Gå til innhold

noen som har opplevd ego døden?


Gjest Slettet+4563tsdgf

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+4563tsdgf

har noen opplevd å oppleve det som Zen buddhisme og en rekke østlige retninger skriver om;
å dø vekk fra sitt ego?

om erfaret det, hva kan man forvente å føle etc,
og hvordan håndterer man det?
gjerne med en detaljert beskrivelse av hvordan alt henger sammen.

mvh en nysgjerrig utforsker i filosofiens dybde

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For min del er det veldig enkelt. Det dreier seg om å bry seg om andre, og når man gjør det, så må man legge vekk sitt ego fullstendig og se ting helt fra den andre personens perspektiv. Det krever veldig mye empati, men det er dét som gjør oss til mennesker.

 

Så rett og slett ved å bry seg om andre uten å tenke på seg selv, minsker man sitt eget ego mest mulig. Men det er like fullt like viktig å bry seg om seg selv som man bryr seg om andre, for man kan ikke gi noe man ikke har.

Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...

har noen opplevd å oppleve det som Zen buddhisme og en rekke østlige retninger skriver om;

å dø vekk fra sitt ego?

 

om erfaret det, hva kan man forvente å føle etc,

og hvordan håndterer man det?

gjerne med en detaljert beskrivelse av hvordan alt henger sammen.

 

mvh en nysgjerrig utforsker i filosofiens dybde

 

Ja. Det kan oppleves sakte og bevisst gjennom religiøse opplevelser. Det kan også oppleves raskt og ubevisst gjennom rus eller hjerneskade. Du kan jo for eksempel bare drikke deg til døds, for i dag så har alle kamera, da blir du filmet. Da kan du se at, uten at du var til stede i kroppen din, så sitter du faktisk der å svarer på spørsmål fra vennene dine. Men dette har du null kontroll over, du har null minne av at du har gjort det. Det er bare egoet ditt som kjører autopilot mens du er borte. Noen rusmiddel lar deg miste egoet i bevisst tilstand. De får det samme resultatet som religiøse opplevelser gir. Det er en dyp opplevelse av at vi er åndelige vesner som har en menneskelig opplevelse. Ikke mennesker som har en åndelig opplevelse. Problemet av å gjøre dette med rusmiddel, DMT er jo veldig populært, er at du greier ikke hente med deg det du lærer i opplevelsen. Dermed ender en gjerne i en negativ spiral hvor en stadig må ta mer DMT. Men en kan få nådegaver i disse opplevelsene, små ting som å miste avhengighet til rus osv.

 

I disse opplevelsene så er du 100% åndelig. Ting som egoet ditt består av er vekke. Navnet ditt har ingen betydning i den åndelige verdenen, men er noe du identifiseres mest med i den materielle verden. Livshistorien din og alt som er av det materielle er borte. Du er bare av det åndelige. Dette er ikke en følelse, det er hva du er når alle distraksjonene er tatt vekk, det er derfor du kan oppnå dette naturlig gjennom meditasjon.

 

La meg forklare hva meditasjon gjør:

Du tanke depriverer deg selv, med å fokusere på pusten, så din erfaring av fortid og fremtid forsvinner. Når dette er oppnådd gir du fra deg kontroll over pusten. Du gir fra deg kontroll av alt. Alt må bort til du sitter igjen med kun ånden. Du gir det tilbake til kroppen din. Når du gir i fra deg synet til kroppen, så vil du begynne å se med dine åndelige øyne, du vil da se det folk kaller hallusinasjoner. Men det du ser er jo mye mer ekte enn virkeligheten, fordi du ser jo hva det egentlig er, uten noe løgn eller ego.

 

MEDITASJON ER IKKE Å SITTE I EN BESTEMT STILLING OG GJØRE NOE BESTEMT. DET ER Å GJØRE ABSOLUTT INGENTING.

 

Måten du håndterer dette på er å gi slipp. Enkelte rudmiddel tvinger deg til å gi slipp. Er du crack-head så må du kanskje ty til det. Men evnen til å gi slipp er den gyldne honningkrukka du er interessert i. Fordi med den kan du gjøre dette så mye som du vil. Altså teach the man how to fish. Folk sier det på litt ulike måter, men vi snakker om det samme. Du må gi deg hen til Gud, egoet må bort, Gud skal ha all æren og alt det der. Det er sikkert en drøss med religiøse som bare gjentar dette, men det er også dem som har opplevd det. Drit i alle andre, de kan ikke redde deg. Din kontakt med det vi kaller Gud er det som redder deg.

 

Jeg ønsker deg lykke til. Jeg håper du opplever dette for deg selv. Jeg håper du forbereder deg med meditasjon, bønn og alt som er. Så du kan få ut mest mulig av opplevelsen. Det er bare du som virkelig kan svare på dette. Gud må gi deg sannheten i en privat åpenbaring. Jeg henviser deg videre.

Endret av Fasiten
Lenke til kommentar

De fleste som opplever ego-død pga psykedeliske stoffer snakker ikke om noe annet på noen uker. De sier at de forstod "alt" og forventer at den personen som hører på historien, skal fatte og forstå hvordan det føltes. Det vitner ironisk nok om et ego som vil vise hvor opplyste de er blitt. Som vil validere sine opplevelser.

 

De aller fleste blir helt normale igjen etterpå og sitt gamle "jeg". Jeg vil påstå at ego-død er en opplevelse og følelse av transformasjon, ikke en reell transformasjon. På lik linje med det visuelle man ser, som jo heller ikke tilstede. Det er en slags "emosjonell" hallusinasjon.

Endret av djgudleif
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Før man gjør denne øvelsen som skal gi egodød kan man først vurdere om det er av egoistiske årsaker man forsøker gjøre dette, ellers kommer man av åpenbart ikke særlig langt.

Dersom det er kun denne følelsen av ny innsikt man er ute etter vil denne naturligvis gå over med eller uten rusmidler fordi dette er en reaksjon i hjernen som gjør at de nye tankene "setter seg". Har man ikke tenkt noen nye tanker, men bare utløser denne reaksjonen syntetisk vil heller ingen nye tanker feste seg og det eneste man oppnår er å sette hjernen i en sårbar tilstand.

De som har kortvarige følelser som motivasjon i livet er også de som skal være mest forsiktig med å bruke rusmidler siden disse er mest utsatt for avhengighet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har enda ikke møtt noen der det ikke er egoistiske årsaker til at man ønsker egodøden.

 

Sann altruisme har ikke sitt utspring i selvutslettelse siden man alltid må ha et referansepunkt å ta utgangspunkt i. Det medfører helt enkelt at det ikke er mulig med en gjennomført egodød, fordi det som er egoisme eller altruisme i en bestemt kultur, har sin motpol i en annen kultur. Zen-buddhisme har Darwinisme som en motpol.

Endret av Skandinav
Lenke til kommentar

Jeg har enda ikke møtt noen der det ikke er egoistiske årsaker til at man ønsker egodøden.

 

Sann altruisme har ikke sitt utspring i selvutslettelse siden man alltid må ha et referansepunkt å ta utgangspunkt i. Det medfører helt enkelt at det ikke er mulig med en gjennomført egodød, fordi det som er egoisme eller altruisme i en bestemt kultur, har sin motpol i en annen kultur. Zen-buddhisme har Darwinisme som en motpol.

 

Problemet med å si dette er at du ikke vet hva egoet ditt er. Han snakker ikke om en definisjon fra en ordbok, han mener den opplevelsen og hva det er godt for. Du tenker sikkert på ego som å gjøre noe fordi det skal komme deg selv til gode. Men om en handling er fullkomment god så vil den ofte komme deg og alle til gode, dermed vet du ikke hva du ser. Tenk på maksimen av din handling, hva ville skjedd om alle alltid gjorde det du gjorde? Ville verden gått under? Ville verden forblitt den samme? Ville verden blitt bedre? Og så er litt av egodøden at du får se bak teppet, so to speak. Altså, vi gjør ingenting, det er ånden vi blir besatt av som gjør ting. Så du må være selektiv med hvilke ånd du lar bo i deg. Jeg snakker om veldig begripelige hverdagslige hendelser her: Du hører musikk, du blir inspirert, du går å gjør noe kult. Ikke spøkelser. Og ofte vil hallusinasjonene vise deg at sjela di rett og slett voldtas av Satan, når du går inn i diverse måter å være på. Men om du går inn i gode ting, så blomstrer farger og kompliserte bygg reiser seg opp. JA, en hvilken som helst selvhjelpsbok kan fortelle deg dette, men du får ikke oppleve det.

 

Egoet som blir borte føles som en død og gjenfødelse. Mange religiøse og psykonauter bruker derfor ord som handler om gjenfødelse. En får oppleve en tilstand hvor det materielle blir fjernet og en sitter igjen med kun det åndelige, dette leder ofte til at en innser at det en tror er seg selv er en illusjon hjernen bruker for at du skal overleve i en materiell verden, men det er i det åndelige du får motivasjon til å gjøre noe som helst. Din ånd er fundamentet, ikke kroppen. Reduksjonistene sin ordlegging er uheldig og blir et hinder for å finne sannheten. Dette skjer også veldig ofte med nær døden opplevelser.

 

For å virkelig slå spikeren i kista, så kan du også se på resultatene og målingene fra Hopkins universitetet som utforsket fleinsopp, denne skaper ego død, les hvordan den påvirket folk. Her ser vi tydelig endring av personlighet som målt av Big-5. Du har også hærskaren av rusmisbrukere som legger ned sprøyta etter et opphold på Ayahuasca resort. Dette er noe som vanligvis tar årevis, dype endringer av personlighet tar lang tid. Ofte er det så vanskelig at folk velger å beholde atferd som rett og slett er elendig og uten nytte.

Det er bokstavelig talt fjell av bevis der ute, fra alle mulige slags kilder. Jeg anbefaler at du forblir ydmyk og åpen til dette, for din egen del.

 

Du må ha opplevelsen, dette er en følt sannhet, ikke beskrevet sannhet. Jeg kan forklare deg hvordan du svømmer, men du må nesten ut i vannet for å lære det. Det blir noe kroppslig.

Endret av Fasiten
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...