Gå til innhold

Har du fått med deg at forumet snart skal oppgraderes?
Se vår siste utviklingsdagbok her: Utviklingsdagbok #3 - Mer om aktivitetsstrøm og kalenderarrangement

Foto

Underbetalt i familiefirma, minstelønn, tariff, sykemelding


5 svar i denne tråden

#1 A E S T H E T I C

A E S T H E T I C

    Bruker

  • Medlemmer
  • 564 innlegg
  •   19. november 2009

Skrevet 13. september 2019 - 15:22

Hei,

 

Jeg jobber i et familiefirma, der min far er daglig leder, bror i administrasjon og søster i regnskap. Firmaet har rundt 37 ansatte, og går relativt bra. Jeg har jobber her i 2 år og 11 måneder, og føler jeg har blitt feilbehandlet i mange tilfeller, noe som jeg nylig har fått selvtillit til å se litt tilbake på.

 

 

Litt kontekst:

 

Har lenge slitt med en ukjent psykisk lidelse som har gjort at fraværet mitt fra arbeid har vært litt høyere enn normalen. Nylig (3 uker siden) har jeg fått diagnosen Bipolar type 2, etter om lag 10 år med opp og nedturer. Forholdet til min far har siden jeg først viste symptomer på dette vært veldig turbulent. Når jeg har vært oppe så har det vært relativt bra, men med en gang jeg var på vei ned i en depressiv episode så ble jeg psykisk "terrorisert" av han, trusler, mobbing, slag i vegger, reiv meg ut av senga, og generelt gjorde meg helt vettskremt og redd for han. I 2010 prøvde jeg å ta selvmord fordi jeg var redd for han og skuffet over meg selv når jeg ikke klarte å prestere eller i det heletatt dra på skolen, der skolen hadde tatt kontakt en dag etter jeg hadde skjult fraværet i et halvår.Selvfølgelig er det bittersøtt å endelig få et svar på hvorfor jeg er som jeg er, både for meg selv og de rundt meg, men også få vite at det er noe man sannsynligvis har resten av livet.

 

Forholdet vårt er bedre nå, både bror og far har bedre forståelse for mine problemer og ser at jeg gjør fremgang. Vi har ikke mange krangler sånt sett lengre, dog jeg føler meg nylig litt sint på han etter jeg har fått diagnosen, idet jeg har blitt behandlet så dritt på grunn av ting ut av min kontroll.

 

 

  • Jeg begynte å jobbe her for nærmere 4 år siden, men da med betaling fra NAV til oktober 2016, da jeg skreiv under på ansettelseskontrakt. På kontrakten står jeg som "Verkstedsmedarbeider/Montør", dette er i et byggefirma med et spesielt fokus. I den første tiden ble jeg betalt 162,- timen, uansett hva eller hvor jeg var, tilogmed på byggeplass. Jeg har alltid visst det var under minstelønn for arbeidere på byggeplass, hvor jeg oftest var tilstede. (2016-2017). Har nå i det siste året begynt å jobbe med anbudsregning, noe jeg er mye mer komfortabel i.

 

  • Har også nylig funnet en lønnsavtale(tariff) jeg ikke visste fantes, der jeg ser at 0-1 år står på 185,- timen. Jeg er ganske sikker på at jeg kanskje gikk opp til 175,- en plass i 2017, som fortsatt er 10,- for lite iht. tariffavtalen. Snakket nylig med arbeidsgiver (bror) om dette, der han sa at i utgangspunktet er det ansatte som har ansvaret for dette, og at vi skal se på å få fikset det på mandag. Tillitsvalgt sa til meg at egentlig skal de(administrasjon) se på dette i August hvert år, og justere dette deretter.

 

  • I november 2018 var jeg i en bilulykke der jeg brakk båtben i håndleddet, jeg fikk da en sykmelding på 2 måneder (var fortsatt hovedsakelig på verksted da), hvor igjen arbeidsgiver gjorde ingenting for å tilpasse arbeid eller noenting annet for at jeg skal kunne jobbe. Fikk da i februar kanskje (etterspurte hvor sykepengene mine var fra arbeidsgiverperioden) og fikk svar "Selvfølgelig får du lønn for timene du er på arbeid =) Vi får ikke til å betale ut noe mer sykelønn med egenmelding, der har du nådd grensen ifølge regnskapsfører" med en link til NAV angående egenmelding. Jeg "takk for litt sein info" og sier at jeg bare stusset over at det var sykmelding fra lege og at jeg ikke hadde fått noe informasjon om dette på over 2mnd. Fant litt senere sykmeldingen og sendte bilde og nevnte at han påsto det var egenmelding eller noe. Grunnen jeg ikke ar tatt tak i dette før er fordi jeg hadde litt fravær i månedene før, der jeg var i en depressiv episode og sleit med å dra på jobb, så hadde veldig liten selvtillit og var så si redd for min far og bror, og følte jeg ikke fortjente dette uansett. (der kommer diagnosen inn) Fikk aldri svar på det..

 

  • Har jobbet over 12 timer i strekk i flere dager i strekk helg fordi jeg har følt meg nesten tvingt til dette pga. korte frister osv. der jeg også ikke har fått noe som helst helgetillegg, kveldstillegg eller noe i den duren.

 

Lurer på om det er noen som har mer peiling på lovverk rundt dette, der jeg føler ganske utnyttet og snytt, men føler at jeg aldri vil bli tatt seriøst.. Er i prosessen med å organisere meg, men litt usikker på hvilket forbund/union jeg kan velge idet jeg ikke er byggarbeider lengre, men på kontor med kalkulasjon.

 

Setter stor pris på noe input her.


Dette innlegget har blitt redigert av A E S T H E T I C: 13. september 2019 - 15:27

  • 0

Conquer.


#2 Salvesen.

Salvesen.

    Bruker

  • Medlemmer
  • 16 824 innlegg
  •   13. oktober 2013

Skrevet 13. september 2019 - 15:31

At du melder deg inn i fagforening vill ikke ha noe å si. Men de kan hjelpe til om det er tilfeller som bryter med AML ift feks overtid eller hviletid osv. Men du kan oppfordre andre til å gjøre det samme og så etterhvert få til en tariffavtale.


Men, dette er familien din. Det kommer garantert til å gi bittre følelser. Vurder heller å skifte jobb.
  • 2

#3 A E S T H E T I C

A E S T H E T I C

    Bruker

  • Medlemmer
  • 564 innlegg
  •   19. november 2009

Skrevet 13. september 2019 - 15:36

Har hørt min far og bror snakke om ansatte som er organiserte, og de hater det fordi det gir arbeidstaker flere rettigheter (indirekte eller direkte?)

 

Er bare det å ha de bak meg når de igjen ikke tar meg seriøst og driter i hva jeg sier eller mener.

 

Edit: Er ikke så veldig stort interessert i å bytte jobb akkurat nå, idet jeg er ganske komfortabel med mine nye arbeidsoppgaver, miljøet er bedre, og vi ser på løsninger angående psyken min om det skulle bli ille igjen.

Søstra mi som også har like arbeidsoppgaver tjener 223,- timen, fastlønn (månedslønn fast), der jeg ligger på 185, tariff tilsier jeg skulla i det aller minste hatt 195,- i timen. De har ingen spesiell grunn til at hun skal tjene så mye der hun har jobbet her litt kortere enn meg og ikke har utdanning i sitt felt.


Dette innlegget har blitt redigert av A E S T H E T I C: 13. september 2019 - 15:44

  • 0

Conquer.


#4 Taurean

Taurean

    Bruker

  • Medlemmer
  • 5 092 innlegg
  •   14. november 2012

Skrevet 13. september 2019 - 15:46

Skal ikke skrive noe om jussen, kanskje annet enn at det er noe som heter advokatvakt. Skriv da en forenklet versjon av historien din som du har her, og ta den med dit.

 

Men tenkte å nevne i forhold til at du har litt bitre følelser i forhold til at du har fått diagnoser og ikke de som faktisk fortjener det, ja, du er inne på noe. Men du bør begynne å ta grep for å distansere deg fra alt det du lever med. Det må være psykologisk tortur å leve med alle disse minnene som blir gjenopplivet hver gang du har med far å gjøre. Distansér deg, og når du er blitt sterkere, kan du gjenoppta kontakten, eller gjøre dette så gradvis som du føler du bør gjøre. Gjerne i samråd med terapeut av riktig art. Du har antageligvis krav på noe sånt, snakk med fastlege. Du fortjener bedre.


  • 0

"So do you feel more vulnerable after these attacks (in France)?" Lemmy: "You've always been vulnerable, you're always gonna be vulnerable. Every day you go out the house you're vulnerable. You're inches from diving under a bus, or someone hitting you over your head for your money, you know? Nothing is safe! Everyone seems to be obsessed with safety! Well, nothing's safe, okay? Nothing. Make the most of it while you're safe, now! You won't be tomorrow, maybe.


#5 A E S T H E T I C

A E S T H E T I C

    Bruker

  • Medlemmer
  • 564 innlegg
  •   19. november 2009

Skrevet 13. september 2019 - 15:57

Jeg er fast til psykolog, noe jeg startet med tidlig i år. Har fått henvendelse videre til psykiater for å prøv å holde sjakk på de verste depressive episodene ihvertfall, så jeg ikke får noe som helst fravær fra arbeid. Ellers er jeg 100% ansatt og har vært hver på jobb hver eneste dag i nærmere et halvår, og har fått mange lønnsomme jobber inn for oss, og eller gjør en god jobb.

 

Jeg er i stand til å legge familie til side for å holde dette profesjonelt nå, eneste jeg stusset litt på er jo om de har brutt noen lover i forhold til minstelønn, nekt av betaling av sykepenger, ting rundt arbeidsmiljø osv. Som hadde vært godt å vite om jeg i det heletatt tør å ta opp noe som helst, fordi jeg vet ikke helt rettighetene mine.


  • 0

Conquer.


#6 Taurean

Taurean

    Bruker

  • Medlemmer
  • 5 092 innlegg
  •   14. november 2012

Skrevet 13. september 2019 - 16:02

Det virker jo som at jobben er delvis kilden til problemene, siden far din også jobber der. Og at dette er en fast integrert del av hele situasjonen. Er ikke dette noe psykologen har tatt opp?


Dette innlegget har blitt redigert av Taurean: 13. september 2019 - 16:03

  • 0

"So do you feel more vulnerable after these attacks (in France)?" Lemmy: "You've always been vulnerable, you're always gonna be vulnerable. Every day you go out the house you're vulnerable. You're inches from diving under a bus, or someone hitting you over your head for your money, you know? Nothing is safe! Everyone seems to be obsessed with safety! Well, nothing's safe, okay? Nothing. Make the most of it while you're safe, now! You won't be tomorrow, maybe.



0 bruker(e) leser denne tråden

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere