Gå til innhold

(NH4)2Cr2O7

Medlemmer
  • Innlegg

    32
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av (NH4)2Cr2O7

  1. Hei,

     

    Jeg har lest hele tråden, og ser at dette med engelsk/nordisk tastatur er tatt om en del ganger, men jeg føler ikke jeg har fått det helt klart for meg.

     

    Det jeg lurer på er følgende:

     

    For meg er det ikke så fryktelig viktig om det ikke er æøå på selve tastaturet, men jeg ønsker muligheten til å bruke æøå. Vil det være mulig på en engelsk versjon?

    F.eks, vil jeg kunne bruke til eksempel "shift-piltast", og få en æ/ø/å?

  2. Hei, jeg kjøpte en bærbar ECS G556 eg en ekstern harddisk for litt over et år siden. Jeg var aldri helt fornøyd, men nå begynner problemene å tårne seg opp. Jeg skal klage, men jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg av forbukerloven, jeg har aldri måttet reklamere noe før.

     

    Her er et utdrag av klagen min:

     

     

    <klipp>

    Jeg ønsker å reklamere på en ECS G556.

     

    Grunner:

     

    1 - Strømkontakten inn i datamaskinen er alt for dårlig. Den har vært elendig fra dag en, men har fungert så lenge kontakten har stått i ro. Nå fungerer den ikke i det hele tatt.

     

    2 – Batterilevetiden er ikke, og har aldri vært i nærheten av de ”opptil 4 timene” som er oppgitt i produktbeskrivelsen. Jeg er veldig godt kjent med at konfigurering av strøminnstillingene på dataen minker strømforbuket, og dette har også vært brukt. Jeg har også valgt å se stort på at selv med optimal ”tweeking”, så ville aldri 4 timer være en realistisk mulighet. Allikevel er nå batterilevetiden på 57 minutter i word, noe som er uakseptabelt. Jeg ønsker også å gjøre oppmerksom på at det i produktbeskrivelsen på hjemmesiden deres står at det er: "Driftstid på batteri opp til 4 timer", mens det på produsentens hjemmesider står: "Approximately 3 hours ". Noe som ikke akkurat samsvarer... ?

     

    3 – Små skruer som bla. Holder skjerm-delen av chassiset på plass faller hele tiden ut. Jeg skrur dem på plass igjen, men etterhvert er det blitt færre skruer siden ikke alle skruene blir funnet igjen.

     

    4 - Viften på maskinen henger seg opp på høyeste spinnfrekvens nå og da. Uansett om systemet står på "idle" eller ikke. Maskinen må restartes for å stoppe viften.

    Jeg ønsker også å gjøre oppmerksom på at datamaskinen ble levert med en død pixel i skjermen, men at jeg ikke har valgt å henge meg opp i den mangelen, siden det ikke har særlig mye praktisk betydning.

     

     

     

     

     

    Jeg ønsker å reklamere på en Maxtor ektern harddisk 166GB

     

    Grunn:

     

    - Den fungerer ikke lengre.

     

    </klipp>

     

     

    Jeg antar at spørsmålet mitt er: Hva kan jeg regne med at skjer? Jeg har lest et par skrekk eksempler på uenigheter, og de virker ikke fristende. Jeg er avhengig av en datamaskin til studiene, og har ikke tid til langdryge reperasjonsuker eller uenigheter omkring skyld. Hva er mine rettigheter? Noen?

  3. Quote:


    Den 2002-10-10 09:35, skrev kjeholth:

    isopropanol er det beste. det er så godt som det samme som rein alkohol, bare at det har et litt mer "kjemisk" navn. Derfor går det også veldig godt ann å bruke sprek hjemmelaga alkohol. bør da helst holde godt over 90%... :wink:


     

    Et litt mer "kjemisk" navn? *oppgitt*

    Isopropanol er propanol, et alkohol, men ikke det samme som etanol, som er det samme som vodka....

     

    I disse metanol-tider kan jeg kanskje sette ting litt i sammenheng.....

     

    Metanol CH3-OH aka. tresprit -DØDELIG

    Etanol C2H5-OH aka. vodka -GIFTIG

    Propanol C3H7-OH aka. isopropanol -GIFTIG

    butanol C4H9-OH

    pentanol C5H11-OH

    osv. osv. osv.

     

    Legg merke remsen med navn. Dette er alle alkoholer, men hvert alkohol har forskjellige egenskaper. Legg også merke til at den kjemiske formelen forandrer seg. Prefiksene; -Met, -Et, -Prop, -But, Pent betyr rett og slett 1,2,3,4,5. Foreksempel angir prefikset -PROP at det gitte alkoholet inneholder 3 karbon atomer. Endingen -ol angir den kjemiske gruppen dette stoffet tilhører => alkoholer.

     

     

    -an som etterfølger -PROP prefikset forteller oss at stoffet vi snakker om bare har enkeltbindiner, eller er hydrogenmettet som man også kan si. -an forteller kjemikere noe om den kjemiske strukturen til stoffet.

     

    Alle oppmerksomme leserne har sikkert lagt merke til at ordet Metanol slett ikke ble til ved en tilfeldighet.

    -Met ,sier oss at stoffet innholder 1 karbon atom

    -an ,stoffet har bare enkeltbindinger

    -ol ,stoffet er et alkohol

  4. Quote:


    Den 2002-08-30 11:31, §-BaSsE-§ skrev:

    Ville holdt meg langt unna bensin visst jeg var deg!

    Bensin er "etsende" og vil nok ødelegge en del av delene. Du vil f.eks ikke kunne oppbevare bensin i plastikk poser, ettersom bensinen vil spise seg igjenom. Ja, jeg har prøvd!

    Skal du absolutt bruke noe brennbart ville jeg gått for disel, ikke like kraftig som benz, men burde gjøre susen!


    Kan ikke referere til annet enn speideren!
    :grin:

    <font class=editedby>[ Denne Melding var redigert av: §-BaSsE-§ på 2002-08-30 11:32 ]</font>


     

    Det er fullt mulig å oppbevare bensin i plastikk poser. Jeg antar at det kommer litt an på plastikktypen, siden du nevner at bensinen "eter" seg igjennom plastikken. Jeg visste ikke at dette var mulig, men når jeg tenker på det er det ikke så ulogisk. Bensin fungerer ypperlig til å løse opp tyggegummiflekker, etc. Hvorfor skulle ikke den kunne løse opp noen typer plastikk. Husk på at vi har bensinkanner lagd av hardplast, så en generell tommelfingerregel om at bensin løser opp plast kan vi ikke ha. Folk her på forumet påstår jo å bruke Whitesprit til renseformålene sine, uten å nevne noen som helst ødeleggelse av computer-plast. For de uinnvidde er whitespirit og bensin sin kjemiske komposisjon nokså lik.

     

    Siden diskusjonen aldri tar slutt kan jeg liste opp hva jeg ville anbefale av løsemidler til rensing av computerchips o.l.

     

    1.Isopropanol (billig, lett tilgjengelig, trygt, effektivt og fåes i tilnærmet ren tilstand)

    2.Aceton/propanon (svært effektivt, men ganske skadelig, burde brukes med forsiktighet, ren aceton burde blandes ut med vann)

    3.Sprit. Etanol. Så høy prosent som mulig. Her er nok det mest aktuelle for folk flest rødsprit. Rødsprit er 96%, men inneholder aromastoffer/brekningsmidler. Aromastoffene er det som sørger for en "fettete hinne", som forøvrig ikke er et problem å fjerne med en klut. e.l.

     

     

    Unngå:

    Petroleumsprodukter. eks. Whitespirit.

  5. Quote:


    Den 2002-08-18 00:03, yngvestein skrev:

    Hvis rengjøringsmiddelet skal være helt rent, og ha høy alc-prosent, så kan man jo bruke polvarer (60%), eller ty til hjemmelagde varer. Men det var bare et forslag. Eller bensin. JO!! BRUK BENSIN!!! Det funker helt fint. Teoretisk sett ihvertfall. Bensin har jo såpass høy oktanverdi, (eller tar jeg feil), at det burde være helt rent og stort sett dampe bort, og ta med seg smusset.


     

    Ja du tar feil. En av dem er at Oktanverdien på bensin har ingenting å si for hvor fort den damper bort. En annen feil er at bensinen ikke damper bort sammen med smusset.

  6. Jeg er ingen ekspert på hvordan slike ting foregår i praksis, men her er resonnementet mitt:

     

    Sterilt vann du kjøper på apoteket er til behandling av sår, etc. Det som er viktig i denne sammenhengen er at såret ikke skal bli infisert av organiske basselusker. Derfor er slike ting fjernet. Om dette skjer ved stråling eller destilasjon er jeg ikke sikker på. Siling tviler jeg blir brukt.

     

    Destillert vann, er (skal) være væske bestående av BARE vann molekyler. I Kjemi er det svært viktig at man kan regne med at det destillerte vannet bare består av vann. Metallioner og annet møkk kan en planlagt sikker reaksjon i et forsøk til å gå totalt adundas med fare for skader.

     

    Vann som er blitt strålebehandlet er blitt desinfisert ved hjelp av sterk stråling, og vil derfor bli betegnet som STERILT. Skjønt man burde på ingen måte anta at vannet er rent for mineraler, og andre sporstoffer man finner i vann.

     

     

     

    Konklusjonen er da at sterilisert vann ikke nødvendigvis er bare vannmolekyler, men bare desinfisert for organiske stoffer. Mineralstoffer vil da finnes hvis steriliseringsmetoden som ble brukt var stråling. Men ikke være tilstede hvis destillasjon ble brukt. Destillert vann vil da både være både sterilt og fritt for mineraler.

     

     

     

    Til bruk i et kjølesystem for datamanskiner ville jeg tippe det ville være det samme hva du brukte; om det var sterilisert vann fra apoteket eller destillert vann fra bensinstasjonen. I begge tilfeller ville du være sikret mot algevekst. Når det gjelder korrosjon ville det vært sikrest å bruke destilert vann siden du unngår evt. mineraler. Men på den andre siden ville du ikke oppleve bemerkelsesverdig med korrosjon om du brukte vann som bare var strålebehandlet, rett og slett fordi kvantum av metallioner, sporstoffer etc. er minimalt!

     

     

     

    Til kjølesystem i en datamaskin ville jeg rett og slett brukt vanlig springvann. Korrosjonen er MINIMAL, og mot alger heller du bare litt algedrepende i vannet.

  7. Quote:


    Den 2002-06-11 10:40, TVPR skrev:

    Quote:



    Du må tenke på at man må ha en gigantisk beholder for og holde sytemet i gang.

    Nitrogeneet fordamper jo.


    Og jeg tror ikke hardware.no vil ødelegge hardwaren sin fordi det går tomt for nitrogern



     

    *ahem*

    Lukket system?

     

     

    *ahem*

    Trykk?

  8. Quote:


    Den 2002-05-08 01:32, Arctic skrev:

    Hva er det med folk, og denne "angsten" for litt dunst fra et eller annet løsemidel?

    Du blir jo ikke hjerneskadd av og puste inn damp fra verken Aceton eller isopropanol, i denne scalaen vi snakker om nå, garantert!

    Den eneste reelle risken kraftige løsemidler i hobbyskala utgjør, er hudkontakt, og bare det.(da går det i blodet, fort)


     

    Alle monner drar. Den samme holdningen som du står inne med nå hadde jeg. Nå, fem år etterpå en hendelse med salmiakk"dunst" i et ~25 kubikkmeter stort rom, er det fremdeles tynt med nesehår. Selv om det aldri var fare på ferde, er jeg nå mer utsatt for sykdom, pga. kroppens naturlige forvarsystem er redusert (les:manko på nesehår)

     

     

    Du har rett i at løsemidler som propanol, etanol, whitesprit ikke gjør deg hjerneskadd. Dette er derimot alkoholer og petroleumsprodukter, tilsvarende noe så dagligdags som henholdsvis vodka og bensin. Og hvor ofte omgåes vi dette uten alvorlig skade? (utelukker: vondt i hodet etter vodka samt tomme lommebøker i begge tilfeller)

     

     

    Jeg kan være enig at med vettug hobby bruk så vil ikke aceton være farlig, en god tommelfinger regel er derimot: forsøk noe annet først. Aceton er et keton, og har ganske forskjellige egenskaper fra propanol, etanol(alkoholer) og petroleumsprodukter(olje).

     

     

    Si at du befinner deg på datarommet ditt med en flaske aceton. Du tar litt aceton på en fille, og skal pusse proserssoren din. Du glemmer å skru på lokket på flasken, eller du skumper bort i flasken og den velter. Med litt kjemiinnsikt (?), så hadde du forstått at å hente en fille for å tørke opp acetonet ville vært fåfengt. På sekunder ville gulvet være tørt og acetonet i luften. Luften innhalerer du, og utsetter ditt indre mot fettløselig gass. Og ikke så rent lite heller, siden alt fordamper så og si samtidig. Du vil derfor utsettes for mye aceton i det øyeblikket du innser flasken har veltet og spontant beveger deg mot den for å rette den opp.

     

     

    Satt litt på spissen er nok dette, siden aceton i malerbutikker o.l er blandet med vann. Skjønt jeg er ganske sikker apoteket selger 95% ren aceton. Ellers kan man bruke neglelakkfjerner, som logisk nok, ikke skulle være særlig farlig. (muligens litt ineffektiv på "tøffe" flekker?)

     

     

    Du nevner også at den eneste reelle risken løsemiddler utgjør er hudkontakt. Resonnementet bak denne utalelsen skulle jeg gjerne likt å høre, siden acetonen ville fordampe vekk fra huden din (og inn i luften du puster), istedet for å bli absorbert i huden din. Dessuten: skulle du bli langtidsutsatt for aceton på huden din, ville dette være bedre enn å bli langtidsutsatt i eks. lunger og luftveier. Dette fordi huden din tåler skader bedre (ytterste hudlaget er dødt, ny hud produseres raskt, lettere å behandle) enn eks. veggen mellom nesegang og hjerne, lungekapilærrør etc.

     

     

    White sprit og alkoholer ser jeg liten fare ved å få på huden. Molekylene i whitesprit er ~3 ganger tyngre en etanol/propanol, og dessuten ikke polare slik som i spriten. Dette betyr at å få whitesprit in blodet er usannsynlig. Å få en liten del alkohol-molekyler i blodet er vel ikke krise, særlig med tanke på at mange fyller blodet sitt med alkohol svært så frivillig. (les:konsum av alkohol)

     

     

    Pfu.... sånn ja. Da var det sagt. Generelt sett ser det ut til at det er mange missforståelser/generaliseringer her på forumet. Samt mange meningsytelser basert på synsing. Derfor denne leksjonen på "respekt for kjemikalier".

     

    [ Denne Melding var redigert av: (NH4)2Cr2O7 på 2002-05-08 18:35 ]

  9. Quote:


    Den 2002-05-08 16:41, e_urkedal skrev:

    Jeg har tenkt å lage et laser basert 100Mbps nettverk mellom meg og en kamerat som bor ca. 100 meter unna.


    Jeg må da vite hvilke av de 4 lederne i TP kabelen (som går til sender/mottaker) som sender, og hvilke som mottar.


    Kan noen som kan hjelpe meg med det?


     

    Uten at det har noe med saken å gjøre, men koster ikke hardware til "laser nettverk" ganske mye? Spesielt hvis det skal brukes privat. Jeg mener å huske da jeg skrev en artikkel for hw for noen år tilbake at dette slett ikke var billig. (Dessuten ville tåke/dis bety at jungeltrommer var like effektivt)

  10. Quote:


    On 2002-05-06 20:51, Nervevrak skrev:

    Det desidert beste rensemiddelet du kan bruke er Metyletylketon som du får kjøpt på Apoteket.

    Men husk å teste det på en liten del først, for detta stoffet tar det meste=)



     

    Metyletylketon (CH3CH2CHO), populært kalt aceton er en hissig liten djevel, og som du sier, den tar den meste. Grunnen til at andre rensemidler/løsemidler burde brukes istedet er at aceton er veldig veldig flyktig (blir fort til gass), som du puster inn. Aceton løser fett veldig bra, noe som ikke passer for personer med et ønske om å holde hjernen inntakt. (hjernen er 100%fett)

  11. Kobberet er også halvstivt. Jeg ville tro at hvis man ønsker å bygge eks. et kabinett, ville man trakte etter et så stivt (og tykt) matriale som mulig. Grunnen til dette er at flimring/forplantning av vibrasjoner ikke stoppes særlig bra. Dette stiller kanskje større krav til den byggtekniske løsningen for å forhindre vibrasjoner i og mellom kontaktpunktene mellom metallplatene.

  12. Quote:


    On 2002-05-02 16:33, slowcooler skrev:

    Det er ikke brekkningsmidler i isopropanol, det er i rødsprit. Hvis man drikker isopropanol tror jeg lyset går fort, det er giftig. Men som det er sagt tidligere, det er helt greit å få kjøpt hos bensingaukeren, du kan også kjøpe konsentrert vindusspylerveske, det er samme smørja.


     

    Hvorvidt det er brekningsmidler i isopropanolen du kjøper på bensinstasjonen/eletrikersjappe kommer sikkert litt an på. Den eneste rene isopropanolen jeg har kommet over er fra KPT Naturfag, og der trenger du tillatelse for å få kjøpe. All annen isopropanol jeg har kommet over på bensinstasjoner og lignende har vært blå eller farget. Dette er en god indikasjon på at det ikke er REN isopropanol, fordi den i likhet med etanol (og alle andre alkanoler) skal være gjennomsiktig. Det er derfor litt bombastisk å påstå at det ikke er brekningsmidler i isopropanol. Blåfargen kommer ikke av seg selv, og jeg tviler på om det dreier seg om konditorfarge. Det er ikke farligere å drikke propanol (ren) enn etanol, effekten blir bare litt annerledes(ikke prøv!). Propanol er en gift på lik linje med etanol.

  13. Quote:


    Bensin 16 påstår at det ikke er smøremidler i bensin??!!!? DET er det, bare spør de som jobber med det. Innsprøytningsmotorer har behov for smøring av hovedsaklig tre områder:pumpen, dysene og ventilene (det siste går for alle bensinmotorer). Det er derfor det ikke er så enkelt å bare kutte blybensinen ut, gamle motorer MÅ ha det til ventilene.


     

    Jeg er ingen ekspert på motorer, og om de trenger særlig mer smøring enn de litt tyngre hydrokarbonene i bensin skal jeg ikke utale meg om.

     

    Du antyder derimot at blybensinens funksjon er/har vært for å smøre ventilene. Dette er feil. Blyet i blybensin er et stoff som heter tetraetyllead (engelsk) = Pb(CH3Ch2)4. Dette stoffet forhindrer såkalt "banking" i motoren, mao. det sørger for en mer effektiv motor.

     

    (Pb(CH3Ch2)4 gir høyere oktan tall; hørt om 95oktan, 98oktan før?)

  14. "Isopropanol, i den formen du kjøper den på esso/shell whatever inneholder 60-100% etanol."

     

    -etanol ja.... okay.

     

    Greit, jeg skal slutte å diskutere dette. Dette har ingen ende.

     

    [ Denne Melding var redigert av: (NH4)2Cr2O7 på 2002-03-28 19:44 ]

  15. On 2002-03-26 19:54, simiden skrev:

     

    "Whitesprit og Rødsprit er to helt forskjellige ting! Er dere helt løsemiddelskadede? Whitsprit er et materiale basert på olje(terpentin); Rødsprit derimot er basert på etanol(alkohol), det er samme alkoholen som vi drikker. Rødsprit er 95,9% Etanol, 0,1% aroma og 4% Vann. På rødspiten står det svart på hvitt at 96% av rødspriten vil fordampe på kort stund. 4% vil ligge igjen for et par timer(vann). Jeg anbefaler alle å bruke rødsprit/alkohol til å rense CPU framfor et kraftig løsemiddel. Det vil sikkert bli liggende igjen rester etter ISOPROPANOL. BARE OPPSKRYTT

     

    Isopropanol er også etanol basert. Jeg skal vedde 1000 kroner på at REIN Alkohol(99% klut) legger igjen mindre enn ISOPROPANOL. Er det noen som har noe å bevise så mail meg!! [email protected]

     

     

    -Hvis jeg ikke forstår dette feil, så påstår du at det ikke er forskjell på isopropanol og rødsprit. Rødsprit er muligens bedre også? Forskjellen mellom etanol og propanol ville jeg tro var ubetydelig til dette formålet.

     

    -Jeg synes det er viktig å påpeke at det finnes tilleggstoffer i både flasken med rødsprit og propanol. Det er disse tilleggstoffene som har noe å si! Det er disse som legger igjen "noe". Som du sa bestod 0.1% av rødsprit av aroma. Jeg ville anta at en del av aromastoffene er f.eks. benzen, som vil ligge igjen etter at vann og alkohol har fordampet. I og med at propanolen du kjøper på flaske er blå (ren propanol skal være blank), så ville jeg anta at tilleggstoffer er tilsatt propanolen for at vi ikke skal drikke den også (fullt mulig). Jeg antar derimot at mengden av tilsettningstoffer og typen ikke er det samme som for rødsprit, og at det er dette som kan være en grunn til at enkelte her på forumet mener rødsprit er dritt i forhold til propanol.

     

    -For å klargjøre en misforståelse: propanol er ikke etanol "basert". Jeg antar (håper) at du mener propanol er alkohol basert. Propanol og etanol er to forskjellige molekyler. Likheten mellom dem er (i hovedsak) alkoholgruppen -OH.

     

    -Ren sprit (etanol); altså 100% ren flytende sprit vil vi aldri kunne oppnå stabilt ved vanlig atmosfærisk trykk. Hvorfor: slå opp i leksikon. Høyeste volumprosent sprit er 96%. Hva er da vitsen med å påstå at en klut med 99% sprit er bedre til å løse opp noe med en en klut med propanol fra flaska du kjøpte på Esso?

  16. Quote:


    Rødsprit og aceton er etanol basert.


    Sist gang jeg sjekket, var ikke aceton etanol basert. Så vidt min kunnskap strekker til er ikke aceton et alkohol engang. Med formelen CH3-CO-CH3 burde aceton passe bedre i keton-gruppen. Det "nye" navnet på aceton vil da være propanon. Hvis du noen gang lurer på om et stoff er et alkohol, sett fokus på endelsen av ordet. Slutter det med -ol, er det et alkohol.

  17. Til personen som påsto at isopropanol er etanol basert:

     

    1C=Met; metanol

    2C=Et; etanol

    3C=Prop; propanol (isopropanol, 2-propanol)

    4C=But; butanol

    5C=Pent; pentanol

    6C=Hex; hexanol

    7C=Hept; heptanol

    osv.

     

    Det er den ikke.

     

     

    Men å påstå at rødsprit(nesten ren etanol) legger et fettlag, mens propanol(kjøpt på bensinstasjon)(også nesten ren propanol) ikke gjør det er en naturstridende selvmotsigelse. De to stoffene er så å si identiske i kjemiske egenskaper, og de fordamper nesten like fort.

    Det spørs litt (men ikke så mye, ca 0.1% er tilsetningstoffer) hva disse stoffene er tilsatt for at vi ikke skal drikke det. (Ja, det er fullt mulig å drikke propanol, men ikke særlig smart. Fylla varer i tre-fire dager, og du er dårlig i en uke. Noen studenter på Blindern gjorde dette for noen år siden.) Tilbake til poenget: Propanol og etanol er så og si det samme.

     

    Når det gjelder whitesprit, så består dette av hydrokarbon kjeder mellom C9 og C12 (til forskjell fra alkohol som har alkoholgruppen -OH i tillegg til hydrokarbonkjeden - Etanol og propanol har henholdsvis 2C og 3C) Pluss ca 17% aromater (antar dette er Benzen, BTW: kreftfremkallende!). Kort og godt: Whitesprit fordamper ikke så lett; dermed vil det ligge igjen rester for en god stund. Stearinvoks og asfalt er slektende på whitesprit. De inneholder bare mye lengre hydrokarbonkjeder (flere karbon atomer per molekyl). Men den "fettete" følelsen man får av stearin og asfalt er noenlunde den samme man vil få av å ta på whitesprit.

    Ville du renset prosessoren din med stearinlys?

    Som alle vet brenner stearinlys, dette gjelder også whitesprit. Sett at det ligger igjen litt whitespritrester på prosessoren din før du skal evt. overklokke den. Er det smart? Whitesprit brenner mye lettere enn stearin. (les: mindre varme skal til).

     

     

     

     

     

    [ Denne Melding var redigert av: (NH4)2Cr2O7 på 2002-03-26 14:22 ]

  18. Jeg skjønte ikke helt det med c = 4.18 (wattsekund/gram - Vann = 1 cal/g)

    Hvordan får du det til å bli wattsekund/gram?

     

    Men ellers en veldig OK formel!

     

    De trengs en kalori for å øke temperaturen på 1 gram vann en grad (strengt tatt, en grad over romtemperatur). En kalori er 4.18J (J=joule) Derfor trengs det 4.18J for å heve tempen 1 grad. Watt er joule per sekund. Wattsekund blir da joule per sekund per sekund. Er det rimelig å tro at noen loka Watt og joule?

×
×
  • Opprett ny...