Alexander Schindler Skrevet 29. november 2006 Rapporter Del Skrevet 29. november 2006 Mange filmer skildrer menneskelige ensomhet og desperasjon. Få gjør det så storslått og perverst som ”Taxidermia”. Les mer Lenke til kommentar
Pysj Skrevet 29. november 2006 Rapporter Del Skrevet 29. november 2006 Så denne filmen forrige uke. Hadde lest veldig lite om filmen på forhånd, så ble vel en smule overrasket. Synes ikke det ble for mye spy og annet merkelig egentlig. Men de scenene som inneholder potensielt kvalme elementer, inneholder det til de grader. Mulig jeg har sterkere mage enn mange andre siden jeg kan både spise spaghetti og le av Braindead samtidig. Jeg synes det er en veldig bra film alt i alt, og kunne tenke meg å se den igjen. Anbefales for de som vil se noe litt utenom det vanlige. Lenke til kommentar
Papillon Skrevet 2. desember 2006 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2006 Det var dårlig strategi å innta et sushi-måltid før denne kinovisningen. Filmen er ikke langt i fra et kunstverk. Med facinerende historier og knallgod regi koste jeg meg mer enn på lenge. Jeg kan også trygt fastslå at det er den sykeste filmen jeg har sett. Ekstremt, er det. Lenke til kommentar
Pysj Skrevet 3. desember 2006 Rapporter Del Skrevet 3. desember 2006 Det var dårlig strategi å innta et sushi-måltid før denne kinovisningen. Filmen er ikke langt i fra et kunstverk. Med facinerende historier og knallgod regi koste jeg meg mer enn på lenge. Jeg kan også trygt fastslå at det er den sykeste filmen jeg har sett. Ekstremt, er det. 7410404[/snapback] Uten at de to filmene egentlig kan sammenliknes, vil jeg påstå (for min egen del) at Svidd Neger er enda mer absurd enn Taxidermia. I Taxidermia kommer man på en måte raskt inn i filmens puls, og strengt tatt ble jeg ikke så veldig overrasket over handlingen. I Svidd Neger ble jeg imidlertid stadig mer måpende minutt for minutt. Og det er akkurat det som gjør filmen så fantastisk Men på den annen side er Taxidermia mer fascinerende, da historiene er hakket dypere Lenke til kommentar
Onkel Skrevet 9. desember 2006 Rapporter Del Skrevet 9. desember 2006 (endret) Den filmen ødela eksamensfeiringen min med dama, siden det var umulig å spise noe festmåltid etter å ha sett den. Vi visste fint lite om den før vi gikk på den, og ble tatt helt på senga av hvor sterk den er. Dette er den første filmen på mange år hvor jeg har vurdert å reise meg og gå midtveis. Men etter å ha prata litt om den etterpå kom vi fram til noe sånt som dette. En stunt-fortolkning: De tre generasjonene i filmen er fortellinger om tre faser i kommunismens historie, hvordan undertrykkelse og makt perverterer vanlige menneskelige behov, og hvordan det var å leve under dette. Den første historien handler om hva det var de første revolusjonære gjorde opprør mot, undertrykkende diktatorregimer som feks tsarveldet. Av disse undertrykte, og av deres askese og lidelse, fødes kommunismen, som vokser og vokser til å bli oppblåst og grotesk, og som fortærer alt (konkurransene var hvordan østblokklandene konkurrerte seg imellom om å gjøre store prestasjoner og ære på sovjet). Så kommer den moderne tid, kommunismen faller fra sin storhet, men lever videre på bakrommet. Kommunistenes etterkommere i dag arbeider ikke lenger for revolusjon, og klarer heler ikke å finne seg til rette i dagens verden. De arbeider for å ta vare på det som en gang var: utstopperen. Men de ser etterhvert kommunismen for det monsteret det er, bryter med retningen, og må gjøre slutt på seg selv. De siste minuttene handler om hvordan det fortelles om kommunismen i dag: kunstnerne som forskjønner den og akademikerne som beskriver den kaldt, historisk og forsåvidt korrekt - men uten å formidle hvor forjævlig det kunne være å leve under kommunismen og hva det gjorde med menneskene. Det er der filmen kommer inn i bildet, ved å gi deg ballespark og få deg til å kjenne på det selv. Hva tror dere? Vanskelig å formulere dette uten å ta helt av og bli svulstig og pretensiøs, merker jeg. Det får så være. Og jeg kan ikke nok om sovjetisk/russisk/østblokklandenes historie til å si om dette stemmer helt, og det er en del referanser jeg ikke tar. For eksempel, hva greia er med kattene, og hvorfor utstopperen ender med å se ut som en kjent statue, hvilken statue det er eller hva den står for. Men hvis jeg har skjønt det riktig, at det var dette det var meningen å fortelle, er det ingen tvil om at dette er kunst (altså ikke absurd, men symbolsk). Vanskelig tilgjengelig kunstfilm er ikke min favorittsjanger, men denne satt der den skulle: terningkast 6. Endret 9. desember 2006 av Onkel Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg