Skolelinux 3.0 ute

[abene]

Datasystemet Skolelinux er nå sluppet i en oppdatert versjon som skal være enklere å installere samtidig som den krever mindre vedlikehold.

Les mer

[Mr.SS]

Noen som har erfaring med systemet og kan si om det er noe bra?

[Squeegie]

"Full støtte for tynnklienter."

 

Hvilken terminalstøtte har Skolelinux?

 

Og hvem fant på ordet lavkaloriklient ? Det finnes ikke ett treff på google av det ordet.

[Glufsa]

Jeg har erfaring med det, og hvis de som administrerer "anlegget" ikke gjør det godt nok, så er det dritt...

[VikinGz]

Det skjer dessvere at få skoler går over, der jeg gikk ble vi utvist om vi viste oss i nette med annet operativsystem enn windows xp pro... noen i microsoft som har gjort lobbyvirksomheten sin i vertfall.

[-x-]

"Full støtte for tynnklienter."

 

Hvilken terminalstøtte har Skolelinux?

 

Og hvem fant på ordet lavkaloriklient ? Det finnes ikke ett treff på google av det ordet.

9138191[/snapback]

 

Lavkaloriklient høres ut som en ubrukelig oversettelse av ... noe. Kanskje halvtynne klienter?

 

Hva lurer du egentlig på når du spør "hvilke terminalstøtte har skolelinux?"

[Dr3as]

Er nok halvtykke klienter som er ment her er jeg redd.

 

Får ta å teste dette på jobben etter ferien, har testet de fleste build som har kommet fra før.

 

Selv synes jeg Skolelinux er et veldig godt alternativ til diverse andre operativsystem. Jeg er kanskje litt inhabil siden jeg jobber med dette daglig, men et skolesystem skal stort sett være stabilt, ha et begrenset bruksområde og være billig.

 

Dette er da min private mening(Slenger på denne nederst her jeg).

[tingo]

"Full støtte for tynnklienter."

 

Hvilken terminalstøtte har Skolelinux?

9138191[/snapback]

Tynnklientløsningen er basert på LTSP. Dermed støtter den i prinsippet det samme som LTSP, men jeg vet ikke om du for eksempel kan ha en Windows / Citrix terminalserver i en Skolelinux-løsning, og at Skolelinux tynnklienter bruker den.

[-x-]

Er nok halvtykke klienter som er ment her er jeg redd.

 

 

Halvtynn, halvtykk - har hørt begrepet kvarttynn også.

Vet du om det finnes en mer eller mindre offisiell definisjon av de ulike kombinasjonene av server og klient?

Jeg har grublet meg frem til denne tabellen :

 

Server                   | Klient             |  Betegnelse
------------------------------------------------------------
OS, applikasjoner, filer |                |  Tynn klient
------------------------------------------------------------
OS, filer                |  applikasjoner     |  Tynn med local apps.
------------------------------------------------------------
applikasjoner, filer     |  OS                |  Halvtynn
------------------------------------------------------------
filer                    |  OS, applikasjoner |  Tjukk

[Dr3as]

En ting til som burde være med i bildet, nemlig om lokalt maskinvare brukes.

 

Jeg har personlig gitt opp alle de forskjellige betegnelsene, folk blander og roter så mye.

[kommers]

Mr.SS: For å lese noen erfaringer (riktignok er de fleste der noen år gamle, og som dermed gjelder eldre versjoner av Skolelinux) så kan du ta en titt her.

 

Til de som stusser over betegnelsen av "lavkaloriklienter" så er det ment som en norsk oversettelse av den engelske betegnelsen "LowFat clients" (det vil i hvert fall gi deg noen hits i en WWW-søkemotor). Greia er vel at disse maskinene er diskløse, men i motsetning til tynne klienter lastes programmer fra serveren til klientens RAM der de kjøres lokalt med klientens CPU, men all lagring av applikasjonsdata osv må føres tilbake igjen for lagring på serveren.

[Knut Yrvin]

Noen som har erfaring med systemet og kan si om det er noe bra?

9138164[/snapback]

Ja. Det er laget en omfattende erfaringsrapport om bruk av Skolelinux fra fem norske kommuner. Rapporten heter: Ressurssparing med åpne kildekodeløsninger i skolen.

 

Rapporten som viser erfaringer fra sentralisert drift av Skolelinux, belyser hva systemene koster, hvordan kommunene har bygd ut datanett i skolene. Det vises hva slags utstyr som brukes, og hvordan IT-driften er organisert. Tilsammen omfatter undersøkelsen 234 skoler, 33.000 klientmaskiner, og 101.000 brukere.

 

Rapporten var en leveranse til Utdannings- og forskningsdepartementet. Departementet jobber aktivt med å forbedre IKT-løsningene i norsk utdanning gjennom "Program for digital kompetanse".

[Knut Yrvin]

Og hvem fant på ordet lavkaloriklient ? Det finnes ikke ett treff på google av det ordet.

9138191[/snapback]

Keith Packard fra Intel fant på ordet lavkaloriklient på konferansen FISL 8.0 i Brasil. Keith utvikler Linux- og Unix-drivere for Intels grafiskbrikker.

 

Jeg spurte Keith om Intel var interessert i å levere maskinvare til tynnklienter. Han sa at Intel ikke tjente særlig med penger på prosessorer med lav ytelse, så dette var neppe noen salgsløsning for de. Da forklarte jeg at diskløse arbeidsstasjoner, eller halvtykke klienter kunne være interessant. Jeg sa også at halvtykke eller diskløse klienter ikke var det enkleste ordet for å forklare noe som var mellom PC-er og tynnklienter.

 

Diskløse klienter kjører alle sluttbrukerprogram på klienten men henter programmene fra tjenermaskinen framfor lokal harddisk. Man må ha mellomlager (swap) på tjener eller klientmaskin fortalte jeg. Aha, du mener "LowFat clients" sa Keith Packard. Keith er engelsk, derav LowFat. På norsk blir det lavkalori.

 

Intel har rundt 60% av markedet for grafikkprosessorer idag, og over 70% av markedet for prosessorer på personlige datamaskiner. Vi var på leting etter et ord som kunne markedsføre en svært god IT-løsning både for sjefer hos Intel og de som gjør beslutinger om innkjøp i skolen. Da trengte vi et rett fram positivt ord for en svært god løsning, som gir halvparten av driftskostnadene sammenlignet med alle andre klientløsninger for skolen. LowFat clients på engelsk og lavkaloriklienter på norsk viste seg å være det beste hittil.

 

Hvilken terminalstøtte har Skolelinux?

Tynnklienter = Alle sluttbrukerprogram kjører på tjenermaskinen. Klientmaskinen overfører mus og tastetrykk til tjenermaskinen og viser fram skjermbildet på brukerprogram på klienten. Det går helt greit å bruke en klient med 160 MHz prosessor og 64 MB minne.

 

Lavkaloriklienter (diskless) = Alle sluttbrukerprogram kjører på klientmaskinen. Tjenermaskin tar seg av fillagring og fellestjenester. Anbefalte minimumskrav er 800 MHz prosessor og 256 MB minne med mellomlager (swap) som kan kjøres på klienten eller på tjenermaskinen. Lavkaloriklienter bygger på 20 år gammel teknologi, og gjør i prinsippet det samme som Novell gjorde på 1980- og 1990-tallet.

 

Grafiske klienter (NX) = Alle sluttbrukerprogram kjører på tjenermaskinen. En grafisk klient som kjører på en arbeidsstasjon overfører mus og tastetrykk til tjenermaskin. Skjermbildet til brukerprogrammene vises fram via den grafiske klienten. NX-teknologien gjør i prinsippet det samme som er kjent fra Citrix. Støtte for grafiske klienter må etterinstalleres med Skolelinux. Det er kommuner som tilbyr grafiske klienter til elever og lærere som vil bruke skolens datasystem hjemme. NX-klienter kan gjøres på pcer med Windows, Mac eller Linux.

 

Arbeidsstasjoner = Alle sluttbrukerpgoram kjøres og lagres på lokal klientmaskin. Anbefalte minimumskrav for enkel multimedia er 800 MHz prosessor og 256 MB minne. Tjenermaskin tar seg av fillagring og fellestjenester.

 

Bærbare = Alle sluttbrukerpgoram kjøres og lagres på lokal klientmaskin. Anbefalte minimumskrav for enkel multimedia er 800 MHz prosessor og 256 MB minne. Ved enkel konfigurering kan man koble bærbare til skolens eller kommunens tjenermaskin for fillagring og fellestjenester.

 

Frittstående = Alle sluttbrukerpgoram kjøres og lagres på lokal klientmaskin. Anbefalte minimumskrav for enkel multimedia er 800 MHz prosessor og 256 MB minne. Dette er et tilbud til alle skoleelever og lærere som vil ha Skolelinux hjemme. Man kan også installere en grafisk terminal (NX) for å få Skolelinux fra skolen og hjem.

 

Grunnen til at vi anbefaler lavkaloriklienter framfor grafiske terminaler når man har sentralisert drift med Skolelinux, er at man får full utnyttelse av nyere maskinvare. I tillegg får man svært lave driftskostnader. Dette fordi man fort kan kjøre 150 klienter på en tjenermaskin i et datanett med 100 Mbit/s kapasitet. Og man har samme fordel som tynnklienter ved at all programvaren hånderes fra en eller flere tjenermaskiner.

 

Tjenermaskinen som støtter lavkaloriklienter trenger ikke samme høye datakraft som tjenermaskiner med tynnklienter. Dette fordi alle brukerprogram kjører på hver klient. Med tynnklienter kjører alle brukerprogram på tjenermaskinen, noe som stiller høyere krav til regnekraft og minne.

 

Grafiske terminaler har helt klart en nytteverdi for elever som vil bruke Skolelinux hjemme, der de kobler seg til skolens tjenermaskin. Men grafiske terminaler har fort tre ganger høyere driftskostnader enn andre klienttyper ved sentralisert drift.

 

Med grafiske terminaler kjøres sluttbrukerprogram på sentrale tjenermaskiner samtidig som man i praksis har et fullt operativsystem med grafisk terminal installert på lokale arbeidsstasjoner. Ut over dette installerer skolene arbeidsstasjoner for multimedia, og forventer å få datafiler og tjenester også på disse klientene. Man ender opp med to forskjellige måter å distriburere programvare, tilby tjenester, og lagre filer i sentraliserte løsninger. Slike løsninger gir økt kompleksitet og flere tjenermaskiner. Dette gir minst tre ganger høyere driftskostnader viser priser i markedet.

 

I notatet "Avveininger med tynnklienter" viser vi hva som kreves av tjenermaskiner og båndbredde for å støtte forskjellige klientalternativer.

[Cashmere]

Tenk på hvor mye skolene kan spare på å gå over til Linux... Selv om det er mye arbeid og nedetid i begynnelsen vil fordelene ramle inn en etter en etterhvert.

[RevelleR]

Finnes det fordeler med dette?

Er det brukbart?

[Langbein]

Finnes det fordeler med dette?

Er det brukbart?

Fordelen er jo at det er veldig tilrettelagt for bruk i skolen, bl.a. med tynn- eller lavkaloriklienter

 

Til privatbruk vet jeg ikke om det er noen nevneverdige fordeler kontra distroer som Ubuntu, Fedora, OpenSUSE m.m.

[larswey]

pen bump da

[RevelleR]

Kom med kommentarer