Steinar h Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Vi blir voksne. Det skjønte jeg for alvor denne jula. En eller annen gang etter klokken sju på juleaften gikk i hvert fall jeg ut av barndommen for godt. Les artikkelen her Lenke til kommentar
Shimano Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Godt skrevet! Får litt den samme følelsen når jeg spiller gamle C64-spill via emulator eller ser favorittfilmer fra ungdommen min om igjen. Ting taper seg og er ikke nødvendigvis så bra som man husker det. Noen ganger er det kanskje best å holde på de gode minnene og ikke rippe for mye opp i 'Glory Days'... Lenke til kommentar
Haraldson Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Veldig enig med deg, bare i betydelig mindre grad. Lenke til kommentar
thomanil Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 (endret) Veldig bra artikkel. Har nok mange av de samme gamle minnene som artikkelforfatter (og mange andre gamer-gæmliser), og jeg føler noe av det samme i henhold til spill-bransjen om dagen; de satser stort sett på det som er trygt og utprøvd, for å sikre forutsigbare gevinster ved release. Dette gjelder jo for den saks skyld ikke bare spill-industrien; Hollywood skyffler jo ut masse oppgulp basert på gamle filmer, tv-serier etc også.. Håper personlig på at uavhengige spillutviklere får mer moment i framtiden, gitt bedre \ mer tidssparende utviklingsverktøy og uavhengig opplegg for reklame og distribusjon. Hvis store, profitt-jagende\risiko-redde selskaper som EA osv fortsetter å sluke og overkjøre små uavhengige utviklere kommer vi ikke til å spille mange nye kommersielle, ikke-franchise-baserte titler etterhvert... Endret 11. januar 2005 av thomanil Lenke til kommentar
Axefjord Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Prøv Total-war serien. Den er temmelig ambisiøs og nyskapende. Morrowind er også svært artig og ekstremt abisiøst da det kom ut. Europa 1400 er artig og nyskapende, tror jeg. Lenke til kommentar
thomanil Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Prøv Total-war serien. Den er temmelig ambisiøs og nyskapende. Morrowind er også svært artig og ekstremt abisiøst da det kom ut. Europa 1400 er artig og nyskapende, tror jeg. Jeg mente ikke at ALLE nye spill er drit, da. Lenke til kommentar
Pastor Lorentzen Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Så du skal spille en remake og en oppfølger av to gamle spill, og blir skuffet over at det ene er det samme spillet i ny innpakning og det andre er det samme gamle, bare ikke like imponerende som det var første gang? Ikke spesielt overraskende. Jeg har for lengst gitt opp å prøve å gjenskape spillopplevelsene fra barndommen, og styrer unna det meste av de store titlene som er ute etter å gi meg det jeg har spilt hundre ganger før. Men det finnes massevis av spill som byr på helt nye og spennende spillopplevelser, jeg har spilt massevis av spill de siste to årene som har gitt meg kjempeopplevelser, men det er dessverre spill som blir ignorert av media og spillere flest. Dessverre er det ikke alltid like lett å finne perlene blant skiten. Spillanmeldere flest forstår sjelden de spillene som virkelig skiller seg ut, og mens de pøser ut toppkarakterer på toppspill som leverer det "alle" vil ha, feiger man ut på de virkelig originale titlene som krever at man utfordrer en fremmed spillopplevelse. Lenke til kommentar
Haraldson Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Det er nok veldig sant, Pastor Lorentzen. Synd og skam. Man kan likevel kreve mer av f.eks. HL2 enn av forgjengerne, i dette tilfellet HL1. At det for eksempel er mer nyskapende og at man har tatt i bruk mer fantasi for å lage en slags ny, men likevel gjenkjennelig spillopplevelse. Lenke til kommentar
Pastor Lorentzen Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Jo, men der ligger jo selve problemet og. Da Half-Life kom hadde du ingen forventninger til produktet, og alle positive overraskelser i spillet var nettopp det, kjempepositive overraskelser. Når Half-Life 2 kommer har man, enten man vil det eller ikke, masse forventninger til spillet basert på det første spillet, og selv om alle disse forventningene blir innfridd, så sitter man ikke igjen med den overveldende følelsen man får når noe nytt og ukjent dukker opp og tar deg på senga. Half-Life 2 har bedre set-pieces (norsk ord for det?), atmosfære og mer variasjon enn Half-Life. Men de gullfargede nostalgibrillene har opphøyet originalen til uoppnåelige høyder, og det er til syvende og sist ens egen feil at man blir bittelitt skuffet. Den første softisen du spiste er alltid den beste. Lenke til kommentar
Steinar h Skrevet 11. januar 2005 Forfatter Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Jo, men der ligger jo selve problemet og. Da Half-Life kom hadde du ingen forventninger til produktet, og alle positive overraskelser i spillet var nettopp det, kjempepositive overraskelser. Hvis jeg ikke husker feil var faktisk også half-life 1 forholdsvis hypet da det kom. Det var snakk om KI-en, grafikken og historien ganske lenge før spillet dukket opp. Kan selvfølgelig ikke sammenlignes med hypen som HL2 har klart å skape - men dog. Og det innfridde. Jeg er så gammel at jeg faktisk jobbet som spillanmelder og testet det første half-life da det kom ut - og det var en etterlengtet tittel som hadde blitt profilert som et spill som skulle gi oss noe ganske annerledes. Kommentaren min handler likevel egentlig ikke om half life 2 eller pirates (de er bare symptomer på en utvikling). Jeg fornekter heller ikke nostalgiens evne til å gjøre alt deilig rosenrødt. Det jeg egentlig mener er at en eller annen gang blir alle voksne og desillusjonerte på vegne av hobbyen sin. For meg skjedde det med Half Life 2 og pirates. Når det er sagt; HF2 er faktisk et dårligere spill enn forgjengeren, hvis vi måler kvalitet i originalitet, spillbarhet og holdbarhet. Valve har fucket opp KI-en betraktelig (på normal vanskelighetsgrad er spillet latterlig lett), fiendene er lite varierte og overbeviser ikke på samme måte som i HF1, NPC-ene er ikke så viktige eller levende som i originalen (du kan for eksempel ikke plaffe dem ned i kaldt blod - urealistisk og kunstig). Alle de samme spillmekanismene brukespå nytt, men i 2004 er vi så vant til å bli manipulert på denne måten at fortellerteknikken ikke berører på samme måte. HF2 er likevel en god spillopplevelse, men den bringer null nytt til bordet - og siden Valve i stor grad slo igjennom som et selskap som skapte nye, ferske ting blir jeg skuffet. Lenke til kommentar
KompleX Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 (endret) Selv om jeg bare er 15, føler jeg det på nesten samme måte. Husker hvor sinnsykt bra det føltes å sette seg ned å spille HL, Counter Strike og RA2. Nå kom HL2, og det var et supert spill! Men det ble liksom bare med det. Ble liksom ikke like bra som HL1. Samma følte jeg med Halo2, knall spill. Men det ble liksom ikke den samme gode "følelsen"... Ganske kjipt egentlig, for i spilla jeg spilte "når jeg var yngre" (og det gjelder ikke bare HL og Halo) virket perfekte, og veldig engasjerende når jeg spilte de. Men nå er den følelsen borte for å si det sånn. Så dere litt eldre er nok ikke alene om å tenke sånn, hehe. Det er så en får lyst til å gå i barndommen igjen. Barndom og barndom ja, men sånn tenker jeg på det. Endret 11. januar 2005 av KompleX Lenke til kommentar
Aasgaard Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Veldig enig med Pastor Lorentzen her. Det blir spennende å se hvordan "dagens unge" som får Half-Life 2 som et av sine første, store spill vil se på det om 10 år. Jeg ser ikke bort fra at de vil føle like sterkt for Half-Life 2 som vi gjør for første spill i serien. Vi venter å få mer av det samme av en oppfølger, hvis det fjerner seg i stor grad fra forgjengeren blir det klaging, og hvis vi nå får mer av det samme sitter vi igjen med en litt tom følelse av at "dette har vi jo sett før". Det er selvsagt mulig å forbedre et konsept, men det skal uansett godt gjøres å overgå hype og forventning. Lenke til kommentar
Steinar h Skrevet 11. januar 2005 Forfatter Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Det er selvsagt mulig å forbedre et konsept, men det skal uansett godt gjøres å overgå hype og forventning. Hva var egentlig forventningene til Half-Life 2 da? Personlig hadde jeg ikke kjempeforventninger - jeg er tross alt for gammel til å tro på hype. Men jeg hadde i det minste forventet meg et spill som var glitrende på de tingene som HL1 var glitrende på. Der syntes jeg ikke Valve innfridde. Men det virker samtidig som om jeg er den eneste i verden som ble skuffet - spillet fikk jo sinnsyke kritikker over hele linja. Så kanskje jeg er gal og resten av verden har rett. Uansett er hype noe som alltid har eksistert i spillbransjen, helt siden den første datakrigen mellom commodore og sinclair. Lenke til kommentar
Tandamram Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Problemet er kanskje at vi hadde mindre å sammenligne med før. Mange spill var helt nye i sin sjanger, og der grafikken feilet gjorde fantasien resten. Nå forventes det god grafikk, god KI og spillbarhet. M.a.o. vi tar ting litt for gitt. Lenke til kommentar
Bear^ Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Må nok bare si meg enig, selv om at Half-Life 2 er en av de mest gjennomførte spillene i 2004, og var veldig bra, hadde jeg vel kanskje forventet en Half-Life følelse når jeg fikk det. Et annet eksempel på hyppa spill er Doom 3, for jeg leste mye lovende om spillet før det kom, og syntes det så bra ut på de bildene jeg fant. Da spillet kom og jeg fyrte det opp, blei jeg meget skuffet. Det hjelper jo lite med super grafikk når alt er gjemt unna i mørke. Skal bli spennende å se ja hvordan dagens unge ser på spillene når de kommer i samme posisjon som oss "gamle". Det er mange ganger jeg lener meg tilbake fremfor skjermen og fyrer opp spill som er grafisk elendig i forhold til dagens standard, men fytte rakkern det er mye morsomt i det. Meget bra skrevet, og en meget fin refleksjon tilbake på "gamle dager" Lenke til kommentar
Pastor Lorentzen Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Hvis jeg ikke husker feil var faktisk også half-life 1 forholdsvis hypet da det kom. Det var snakk om KI-en, grafikken og historien ganske lenge før spillet dukket opp. Kan selvfølgelig ikke sammenlignes med hypen som HL2 har klart å skape - men dog. Og det innfridde. Jeg er så gammel at jeg faktisk jobbet som spillanmelder og testet det første half-life da det kom ut - og det var en etterlengtet tittel som hadde blitt profilert som et spill som skulle gi oss noe ganske annerledes. Hei, jeg skrev spillanmeldelser for Games Domain da Full Throttle kom, så gammel er jeg... Men jeg husker godt at Half-Life 2 var etterlengtet og det var skrevet mye om det. Men uansett hvor flink en journalist er så er det nesten umulig å formidle inntrykkene av et revolusjonært eller grensesprengende spill til sine lesere, de fleste skjønte først hvor fantastisk Half-Life var da de spilte spillet, da de fikk oppleve selv hva alle journalistene har skrevet så mye om. Det har noe med at referansepunktene til folk var basert på Quake og Doom og alle de enkle FPS-spillene på den tiden (bortsett fra de heldige få av oss som gadd å spille System Shock og Terranova), og Half-Life lagde nye referansepunkter for disse spillerne. Kommentaren min handler likevel egentlig ikke om half life 2 eller pirates (de er bare symptomer på en utvikling). Jeg fornekter heller ikke nostalgiens evne til å gjøre alt deilig rosenrødt. Det jeg egentlig mener er at en eller annen gang blir alle voksne og desillusjonerte på vegne av hobbyen sin. For meg skjedde det med Half Life 2 og pirates. Ja, det skjedde med meg og, og det skjer med de aller fleste. I mitt sabbatår gjorde jeg mye annet artig, men nå spiller jeg rett som det er, men finner gleden i små og merkelige titler, ikke de store og supermarkedsførte. Når det er sagt; HF2 er faktisk et dårligere spill enn forgjengeren, hvis vi måler kvalitet i originalitet, spillbarhet og holdbarhet. Valve har fucket opp KI-en betraktelig (på normal vanskelighetsgrad er spillet latterlig lett), fiendene er lite varierte og overbeviser ikke på samme måte som i HF1, NPC-ene er ikke så viktige eller levende som i originalen (du kan for eksempel ikke plaffe dem ned i kaldt blod - urealistisk og kunstig). Alle de samme spillmekanismene brukespå nytt, men i 2004 er vi så vant til å bli manipulert på denne måten at fortellerteknikken ikke berører på samme måte. Men dersom du lar en som aldri har spilt Half-Life spille gjennom Half-Life 2 først og så Half-Life 1, hvilket spill tror du han vil synes er best? Og det er mye i Half-Life som ikke alltid har vært like imponerende. Når man gikk på milimetertynne avsatser på fjellsidene, quicksave/load-dødsfeller, en veldig situasjonsbetinget AI (akkurat som i toeren) og ikke minst, de horrible sistebrettene i alternative dimensjoner. Men det er ting som fort blir glemt når man mimrer tilbake. HF2 er likevel en god spillopplevelse, men den bringer null nytt til bordet - og siden Valve i stor grad slo igjennom som et selskap som skapte nye, ferske ting blir jeg skuffet. Ikke noe galt med det, jeg ble og skuffet av Half-Life 2 (men jeg var aldri en av dem som så på Half-Life som den store FPS-revolusjonen, System Shock var der et mye viktigere og mer atmosfærisk spill i mine øyne). Hvorfor forkorter du forresten Half-Life 2 til HF2? Lenke til kommentar
kommando Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Veldig godt skrevet! Jeg har ikke vokst opp med samme spill som deg, mitt første spill var Donald på skattejakt, i 1993 kanskje? Spillet hadde ihvertfall noe jeg aldri har funnet i noe annet spill, en følelse alà det du beskriver. Tror denne følelsen vekkes i alle som spiller sitt første spill, og har liten tro på at nye spill kan lokke fem denne følelsen på nytt i meg.. Da må det isåfall være noe jeg aldri har sett maken til Lenke til kommentar
IHASBOOK Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Ja, jeg er helt enig! Jeg tror de fleste av oss leter etter det spiller som kan gi oss den overvelmende spillegleden. Mitt første møte med et spill som jeg ble virkelig glad i var civilization 1. Jeg og Pappa brukte utallige netter på å knuse franskmenn og russere, med tanks båter og atombomber. Jeg tror forklaringen er, at vi var yngre, og små barn leker best. (liten forandring) Og når vi blir eldre stiller vi flere krav for å bli overrasket. Lurt inn i en fantasiverden. Spørsmål som "hvorfor" og "hvorfor" dukker opp. Mens når vi var små, tenkte vi "ok". Og forsvant inn enn annen verden igjen. Lenke til kommentar
Jørgen Sørheim Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Veldig enig med Pastor Lorentzen her. Det blir spennende å se hvordan "dagens unge" som får Half-Life 2 som et av sine første, store spill vil se på det om 10 år. Jeg ser ikke bort fra at de vil føle like sterkt for Half-Life 2 som vi gjør for første spill i serien. Det tror jeg egentlig ikke. Jeg tror pent få spill fra 2004/2005 vil bli husket om 10 år, og om de blir det, så blir det nok ikke på langt nær på samme måte som vi ser på Doom, Monkey Island 1+2, Civilization og andre klassikere. Pastor Lorentzen: du skriver at det er flerfoldige fantastiske spill som drukner blandt de polerte og hypete spillene. Hva med å lage en tråd hvor du anbefaler spill, gjerne med en liten tekstsnutt som beskriver hva det går ut på? Lenke til kommentar
Aasgaard Skrevet 11. januar 2005 Rapporter Del Skrevet 11. januar 2005 Hva var egentlig forventningene til Half-Life 2 da? Personlig hadde jeg ikke kjempeforventninger - jeg er tross alt for gammel til å tro på hype. Hva hver og en trodde på var sikkert individuelt, men forventningene til spillet generelt var skyhøye. Jeg tror ikke noe spill har vært i nærheten av samme nivå. Ja, vi hørte mye bra om Half-Life når det kom, med det er ikke sammenlignbart engang. Det hadde heller ingen andre å overgå i samme grad. Riktignok kom SiN omtrent på den tiden, et spill jeg også har utrolig gode minner fra, men HL var et nytt konsept. Det er liten tvil om at mye er scriptet osv. i Half-Life 2, og at det skiller seg litt fra Half-Life på sett og vis, men personlig vil jeg faktisk si at jeg uansett ble sugd kraftigere inn i Half-Life 2 enn hva Half-Life noen gang maktet av diverse årsaker. Jeg kjenner meg igjen i tankene dine, men mener at det i stor grad er oss selv som er problemet, ikke spillene. Noe jeg ser på som et større problem er markedskreftenes større og større grep om spillene, og hvordan reklame og kjente navn er veien til suksess snarere enn gode spill. Jeg synes ofte originale spill får gode omtaler i media, men det hjelper ikke stort når "folk flest" likevel følger strømmen og kjøper det siste fra EA. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg