Gå til innhold

Anmeldelse: Etrian Odyssey (DS)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Haha, at det går an. Skjønte at anmeldelsen kom til å ende dårlig når jeg så overskrifta, men ikke at innholdet skulle være så labert. Første delen er med en sarkastisk undertone som ikke ligner grisen, og jeg synes du henger deg for mye opp i det enkle visuelle utseendet på spillet. Slik jeg ser det, er spillet en hyllest til de tidlige RPG-klassikerne(Wizardy etc.), med ekstremt høyt vanskelighetsnivå, egentegnet kart og liten stimuli i form av belønning.

 

Det som igjen er negativt, som du ganske riktig påpeker, er at de absurd vanskelige FOE-ene man fra tid til annen møter gjør at man blir fanget i et lite grindehelvete. Synes likevel ikke det er noe å grine så fælt på nesa for. For min del er det bare et herlig avbrekk fra dagens spill, og en påminnelse på hvordan spillene var før mediet ble så til de grader kommersialisert, de dagene hvor alt ikke var rosenrødt og enkelt som fy for å tilfredsstille dagens ADHD-action-barn. Det er igjen drøyt hvor mange timer man må legge igjen i dette spillet(selv tipper jeg det har gått langt over 100, sikkert mersom 140 timer), men i motsetning til deg, føler jeg absolutt ikke at jeg står tomhendt tilbake. Et opplagt spørsmål blir: Har du rundet hele spillet? Må innrømme at jeg tviler når jeg leser anmeldelsen.

 

Ble litt rotete dette her, men for å oppsummere: Jeg er skuffet over at du kategorisk avviser spillet, fremfor å påpeke at det er et spill som passer glimrende for enkelte(gjerne dedikerte fans av turbasert RPG av den gamle skolen), men som sannsynligvis passer dårlig for den jevne gamer. Jeg er helt enig i at spillet er enkelt i formen og kan komme til kort på enkelte områder, men synes rett og slett du vier disse sidene alt for mye oppmerksomhet. Selv ville jeg nok landet på en 6/10, men vi er jo alle forskjellige.

Lenke til kommentar
Haha, at det går an. Skjønte at anmeldelsen kom til å ende dårlig når jeg så overskrifta, men ikke at innholdet skulle være så labert. Første delen er med en sarkastisk undertone som ikke ligner grisen, og jeg synes du henger deg for mye opp i det enkle visuelle utseendet på spillet. Slik jeg ser det, er spillet en hyllest til de tidlige RPG-klassikerne(Wizardy etc.), med ekstremt høyt vanskelighetsnivå, egentegnet kart og liten stimuli i form av belønning.

 

Det som igjen er negativt, som du ganske riktig påpeker, er at de absurd vanskelige FOE-ene man fra tid til annen møter gjør at man blir fanget i et lite grindehelvete. Synes likevel ikke det er noe å grine så fælt på nesa for. For min del er det bare et herlig avbrekk fra dagens spill, og en påminnelse på hvordan spillene var før mediet ble så til de grader kommersialisert, de dagene hvor alt ikke var rosenrødt og enkelt som fy for å tilfredsstille dagens ADHD-action-barn. Det er igjen drøyt hvor mange timer man må legge igjen i dette spillet(selv tipper jeg det har gått langt over 100, sikkert mersom 140 timer), men i motsetning til deg, føler jeg absolutt ikke at jeg står tomhendt tilbake. Et opplagt spørsmål blir: Har du rundet hele spillet? Må innrømme at jeg tviler når jeg leser anmeldelsen.

 

Ble litt rotete dette her, men for å oppsummere: Jeg er skuffet over at du kategorisk avviser spillet, fremfor å påpeke at det er et spill som passer glimrende for enkelte(gjerne dedikerte fans av turbasert RPG av den gamle skolen), men som sannsynligvis passer dårlig for den jevne gamer. Jeg er helt enig i at spillet er enkelt i formen og kan komme til kort på enkelte områder, men synes rett og slett du vier disse sidene alt for mye oppmerksomhet. Selv ville jeg nok landet på en 6/10, men vi er jo alle forskjellige.

 

Eg skulle gjerne ha påpeika at spelet passar glimrande for folk, om eg var einig. At du seier det no, får så vere, men mean eg spelte dette, kunne eg ikkje sjå for meg korleis folk ville finne dette spesielt bra.

 

Som sagt i artikkelen er det fleire bra ting med spelet. Problemet er at eit solid kampsystem, og spanande mekanikkar for å utvikle ei gruppe, blir meiningslause når spelet blir så kjedeleg som det har blitt. FOEs er kanskje brutalt vanskelege, men det gjer ikkje sjølve spelet vanskeleg. Det gjer spelet dørgandes kjedeleg fram til du er sterk nok til å slå desse beista. Det handlar ikkje om utfordring heller, FOEs kan ta ein krigar med eitt slag i mange situasjonar, og då blir mykje av strategien borte.

 

Det eg enda opp med, var å måtte gå gjennom hundrevis av kjedelege, uinspirerande og fatalt lette kampar for å bygge opp gruppa. Medan eg med jamne mellomrom testa om eg var klar for å utfordre beistet.

 

Her er vi ved kjerna av alle problema med spelet. Når spelet først utfordrar, er det bra, men stort sett er det større utfordring i å slappe av i ein sofa, enn det er i å spele dette spelet. Alt takka vere at du må kjempe mot håplaust svake fiendar som du drep med eitt slag, i alt for lang tid.

 

Då blir det kjedeleg, og frykteleg kjedeleg for meg. Eg er stor fan av tradisjonelle trubaserte spel, men det i seg sjølv er ikkje nok til at eg kosar meg. Spelet må vere bra, og det blir ikkje bra sjølv om det er ein hyllest til Wizardry.

Lenke til kommentar

Spillet tilhører "dungeon crawler" sjangeren, som nesten er en helt egen sjanger under rollespill sjangeren, noe som den faste, mindre kompetente rollespillanmelderen burde ha vært ganske nøye med å nevne i anmeldelsen. De som ikke en gang vet hva det er kan holde seg unna, dette er ikke et typisk rollespill.

Endret av ShinQ
Lenke til kommentar
Spillet tilhører "dungeon crawler" sjangeren, som nesten er en helt egen sjanger under rollespill sjangeren, noe som den faste, mindre kompetente rollespillanmelderen burde ha vært ganske nøye med å nevne i anmeldelsen. De som ikke en gang vet hva det er kan holde seg unna, dette er ikke et typisk rollespill.

 

Eg veit godt kva type spel dette er. I staden for å spy ut frekke kommentarar som at eg er mindre kompetent, så kan du vel kanskje vurdere å fortelje oss nøyaktig kva som gjer dette spelet betre enn kva eg har konkludert med?

Lenke til kommentar
Tåler visst ikke kritikk så godt du.

 

Når anmelder blir utsatt for kritikk med innslag av personangrep, er det selvfølgelig at han må få lov til å forsvare seg.

 

At et spill er slik som spill var på 80-tallet gjør ikke at spillet blir bra i dag. Jeg tviler veldig på at Pong eller Pacman hadde fått bedre enn 4 av 10 i dag.

Lenke til kommentar
Som sagt i artikkelen er det fleire bra ting med spelet. Problemet er at eit solid kampsystem, og spanande mekanikkar for å utvikle ei gruppe, blir meiningslause når spelet blir så kjedeleg som det har blitt. FOEs er kanskje brutalt vanskelege, men det gjer ikkje sjølve spelet vanskeleg. Det gjer spelet dørgandes kjedeleg fram til du er sterk nok til å slå desse beista. Det handlar ikkje om utfordring heller, FOEs kan ta ein krigar med eitt slag i mange situasjonar, og då blir mykje av strategien borte.

Da vet du vel at de aller fleste FOEs i åpent landskap kan passeres uten å ty til kamp? Hvis man spaserer forbi dem, for så å ta dem på et senere tidspunkt, slipper man unna den verste grindingen. Mye mulig du også tenker på "bossene", da blir det fort verre med den strategien.

 

Uansett, jeg føler som sagt at du har straffet spillet for hardt på de områdene hvor det kommer til kort, og har latt subjektive irritasjonsmomenter skylegge den ellers flotte spillopplevelsen. Skal ikke ta opp den evige diskusjonen subjektivitet vs. objektivitet innen spillanmeldelser i alt for stor grad, men jeg synes det ble litt vel i overkant av førstnevnte. Tviler på at noen spillanmeldere liker den sammenligningen som jeg tar nå, men et kjapt søk på gamerankings.com ga meg et snitt på 74.8% for Etrian Odyssey. Mange av disse anmeldelsene har jeg lest tidligere(Gamespot, IGN, Eurogamer, 1UP, RPGfan), og det slår meg hvordan de kommer med mye av den samme kritikken som du kommer med, uten å totalslakte spillet av den grunn. Jeg respekterer for all del karakteren du har satt, og synes egentlig du rettferdiggjør den bra i form av det du skriver, men kan ikke si meg enig i mange av momentene du drar frem(som nevnt tidligere), og hvordan din oppfatning av disse tydeligvis har påvirket karakteren, da opplevelsen jeg satt igjen med var av en helt annen art.

Lenke til kommentar
Spillet tilhører "dungeon crawler" sjangeren, som nesten er en helt egen sjanger under rollespill sjangeren, noe som den faste, mindre kompetente rollespillanmelderen burde ha vært ganske nøye med å nevne i anmeldelsen. De som ikke en gang vet hva det er kan holde seg unna, dette er ikke et typisk rollespill.

 

Eg veit godt kva type spel dette er. I staden for å spy ut frekke kommentarar som at eg er mindre kompetent, så kan du vel kanskje vurdere å fortelje oss nøyaktig kva som gjer dette spelet betre enn kva eg har konkludert med?

 

Hvis du vet hva slags type spill dette er (noe jeg er sikker på at du ikke visste), så burde du ha visst at det som du har ramset opp utenom FOEs faktisk er kjennetegnet på dungeon crawl spill.

 

Det blir som at jeg slakter FPS spill fordi det er skyting i det. Selv om du ikke er så glad i sånne type spill er det ganske unødvendig å slakte det helt. Men jeg tror det mest er uvitenhet (null peiling på hvilken sjanger og hva du anmeldte) i dette tilfellet (som vanlig), enn ekstrem subjektivitet.

Lenke til kommentar
Som sagt i artikkelen er det fleire bra ting med spelet. Problemet er at eit solid kampsystem, og spanande mekanikkar for å utvikle ei gruppe, blir meiningslause når spelet blir så kjedeleg som det har blitt. FOEs er kanskje brutalt vanskelege, men det gjer ikkje sjølve spelet vanskeleg. Det gjer spelet dørgandes kjedeleg fram til du er sterk nok til å slå desse beista. Det handlar ikkje om utfordring heller, FOEs kan ta ein krigar med eitt slag i mange situasjonar, og då blir mykje av strategien borte.

Da vet du vel at de aller fleste FOEs i åpent landskap kan passeres uten å ty til kamp? Hvis man spaserer forbi dem, for så å ta dem på et senere tidspunkt, slipper man unna den verste grindingen. Mye mulig du også tenker på "bossene", da blir det fort verre med den strategien.

 

Uansett, jeg føler som sagt at du har straffet spillet for hardt på de områdene hvor det kommer til kort, og har latt subjektive irritasjonsmomenter skylegge den ellers flotte spillopplevelsen. Skal ikke ta opp den evige diskusjonen subjektivitet vs. objektivitet innen spillanmeldelser i alt for stor grad, men jeg synes det ble litt vel i overkant av førstnevnte. Tviler på at noen spillanmeldere liker den sammenligningen som jeg tar nå, men et kjapt søk på gamerankings.com ga meg et snitt på 74.8% for Etrian Odyssey. Mange av disse anmeldelsene har jeg lest tidligere(Gamespot, IGN, Eurogamer, 1UP, RPGfan), og det slår meg hvordan de kommer med mye av den samme kritikken som du kommer med, uten å totalslakte spillet av den grunn. Jeg respekterer for all del karakteren du har satt, og synes egentlig du rettferdiggjør den bra i form av det du skriver, men kan ikke si meg enig i mange av momentene du drar frem(som nevnt tidligere), og hvordan din oppfatning av disse tydeligvis har påvirket karakteren, da opplevelsen jeg satt igjen med var av en helt annen art.

 

Kva Gamerankings seier er veldig irrelevant for meg. Det er berre ei samling av andre folk sine meiningar, og om eg er ueinig, vil eg framleis vere det sjølv om nokon andre meiner noko anna. Det betyr ikkje at dei tar feil, det betyr berre at det faktisk finnest forskjellege meiningar om spelet. Noko eg eigentleg vil påstå det berre er bra for lesaren å vere klar over.

 

Når det er sagt, som eg skriv i artikkelen er det fleire ting ved spelet eg synest er bra. Problemet er at det heile blir dratt ut, og etter mitt syn øydelagdt, av endelaus grinding mot fiendar som gir deg veldig lite. Du får ikkje utnytta det gode kampsystemet sidan fiendar døyr etter eit slag, og du får ikkje mykje igjen for kampane heller. Eg har brukt heile dagar på å sitte med dette. Berre trykking på A, pluss ein og anna helsesjekk.

 

Men eg er spent på Etrian Odyssey II, der dei skal ha lagt inn ein autokamp-funksjon som let deg gå gjennom dei kjipaste kampane automatisk. Eg vil tru (håpe) at dette kan gjere den kjedelege grindinga ubetydeleg, slik at du heller kan fokusere på dei gode sidene ved spelet. Om det blir tilfelle, vil nok EOII kunne score mykje høgre :)

 

For der ligg hovudproblemet mitt med spelet, det blei kjedeleg. Frykteleg kjedeleg. Og når eg endar opp med å stirre ut av eit glas medan eg spelar, i timevis, samt sjekke klokka kvart femte minutt, då druknar det gode i ein svært lang gjesp. Men som sagt, ser ut til at dette kan bli ordna opp i med EOII, så eg må seie eg gledar meg litt :)

Lenke til kommentar
Som sagt i artikkelen er det fleire bra ting med spelet. Problemet er at eit solid kampsystem, og spanande mekanikkar for å utvikle ei gruppe, blir meiningslause når spelet blir så kjedeleg som det har blitt. FOEs er kanskje brutalt vanskelege, men det gjer ikkje sjølve spelet vanskeleg. Det gjer spelet dørgandes kjedeleg fram til du er sterk nok til å slå desse beista. Det handlar ikkje om utfordring heller, FOEs kan ta ein krigar med eitt slag i mange situasjonar, og då blir mykje av strategien borte.

Da vet du vel at de aller fleste FOEs i åpent landskap kan passeres uten å ty til kamp? Hvis man spaserer forbi dem, for så å ta dem på et senere tidspunkt, slipper man unna den verste grindingen. Mye mulig du også tenker på "bossene", da blir det fort verre med den strategien.

 

Uansett, jeg føler som sagt at du har straffet spillet for hardt på de områdene hvor det kommer til kort, og har latt subjektive irritasjonsmomenter skylegge den ellers flotte spillopplevelsen. Skal ikke ta opp den evige diskusjonen subjektivitet vs. objektivitet innen spillanmeldelser i alt for stor grad, men jeg synes det ble litt vel i overkant av førstnevnte. Tviler på at noen spillanmeldere liker den sammenligningen som jeg tar nå, men et kjapt søk på gamerankings.com ga meg et snitt på 74.8% for Etrian Odyssey. Mange av disse anmeldelsene har jeg lest tidligere(Gamespot, IGN, Eurogamer, 1UP, RPGfan), og det slår meg hvordan de kommer med mye av den samme kritikken som du kommer med, uten å totalslakte spillet av den grunn. Jeg respekterer for all del karakteren du har satt, og synes egentlig du rettferdiggjør den bra i form av det du skriver, men kan ikke si meg enig i mange av momentene du drar frem(som nevnt tidligere), og hvordan din oppfatning av disse tydeligvis har påvirket karakteren, da opplevelsen jeg satt igjen med var av en helt annen art.

 

Kva Gamerankings seier er veldig irrelevant for meg. Det er berre ei samling av andre folk sine meiningar, og om eg er ueinig, vil eg framleis vere det sjølv om nokon andre meiner noko anna. Det betyr ikkje at dei tar feil, det betyr berre at det faktisk finnest forskjellege meiningar om spelet. Noko eg eigentleg vil påstå det berre er bra for lesaren å vere klar over.

 

Når det er sagt, som eg skriv i artikkelen er det fleire ting ved spelet eg synest er bra. Problemet er at det heile blir dratt ut, og etter mitt syn øydelagdt, av endelaus grinding mot fiendar som gir deg veldig lite. Du får ikkje utnytta det gode kampsystemet sidan fiendar døyr etter eit slag, og du får ikkje mykje igjen for kampane heller. Eg har brukt heile dagar på å sitte med dette. Berre trykking på A, pluss ein og anna helsesjekk.

 

Men eg er spent på Etrian Odyssey II, der dei skal ha lagt inn ein autokamp-funksjon som let deg gå gjennom dei kjipaste kampane automatisk. Eg vil tru (håpe) at dette kan gjere den kjedelege grindinga ubetydeleg, slik at du heller kan fokusere på dei gode sidene ved spelet. Om det blir tilfelle, vil nok EOII kunne score mykje høgre :)

 

For der ligg hovudproblemet mitt med spelet, det blei kjedeleg. Frykteleg kjedeleg. Og når eg endar opp med å stirre ut av eit glas medan eg spelar, i timevis, samt sjekke klokka kvart femte minutt, då druknar det gode i ein svært lang gjesp. Men som sagt, ser ut til at dette kan bli ordna opp i med EOII, så eg må seie eg gledar meg litt :)

 

Som jeg sa tidligere, alt dette kjennetegner et "dungeon crawl" spill. Liker du det ikke, så spill noe annet, å slakte det blir for dumt.

 

Skal bare informere deg at EO2 er nøyaktig det samme som det første. Forskjellen er autocombat der du trykker L (i EO1 holder det å trykke inn A og holde det), og de nye klassene Gunner og Beast. Og noen snarveier her og der i hulen. Over 30 timers spilletid.

 

Sjangeren er dungeon crawl, slutt å syt, og ikke slakt EO2 når den kommer til europa bare fordi du ikke liker sjangeren. Få en annen anmelder til å gjøre jobben.

Endret av ShinQ
Lenke til kommentar
Som jeg sa tidligere, alt dette kjennetegner et "dungeon crawl" spill. Liker du det ikke, så spill noe annet, å slakte det blir for dumt.

 

Skal bare informere deg at EO2 er nøyaktig det samme som det første. Forskjellen er autocombat der du trykker L (i EO1 holder det å trykke inn A og holde det), og de nye klassene Gunner og Beast. Og noen snarveier her og der i hulen.

 

Sjangeren er dungeon crawl, slutt å syt, og ikke slakt EO2 når den kommer til europa bare fordi du ikke liker sjangeren. Få en annen anmelder til å gjøre jobben.

 

Eg syt ikkje, har ingen grunn til det, eg berre gjer jobben min, som er å vurdere eit spel. Slik sett er det eigentleg du som står for sytinga her sidan du aldri greie å akseptere minge meiningar om spel, og difor må ty til billege taktikkar som personlege angrep, og synsing om kva eg (ikkje) har greie på. Eller kva? :)

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...