Ingen nettskatt i USA

[abene]

Forbudet mot å skattlegge Internett-tjenester i USA er nå blitt forlenget med fire år.

Les mer

[josh909]

Litt trist, når et av alternativene var å utvide forbudet til å gjelde på ubestemt tid.

[Blåbær]

Skjønte ikke helt det der, snakk om at selskaper som tilbyr internettjenester ikke skal betale skatt eller at tjenestene i seg selv ikke skal betale skatt?

 

Syns at de bør betale skatt på inntektene som alle andre.

[genstian]

Det kan gå mot skattlegging for bruk av Internett til høsten - i USA. Den amerikanske kongressen vurdere nemlig å fjerne et forbud mot nettopp en slik skatt.

 

Dermed kan det være aktuelt å skattlegge tjenester som netthandel, bredbånd, bruk av e-post og andre nettjenester. Dersom dette fører frem vil det bety betydelig inntekstskilde for amerikansk stat og kommuner.

 

Enkelte kongressmedlemmer mener at dersom ikke en slik skatt blir innført, vil det være nødvendig med økt skatt på andre områder.

[Blåbær]

Var kun 2 som stemte imot denne loven, men jo jeg ser fordelene av å skattlegge salg av epost-tjenere til bedrifter, at ebay skal betale skatt av inntektene sine.

 

Syns det er rart at det ikke skattelagt på vanlig måte som alt annet. Da internett andelen av alt handel kommer bare til å øke i årene fremover fra tradisjonelle tjenester.

[AndersT2]

Det kan gå mot skattlegging for bruk av Internett til høsten - i USA. Den amerikanske kongressen vurdere nemlig å fjerne et forbud mot nettopp en slik skatt.

 

Dermed kan det være aktuelt å skattlegge tjenester som netthandel, bredbånd, bruk av e-post og andre nettjenester. Dersom dette fører frem vil det bety betydelig inntekstskilde for amerikansk stat og kommuner.

 

Enkelte kongressmedlemmer mener at dersom ikke en slik skatt blir innført, vil det være nødvendig med økt skatt på andre områder.

 

Å fortsette ett slikt forbud hadde aldri blitt aktuelt her hjemme.

 

Når politikerene våre leser dette så får de nok en ny ide om skattlegging. Men det har vi vel allerede når vi betaler mva på abonnentet tipper jeg.

 

 

Men husk også at det amerikanske markedet fungerer annerledes enn her hjemme. I Norge så er økonomien basert på sparing. Mens i USA så er det forbruk. Når ting er billigere så forventes det at det kjøpes mer. Og hvis de legger skatt på nett tilgang i USA, så regner de det vel som sikkert at de som tjener på slike tjeneste, leverandører, nett butikker osv vil få mindre omsettning, som igjen betyr mindre arbeidsplass, skatt til stat osv.

[Simen1]

Når politikerene våre leser dette så får de nok en ny ide om skattlegging.

Det virker som det er snakk om moms ja. I Norge har vi forbud mot moms på enkelte varer som f.eks aviser. Kiwi har en politisk reklamekampanje på TV for å fjerne moms på frukt og grønt helt. (I dag er den 13%) Når man tenker på at momsen går til gode formål som gavner hele samfunnet uten at vi tenker så mye over det daglig så er det bare fornuftig at vi har moms. Konkurransemessig er det uheldig å ha forskjellige moms-satser på forskjellige varetyper fordi det skaper en kunstig konkurransefordel for de momsfrie eller momsreduserte varene i forhold til de med normal moms. Sunn konkurranse mellom alle varegrupper mener jeg man bare kan oppnå ved å ha et likt momsnivå på alle varer.

 

Jeg synes det er merkelig av USA å stemme så ivrig for momsfritak. De har jo valget mellom å enten gjøre levekårene ennå bedre for industrien deres eller å gjøre forholdene bedre for det offentlige. Disse politikerne stemmer altså for mindre penger til å dekke krigs-kostnader, mindre til offentlige skoler osv. Akkurat som om det offentlige har for bra økonomi i forhold til det industrien deres har. Merkelig land det der. De med god økonomi skal stadig få det bedre mens de med dårlig økonomi skal stadig få det verre.

[martinus]

Jeg synes det er merkelig av USA å stemme så ivrig for momsfritak. De har jo valget mellom å enten gjøre levekårene ennå bedre for industrien deres eller å gjøre forholdene bedre for det offentlige. Disse politikerne stemmer altså for mindre penger til å dekke krigs-kostnader, mindre til offentlige skoler osv. Akkurat som om det offentlige har for bra økonomi i forhold til det industrien deres har. Merkelig land det der. De med god økonomi skal stadig få det bedre mens de med dårlig økonomi skal stadig få det verre.

 

 

Du må nesten vise til noen kilder som viser at de fattige får det verre. Det er ikke nødvendigvis sånn at en sterk offentlig. Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

[ATWindsor]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

[martinus]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

 

 

Det går jo selfølgelig ikke ann å senke nivået på skattene i det uendelige, men det er vanlig praksis og "godkjent" teori at, setter du ned skatter/avgifter/renter går økonimien bedre, og skatte-inntektene øker. Men det som var poenget her er jo hvordan dette påvirker befolkningen. At staten tar inn mer skatt vil jo utvilsomt ikke komme de fattige til gode? Jo mer de får beholde av pengene jo bedre.

Endret 17. oktober 2007 av martinus

[ATWindsor]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

 

 

Det går jo selfølgelig ikke ann å senke nivået på skattene i det uendelige, men det er vanlig praksis og "godkjent" teori at, setter du ned skatter/avgifter/renter går økonimien bedre, og skatte-inntektene øker. Men det som var poenget her er jo hvordan dette påvirker befolkningen. At staten tar inn mer skatt vil jo utvilsomt ikke komme de fattige til gode? Jo mer de får beholde av pengene jo bedre.

 

Om du totalt ignorerer at staten også deler ut goder og penger, så er jo det rett ja. Ellers er jeg ganske skeptisk til denne "allment godkjente teorien", du innser jo selv at et sted går grensen, så hvor går den?

 

AtW

[sannheten_666]

Du må nesten vise til noen kilder som viser at de fattige får det verre. Det er ikke nødvendigvis sånn at en sterk offentlig. Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

 

påstanden din er at det er et universelt faktum at lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. alle som driver med økonomi vet at det ikke er så enkelt.

Endret 17. oktober 2007 av hardrock_ram

[Marasmus]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

 

 

Det går jo selfølgelig ikke ann å senke nivået på skattene i det uendelige, men det er vanlig praksis og "godkjent" teori at, setter du ned skatter/avgifter/renter går økonimien bedre, og skatte-inntektene øker. Men det som var poenget her er jo hvordan dette påvirker befolkningen. At staten tar inn mer skatt vil jo utvilsomt ikke komme de fattige til gode? Jo mer de får beholde av pengene jo bedre.

 

Om du totalt ignorerer at staten også deler ut goder og penger, så er jo det rett ja. Ellers er jeg ganske skeptisk til denne "allment godkjente teorien", du innser jo selv at et sted går grensen, så hvor går den?

 

AtW

 

Det ER en allment "godkjent" teori at økonomien bedres og velstanden øker når skattene senkes. En bedrift som skattlegges hardt vil bruke mye lenger tid på å vokse enn en som ikke skattes. En privat person som tjener godt vil som regel spytte overskudd av penger inn i bedrifter som kan bruke dem til å vokse raskere etc. Det er egentlig et hav av faktorer ute og går. Konklusjonen er at knallhard skatt er sirup i økonomien. "Riktige" skatter kan derimot smøre økonomien. Dvs. skatter som går til flyplasser, veier, lov og orden osv. Det er egentlig bare å spille Sim City, så ser man hvordan det fungerer. I tillegg må man ikke glemme at det koster en formue å forvalte denne overdrevne utdelingen av goder og penger. Slik det er nå har en normal nordmann som forbruker det meste han tjener over 80 % effektiv skatt. Da regner man med 36 % inntektsskatt, 25 % moms, bensinavgift, veiavgift, bilavgift, dokumentavgift, kommunale avgifter, mange avgifter jeg ikke kommer på og til syvende og sist arveavgift når du kreperer. Det virker helt sinnsykt å tenke over at staten grafser til seg nesten alt man tjener.

[Simen1]

Hvordan definerer du velstanden? Private penger til eget fritt bruk? I så fall så glemmer man verdien av å slippe å betale for gode skoler, helseforsikring og en rekke andre ting som det offentlige betaler for folket. Dvs. det er jo folket som betaler utgiftene for det offentlige men det er jo ikke målbar velferd i form av penger til privat bruk.

 

Du sier staten grafser til seg over 80% av det man tjener. Vel, dette er jo en sannhet med modifikasjoner. Man mottar jo også tjenester og samfunnsmessige sikkerhetsnett som har en veldig høy verdi. Pengesystemet er en runddans der man både får og bruker penger. Man er bare en del av sirkelen og store deler av sirkelen er også innom staten på sin rundgang.

 

Prøv å tenk deg et helt liv og hvor mye offentlig støtte et gjennomsnittsmenneske får opp gjennom livet. Barndommen, alderdommen, perioder med sykefravær, sykdom, utdanning, veier, rettshjelp, et land som er forsvart mot fiender, osv.

[martinus]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

 

 

Det går jo selfølgelig ikke ann å senke nivået på skattene i det uendelige, men det er vanlig praksis og "godkjent" teori at, setter du ned skatter/avgifter/renter går økonimien bedre, og skatte-inntektene øker. Men det som var poenget her er jo hvordan dette påvirker befolkningen. At staten tar inn mer skatt vil jo utvilsomt ikke komme de fattige til gode? Jo mer de får beholde av pengene jo bedre.

 

Om du totalt ignorerer at staten også deler ut goder og penger, så er jo det rett ja. Ellers er jeg ganske skeptisk til denne "allment godkjente teorien", du innser jo selv at et sted går grensen, så hvor går den?

 

AtW

 

Det ER en allment "godkjent" teori at økonomien bedres og velstanden øker når skattene senkes. En bedrift som skattlegges hardt vil bruke mye lenger tid på å vokse enn en som ikke skattes. En privat person som tjener godt vil som regel spytte overskudd av penger inn i bedrifter som kan bruke dem til å vokse raskere etc. Det er egentlig et hav av faktorer ute og går. Konklusjonen er at knallhard skatt er sirup i økonomien. "Riktige" skatter kan derimot smøre økonomien. Dvs. skatter som går til flyplasser, veier, lov og orden osv. Det er egentlig bare å spille Sim City, så ser man hvordan det fungerer. I tillegg må man ikke glemme at det koster en formue å forvalte denne overdrevne utdelingen av goder og penger. Slik det er nå har en normal nordmann som forbruker det meste han tjener over 80 % effektiv skatt. Da regner man med 36 % inntektsskatt, 25 % moms, bensinavgift, veiavgift, bilavgift, dokumentavgift, kommunale avgifter, mange avgifter jeg ikke kommer på og til syvende og sist arveavgift når du kreperer. Det virker helt sinnsykt å tenke over at staten grafser til seg nesten alt man tjener.

 

 

Nuff said. Grensen går når staten ikke har penger til å drive med sine kjerneoppgaver. Så blir det opp til oss å finne ut hva vi vil staten skal gjøre for oss. Jeg greier enkelt å bestemme hva jeg skal spise, hvor barna mine skal oppholde seg når jeg er på jobb og jeg tar også vare på helsen min selv, derfor liker jeg ikke at staten skal gjøre dette for meg, og så kreve penger for å gjøre dette. Derimot å bygge veier og arrestere skurker klarer jeg ikke selv, derfor vil jeg at staten tar ansvar for veibygging og politi.

 

Det finst jo også noen ganske liberale mennesker som argumenterer for frivillig skatt, men det er jeg ingen fan av.

[Marasmus]

Prøv å tenk deg et helt liv og hvor mye offentlig støtte et gjennomsnittsmenneske får opp gjennom livet. Barndommen, alderdommen, perioder med sykefravær, sykdom, utdanning, veier, rettshjelp, et land som er forsvart mot fiender, osv.

 

Et gjennomsnittsmenneske gir mer enn det får igjen. I løpet av livet tjener en nordmann i gjennomsnitt ca. 12 millioner kroner. Staten disponerer da ca. 10 av de millionene, som utgjør ca. 170 000 i året fra fødsel til død. Jeg tviler meget sterkt på at man får dem igjen i form av tjenester staten leverer. En stor del av det beløpet går til unødvendige tjenester som helsevesen, barnehager, trygd og andre støtteordninger, samt et ineffektivt, drøvtyggende byråkrati. Kunne jeg satt 100 000 i året på bok hadde jeg vært klar for det meste, selv om jeg måtte dekke det selv.

Endret 17. oktober 2007 av Marasmus

[sannheten_666]

Et gjennomsnittsmenneske gir mer enn det får igjen. I løpet av livet tjener en nordmann i gjennomsnitt ca. 12 millioner kroner. Staten disponerer da ca. 10 av de millionene, som utgjør ca. 170 000 i året fra fødsel til død. Jeg tviler meget sterkt på at man får dem igjen i form av tjenester staten leverer. En stor del av det beløpet går til unødvendige tjenester som helsevesen, barnehager, trygd og andre støtteordninger, samt et ineffektivt, drøvtyggende byråkrati. Kunne jeg satt 100 000 i året på bok hadde jeg vært klar for det meste, selv om jeg måtte dekke det selv.

 

 

det er folk som lever i rullestol hele livet og er avhengig av mange ansatte personer rundt seg. det er folk som mottar trygd etter å ha blitt skadet etter noen få år i arbeidslivet osv. du har alle røyksoppene som trenger operasjoner som koster flere hundre tusen. til sist har man sosialhjelpsmottakere, som jeg tviler på at utgjør den helt store utgiftsposten. i tillegg kommer jo politi, forsvar, uhjelp og slike ting man ser lite av i det daglige livet. så nei, du får ikke det meste igjen, men det er heller ingen hemmelighet. dette er jo et av kjerneforskjellene på høyre og venstresida i dag. høyresida er for at mer går tilbake til den enkelte, på bekostning av de nevnte oppgavene, pluss en hel haug andre. venstresida har det omvendte standpunktet. de som tjener over snittet får beholde mindre av pengene sine, mens "vinnerne" er de som er lavest, uten jobb osv.

 

EDIT: alle på høyresida elsker å hakke på byråkratiet, som visstnok er så enormt mye større enn det er behov for. skulle likt å se noen tall på dette.

Endret 17. oktober 2007 av hardrock_ram

[nercix]

Prøv å tenk deg et helt liv og hvor mye offentlig støtte et gjennomsnittsmenneske får opp gjennom livet. Barndommen, alderdommen, perioder med sykefravær, sykdom, utdanning, veier, rettshjelp, et land som er forsvart mot fiender, osv.

 

Et gjennomsnittsmenneske gir mer enn det får igjen. I løpet av livet tjener en nordmann i gjennomsnitt ca. 12 millioner kroner. Staten disponerer da ca. 10 av de millionene, som utgjør ca. 170 000 i året fra fødsel til død. Jeg tviler meget sterkt på at man får dem igjen i form av tjenester staten leverer. En stor del av det beløpet går til unødvendige tjenester som helsevesen, barnehager, trygd og andre støtteordninger, samt et ineffektivt, drøvtyggende byråkrati. Kunne jeg satt 100 000 i året på bok hadde jeg vært klar for det meste, selv om jeg måtte dekke det selv.

Er nok enig med Marasmus her Simen1.

 

Greit nok alle godene vi får osb.

 

Når ein mottek eller får ei gode/offentleg teneste bør ein stille seg spørsmåla:

1. Treng eg verkeleg dette?

2. Tilfredstiller goda/tenesta mine krav?

 

I veldig mange tilfeller (sikkert opp i mot 85-95%) er svaret nei på eitt av desse spørsmåla.

 

Sett no att eg ikkje vil ha mine barn i barnehagen, og lét kona vere heime med dei mandag-onsdag, eg er heime med dei torsdag-laurdag og vi har barnevakt på søndagar. Er det då riktig at eg og kona at staten skal køyre tusenvis av våre skattekroner gjennom eit byråkrati (der halvparten av pengane forsvinn undervegs) for å subsidiere andre sine barnehageplassar.

 

Og kanskje eg også burde la barna mine gå i den offentlege skulen? Falleferdige skulebygg, dårleg reinhald, og lærarar som nesten har stykkarakterer. Jauda, må nok vere med å betale i dette også, selv om eg let barne mine gå på privatskule.

 

Helsevesen

Eldre omsorg

++

 

Private leverer betre tenester (viss dei ikkje har monopol).

 

Altså eit sånnt system fører til to ting:

Misnøye og dobbelt betaling (får jo att litt pengar, men ikkje nok).

 

Eg må betale for ei teneste eg ikkje vil ha, sidan den offentlege ikkje var god nok, også må eg sjølvsagt igjen betale private bedrifter (som for ein gong skyld prøver å tilfredstille mine krav) for «tilsvarande» tenester.

 

Og når vi først er igang med politikk:

Enten så må staten ordne med skikkelege vegar, eller så må avgiftene på offroad-bilar (Jeep) settast ned!

 

Staten (satan) sine «goder», er ikkje for folk med godt norsk bondevett, og undergraver dessutan alt som heiter valgfriheit.

 

Det er ikkje det å betale skatt som plager meg, men at skattepengene blir brukt til at vi skal få det «bedre», kunne staten passa sine saker (vei, politi, brannvesen, etc), og vi fekk passe våre saker, så hadde det ikkje vore noke problem.

 

nercix

(Trur det vart litt OT, men det er godt å få ut frustrasjonen)

[ATWindsor]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

 

 

Det går jo selfølgelig ikke ann å senke nivået på skattene i det uendelige, men det er vanlig praksis og "godkjent" teori at, setter du ned skatter/avgifter/renter går økonimien bedre, og skatte-inntektene øker. Men det som var poenget her er jo hvordan dette påvirker befolkningen. At staten tar inn mer skatt vil jo utvilsomt ikke komme de fattige til gode? Jo mer de får beholde av pengene jo bedre.

 

Om du totalt ignorerer at staten også deler ut goder og penger, så er jo det rett ja. Ellers er jeg ganske skeptisk til denne "allment godkjente teorien", du innser jo selv at et sted går grensen, så hvor går den?

 

AtW

 

Det ER en allment "godkjent" teori at økonomien bedres og velstanden øker når skattene senkes. En bedrift som skattlegges hardt vil bruke mye lenger tid på å vokse enn en som ikke skattes. En privat person som tjener godt vil som regel spytte overskudd av penger inn i bedrifter som kan bruke dem til å vokse raskere etc. Det er egentlig et hav av faktorer ute og går. Konklusjonen er at knallhard skatt er sirup i økonomien. "Riktige" skatter kan derimot smøre økonomien. Dvs. skatter som går til flyplasser, veier, lov og orden osv. Det er egentlig bare å spille Sim City, så ser man hvordan det fungerer. I tillegg må man ikke glemme at det koster en formue å forvalte denne overdrevne utdelingen av goder og penger. Slik det er nå har en normal nordmann som forbruker det meste han tjener over 80 % effektiv skatt. Da regner man med 36 % inntektsskatt, 25 % moms, bensinavgift, veiavgift, bilavgift, dokumentavgift, kommunale avgifter, mange avgifter jeg ikke kommer på og til syvende og sist arveavgift når du kreperer. Det virker helt sinnsykt å tenke over at staten grafser til seg nesten alt man tjener.

 

Så du kutter allerede ute påstanden om høyere offentlig inntekter når skatteprosenten blir lavere? Du begynte jo med den påstanden, men du har nå gradvis dreid det over til den mer generelle "økonomien går bedre", som er en helt annen påstand enn "høyere offentlige inntekter". Deretter virker det som du gjør den mest grunnleggene tabben angående ntten for et samfunn, nemlig å annta at god samlet økonomi er et mål i seg selv. Det kan være et godt redskap, men er et elendig mål.

 

AtW

[idos]

Prøv å tenk deg et helt liv og hvor mye offentlig støtte et gjennomsnittsmenneske får opp gjennom livet. Barndommen, alderdommen, perioder med sykefravær, sykdom, utdanning, veier, rettshjelp, et land som er forsvart mot fiender, osv.

 

Et gjennomsnittsmenneske gir mer enn det får igjen. I løpet av livet tjener en nordmann i gjennomsnitt ca. 12 millioner kroner. Staten disponerer da ca. 10 av de millionene, som utgjør ca. 170 000 i året fra fødsel til død. Jeg tviler meget sterkt på at man får dem igjen i form av tjenester staten leverer. En stor del av det beløpet går til unødvendige tjenester som helsevesen, barnehager, trygd og andre støtteordninger, samt et ineffektivt, drøvtyggende byråkrati. Kunne jeg satt 100 000 i året på bok hadde jeg vært klar for det meste, selv om jeg måtte dekke det selv.

Er nok enig med Marasmus her Simen1.

 

Greit nok alle godene vi får osb.

 

Når ein mottek eller får ei gode/offentleg teneste bør ein stille seg spørsmåla:

1. Treng eg verkeleg dette?

2. Tilfredstiller goda/tenesta mine krav?

 

I veldig mange tilfeller (sikkert opp i mot 85-95%) er svaret nei på eitt av desse spørsmåla.

 

Sett no att eg ikkje vil ha mine barn i barnehagen, og lét kona vere heime med dei mandag-onsdag, eg er heime med dei torsdag-laurdag og vi har barnevakt på søndagar. Er det då riktig at eg og kona at staten skal køyre tusenvis av våre skattekroner gjennom eit byråkrati (der halvparten av pengane forsvinn undervegs) for å subsidiere andre sine barnehageplassar.

 

Og kanskje eg også burde la barna mine gå i den offentlege skulen? Falleferdige skulebygg, dårleg reinhald, og lærarar som nesten har stykkarakterer. Jauda, må nok vere med å betale i dette også, selv om eg let barne mine gå på privatskule.

 

Helsevesen

Eldre omsorg

++

 

Private leverer betre tenester (viss dei ikkje har monopol).

 

Altså eit sånnt system fører til to ting:

Misnøye og dobbelt betaling (får jo att litt pengar, men ikkje nok).

 

Eg må betale for ei teneste eg ikkje vil ha, sidan den offentlege ikkje var god nok, også må eg sjølvsagt igjen betale private bedrifter (som for ein gong skyld prøver å tilfredstille mine krav) for «tilsvarande» tenester.

 

Og når vi først er igang med politikk:

Enten så må staten ordne med skikkelege vegar, eller så må avgiftene på offroad-bilar (Jeep) settast ned!

 

Staten (satan) sine «goder», er ikkje for folk med godt norsk bondevett, og undergraver dessutan alt som heiter valgfriheit.

 

Det er ikkje det å betale skatt som plager meg, men at skattepengene blir brukt til at vi skal få det «bedre», kunne staten passa sine saker (vei, politi, brannvesen, etc), og vi fekk passe våre saker, så hadde det ikkje vore noke problem.

 

nercix

(Trur det vart litt OT, men det er godt å få ut frustrasjonen)

 

Dersom du synest en barnehage ikkje god nok kan du ha barnet ditt i en privat barnehage.. og støtten er liket stor til en privat barnehage som til en offentlig. (har selv ett barna mine i en privat andelsbarnehage ) så der tar du feil.

 

Staten betaler mange tusen kroner i måneden til min private barnehage (der barnet mitt går) for at jeg skal kunne betale like mye som i en offentlig barnehage. Skulle jeg betalt hele plassen selv måtte jeg ha punget ut med ca 16 til 17 000 kr pr måned. tror jeg.. (støtte + foreldrepenger på ca 2250 )

 

Bare et raskt regnestykke ( i barnehagen går der 30 barn. Foreldrebetalingen er ca 2200 altså ca 66000 kr i måneden. Hvor mange ansatte får du får det.. 1,5 eller noe i den duren (husk arbeidsgivar avgift på ca 14%) og da er det ikke penger igjen til bygg, utflukter, sjukepenger til de ansatte, m.m.

 

Det samme gjelder skoler. Staten betaler en viss sum pr elev uansett om de går i private skoler eller i offentlige ( så sant skolen tilfrestiller statens krav til opplæring.)

 

Så er spørsmålet.. skal private grupper (som i utgangspunktet bare er interressert i å få sugerøret sitt ned i

statskassa.

 

 

Hva koster det så å å få gå i barnehage og på skole..

 

statstøtten til private barnehager og skoler størrelse men den ligger fra 100 000 til 200 000 pr barn/elev i året.

 

la oss ta middelveien og si 150 000 i året.

 

(4+4+3+3+3)*150 000 = 2550000 kroner får "du" av staten for at du skal utdanne deg og bli til et arbeidsdyktig menneske. Skulle du nå være så uheldig å bli påkjørt eller ramle å brekke beinet.. ja eller bare at fu må til legevakten for å få pennicillin vær klar for å betale alt fra ca 3000 kroner for en resept til 40 000 for et beinbrudd.. kjører du i grøften og må på rehabillitering alt fra 1 000 000 til det ti doble.. (en gjennomsnittsulykke koster det norske samfunn ca 1000 000 kr)

 

Går du deg vill i fjellet og må reddes ut med helikopter.. må du belage deg på å bli gjeldssalve da også..

 

Når du som 53 åring får diabetes 2 og må til doktor jevnlig.. og du "glemte" å betale sykesforsikringen på flere tusen å måneden.. ... synd.

 

Synet ditt representerer et navlebeskuende egosentrisk syn der du hever deg selv over/foran samfunnet. Hvorfor skal jeg betale for at andre skal ligge på sykehus og så videre.. det gjør meg kvalm..

 

Det er en grunn til at Norge ligger over USA som beste land å bo i..

Endret 18. oktober 2007 av idos