/juridisk-kjopt-er-kjopt/212151 https://www.elektronikkbransjen.no/bransjen-handel-juridisk/feilpriset-smartklokke/217235 Ut fra hva TS skriver i første innlegg, kan det sånn sett synes som om hen har et godt utgangspunkt for et krav om at varene skal leveres til annonsert pris.

Utvilsomt et interessant system, men det har sine svakheter også; Høyere grad av fleksibilitet og overlevelse på bakken vs. dårligere evne til å overleve og vinne striden i luften. Det jobbes for øvrig også med å øke F35 sin evne til "dispersed operations" - her samarbeider bla. Norge og Finland tett. Finland har jo, i likhet med svenskene, vært langt fremme på dette området.

Jeg sier ikke at det er opplagt at varen var feilpriset, tvert i mot sier jeg at det er en komplisert vurdering. Men det blir da min subjektive vurdering at en vare priset til 35% av veiledende virker til å være for godt til å være sant, særlig når det er snakk om utemøbler og våren er i anmarsj.

De kan heve avtalen dersom kjøper "var klar over eller burde vært klar over" at prisen var feil. Det er altså en skjønnsmessig vurdering hvorvidt du burde vært klar over dette. At varen var på salg, kompliserer vurderingen. Samtidig vil nok selger her ha sitt på det rene da prisen var 65% av veiledende.

Jussformidlingen skriver følgende: Selv om ikke utgifter til vann er nevnt i kontrakten, har det tydeligvis vært inkludert i leien slik du beskriver det. Da vil endringer knyttet til dette måtte følge de reglene som gjelder for endringer i leiekontrakten generelt.

Lukashenko skal ha én eneste ting, og det er at fyren så langt har klart å balansere på verdens tynneste knivsegg med hensynet til Kreml på den ene siden og interne forhold på den andre.

Den globale indeksen var et deprimerende syn...

Jeg ville forhørt meg med NAF-senteret hvilken erfaring de har med sjekk av Tesla. Hadde selv en opplevelse av at NAF-test ikke avdekket åpenbare feil på en bil, og der det i dialogen med senteret i ettertid fremkom at de rett og slett hadde null kunnskap om modellen.

Sett 👍 Sløvt av meg å ikke kikke bakover i tråden. For øvrig enig i siste vurdering der.