Vinnerliste

Denne posten er sist oppdatert i oktober 2015 for å gi bedre innblikk i forskjellige teknologier som brukes til harrdisker samt gi en oppdatert produktoppdatering nederst i posten. Har du spørsmål om RAM kan de tas i tråden RAM-FAQ - Ofte stilte spørsmål og svar, spørsmål om SSD kan tas i tråden SSD-tråden: info om og diskusjon rundt SSD mens spørsmål om RAID-oppsett kan tas i tråden RAID for dummies og viderekommende. Først litt om de forskjellige type harddiskene Det finnes to vanlige standarer for oppkobling av harddisker. Dette er PATA (også kalt IDE) og SATA. Forskjellen i disse teknoligiene ligger i at PATA bruker pararell overføring av data og kan ha to disker på en ledning mens SATA har seriell overføring av data og har en harddisk per ledning. Overføringshastigeten til PATA er 133 MB/s mens på SATA er 150 megabyte pr. sekund for den første versjonen mens den er 300 megabyte pr. sekund for SATA II. Den hitil siste versjonen av SATA, som naturlig nok heter SATA III, har en overføringshastighet på 600 megabyte pr. sekund. Alle SATA-standardene er bakoverkompatible så det er ikke noe problem å bruke en SATA IIIdisk på en diskkontroller/hovedkort som søtter SATA II. Overføringshastigheten bestemmes med andre ord etter hvor rask harddisken er. Du finnes en info-tråd om SATA her men den er fra 2004 så det som står i førsteposten er udatert. Jeg har tatt den med for referansens skyld og for de som måtte sitte med (veldig) gamle systemer. SATA har nå også kommet i ekstern versjon, eSATA. Resultatet er raske eksterne harddisker, med samme brukervennligheten som det er på USB og FireWire disker. FireWire leverer dog opptil 6 ganger hastigheten til USB 2.0. Man slipper også at data må gå igjennom USB-bussen, men går direkte på SATA-kontrolleren. Det kreves at den eksterne enheten har egen strømforsyning, eller at den trekker strøm fra en egen USB-port. Pr 2014 er det imidlertid kun på Mac mini hvor porten ennå er standard, på samtlige andre modeller er den byttet ut med Thunderbolt I/O. Thunderbolt bruker MiniDisplay-porten på maskinen og støtte ropp til 10GB/s i overføring. Ganske nylig begynte Solid-state drive (SSD)-disker å bli allemannseie. Teknologien har eksistert en god stund men det er først nå nylig den har blitt såpass at alle kan ha den hjemme. Rent teknisk er det store forskjeller på SSD og alle andre typer harddisker. Både PATA, SATA, SAS og SCSI har en mekanisk lesearm som leser av data fra en eller flere magnetplater hvor det er lagret data. Dette genererer både støy og varme i maskinen. SSD er basert på minnebrikker, noe som gjør det helt lydløst samt at det ikke genererer noe varme. Siden SSD gir en kraftig forbedring i lastetid er disse diskene å foretrekke som systemdisker. (En systemdisk er den disken hvor operativsystemet og programmene er installert). Per i dag er SSD-disker ganske dyre per GB sammenlignet med SATA-disker så hvis du skal ha en disk for lagring er det anbefalt at du bruker SATA (eventuelt SAS hvis du har mye penger) til dette. Du kan lese mer om SSD i SSD-tråden på forumet. Hvor stor systemdisk du skal ha er litt avhengig av hva du skal bruke den til. Skal du bruke den til Office, surfing, lett spilling og så videre kan du klare deg med 120GB men du bør vurdere langt større systemdisk hvis du for eksempel spiller med gaming og følgelig skal installere store spill på maskinen. Du kan da sette en fast størrelse på swap/pagefilen og fjerne alle gjenopprettelsespunkter på maskinen for å spare plass. Flere forslag til tweaking av SSD'en, for både fart og og plassbesparing, kan du få på siden SSD Tweaks and Optimizations in Windows 7 eller Windows 7 Ultimate Tweaks & Utilities. Snarvei til de viktigste tweakene får du med programmet SSD Tweak Utility. For tweaking av Windows 8.1 kan du lese artikkelen Windows 8 tips: tweak and customise. Det finnes to typer flashbrikker i SSD'er. Disse er synkron eller usynkrone brikker. Disker med usynkron flash vil yte dårligere på sikt ettersom disken blir fyllt med data mens dem med synkron flash holder bedre på ytelsen over tid. Samsung SSD 830 og OCZ Agility 4 er trygge og bra kjøp på SSD-fronten. OCZ Agility 3 hadde en del problemer tidligere men dette har blitt ordnet i firmwareoppdateringer. Denne modellen er en av de raskeste hvis en kun ser på lese/skrivehastighet. Crucial m4 er fremdeles et bra kjøp selv om de begyner å henge litt etter tidligere nevnte modeller når det gjelder skrivehastighet. SAS (Serial Attached SCSI) er en ny generasjon av SCSI harddisker med sikte på mye høyere overføringshastigheter. SAS klarer dette ved bruk av seriell kommunikasjon, mot den eldre paralelle metoden som de mer tradisjonelle SCSI enhetene bruker. I 2009 kom en versjon av SAS som støtter 6.0 Gbit/s. Selv om denne hastigheten er den samme som SATA III har mange av SAS-diskene 15.000 RPM, konra 7.200 RPM på SATA-disker, noe som blant annet gir en kraftig økning i søketiden på diskene. SAS og SCSI er ganske dyre disker og er primært brukt i bedriftsammenheng. SCSI (Small Computer System Interface) er forgjengeren til SAS-standarden. Også disse diskene er en del dyrere enn SATA og PATA-disker. Med dagens parallell SCSI kan man ha inntil 16 enheter i et SCSI-domene. SCSI er disker som har en hatighet fra 10000 RPM til 15000 RPM. Fordelen med disse er at de jobber internt, altså hvis du kopierer en fil fra en SCSI disk til en annen SCSI disk så blir ikke CPU, HK berørt men SCSI kortet, det gjør at du slipper og sitte og vente på at dette blir ferdig og kan drive med mange andre ting på en gang. Bruk av store harddisker på gammel hardware og OS Det har hendt at folk har støtt på problemer når de har prøvd på bruke 3TB-disker som systemdisker. Dette skyldes at gamle operativsystem og hovedkort ikke har støtte for disker større enn 2.2 TB. Alle nyere hovedkort skal ha støtte for så store disker så lenge de har Unified Extensible Firmware Interface (UEFI). Har du eldre hovedkort kan du installere noe som heter HBA PCI Express card (ref denne siden) men siden disse kan koste litt så spørs det ikke om det kan være greit å bruke de pegene på et nytt hovedkort istedenfor. De eneste operativsystemene som kan boote fra disker større enn 2.2TB er 64-bit Windows Vista, Windows 7, Windows 8, Windows Server 2008 og senere, i tilleg til Itanium versjoner av Windows Server 2003 og Windows XP. Harddisker til lagring Det har ganske lenge vært vanlig å ha en disk til lagring og ha en disk som systemdisk. Dette gjør systemet mindre sårbart hvis systemdisken havarerer. Du vil dermed kunne beholde dataene dine mens du kan reinstallere på systemdisken uten at bilder og lignende blir rørt. Etter at SSD-diskene ble allemannseie vil jeg anbefale deg å ha en SSD-disk som systemdisk mens du bruker SATA-disker til lagring av data. SSD er per idag ganske dyrt per GB sammenlignet med SATA så det kan bli dyrt hvis du vil bruke SSD til lagring. Skal du bruke SATA som systemdisk bør du gå for 10.000 eller 7.200 RPM-versjonene mens du kan klare deg med 5.400-versjonene hvis du skal bruke diskene til lagring. Fordelen med å bruke 5.400 RPM-disker er at disse produserer mindre støy og varme enn de raskere diskene. Skal du bruke diskene til lagring er du dessuten ikke like avhengig av hastighet som du er på lasting av operativsystem og programmer. Hvordan redusere støy fra harddiskene En kan lett redusere vibrasjonsstøy fra SATA/PATA-disker ved hjelp av strikk. Når det gjelder strikkoppheng så er det viktig å velge ordentlig strikk, så man slipper at det blir tørt og sprekker etter en stund. Jeg har selv brukt Sunbeam Harddisk Silencer og var veldig positivt overrasket over hvor mye den reduserte støyen. Strikken ble etterhvert morken på disse men etter at jeg byttet ut strikkene med denne strikken har det egentlig vært stille. den strikken holder svært lenge med andre ord. En forumbruker laget en post på hvordan han lagde et eget, strikkbassert oppheng i maskinen. Den finner du her. Du kan også redusere støyen fra diskene ved å endre AAM. Kort fortalt vil det si at bevegelseshastigheten til lesearmene reduseres noe, og lydnivået senkes deretter. Du kan laste ned f.eks Hitachi Feature Tool eller Doc's AAM Tool for å justere verdien. 255 er antakelig default (maks fart/maks støy), mens 128 er minimum. Ulempen er at søketiden øker noe, så det blir et kompromiss mellom støy og hastighet du må finne ut av. Eksterne harddisker det har med tiden blitt ganske vanlig å ha ekstern hardisk enten for å ta backup eller for å ta med seg dokumenter rundt omkring. Eksterne harddisker kommer i to fysiske hovedstørrelser; 2.5" eller 3.5". Den største forskjellen på disse er at 3.5"-diskene krever ekstern strømkilde mens 2.5"-utgaven får strøm fra USB-kabelen og dermed ikke trenger den eksterne strømkilden. Disse diskene kan kobles opp ved hjem av eSATA, USB eller Firewire. Det krangles litt om hva som er raskest av Firewire og USB men i det store og hele er det så marginale forskjeller at jeg ikke tror du som forbruker til merke så stor forskjell ved vanlig bruk. Her er en oversikt over eksterne harddisker og her er en artikkel som går på forskjellene på disse standardene. Firewire, og til dels eSATA, er standarer som ikke har like stor utbredelse som USB så får min del går jeg for USB når jeg kjøper eksterne harddisker. Dette for å være sikker på at harddisken kan brukes på flest mulig steder. eSATA er den nyeste standarden av disse og dermed den raskeste. For sammenligning av eSATA og USB 3.0 kan du ta en titt på denne siden. Til slutt noen anbefalinger av interne harddisker Når det gjelder "gammeldagse" 3.5" SATA harddisker er Samsung Spinpoint F3 eller Samsung Spinpoint F4 sikre valg. Skal du har harddisker til NAS bør du vurdere WD Red NAS. Du vil i en del tilfeller få litt bedre ytelse hvis du kjøper to disker og setter de i RAID 0 men det er først og fremst et spørsmål om kostnad. Barracuda Green-serien har et litt frynsete rykte på grunn av støy og tidig død på diskene så jeg vil anbefale deg å unngå disse. Når det gjelder SSD går Samsung 850 pro og Intel 750/730 for å være veldig bra.